Psykiske lidelser i Norge?

[Vaio]

Dette er sykdommer som har sine kjennetegn som gjør at vi kan skille dem fra andre sykdommer.

Er angst og depresjon normal (i et liv) eller en psykiatrisk lidelse?

Endret 24. mars 2009 av Vaio

[Skugga]

Det er vanlig insofar at de fleste opplever det i løpet av livet.

Det gjør det ikke mindre kritikkverdig for en to-be allmennlege å kritisere og bagatellisere.

Endret 24. mars 2009 av Skugga

[DeadEmotion]

Depresjon og angst er et nomal-vanlig fenomen. Dette er så vanlig at man finner det hos alle høyere form for pattedyr: Ape, hund, hest osv..

 

Et eksempel.

Ta 100 12åringer. Minst 80% av de vil ha en eller annen form for sceneskrekk.

Før, i og etter fremføring vil de fleste være angstpreget og vil gi symptomer som er angstkarakteristiske: (Hjertebank/Tachycard, HT, hyperhiridosis(svette), tremor, HT osv.. osv..)

 

Mest sannsynlig vil noe av de gjør en eller annen feil. De vil føle seg mobbet og blir lei seg. Dette fører til at disse 12åringene blir nedstemt over lengre tid, som igjen er forenlig med depresjon.

 

Angst og depresjon.

Sender vi dem til psykologen for en ICD-10 eller DSM-IV diagonose?

Svaret er enkel: Nei.

 

Hvorfor?

Fordi det er mennekelig og vanlig. Alle vil kommer seg ut av det uten varige me´n

 

Alle er ikke like. Det noen kan anse som en bagatell kan for andre igjen være svært tungt og belastende og i disse tilfellene kan bearbeidelse være en lang og tidkrevende prosess. Vil et 12 årig barn bli påvirket av mobbing? Jeg vil tro at svaret er ja i de aller fleste tilfeller. Vil det ha styrke til å komme seg gjennom mobbing på egenhånd? Jeg tenker at en del nok vil kunne ha forutsetninger til å opprettholde trivsel og selvtilitt selv etter å ha opplevd å bli tråkket på over en lengre periode, men for de fleste av disse er nok støtte fra foreldre, venner, lærere etc. svært viktig.

 

For andre igjen kan slike opplevelser resultere i dårlig selvbilde, depressive tanker og følelser, isolering, angst, agressiv defensiv atferd ol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å bryte med de negative mønstrene på egenhånd og i slike tilfeller kan det også være vanskelig for foreldre å vite hvordan de skal håndtere situasjonen, være til hjelp etc. Da kan det gjerne være nyttig å få hjelp fra en tredjepart, som psykolog, sosionom el. For noen kan det være nok å få prata med noen og få litt fåd ift. bedring av motivasjon ol. Andre tilfeller igjen trenger mer tid til å håndtere situasjonen. Har symptomer som depressivt tankemønster, lav selvfølelse, apati og tiltaksløshet, forandret søvn-og spisemønster ol. vedvart over en lengre periode må muligens andre tiltak settes i sving og en eventuell diagnose kan stilles om pasienten fyller kriteriene for denne. Antidepressiva kan for noen være til god hjelp, mens andre kan ha bedre nytte av andre tiltak. Det er i hvert fall viktig for en deprimert eller angsfylt pasient å få hjelp, så om en person forteller at hun/han føler seg trist, redd ol. bør dette helt klart bli tatt på alvor. Jeg tror ikke folk er mer deprimerte nå enn tidligere, men derimot tenker jeg at flere søker hjelp for sine problemer nå enn tidligere mye p.g.a at det er mindre tabu enn før. Jeg synes innlegget ditt var ignorant Vaio... Man skal ike være nødt til å klare alt alene... Noen ganger trenger man rett og slett en "krykke" på vegen for å komme i mål...

[Mademoiselle]

Jeg synes det der virker helt på bærtur, Vaio. Jeg fatter ikke at leger skal ha så mye med psykisk sykdom å gjøre. De er spesialister på lunge og hjerte, ikke psykisk helse...

Psykiater er lege. du vil nok forstå nå du få en introduksjon på psykiatri.

Det skjønner jeg da! Men en legevaktslege er ikke nødvendigvis psykiater...

[Vaio]

Jeg synes det der virker helt på bærtur, Vaio. Jeg fatter ikke at leger skal ha så mye med psykisk sykdom å gjøre. De er spesialister på lunge og hjerte, ikke psykisk helse...

Psykiater er lege. du vil nok forstå nå du få en introduksjon på psykiatri.

Det skjønner jeg da! Men en legevaktslege er ikke nødvendigvis psykiater...

