Forhold for oss som er annerledes

[Gjest Guest_ED_*]

Hei!

 

Jeg har nå lest meg gjennom flere hundre sider med alt mulig rundt samliv, forhold osv. Men en ting har jeg aldri funnet et svar på.

Jeg lider(eller lider egentlig ikke, har) en sykdom kalt ectodermaldysplasia. For de av dere som ikke orker å google det: ED er en sykdom som går ut på mangler/misplassering av ting og tang i ectoderm (kroppens ytterste lag). Dette medfører mangel på tårevæske, svette, dårlig eller ingen hårvekst, tannmangel eller deformering og en del andre ting. Sykdommen fins i over hundre varianter der det kan være alt fra lite svette til total mangel på tenner.

 

I mitt tilfelle har jeg blitt rammet av de fleste symptomer. Hårvekst på hode er mer eller mindre normal, MEN jeg mangler svært mange tenner. Har bare 10 og har siden jeg var 4 år gått med gebiss. Jeg er nå 16 og er klar over at puberteten er en vanskelig tid osv, men jeg er veldig voksen av meg. Noe som i alle år har blitt bekreftet av alle lærere, venner og familie. Aprops det, jeg har veldig gode og trofaste venner, jeg blir lett kjent med folk og oppleves som en gøy og grei person å være med (hater selvskryt, men dette har jeg fått vite fra andre, blant annet helsesøster som har hatt folk hos seg som snakket bla. om meg). De venner jeg har deler dype hemmligheter med meg og jeg deler mine med dem. Med andre ord, problemet ligger ikke der. Venner og familie sier jeg har en herlig personlighet og de deler alle sine problemer med meg, mye kjærlighetssorg der jeg hjelper dem på rett vei, men det sliter så veldig på meg psykisk. Jeg klarer å hjelpe andre med nøyaktig det samme problemet jeg sliter med i sstørre grad.

 

Likvel, er jeg veldig usikker og sjenert.

Jeg HATER å le og smile selvom jeg elsker følelsen av å være glad. Smilet mitt er ikke et pent syn og det faktum at jeg har 2 tenner i nedre kjeven hjelper heller ikke. Alltid når jeg ler, skjuler jeg eller snur meg vekk fra andre. Jeg har aldri hatt kjæreste eller vært i nærheten av det, men mange jentevenner. Jeg vet at 16 år er ungt og hele livet ligger foran meg. Men hvordan må det oppleves å være sammen med en fyr som har gebiss i kjeften sin og ikke er blant de mest attraktive? Å vite det faktum at så og si hvemsomhelst ser bedre ut. Utsende er ikke alt sier mange, men det må da ha noe å si? I alle år har mennesker glodd på meg, jeg hater det så inderlig. Gå gjennom kantinen å vite at minst halvparten av elevene ser på meg. Hva tenker de om meg?

 

Jeg har godtatt meg selv slik jeg er, jeg har egentlig ikke noe problem med det, samtidig som jeg har problemer med det. Jeg bare klarer ikke å finne viljen i meg til å bli kjent med nye folk, da spess jenter uten at noen jeg allerede kjenner, kjenner dem og vi møtes sammen. Det føles som om jeg aldri kommer til å klare å finne ei jente på egenhånd eller med hjelp, mest fordi jenter i veldig stor grad bryr seg nettopp om utsende. Kanskje jeg uten smilet ikke ser så merkelig ut, men de få gangene jeg har begynt å le uten å skjule det og tennen har kommet frem er det nøyaktig dit øyene til den som står ved meg går.

 

Huff. Dette ble bare noe rot, men har lenge holdt det i meg og sagt til meg selv at en gang kommer den rette osv. Men jeg føler jeg går glipp av så mye i ungdommen, nettopp pga jeg alltid må være så voksen og klar over at jeg er annerledes. Jeg kan liksom aldri slå meg løs og glemme alle bekymringer.

 

Noen som har noen tips på lager eller erfaringer eller lignende? Jeg vil i grunn bare høre folks meninger på den lille duppeditten jeg har skrevet her. For jeg er litt sliten av alle tanker.

