Hva gjør man når alle etablerer seg?

[TheMartine]

Jeg siterer psykiater Finn Skårderud: "Du er bra nok som du er!" Prøv å si det til deg selv, det gjør nemlig jeg

 

Men jeg kjenner ikke Finn Skårderud og han kjenner ikke meg. Da har det ingen verdig for meg. Men fint det funker for deg, altså ^^

 

Dessverre finner alltid mobbere noe å plage andre mennesker for

Var det jentene eller gutta som plaga deg?

 

Begge deler. Yngre og eldre. Det er det rareste, altså. Jeg vet jo hvordan mobbing pleier å foregå, men jeg havnet visst midt i hele kaka, på alle skolene jeg har gått på. Extraordinary, that's meee

[Sommertroll]

Men jeg kjenner ikke Finn Skårderud og han kjenner ikke meg. Da har det ingen verdig for meg. Men fint det funker for deg, altså ^^

 

Hvis velmente råd ikke har noen verdi for deg, fordi du ikke kjenner avsenderen, hvorfor befinner du deg da på et nettforum? Fokuserer du stadig på å finne feil eller mangler ved deg selv, tviler jeg på at selvbildet ditt bedrer seg.

[TheMartine]

Det er ikke det jeg sier. Jeg mener at om Finn Skårderud mener jeg skal si "Du er bra nok som du er!" til meg selv, burde han jo først vite om jeg faktisk er bra nok.

 

Men det er fin strofe, for all del, og viktig å si til seg selv innimellom.

[brutal_mann]

Dette sier vel også litt om guttene da...

Det sier noe om biologi. En biologi som styrer oss _mye_ mer enn hva vi som "frie" individer ønsker å innrømme. Vi mennesker er utrolig mye enklere enn hva vi likre å innse. Så, skal en da benytte dette til sin fordel eller?

 

Det er ikke det jeg sier. Jeg mener at om Finn Skårderud mener jeg skal si "Du er bra nok som du er!" til meg selv, burde han jo først vite om jeg faktisk er bra nok.

 

Men det er fin strofe, for all del, og viktig å si til seg selv innimellom.

Nå kverulerer du!

[Sommertroll]

Jeg mener at om Finn Skårderud mener jeg skal si "Du er bra nok som du er!" til meg selv, burde han jo først vite om jeg faktisk er bra nok.

 

Hvorfor skulle du ikke være bra nok? Ingen kan definere hvem som er bra nok eller ei.

 

Det sier noe om biologi. En biologi som styrer oss _mye_ mer enn hva vi som "frie" individer ønsker å innrømme. Vi mennesker er utrolig mye enklere enn hva vi likre å innse. Så, skal en da benytte dette til sin fordel eller?

 

Mye skyldes nok biologi, ja. Samtidig kan det også tenkes at noen var interessert i jenta før make-over-en hennes, men ingen turte omgås henne av frykt for å bli avvist eller latteliggjort.

[TheMartine]

Nå kverulerer du!

 

Å, du har ikke sett kverulant ennå

 

Hvorfor skulle du ikke være bra nok? Ingen kan definere hvem som er bra nok eller ei.

 

Nei, du har rett. Ingen kan det.

Men det er lettere sagt enn...følt? Grenser vel nesten til dobbeltmoralisme, faktisk.

[Hamnli2]

Dobbeltmoral er dobbelt så bra som moral

[TheMartine]

Hehehe, akkurat dét er jeg ikke helt enig i, Hamnli2. Men det ville jo vært logisk :b

[DaEvil1]

Herregud da, mann. Chillæx, det er lov å bruke litt tid når man kommuniserer med små noveller

Kay, skal prøve å chille litt mer

 

Hehe, jeg har en tendens til å stille motparten ledene spørsmål så de skal forstå hvor dumme meninger de har, jeg. Men joda, det funker ikke å bare stå og spy ut egne meninger om man skal få andre til å forandre synspunkt. Nøkkelen er å få dem til å tenke seg om, og innse at de tok feil. I hvert fall sørge for at de forstår hva du mener, og at de tar budskapet inn til vurdering. Mener de selv etter det at de har rett, så er det egentlig ikke mer man kan gjøre...bortsett fra å skaffe seg nye, bedre argumenter, selvsagt :b

