Psykiske lidelser i Norge?

[Vaio]

Vel, det at mange har en depresjon som går utover hvordan folk fungerer i hverdagen, er ikke analogt med det at folk kaller det depresjon å få en dårlig karakter. Det er to ulike ting!

Klart det er 2 ulike ting, men jeg mener at du har misforstått begrepet.

Hadde man derimot regnet alle de "deppa" personene med i denne prosentandelen, ville den jo vært mye, mye høyere! Bare tenk på alle de som var deppa over at bensinprisene var så høye.

Jeg snakker ikke om hvem blir deppa, men hva er depresjon.

Depresjon er et ord med mange synonymer. Personlig, mener jeg ordet er misbrukt i de grader.

Det poenget du har pekt ut er at depresjon er et vanlig psykofysiologisk (eller omvendt ) fenomen.

[Mademoiselle]

Vel, det at mange har en depresjon som går utover hvordan folk fungerer i hverdagen, er ikke analogt med det at folk kaller det depresjon å få en dårlig karakter. Det er to ulike ting!

Klart det er 2 ulike ting, men jeg mener at du har misforstått begrepet.

Hadde man derimot regnet alle de "deppa" personene med i denne prosentandelen, ville den jo vært mye, mye høyere! Bare tenk på alle de som var deppa over at bensinprisene var så høye.

Jeg snakker ikke om hvem blir deppa, men hva er depresjon.

Depresjon er et ord med mange synonymer. Personlig, mener jeg ordet er misbrukt i de grader.

Det poenget du har pekt ut er at depresjon er et vanlig psykofysiologisk (eller omvendt ) fenomen.

Jeg vet godt hva depresjon er! Og jeg kan si som så at du ikke pådrar deg den psykiske lidelsen av å få igjen en toer på skolen! Men dersom denne enkelte hendelsen gjør at man bygger opp videre negative tanker og deretter bryter ned selvtilliten sin på diverse måter ved selvdestruktiv tenkning - da kan det utvikles depresjon! Jeg sier jo selv med dette eksempelet at "depresjon" misbrukes...

[Vaio]

je pense que nous sommes malentendu.

 

Beklage, min feil. Jeg skal presisere litt mer.

Jeg mener at en kan godt være deprimert pga. en 2., men dette betyr ikke at det er en sykdom. Ei noe som trenger behandling.

 

Convenez-vous ?

[Mademoiselle]

je pense que nous sommes malentendu.

 

Beklage, min feil. Jeg skal presisere litt mer.

Jeg mener at en kan godt være deprimert pga. en 2., men dette betyr ikke at det er en sykdom. Ei noe som trenger behandling.

 

Convenez-vous ?

Ah, c'est mieux cette fois! Jo, nå begynner vi å nærme oss. Jeg følte lenge dette var en misforståelse, ja. Det blir jo feil å si at man går inn i en depresjon av å bli skuffet over en karakter, men selve karakteren og selve opplevelsen kan medvirke til å gi en depresjon enten på kort eller lang sikt.

[dag1234]

Depresjon er en sekkebetegnelse for en rekke plager av ulike styrke og varighet. Felles er en opplevelse av å være nedstemt eller trist, selv om dette ikke trenger å være til stede alltid; det finnes både maskerte og "smilng depressions" - uten at dette er offisielle diagnoser. Depressive plager kan spenne fra å være litt nedfor når livet går en i mot, til alvolig næringsvegring med store vrangforestillinger.

 

Det går gpdt an å gå inn i en svær depresjon av å få en toer, og det stemmer helt med moderne teori og forsking. Slik en i dag forstår alle psykiske plager oppstår disse i et komplekst samspill mellom arv og miljø, eller gener og erfaring.

 

Den allment aksepterte hypotesen i dag er "sårbarhet-stress-hypotesen". Den postulerer at det er ulik sårbarhet (disposisjon for å utvikle psykiske plager og motstandskraft mot dette) alt etter arv og oppveksterfaringer. Gitt tilstrekkelige påkjenninger, vil sårbarheten (genetikken) bryte frem. Hypotesen forklarer hvorfor noen mennesker tåler mindre enn andre, eller hvorfor samme belastning oppleves så ulikt fra person til person.

