Gutt (13 ca) på skolen min har det veldig dårlig og trenger hjelp, hva kan jeg gjøre for at han får hjelp?

[xypher606]

Standard prosedyre ihht hvilken instruks? Jobber du med dette liksom? Siden du har så mye erfaring rundt området og blankt kan uttale deg om denne saken etter å ha lest en 5 minutters beskrivelse av den.

Dette er ikke noe uvanlig fenomen. Det er bare uvanlig at gutter bruker gråt for å få oppmerksomhet. Som oftest blir de bråkete.

 

Jeg kjenner flere som arbeider med dette, og har snakket mye om dette med dem. I tillegg til det har jeg sett det skje, og hvordan det endte.

 

Selvmord er fryktelig ja. Men urealistisk i denne saken? Absolutt ikke. Jeg sier meg enig med Wubbable.

 

Jeg har en person som står veldig nær meg, som har holdt på å ta livet sitt fordi hun ble fryst ut på skolen og mobbet gjennom flere år. Hun hadde ingen psykiske lidelser når dette startet, men utviklet det fordi ingen tok tak i det. Lærerene ga faen i det, foreldrene ga faen i det, og hun hadde ingen venner å snu seg til. Ingen forstod henne, og det var hun som ble sett på som håpløs av sine nærmeste.

 

Jeg vil ikke påstå at hun var ute etter oppmerksomhet akkurat. Nå idag går hun jevnlig til psykolog og fungerer OVERHODET ikke i hverken arbeidsliv eller sosial sammenheng. Dette er en byrde hun har fått og må leve med i flere tiår fremover til hun klarer å snu om på det, alt fordi hun ble mobbet og ingen grep inn slik som trådstarter ønsker å gjøre her.

 

Å kalle slike ting ett rop om oppmerksomhet, og at det beste er å bare overse det er jo helt på hodet. Det er helt fantastisk at noen vil ta tak i det og dra denne gutten ut av situasjonen han er i.

 

Sånne ting kan "redde liv" (ja selv om han ikke direkte tar selvmord, kan han slite med ting som vil ødelegge hele ungdomstiden hans og gi han en veldig dårlig start på livet)

Dette er en helt annen situasjon. Mobbing kan være mye forskjellig, og det er mange forskjellige grunner. Jeg ber trådstarter la skolen ta hånd om dette problemet fordi de er på riktig kurs. De ignorerer han til han innser at å gråte ikke hjelper.

 

Noe sier meg at du ikke har pratet med noen som helst om dette, men at det bare er noe du sier for å slå igjennom argumentet ditt. Virker som det handler mer om å ha rett enn å faktisk hjelpe gutten.

 

Og nei, det er IKKE en helt annen situasjon, det er faktisk en veldig lik situasjon som den jeg refererer til. Og jeg vet hvor mye folk kan slite med det for jeg lever sammen med ei som har vært gjennom det der 24/7. Og det er viktig at det taes tak i, at han får gode venner (noen som bryr seg om han, som han kan snakke med), og at det er mobberene som fryses ut og ikke han. Desverre er dette et alt for vanlig problem på norske skoler.

 

Det værste er ikke mobberene, men de som er likegyldige til det. Kanskje du burde ta deg selv litt i nakken.

Endret 31. mars 2009 av trusefar

[Mynotir]

Noe sier meg at du ikke har pratet med noen som helst om dette, men at det bare er noe du sier for å slå igjennom argumentet ditt. Virker som det handler mer om å ha rett enn å faktisk hjelpe gutten.

 

Og nei, det er IKKE en helt annen situasjon, det er faktisk en veldig lik situasjon som den jeg refererer til. Og jeg vet hvor mye folk kan slite med det for jeg lever sammen med ei som har vært gjennom det der 24/7. Og det er viktig at det taes tak i, at han får gode venner (noen som bryr seg om han, som han kan snakke med), og at det er mobberene som fryses ut og ikke han. Desverre er dette et alt for vanlig problem på norske skoler.

 

Det værste er ikke mobberene, men de som er likegyldige til det. Kanskje du burde ta deg selv litt i nakken.

Nei, det er det ikke. Dette handler ikke om utfrysning, og det bør du skjønne. Det er altfor mange som tror all mobbing kan løsest likt, slik som deg. Det er feil. Problemet her ligger ikke i mobbingen direkte, men hvordan gutten har det inne i hodet. Det at han er venner igjen med mobberne tyder på at dette ikke nødvendigvis trenger å være så ille. Faktisk bekrefter det mer påstanden min om at det handler om oppmerksomhet. Dette er ikke uvanlig i det hele tatt. Som oftest er det jenter og yngre gutter som gråter, men noen utvikler seg tregere enn andre.

[xypher606]

Noe sier meg at du ikke har pratet med noen som helst om dette, men at det bare er noe du sier for å slå igjennom argumentet ditt. Virker som det handler mer om å ha rett enn å faktisk hjelpe gutten.

