Beste stilling å ha kroppen i, ved høyt fall til vann.

[Calistari]

Noen som har noe peiling? Kjekt å vite til den gangen man har ekstremt uflaks og faller fra en klippe

 

Jeg tror jeg ville kjørt en lett modifisert spiker. Kroppen rett loddrett, krumme tær og føttene pekende nedover (minst mulig som bryter overflatehinnen). I tillegg ville jeg ha holdt hendene foran ørene for å minske sjangsen for å sprenge trommehinnene. utover det ville jeg klemt armer og ben sammen og håpet på det beste

[Aleks]

Etter en hvis høyde blir vannet som betong om jeg ikke tar helt feil. Så da nytter det lite med en spessiel stilling

[Toast Is Pimp!]

 

Ja hvis det er mageplask dude.

[Nostalgisk]

en tradisjonell "spiker" med tærne pekende ned. for å unngå problemer i ørene pga trykk, kan man redusere dybden ved å sprike beina med engang etter kroppen har penetrert vannoverflaten.

[Litejk]

Blir det høyt nok dør du uansett.. Men ellers handler det om å lande slik at du ikke slår deg alt for mye. Magaplask er ingen god ide, mens en spiker kan også være domt fordi komme langt ned og kan treffe bunn/komme for langt ned generelt.

[GullLars]

Dere vil kanskje tro jeg er smågal som tar dette ganske seriøst og vitenskapelig, men jeg synes det var en morsom tanke. Jeg ser på dette med utgangspunkt i fysikk, 3FY (jeg var fan av mekanisk fysikk ).

 

Vannoverflaten blir ikke som betong, men arealet og vinkelen av overflate du penetrerer blir mer og mer viktig med økt hastighet (= kortere penetreringstid = økt kraft). Det blir om å gjøre å penetrere minst mulig overflate ved høy hastighet, og sørge for at du får minst mulig vinkel mot vannet.

Det beste for dette vil være spikern med tærne rett ned (muligens krummet) og henda i været, men du vil da få et problem når vannet treffer ørene dine i så høy hastighet, og senere når du kommer dypt ned. Det kan da være en idè å hølde seg for ørene på en måte som gjør at du ikke før vann inn i ørene, og det blir minst mulig luft i øregangene. Èn finger som ikke er inne i ørene (hendene vil få et kraftig slag, og det kan enten slå fingeren inn i øret eller rive den ut og skape kraftig vakuum før trykket fra vannet kommer...), men presser flaten i øreåpningen inn vil da kunne være lurest. Man kan også få et problem når trykket av vannet slår opp i nesen, så å blåse hardt ut rett før man treffer og mens man bryter vannet kan være en god idè (eller å lukke luftgangene bak i nesen kan også hjelpe).

Hvis høyden er stor nokk vill du sansynligvis brekke beina, og hvis du retter ut både knær og rygg kan du få et slag i ryggraden som forplanter seg til hodet og slår deg bevisstløs (hvorpå du har stor sannsynlighet for å drukne). Jeg vil derfor tro at å krysse beina og ha en svak svai i ryggen mens du spenner alle musklene i både bein, mage, og rygg vil være optimalt. For armene; albuene samlet mot mage/bryst med utstrakte hender med luft mellom håndflatene og ansiktet, og pekefingrene mot ørene. For hodet tror jeg svakt senket fremmover med svak tilt fremmover vil være optimalt for å unngå slag fra forplantningen av beina og kroppen som bryter vannet, og ha mindre motstand i det hodet selv bryter vannet.

Å ha beina i kryss med tærne pekende ned vil føre til at det ene beinet bryter vannet rett før det andre, og vil gi en asymetrisk motstand, som kan gi deg en spinn. Dette er bra, siden all energi som går over til spinn vil bli trukket fra slaget og den første kraftige nedbremsningen rett etter overflaten, og det er denne første oppbremsingen som slår deg bevisstløs hvis ikke overflaten gjør det.

 

Det var en god idè å sprike med bena rett etter de penetrerer vannet (med reaksjonstiden fra du føler vannet til beina begynner å sprike vil du allerede være under vann), men hvis du gjør det mens du har for stor hastighet kan du ende opp med endetarm-skyll. Et fenomen som er kjent fra høye vannsklier... Å løfte albuene ut til sidene (mens du presser i mot vannet), bøye overkroppen fremmover, og bøye knærne noe vil gi mye motstand mot å synke dypere. Dette bør gjøres med en gang du føler du har truffet vannet, siden det slaget som er farlig vil være over på en brøkdel av et sekund (før du rekker å reagere), og neste fare vil komme av dybden, alså enten å treffe bunn, eller komme så dypt at trykket blir et problem, eventuelt å komme deg tilbake til overflaten (spesielt om det er strøm i området).

 

Oppsummert: Det er om å gjøre å ha minst mulig motstand i det man bryter vannet og de første par meterne ned i vannet, siden dette gir slaget som slår bevisstløs/dreper, og mist mulig motstand gir mindre total kraft i dette slaget, og lengre oppbremsningstid. Deretter, så fort det er mulig å reagere blir prioriteten å bremse mest mulig for ikke å komme for dypt. Og til slutt når oppbremsingen er ferdig, å komme seg tilbake til overflaten.

 

Håper dette hjalp. Hvis noen har inspill til denne teorien eller ser feil i den, så bare kom med de

[ukjentbrukergitt]

etter en viss høyde er du toast uansett.

Hvorfor tror du fallskjermhoppere dør når de treffer vannet og skjermen ikke er utløst?

 

HVIS man overlever selve treffet med vannet med en såkalt spiker, vil du gå veeeeldig langt ned. er du uheldig treffer du bånn, da dør du av slaget, knekker noen bein osv. er du enda mer uheldig graver du deg ned i gjørma og drukner.

 

jeg vil gjette på at ved en viss høyde vil en såkalt "reka" være bra måte å treffe vannet, men igjen, etter en viss høyde og fart er det dødlig, særlig da hodet vil få hardt slag av vannet.