Hva gjør man når alle etablerer seg?

[TheMartine]

Ahahaa, ikke vær for håpefull! Jeg hadde nokk fådd kustus på deg!

 

Ikke ta det ille opp, men du har ikke nubbesjans

 

 

Kommer vel ann på hva du legger i en god mann da. Du har sikkert nevnt det før, men ikke sjangs om jeg gidder lete opp Om du bare vil ha noen som er enig i deg i dine mange moralske kveruleringer så kan det ikke være så vanskelig. Bare si hva du syns først og spør om de er enige etterpå, så får du sikkert en dryss med enige karer Derimot vil jeg si du er billig da xD

 

Du, da tar du grundig feil, gitt! Jeg er ikke ute etter noen nikkedukke. Jeg er ute etter noen som kan utfordre meg mentalt, men som samtidig deler mine verdier. Det er jo bare kjedelig med folk som ikke tør mene noe på egenhånd, men det funker også dårlige med mennesker som har et helt annet verdisyn. En mellomting, ja

 

Det noe, kids, er kjærlighet og intelektuell (som det så fint heter) tiltrekkelse. Det kommer av seg selv når du har kjent noen lenge nokk. Jeg tror alle har potensiale til å bli stupforelsket i alle. Men det vil alltid være fysisk tiltrekkelse som starter et forhold, og så vil det være kjemien som holder det i gang om det varer lenge nokk til at partene virkelig lærer seg å kjenne hverandre.

 

-Hamnli aka. Dr. Love

 

Det er nok mye riktig, det. Men likevel har jeg opplevd å bli stupforelsket i noen jeg kun har snakket med over nettet, og ikke engang sett bilde av. Han hadde verdens flotteste tankegang, og det var alt jeg trengte. Det ble riktignok ikke noe forhold, da, så jeg kan hverken bekrefte eller motbevise teorien din ^^

[Hamnli2]

Ikke ta det ille opp, men du har ikke nubbesjans

 

Jaja, om du får sove i natt om jeg lar deg tro det så

 

Du, da tar du grundig feil, gitt! Jeg er ikke ute etter noen nikkedukke. Jeg er ute etter noen som kan utfordre meg mentalt, men som samtidig deler mine verdier. Det er jo bare kjedelig med folk som ikke tør mene noe på egenhånd, men det funker også dårlige med mennesker som har et helt annet verdisyn. En mellomting, ja

 

Motsiende much? Ja, om du bare vil ha en mellomting, altså noen som er enig i deg i noe men uenig i noe annet så har du jo bare.... tjaaaa... ca alle menn i verden. Huff, er så få

 

Det noe, kids, er kjærlighet og intelektuell (som det så fint heter) tiltrekkelse. Det kommer av seg selv når du har kjent noen lenge nokk. Jeg tror alle har potensiale til å bli stupforelsket i alle. Men det vil alltid være fysisk tiltrekkelse som starter et forhold, og så vil det være kjemien som holder det i gang om det varer lenge nokk til at partene virkelig lærer seg å kjenne hverandre.

 

-Hamnli aka. Dr. Love

 

Det er nok mye riktig, det. Men likevel har jeg opplevd å bli stupforelsket i noen jeg kun har snakket med over nettet, og ikke engang sett bilde av. Han hadde verdens flotteste tankegang, og det var alt jeg trengte. Det ble riktignok ikke noe forhold, da, så jeg kan hverken bekrefte eller motbevise teorien din ^^

 

Kjærlighet er mer en forelskelse.

[brutal_mann]

Fordi du er en avskyelig skygge av et menneske som ikke innser at kvinner er mennesker de og. Du er livredd for det du ikke forstår, og er det en ting du ikke forstår så er det kvinner. Derfor bare bruker du de som verktøy, og henger heller med kompiser som har samme bleke synet på kvinner som du har. Du er et svakt menneske som er redd for utfordringer, redd for å miste kontroll og redd for å bli såret, og derfor tør du ikke å involvere deg i kvinner lengre en penisen din når.

 

Mest derfor.

 

Quoting er min største svakhet så svarene blir litt stykkevis og delt. Håper du klarer å mappe dem manuelt

 

 

Er det noe jeg forstår så er det da kvinner. Har vert en dyr lærdom, men jeg har da lært!