 

Og nei, det er IKKE en helt annen situasjon, det er faktisk en veldig lik situasjon som den jeg refererer til. Og jeg vet hvor mye folk kan slite med det for jeg lever sammen med ei som har vært gjennom det der 24/7. Og det er viktig at det taes tak i, at han får gode venner (noen som bryr seg om han, som han kan snakke med), og at det er mobberene som fryses ut og ikke han. Desverre er dette et alt for vanlig problem på norske skoler.

 

Det værste er ikke mobberene, men de som er likegyldige til det. Kanskje du burde ta deg selv litt i nakken.

Nei, det er det ikke. Dette handler ikke om utfrysning, og det bør du skjønne. Det er altfor mange som tror all mobbing kan løsest likt, slik som deg. Det er feil. Problemet her ligger ikke i mobbingen direkte, men hvordan gutten har det inne i hodet. Det at han er venner igjen med mobberne tyder på at dette ikke nødvendigvis trenger å være så ille. Faktisk bekrefter det mer påstanden min om at det handler om oppmerksomhet. Dette er ikke uvanlig i det hele tatt. Som oftest er det jenter og yngre gutter som gråter, men noen utvikler seg tregere enn andre.

 

Jeg har sagt mitt og står ved det. Jeg synes fortsatt at rådene du gir er hårreisende.

[Sky-Bert]

Gjør et så enkelt inngrep at du sjekker om han har venner overhodet.

Ta en prat med gutten eller en av vennene. Bare det å bry seg er kjempe possitivt.

Ta deg en prat med rådgiveren på skolen. Di skal være greie og prate med.

[Tuts]

Før jeg begynner å hakke på Mynotir, vil jeg bare berømme trådstarter for å bry seg om denne gutten, og hans ønske om å kunne hjelpe!

 

Jeg vil så starte med å si at jeg studerer pedagogikk, har mor som er spesialpedagog, og arbeider en del med unge på 7-15 år. Over til Mynotir:

 

 

Jeg synes det er veldig fint at du ønsker å hjelpe denne gutten! Siden han er såpass gammel og "gråter for alt" så kan det jo hende han er veldig deprimert eller misfornøyd med hvordan livet hans er. Det kan skyldes at han har det kjipt på skolen eller muligens hjemme.

Jeg vil tro at han har et sykelig behov for oppmerksomhet. Å gråte for alt er uvanlig for deprimerte mennesker, men veldig normalt for 13-åringer med et oppmerksomhetsbehov.

 

Thank you dr freud. Så det de bør gjøre er å fortsette å overse han helt til han slutter å gråte? Det var jo ett genialt forslag å komme med når det gjelder en stakkars kid som tydeligvis sliter veldig med noe.

Det er standard prosedyre i sånne saker, og det hjelper.

 

Nei, det er ikke standard prosedyre i "sånne saker". Du skjønner, ingenting er "standard prosedyre".

Du mener altså at guttens oppførsel og reaksjoner på ingen måte kan skyldes forhold i hjemmet eller på skolen, men kun skyldes hans behov (sykelig..?) for oppmerksomhet? Har du noen gang tenkt over hvorfor enkelte barn i det hele tatt har et større behov for oppmerksomhet enn andre?

 

Vi snakker om en 13 år gammel gutt.. Det du sier om deprimerte mennesker, kan nok stemme, men er heller ingen total sannhet. Nå er det imidertid stor forskjell på en deprimert voksen, og et deprimert barn.

 

Jeg er uenig i at dette skyldes et rop om oppmerksomhet; faktisk er gråt en uvanlig måte å skrike etter oppmerksomhet på, dersom gutten ellers ser ut til å være rolig - bråkmakere i klasserommet er ofte de som har et behov for oppmerksomhet; løsningen er IKKE å overse dem, men å gi dem tilstrekkelig positiv oppmerksomhet. Du stimulerer til fortsatt dårlig oppførsel dersom du kun slår ned på dårlig oppførsel, men stimulerer til positiv adferd dersom du gir positiv oppmerksomhet; en elev av denne typen bør få positive bemerkninger ved fullført oppgave, eller god oppførsel. Å overse eleven totalt er iallefall ikke "standard prosedyre", og jeg håper for din skyld du leser et par bøker før du skal oppdra barn, eller drive med pedagogisk arbeid.

 

 

Over til gutten, la oss kalle ham "Per"

 

Du nevner at Per kommer fra et hjem som er Jehovas Vitner. Dette er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, men erfaringer viser at oppdragelsen i slike hjem ikke er tilpasset de moderne tanker om oppdragelse. Uavhengi av dette, kan det virke som Per kommer fra et hjem der han ikke føler seg trygg; dette kunne vært alkoholiserte foreldre, mishandlerforhold eller annet. At han gråter mye er ikke i utgangspunktet unaturlig; enkelte gråter lett, andre gråter aldri. Men dersom han gråter av mange og små bagateller, slik det virker som han gjør, ettersom andre elever bemerker dette, kan det være snakk om en ustabilitet som går innpå Per. Dette er i overkant mye å anta basert på det lille du skriver, og jeg skulle gjerne visst litt mer om enkelthendelser.