 

mvh

Meg selv ^^

[Shruggie]

Det første du må gjøre er å bli fortrolig med ditt eget utseende. Hvis du føler du må ta noen grep for å gjøre det, bør du gjøre det. Nytt gebiss o.l, kanskje trekke de tennene du har igjen. Diskuter det med legen din, IKKE ta mine råd for god fisk, jeg kjenner ikke sykdommen din.

Gjør uansett ikke mer enn du selv føler absolutt 100 % nødvendig for å føle deg "normal".

 

Så et par pointers: ikke gjør den store tabben å være helt ærlig å første date. Hvis du f.eks. ikke har lyst til å kysse noen, finn på en unnskyldning i hvert fall første gangen. Du har f.eks. akkurat vært hos tannlegen og har grusomt vondt i en jeksel. Whatever. Poenget er at dere må bli litt kjent først. De fleste dates er både første og siste uansett, og det er ingen vits å ødelegge daten for noen av dere før du vet om det er noen du har lyst til å treffe igjen.

 

Etter hvert må du selvsagt være ærlig, og du vil selv skjønne når det er. Når du så skal fortelle sannheten, må du ABSOLUTT ikke sugarcoate det. Fortell nøyaktig hva du lider av, hvordan det påvirker deg, og spør om hun har noen spørsmål. Gjør det tidlig på kvelden, helst før dere begynner å drikke alkohol. (Noe du selvsagt ikke gjør uansett, da du er under 18

 

Hvis hun da ikke vil vite av deg, var dette en person du uansett ikke kunne hatt en langvarig forhold til, for hun liker ikke deg som person - og det kan man ikke leve med.

 

99 % av alle kvinner der ute er uansett feil for deg, så du har akkurat like stor sjanse til å finne den siste prosenten som alle oss andre. De har kanskje bare andre grunner for ikke å like deg. Noen er egoistiske, noen er dumme, noen er humorløse, osv. Vit at alle jenter som dumper deg pga sykdommen din vil ha dårlig samvittighet for det i månedsvis!

[PantZman]

Om du skjemmes over smilet/tennene dine burde du ikke få fikset dem på et vis så det ser mer normalt ut?

Siden de er mistet/skadet pga en sykdom så vil jeg tro du får dekket alle utgiftene for operasjon eller hva nå enn som må til.

[Camlon]

Jeg kjenner heller ikke til sykdommen din, men hvis sykdommen fører til at du blir lite tiltrekkende for jenter kan det være en mulighet å finne noen jenter med noe lignende sykdommer. Hvis ikke, må du nok vente en stund til de blir litt mer modne og utsende har mindre å si, fordi jeg tror svært mange av jentevennene dine ser på deg som venn, men kunne ikke tenke å date deg fordi de ikke blir tiltrukket av deg.

[Smurstafa]

Aller først må jeg få si at utseende har veldig mye mindre å si for ei jente, enn det har å si for oss gutter. Vi tiltrekkes hovedsakelig av de fysiske kvinnelige formene som bryster, hofter, rompe, etc mens jentene tiltrekkes av selvtillit, styrke (psykisk, ikke fysisk) og pågangsvilje.

Dette henger tilbake helt til huleboertiden og instinktene for reproduksjon det guttene ser etter fysisk friske kvinner som kan bære frem flest barn, mens jentene ser etter de psykisk sterke guttene som kan gi de beste genene til barnene sine.

(ja, det finnes unntak fra denne "regelen")

 

Så.. Det du skal tenke på er ikke hvordan jenter ser på deg, men hvordan du selv ser på deg. Hvis du blir godt fornøyd med deg selv og syns deg selv ser atraktiv ut, så vil alle rundt deg også syns du er atraktiv. Det du tenker om deg selv, gjør at du sender ut en del signaler som du kanskje ikke er helt obs på at du sender ut.

F.eks. når du ler og smiler, og du tenker over smilet ditt og ikke er fornøyd med det, så kommer personene du snakker med til å merke usikkerheten din.

Fiks først og fremst det som trengs for at du selv skal bli fornøyd. Hva alle andre syns er totalt uvesentlig, og det er kun deg selv som trenger å være 100% fornøyd med deg selv.

 

Det første som slår meg er at du trenger å bli fornøyd med ditt eget smil. Å gå rundt å glise er noe som har en så stor innvirkning på dagen din generelt, at hvis du blir flau hver gang du smiler, så er det mye av dagen din som kunne vært bedre.