 

Det er neppe riktig at psykiske lidelser øker i omfang, selv om mange vil hevde at det er nettopp det som skjer. Det er heller diagostiseringen - og behandlingen - som har blitt bedre, slik at en fanger opp flere personer som tidligere gikk ubehandlet.

 

Det er ingen hold i at schizofreni eller bipolar lidelse alltid bryter frem, sårbarhet-stress-hypotesen forklarer hvorfor. Begge deler er alvorlige psykiske lidelser, som gir livslange plager for de som rammes av dem. Det har skjedd en voldsom utvilkling i behandling av disse alvorlige lidelsene, men ingen behandling fjerne sykdommen - de kan kun dempe symptomene.

[Vaio]

No symptoms, no disease.

My 2 cents...

[dag1234]

Å være frisk er ikke kun å ha fravær av symptomer.

 

Ved alvorlige psykiske sykdommer, er det en rekke symptomer som kan dempes av (blant annet) medisiner. Disse fjerner ikke sykdommen, fordi pasienten er likevel (som oftest) svært preget av sin sykdom. De fleste områdene av personligheten vil være påvirket av at personen er syk, og det er (som oftest) ikke vanskelig selv for legfolk å skjønne at personen er syk. Mange mister sin personlighet, og blir aldri sitt gamle selv etter å ha fått en alvorlig psykisk sykdom.

 

Ved for eksempel schizofreniene, vil medisiner kun dempe de positive symptomene, men vil (vanligvis) ha begrenset effekt på de negative sympomene.

 

Ved bipolar lidelse, vil stemningsstabiliserende medisiner kun være forebyggende for nye tilbakefall, hvis pasienten slutter med medisin, vil sykdommen (som oftest) blusse opp igjen.

 

Da er det riktig å si at sykdommene er tilstede, selv om symptomene er dempet. Ellers blir det som å si at når du tar din insulin, så har du ikke diabetes.

 

I don't want your 2 cents...

[Vaio]

Men du må har symptomer for å bli diagonisert.

Ingen symptomer = ingen diagonoser = ingen medisiner.

 

I didnt give you my 2 cents. I showed you. Since you dont have money.

Endret 23. mars 2009 av Vaio

[dag1234]

Vet ikke hva jeg skal svare til slikt, jeg. Det er jo bare tøysete spill med ord, og ikke noe innspill i en diskusjon om psykiske lidelser i Norge.

 

Jeg er mest fristet til å si at du kanskje skal konsentrere deg om bøkene dine.

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Ved bipolar lidelse, vil stemningsstabiliserende medisiner kun være forebyggende for nye tilbakefall, hvis pasienten slutter med medisin, vil sykdommen (som oftest) blusse opp igjen.

Denne variasjonen i stemningsleie går ut over det som er normalt for pasienten i frisk tilstand. For å hjelpe pasienten til å unngå slike svingninger kan man benytte litium. Litium er et medikament som er vist å ha en stemningsstabiliserende virkning, det vil si at det motvirker utviklingen av maniske eller depressive episoder.

Endret 24. mars 2009 av Slettet-1ZSK0pUMX2

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Du er ikke syk med mindre du er syk.

[Vaio]

Du er ikke syk med mindre du er syk.

Jeg synes det fremmer poenget mitt. At samfunnet/fagpersoner indirekte "presser" sykdommer og lidelser på oss.

Det er disse "ulv ulv"-folkene som destruerer individer. Dårlige diagonoser og uetiske innstillinger: Å fremmstille enhver sau for en ulv.

 

vel?

Hvem er "ulven" i fåreskinn?

 

 

Det er synd at enkelte fagfolk må ty til slike midler for å opprettholde yrket sitt.