 

Per kan være et mobbeoffer, og i så tilfelle (eller, egentlig uansett) bør du ta kontakt med sosiallæreren ved skolen din. Per's reaksjon da dere kolliderte i gangen kan komme av at han ble redd (du er kanskje eldre, eller større og sterkere enn Per?), og forbinder slike hendelser med f.eks. mobbing. Dersom Per gråter mye, og både fremstår som, og er sårbar, gjør dette ham til et lett tilgjenglig, og sannsynlig mobbeoffer.

 

 

Du skriver at skolen ikke gjør jobben sin, og dette er synd. Barnevernet er i utgangspunktet ikke det du bør kontakte her, dersom du ikke mistenker mishandling eller lignende i hjemmet, og dette er noe du skal være forsiktig med å anta. Oppdragelsen i hans hjem er annerledes enn hos andre, men anse han som "normal". Forsøk også å ikke trekke konklusjoner som at "det er noe psykisk galt med ham".

 

Jeg ville i første rekke forsøke å bli kjent med gutten; vær blid, og pass på å ikke stigmatisere ham slik andre gjør. Du kan snakke med ham, men tenk gjennom hva du vil si før du gjør det; du bør basere det på at han ikke ser ut til å ha det så godt på skolen, og spørre om hva som plager ham, og om du kan være til hjelp? Du bør anbefale ham å snakke med noen som passer til jobben; foreldre, sosiallærer eller utevakten i Bergen.

 

Jeg skulle ønske det var flere av ditt kaliber; lykke til!

[Budeia]

Blir totalt feil å ta kontakt med barnevernet. Da blir foreldrene hans satt under mistanke, kanskje uten grunn.

 

Man kan jo ikke fjerne alle barna fra Jehovas Vitner, men har lest at en del blir skremt av at foreldrene truer dem med Harmageddon. Er sikkert ikke bra for psyken at de tror mange husbesøk gir inngangsbillett til den nye, paradisiske jord. JV tror at de er de 144.000 utvalgte i Åpenbaringsboken, og at mange ikke får bli med inn til den nye jord. Så her er det jo masse materiale som kan skremme gutten og få ham til å gråte stadig vekk.

 

Barnevernet er overarbeidet som det er, så det ville blitt helt uoverkommelig dersom de skulle samle inn barna til JV og andre sekter. Ville sikkert ikke være ønskelig heller, da disse barna stort sett har en OK oppvekst (bortsett fra trusler som nevnt ovenfor). Og hvis gutten blir skremt av JVs lære, er det egentlig lite du kan gjøre med det. Kanskje du kan spørre om han er redd for noe? Og prøve å tilbringe litt tid med ham og finne ut hva det er?

[Dunsay]

Hvis en person på 13 gråter av alt så er det ikke for å få oppmerksomhet. Han har lært at det er en dårlig oppmerksomhet og ville sluttet hvis han kunne. Det er noe som ligger bak. Problemer hjemme, at mobbingen alt har godt for langt, eller en god blanding.

For å unngå at det havner i glemmeboka, for dette er sannsynligvis det beste innlegget i tråden sålangt! Det er alt for mange ganger at ungdom som sliter ignoreres fordi de blir oppfattet som om de har et sykelig oppmerksomhetsbehov når det ligger noe annet bak.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Vi kan vel ikke utelukke at han bare er veldig pysete av seg?

[Naomiosopolar]

Jeg må si jeg blir kraftig provosert av Mynotir i flere av hans innlegg.

 

Et gutte barn/ungdom som gråter mye har i veldig mange tilfeller problemer. Kanskjer er det helt forbi gående, for eksempel fordi bestefaren nettopp har død. Eller kanskje det er langsiktige problemer som stikker seg helt tilbake til han var 4 år. Uansett så finnes det nok så godt som ingen tilfeller der en 13 år gammel gutt gråter på skolen for å få oppmerksomhet. Siden dette somregel fører til mobbing.

 

Og dette Mynotir sier om å overse gutten når han griner. Jeg vet om tilfeller der barn som ikke har fått trøst når de har grått, har fått alvorlige psykiske problemer. Vel og merke er det stor forskjell på om et barn ikke har fått trøst når det begynte å sutre fordi det ikke fikk is, og om et barn gråter fordi det har hatt mareritt, blitt veldig skremt eller er lei seg fordi det har skjedd noe alvorlig.

 

Ei av de jeg kjenner som ikke ble trøstet som barn gikk så langt at hun prøvde å ta livet sitt. Fordi hun ikke så at hun var noe verdt, siden alle andre barn som gråt fikk trøst, men ikke hun.