Tror jeg gjør en del av det du sier her også, om enn noget underbevisst. Men når det gjelder folk som er overbevist om at de har rett selv, så tror jeg ikke bedre argumenter hjelper. Alle argumenter har et angrepspunkt, og jeg tror det gjenspeiler seg blant folk som har en gnostisk overbevisning. Uansett hvilket skyts man har for å angripe synspunktet, vil de sno seg unna. Det som gjelder da, tror jeg, er hvordan man presenterer argumentet. Det er en grunn til at jeg er så tilhenger av ledende spørsmål. Hvis man gir motparten illusjonen av å ha kommet frem til argumentet selv, vil den vurdere det på en helt annen måte, enn om man prøver å mate det inn med teskje.

 

Joda, man skal alltid ta hensyn til at andre kan ha hatt en dårlig dag før man dømmer dem. Jeg vet jo også at mange oppfører seg dårlig fordi de rett og slett ikke tenker seg om. Men det igjen mener jeg kan knyttes til egoisme, for er man ikke egoistisk når man ikke tenker på andre? Jeg sier ikke at man skal være på tå hev og obs hele tiden, men når man beveger seg ute blant andre, er det en del grunnleggende, uskrevne (og skrevne, også kalt trafikkregler) regler man bør følge for at dette samspillet skal fungere best mulig. Når man for eksempel stopper opp ved bunnen av rulletrappa for å se seg rundt, er det klart at det fort blir krøll bakover. Men likevel er det mange som gjør det. Sånne ting får meg til å lure på hva det er som foregår oppi topplokket til visse mennsker. De handler uten logikk, mener jeg. Og ja, jeg blir rimelig irritert, så jeg kunne sikkert hatt godt av å telle til ti og tilbake noen ganger.

Man er vel teknisk sett egosentrisk hvis man ikke tenker på andre. Egoistisk blir man vel først når man gjør noe bevisst på bekostning av andre for å heve ens egen fordeler tror jeg. Enig?

 

Jer er enig i at ting du beskriver er ulogisk, ihvertfall fra den som står bak den personen sitt perspektiv. Men jeg tror at man får et annet syn hvis man ser det fra personen som står stille rett foran rulletrappen sin synsvinkel. Han tar kanskje ikke med i beregningen at det kommer folk som skal forbi. Akkurat som at det virker ulogisk for mange ateister at religiøse konstant skal plage dem med religionen sin, er grunnlaget for logikken forskjellig. For den kristne, er det en potensiell bjørnetjeneste som blir gjort for ateisten hvis den kristne klarer å vende ateisten om, og derfor verdt strevet.

 

Engasjement er en super egenskap, det er det. Og det er jo flott om de vil hjelpe deg av hele sitt hjerte. Men jeg kan som regel fort lukte om det ligger mer bak, og hvis de kommer drassende med skjærsilden og helvete, da gidder jeg ikke. Jeg er nok ikke like tålmodig som deg, der. Jeg blir avvisende ganske raskt uansett, jeg. Synes det er frekt å prakke noe så personlig over på andre, og samtidig indirekte si at jeg er for dum til å vite bedre.

 

Men bortsett fra det, så er jeg svak for engasjerte mennesker, jeg også

Litt som ovenfor er jeg delvis uenig med deg her. For all del, i øyeblikket kan jeg bli fryktelig irritert fordi at de ikke tenker i mine logiske baner. Men når jeg tenker igjennom ting på etterhånd, ser jeg at selv om de ikke tok hensyn til meg som jeg ville at de skulle, tror de at mine behov for hensyn er helt annerledes. Analogt til kristne som preker om skjærsilden, så tror nok ikke alle at du er for "dum" til å vite bedre, men heller at du trenger et puff for å se sannheten som etter puffet skal ligge klart foran dine øyne. Men det er nok også de av de som tror du er dummere enn dem, og det er frekt det altså. Men jeg har opplevd selv at jeg har forhåndsdømt folks intelligens og blitt overrasket over at landet lå en helt annen plass, så jeg prøver å være like tolerant ovenfor dem, siden jeg har gjort samme feilen flere ganger selv.