[ilpostino]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere poster har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Husk at posting med gjestekonto er for innlegg av alvorlig og/eller sensitiv art. Vi oppfordrer alle til å respektere reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det. Grove misbruk vil medføre ip-sjekk.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres, da det er off-topic. Reaksjon på moderering gjøres eventuelt på pm. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[dag1234]

Psykiske lidelser utgjør betydelige subjektive plager for dem som rammes og store samfunnsøkonomiske utfordringer. Ved siden av muskel- og skjelettplager er psykiske plager vår tids folkesykdommer. Om lag 25% av befolkningen vil i løpet av livet oppleve psykiske plager av en slik art at de trenger behandling.

 

Behandlingstilbudet har vært svak i Norge i mange år, spesielt dårlig har det vært for barn og alvorlig syke. Dette har myndighetene sett, og det har vært en stor opprustning de siste 10 årene. Det er enda en lang vei å gå før tilbudet er tilstrekkelig.

 

Det er ikke riktig at fagfolk presser diagnoser på folk for å skape et marked for sine ytelser. Realiteten er at det er svært vanskelig å få en person innlagt i et psykiatrisk sykehus, og at det er lange ventelister hos privatpraktiserende psyiatere/psykologer. Det vet alle med et minimum av kjennskap til feltet.

 

Virkeligheten er at mange er underdiagnostisert og derfor underbehandlet, og av den grunn ikke får den hjelp de trenger, og må leve vanskeligere liv enn de hadde trengt.

[Vaio]

Depresjon og angst er et nomal-vanlig fenomen. Dette er så vanlig at man finner det hos alle høyere form for pattedyr: Ape, hund, hest osv..

 

Et eksempel.

Ta 100 12åringer. Minst 80% av de vil ha en eller annen form for sceneskrekk.

Før, i og etter fremføring vil de fleste være angstpreget og vil gi symptomer som er angstkarakteristiske: (Hjertebank/Tachycard, HT, hyperhiridosis(svette), tremor, HT osv.. osv..)

 

Mest sannsynlig vil noe av de gjør en eller annen feil. De vil føle seg mobbet og blir lei seg. Dette fører til at disse 12åringene blir nedstemt over lengre tid, som igjen er forenlig med depresjon.

 

Angst og depresjon.

Sender vi dem til psykologen for en ICD-10 eller DSM-IV diagonose?

Svaret er enkel: Nei.

 

Hvorfor?

Fordi det er mennekelig og vanlig. Alle vil kommer seg ut av det uten varige me´n

 

Likevel argumentere enkelt for at dette er en psykiatrisk diagonose, selv om de vet at det kan like godt være normal. Min forklaring er at dette er et klassisk eksempel for kognitiv dissonans. I dette tilfellet, kan det være faglig og økonomisk motivert.

Endret 24. mars 2009 av Vaio

[Skugga]

Leser jeg riktig, eller bagatalliserer du depresjon?

[Mademoiselle]

Jeg synes det der virker helt på bærtur, Vaio. Jeg fatter ikke at leger skal ha så mye med psykisk sykdom å gjøre. De er spesialister på lunge og hjerte, ikke psykisk helse...

[dag1234]

Jeg snakker ikke om normal-variasjon av menneskelige opplevelser i vanskelige situasjoner. Jeg snakker om psykiske lidelser, og mennesker som har det vanskelig i sine liv. Dette er sykdommer som har sine kjennetegn som gjør at vi kan skille dem fra andre sykdommer.

 

Det er enda mye vi ikke forstår om psykiske lidelser, både hva de skyldes og hvordan de best kan avhjelpes. Likevel vet vi en god del, og i hovedsak vet vi hva som utløser sykdommen og at den hjelp som i dag tilbys er for overflatisk, for kortvarig og for tilfeldig.

[Vaio]

Jeg synes det der virker helt på bærtur, Vaio. Jeg fatter ikke at leger skal ha så mye med psykisk sykdom å gjøre. De er spesialister på lunge og hjerte, ikke psykisk helse...

Psykiater er lege. du vil nok forstå nå du få en introduksjon på psykiatri.

[Skugga]

Kanskje du hadde forstått, var du utdannet i Norge.