Ja men kjære deg.. Tror du overdriver psykiatri litt for mye.

 

En legevaktslege er en spesialist på litt av hvert: Hjerte, lunge, nervo, hud osv.. Hvorfor ikke psykiatri? Det er ikke et større fag enn de andre.

[Mademoiselle]

Jeg synes det der virker helt på bærtur, Vaio. Jeg fatter ikke at leger skal ha så mye med psykisk sykdom å gjøre. De er spesialister på lunge og hjerte, ikke psykisk helse...

Psykiater er lege. du vil nok forstå nå du få en introduksjon på psykiatri.

Det skjønner jeg da! Men en legevaktslege er ikke nødvendigvis psykiater...

Ja men kjære deg.. Tror du overdriver psykiatri litt for mye.

 

En legevaktslege er en spesialist på litt av hvert: Hjerte, lunge, nervo, hud osv.. Hvorfor ikke psykiatri? Det er ikke et større fag enn de andre.

Så hvorfor kan ikke da en psykolog, som har studert menneskets sinn i 5-6 år og spesialisert seg på psykiske problemer, legge inn folk?

[V?rbris]

Vet ikke hvordan det er i Norge i forhold til andre land.

Men i Norge har man feilet meget når det gjelder psykisk behandling og ikke minst ettervern.

 

Går nå en alvorligere historie i Tromsø der en med alvorlig psykiske lidelser er involvert.

Hørte politimester Truls Fyhns kritikk i morges om psykisk behandling og ettervern.

Nå i kveld avskrev Bjarne Håkon hansen dette som tull med støtte av statlige helse personer.

 

Dette er total ansvarsfraskrivning, man ment også at personer med psykiske lidelser over tid ikke var farlige!

 

Her i min hjemkommune har vi flere tilfeller av drap utført av psykiske ustabile personer.

 

Den ene har i løpet av en 20 års periode truet minst 2 stk med hagle, skutt sin søsters kjæledyr med hagle foran øyene på henne, truet og trakassert personer og herjet villmann i kommunen.

Tilfellet endte med ett drap og to alvorlig skadet.

 

Alle viste om denne person også kommunen folk, oppfølging fra kommunens helsepersonell var mildt sagt stemoderlig, Personen hadde alvorlige problemer, hans far tryglet om hjelp uten respons.

 

Man må ha institusjoner for disse der de kan være i lengre tid.

 

Menneskerettigheter roper disse politikere opp om?

 

Hvilke menneskerettighet er det å gå uten hjelp, i sosial nød med en alvorlig psykisk lidelse og psykoser for så å ende opp som drapsmann eller kvinne?

 

Satsinga på psykisk helse har i stor grad vært å ansette flere kontorfolk og psykologer som for det meste bedriver tiden med papirarbeide. Det er ingen for å følge pasienter opp i hjemkommunene.

Psykiske støttetelefoner blir stengt grunnet økonomi, og man er heldig hvis man har psykiatriske pleiere som kan se til at pasienten tar sin medisin.

Alt for ofte skjer det att man stoler på at pasienten gjør dette selv.

Hvordan kan dette gå, når pasienter har vrangforestillinger og psykoser?

 

Bare i de nærmeste kommuner her i området har det forekommet mange drap utført av mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

De fleste av disse alvorlige episoder var "ventet" av befolkningen, bare ikke av politikere som Bjarne Håkon Hansen.

Og det er små kommuner det er snakk om.

Enten lyver han eller så vet han ikke.

Intet av dette er formildende, han er pliktig til å vite som helseminister.

 

Psykisk helse og ettervern er en flopp i Norge, det er en tenkt situasjon ikke reell.

 

Jeg snakker ikke da om personer med lettere depresjoner og angst-tilfeller.

Jeg snakker om gjengangere i den psykiatriske sfære, mennesker som har over tid vist voldelighet og brutal adferd både mot familie og fremmede, og har en alvorlig diagnose.

I tillegg kommer personens personlighet inn i bildet, er han eller hun villig til å la seg medisinere i det "fri"?

 

I stede snakker disse politikere varmt om menneskerettigheter, og samtidig skysser de disse stakkars pasienter ut i det åpne, frustrerte, gjerne med sosiale problemer, alvorlige diagnoser og ett ettervern som knapt strekker seg lengre enn til utdeling av tabletter.

 

Igjen hvilke menneskerettighet er det å gå rundt som en zoombie, med vrangforestillinger, psykoser og være til fare for både seg selv og andre.

 

Desverre så har vi ikke og har heller ikke hatt på lenge ansvarlige politikere eller ledere høyt oppe i helsesystemet.

De avskriver alt, alt er så mye bedre nå enn det var før.