Nå veit jeg ikke veldig mye om sykdommen din, og hva som kan gjøres med akkurat det. Men ta en prat med legen din om hva som evt kan gjøres. F.eks. trekking av resterende tenner og få laget et komplett gebiss?

Bli fornøyd med deg selv først og fremst! Du er fortsatt veldig ung så du har hele livet foran deg! Lev livet til det fulle!

 

Du virker i hvert fall som en veldig knall fyr, så det er dumt at din egen usikkerhet skal stå i veien for at alle rundt deg skal få bli kjent med en så rå fyr som deg!

Jobb med deg selv så du selv blir fornøyd, så kommer resten til å falle på plass av seg selv.

[kaolla89]

siden du er så ung, så tror jeg ikke du kommer til å bli den som ender opp med flest kjærester........ sånn for å si det åssen det er... siden du har den sykdommen.

når jeg var 16, så fløy jeg mer etter de peneste guttene.

men det går nok bedre når man blir eldre. jeg har tenkt mye over dette selv, hvordan vi forandrer oss jo eldre vi blir.

og puberteten er jo seff en ganske 'irriterende' og teit tid... men når den går over, så aksepterer de fleste mer og blir mer åpne for ting.

 

men går du ikke med gebiss nå da?

[zotbar1234]

I mitt tilfelle har jeg blitt rammet av de fleste symptomer. Hårvekst på hode er mer eller mindre normal, MEN jeg mangler svært mange tenner. Har bare 10 og har siden jeg var 4 år gått med gebiss. Jeg er nå 16 (...)

 

Nå vet jeg ikke om denne typen proteser kan kombineres med sykdommen, men det finnes tannprotester som essensielt ser slik ut: man tar en stift og skrur den inn i kjevebeinet; på den biten av stiften som stikker ut kan man sette på en krone som ser ut eksakt som en tann. Mao. med en slik løsning får du et komplett sett med tenner, og det blir umulig å se forskjellen for noen andre enn en tannlege. Det er naturligvis ikke sikker at løsningen kan kombineres med sykdommen eller med alderen din, men dette er definitivt noe en tannlege burde kunne gi et svar på.

 

Denne løsningen er ikke billig, men med tanke på hvor gammel du er, er det kanskje mulig å få en form for refusjon for medisinske utlegg.

 

Om det hjelper på selvtilliten vet jeg ikke, men det er definitivt en velkjent og velprøvd teknisk løsning på manglende tenner.

[Gjest Guest_ED_*]

Mulighetene for tenner og tannkjøtt er mange. Jeg har hatt masse ting til vurdering. Men glem nå alt det kosmetiske mtp inplantat, gebiss osv. Det får jeg orden på, alt til sin tid. Mye slikt er forsatt på eksperiment stadiet grunnet lav alder.

 

Den hele lange førsteposten var i grunn bare masse tanker og ting og tang grunnet veldig dårlig humør. Noe var litt overdrevet, jeg ser ikke sååååå forferdelig ut og alle jeg kjenner som vet om min sykdom har sagt at det er ikke til å se på meg utenom noe tynnere og gyllent hår, det før jeg smiler seff. EGENTLIG er jeg ganske fornøyd med meg i forhold til andre med samme sykdom, jeg er veltrent og egentlig veldig glad og blid og håret mitt er ikke hvitt og stikker alle veier^^

 

For å vinkle det litt annerledes; Jeg sliter en god del med å bli kjent med nye folk grunnet litt lav selvtillit og angst for folks reaksjoner mtp tenner og annet.

 

Er det ikke i bunn og grunn bare tørre og håpe på det beste? Any ideas or tips?

 

mvh

Meg Selv : )

[Ned]

For å vinkle det litt annerledes; Jeg sliter en god del med å bli kjent med nye folk grunnet litt lav selvtillit og angst for folks reaksjoner mtp tenner og annet.

 

Er det ikke i bunn og grunn bare tørre og håpe på det beste? Any ideas or tips?

 

mvh

Meg Selv : )

 

Tannproblemene og sånne personlige ting avgjør vel du egentlig hvor stort det skal være. Selvfølgelig finnes det mange umodne 14tizer som skal ha det til at det ser ikke bra ut, men for de fleste anstendige folka kommer dette ikke til å være et problem i det hele tatt.