 

Jeg synes det var helt greie grunner, jeg. De er i hvert fall mye bedre enn unnskyldningene jeg stadig blir møtt med...som stort sett er "glemte det/hadde plutselig ikke penger/ble bedt med på øl".

Såfremt du opptrer slik at andre ikke føler seg uviktige eller glemt på noen måte, synes jeg ikke det er noe problem å velge slik du gjør. Det er jo egentlig ett fett akkkurat hvorfor man velger å ikke ta initiativ, men det som er viktig, er at man tar hensyn til andre i den prosessen. Mener jeg, da. For jeg er hippie og sånn

Det hørtes ut som noen dårlige unnskyldninger gitt...

 

Jeg "glemmer" som oftest ikke folk som jeg gjør avtaler med med unntak av hvis det er noen som konstant ber meg om tjenester av en eller annen type. Om folk føler seg uviktige på grunn av hvordan jeg oppfører meg, kan vel muligens skje. Jeg har en tendens til å være litt uberørt og inneslukt i min egen verden hvis jeg ikke får nok tid for meg selv om dagen. Så det kan nok skje til tider der at folk ikke føler at jeg setter så mye pris på dem som de skulle ønske...

 

Njæ, det er ikke så slitsomt å unngå. Det er jo ikke så veldig ofte jeg er i en sånne situasjoner. Fester blir jeg ikke bedt på lenger, så det eneste problemet er personalpilsen hver fredag og lørdag. Men de fleste har fått med seg at jeg pleier å stikke rett hjem etter jobb, så det blir liksom oversett litt. Det er selvsagt innmari kjipt når man rusler hjemover alene og tenker på hvor mye disse sperrende hindrer meg i å gjøre det jeg har lyst til.

 

Men at jeg er usikker rundt det at jeg ikke drikker, det har nok ikke noe med saken å gjøre, for det er jeg ikke. Jeg er faktisk litt stolt av det, for det vitner om selvstendighet og mot. Problemet ligger helt sikkert i at jeg har et veldig dårlig forhold til hvordan jeg ser ut, og det har alltid vært mitt svakeste punkt. Akkurat hvordan jeg skal stoppe tankene før de flyr avsted og angriper meg innenfra, det aner jeg ikke, men jeg vet i hvert fall hvor de kommer fra, og det er jo et stort skritt i riktig retning.

 

Oi, det er et problem. Vel, alle har problemer med utseendet sitt til tider, og jeg vet selv (og har følt det på kroppen) hvor ødeleggende slike tanker kan være. Men jeg kom til et punkt til slutt hvor jeg begynte å fokusere på de positive tingene med mitt utseende heller enn å tenke på at jeg ser dårlig ut. Og selv om jeg aldri blir komplett fornøyd med utseendet mitt (hvis jeg blir det, lar jeg kroppen og helsen forfalle, og det vil jeg ikke), så hver gang jeg ser meg selv i speilet, smiler jeg og tenker "hello handsome". Høres kanskje litt overfladisk ut, men vi mennesker er delvis overfladiske skapninger, og da blir det feil å ignorere den siden av oss, uansett hvor mye den strider mot vår tro på å dømme mennsker basert på hvem de er etc.

 

Jeg tror at siden du ikke drikker, så, hvis ikke du allerede bedriver det, kan regelmessig trening hjelpe deg til å få selvbildet ditt litt i riktig retning. Ikke fordi du blir seende "bedre" ut, men for hvordan du føler deg. Endorfiner er en veldig god ting, og jeg får ihvertfall en veldig god følelse i meg selv hver gang jeg står i dusjen etter en hard treningsøkt.

 

Poenget er uansett, hvis du føler at du selv ser råheit ut, så vil andre oppfatte det, og de vil synes at du ser bedre ut bare på det. Folk som stråler av selvtillit, er og forblir populære. Kroppspråket taler sin egen tale, også til en selv. Hvis du går med munnen åpen (ikke gapende), føler andre personer at du blir mere åpen, og du vil etter hvert føle det selv. Hvis verden skal bli glad i deg, må du lære å bli glad i alle dine egne sider også.

[Liberalistiske Samebror]

skaff deg et større kontaktnett?

[Hamnli2]

LMAO, \thread end