Slik vil det bli til ansvarlige politikere dukker opp og ser der må handling til.

 

Derfor kan det se ut som Norge har flere personer med psykiske lidelser, de fanges ikke opp av helsepersonell.

Norge har heller ikke verdens beste helsevern, så langt derifra.

 

Truls Fyhn sa det som alle vet.

Synes att det er fint att en som Fyhn tør å synge ut til disse likegyldige politikere.

 

Lokale lensmenn som har fulgt pasienter til psykiatriske sykehus til tvangsinnleggelse har alt for ofte møtt samme pasient samme dag som de kom hjem.

Pasienten ble satt på første fly og sendt hjem, pasienten var hjemme før lensmenn nådde hjem med bilen.

 

Og tilslutt en fastlege kan meget godt ha bakgrunn i psykiatri selv om han fungerer som allmenlege.

Endret 24. mars 2009 av ulfjoh01

[dag1234]

Det kreves ikke spesialisering for å kjøre legevakt i Norge, en hvilken som helst lege kan gjøre det. Å være spesialist innen et medisinsk område er en beskyttet tittel.

 

For å bli spesialist må en være lege, så må en gå igjennon en grundig fordypning innen et medisinsk fagområde. Å bli spesialist i psykiatri er like omfattende som å bli kirurg, barnelege, gynekolog eller hva. En spesialisering tar omlag fem år etter legeutdanning.

 

På samme viset har psykologene bygd opp sine spesialiteter. En er psykolog i grunnutdanning, og går gjennom omfattende forsyping for å bli f.x. barnepsykolog, skolepsykolog, klinisk psykolog, osv. For å bli spesilaist i psykologi trenger en minimum fem år, men det går gjerne noe lengre tid.

[Vaio]

Så hvorfor kan ikke da en psykolog, som har studert menneskets sinn i 5-6 år og spesialisert seg på psykiske problemer, legge inn folk?

De kan legge inn folk. Absolutt! De kan bare ikke medisinere, som en sykepleie..

 

Mademosielle,

Du virker som en hyggelig nybakt medisinstudent. Jeg ønsker derfor ikke å gå dypere inn i dette + det er Off topic.

Men! Ønsker å informere deg om, at i psykiatri behandler man sykdommer av organisk årsak. Dvs. ikke et psykologisk problem. Mye er ofte i en kombinasjon av somatisk og organisk.

 

Jeg håper på en forståelse.

Endret 24. mars 2009 av Vaio

[Mademoiselle]

Så hvorfor kan ikke da en psykolog, som har studert menneskets sinn i 5-6 år og spesialisert seg på psykiske problemer, legge inn folk?

De kan legge inn folk. Absolutt! De kan bare ikke medisinere, som en sykepleie..

 

Mademosielle,

Du virker som en hyggelig nybakt medisinstudent. Jeg ønsker derfor ikke å gå dypere inn i dette + det er Off topic.

Men! Ønsker å informere deg om, at i psykiatri behandler man sykdommer av organisk årsak. Dvs. ikke et psykologisk problem. Mye er ofte i en kombinasjon av somatisk og organisk.

 

Jeg håper på en forståelse.

Jeg skal gi deg forståelse om du gir meg en kilde på at psykologer kan LEGGE INN folk. Jeg har nemlig lest at dette er kun noe leger kan gjøre.

[Vaio]

Det kreves ikke spesialisering for å kjøre legevakt i Norge

Det kreves en sertifisert Cand. Med. som er en 6års utdanning.

 

Jeg skal gi deg forståelse om du gir meg en kilde på at psykologer kan LEGGE INN folk. Jeg har nemlig lest at dette er kun noe leger kan gjøre.

De kan det. Spør Dag1234

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Psykiater er en slags lege som kan skrive ut medikament, en psykolog er derimot noe annet.

 

Det er også forskjell på frykt for normale ting, å angst. Angst/frykt for ting man normalt sett ikke trenger/bør være redd for. Det er da det blir kalt angst.

 

De fleste forandrer seg mentalt, også etter en depresjon/angst.

 

Jeg synes det er viktig at man tar opp slike ting om det blir et varig problem for hverdagen, for at man fungerer. Men såklart, å antyde noe som kanskje ikke helt stemmer, for så å hive innpå en hel kartong med piller(overdrevent, såklart) er kanskje ikke alltid like lurt. Man kan jo ta feil selv om man er allmennlege eller psykiater. Ellers er det fint at man kan bli undersøkt om det feiler noe, men behandling på noe man ikke har, kan i mange tilfeller gi bivirkninger/bieffekter som ikke er noe særlig.

[dag1234]

Mye har sviktet når det gjelder oppfølgingen av de sykeste i Norge, og vi har ikke klart å løse utfordringene godt nok.Likevel er det få som ønnsker see tilbake til de gamle asylene og de svære sentralinstitusjonene.

 

Det er ikke slik at psykologer kan legge inn pasienter på sykehus i Norge, men visse sykehuspsykologer kan vurdere om pasienten kan holdes på tvang.

En psykolog er ikke som en sykepleier, fordi psykologen har selvstendig behandleransvar og er ikke kun delegert dette fra legen, en har altså rett til å ta syke i kur, som det tidligere het i loven.

 

Det er ikke rett at en i psykisk helsevern kun behandler sykdommer av somatisk art. Heller ikke av somatisk og organisk art, det gjør en på somatiske sykehus. Deet er en forlatt teori at psykiske plager er av organisk natur, en tenker i dag at det er et komplekst samspill mellom psyke, soma og miljø, og at beghandlingen vil kunne rette seg mot alle disse sidene.

[Mademoiselle]

Det er ikke slik at psykologer kan legge inn pasienter på sykehus i Norge, men visse sykehuspsykologer kan vurdere om pasienten kan holdes på tvang.

Takk! Da unngikk vi ytterligere misforståelser her!

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Det er ikke slik at psykologer kan legge inn pasienter på sykehus i Norge, men visse sykehuspsykologer kan vurdere om pasienten kan holdes på tvang.

Takk! Da unngikk vi ytterligere misforståelser her!

 

Det kunne jeg liksom sagt med en gang da

 

 

Men, nå har jo ikke jeg noen kilder på meg( ), bare vet det. (lest på nett)

[Vaio]

Det er ikke slik at psykologer kan legge inn pasienter på sykehus i Norge, men visse sykehuspsykologer kan vurdere om pasienten kan holdes på tvang.

Takk! Da unngikk vi ytterligere misforståelser her!

Ok.. Kan vi være enig på at psykologer kan "tvang innlegge" pasienter?

Endret 24. mars 2009 av Vaio

[Mademoiselle]

Det er ikke slik at psykologer kan legge inn pasienter på sykehus i Norge, men visse sykehuspsykologer kan vurdere om pasienten kan holdes på tvang.

Takk! Da unngikk vi ytterligere misforståelser her!

Ok.. Kan vi være enig på at psykologer kan "tvang innlegge" pasienter?

Den er ikke jeg med på. Mener ikke å være vrang...

[dag1234]

Nei, nå må dere lese hva jeg skriver, altså! :-) Psykologer kan ikke legge inn pasienter, det er et bare leger som kan.

[Christian86]

Men du må har symptomer for å bli diagonisert.

Ingen symptomer = ingen diagonoser = ingen medisiner.

 

I didnt give you my 2 cents. I showed you. Since you dont have money.

 

Dette blir vel en grov overforenkling, hva legge du i symptomer? At de er tilstedevæende der og da, eller noe som preger personligheten i gitte situasjoner?

 

 

Depresjon og angst er et nomal-vanlig fenomen. Dette er så vanlig at man finner det hos alle høyere form for pattedyr: Ape, hund, hest osv..

 

Et eksempel.

Ta 100 12åringer. Minst 80% av de vil ha en eller annen form for sceneskrekk.

Før, i og etter fremføring vil de fleste være angstpreget og vil gi symptomer som er angstkarakteristiske: (Hjertebank/Tachycard, HT, hyperhiridosis(svette), tremor, HT osv.. osv..)

 

Mest sannsynlig vil noe av de gjør en eller annen feil. De vil føle seg mobbet og blir lei seg. Dette fører til at disse 12åringene blir nedstemt over lengre tid, som igjen er forenlig med depresjon.

 

Angst og depresjon.

Sender vi dem til psykologen for en ICD-10 eller DSM-IV diagonose?

Svaret er enkel: Nei.

 

Hvorfor?

Fordi det er mennekelig og vanlig. Alle vil kommer seg ut av det uten varige me´n

 

Likevel argumentere enkelt for at dette er en psykiatrisk diagonose, selv om de vet at det kan like godt være normal. Min forklaring er at dette er et klassisk eksempel for kognitiv dissonans. I dette tilfellet, kan det være faglig og økonomisk motivert.

 

Undres hvorfor du ikke bare kaller det forbigående depresjon, eller lett depresjon? Du overforenkler situasjonen for de som er med uten å ta hensyn til at individene er forskjellig fra din høyst subjektive mening. Kanskje den ene gutten opplevde det som så traumatisk at han aldri tørr å stå på scenen igjen, får mareritt og angst hver gang han ser et manus, eller scene....hvor er vi på vei da? Noe som går over eller noe vedvarende som kan hemme han i andre deler av livet?