 

Verktøy? Verktøy til hva?

 

Du mener mine kompiser som gifter seg, får barn og lever slike a4 liv?

 

Utfordringer tar jeg på strak arm!

 

Hvem er ikke redd for å bli såret?

 

En kan ikke være redd for å miste kontroll mann! Da er det jo lite vits i å leve...

 

Jeg innvolverer meg ikke følelsesmessig i kvinner fordi en ikke får samme følelser tilbake. Kvinner har ikke samme følelsesregisteret som menn, noe menn stort sett glemmer å ta hensyn til. Fra en manns ståsted så bør en relasjon til en kvinne betraktes som en forretningsforbindelse. I det øyeblikket en mann innser at det er hans sosiale possisjon og hans økonomiske evner som til syvende og sist betyr noe så vil han mye lettere klare å sette inn sine ressurser der det virkelig betyr noe. Snill og grei mann myten bør avlives fort som faen! Spisse albuer for alt det er verdt! Da vil en nok se en drastisk nedgang i skilsmisser

[TheMartine]

Motsiende much? Ja, om du bare vil ha en mellomting, altså noen som er enig i deg i noe men uenig i noe annet så har du jo bare.... tjaaaa... ca alle menn i verden. Huff, er så få

 

Det er en grunnleggende forskjell på verdier og for eksempel politisk syn. Det er det jeg mener, altså. Så lenge man deler de samme verdiene, kan man være uenig i så mangt, og det er bare flott å ha noen skarpe hoder å diskutere med

 

Kjærlighet er mer en forelskelse.

 

Skal ikke krangle på det, jeg ^^

[Hamnli2]

Masse greier jeg trakk tilbake

 

Quoting er min største svakhet så svarene blir litt stykkevis og delt. Håper du klarer å mappe dem manuelt

 

 

Er det noe jeg forstår så er det da kvinner. Har vert en dyr lærdom, men jeg har da lært!

Du har lært at kvinner ikke kan føle kjærlighet og tiltrekkelse? Tror det er tilbake til skolebenken for deg.

 

Verktøy? Verktøy til hva?

Til å tilfredstille deg seksuellt, seff.

 

Du mener mine kompiser som gifter seg, får barn og lever slike a4 liv?

 

Ok, da er du bitter fordi du ikke finner en som passer med deg, men når du tenker deg om så vil vel en sånn kvinne være omtrent som deg, og bare gå til neste når noen bedre kommer spaserende forbi. Din livstil og tankegang gjør at du er dømt til et liv i ensomhet, og jeg tror du er misunnelig på kompisene dine fordi de har funnet seg noen å slå seg ned med.

 

Utfordringer tar jeg på strak arm!

Ja, bortsett fra kvinner selvfølgelig.

 

Hvem er ikke redd for å bli såret?

 

Ikke jeg vertfall

 

En kan ikke være redd for å miste kontroll mann! Da er det jo lite vits i å leve...

 

Jeg innvolverer meg ikke følelsesmessig i kvinner fordi en ikke får samme følelser tilbake. Kvinner har ikke samme følelsesregisteret som menn, noe menn stort sett glemmer å ta hensyn til. Fra en manns ståsted så bør en relasjon til en kvinne betraktes som en forretningsforbindelse. I det øyeblikket en mann innser at det er hans sosiale possisjon og hans økonomiske evner som til syvende og sist betyr noe så vil han mye lettere klare å sette inn sine ressurser der det virkelig betyr noe. Snill og grei mann myten bør avlives fort som faen! Spisse albuer for alt det er verdt! Da vil en nok se en drastisk nedgang i skilsmisser

 

Man trenger ikke være hensyns og følelsesløs for å ikke være "snill-mann" stereotypen. Men å distansere seg helt fra det motsatte kjønn er teit. Ethvert menneske trenger nærhet, og hva er vel nærmere enn en make å dele resten av livet med?

 

 

Motsiende much? Ja, om du bare vil ha en mellomting, altså noen som er enig i deg i noe men uenig i noe annet så har du jo bare.... tjaaaa... ca alle menn i verden. Huff, er så få

 

Det er en grunnleggende forskjell på verdier og for eksempel politisk syn. Det er det jeg mener, altså. Så lenge man deler de samme verdiene, kan man være uenig i så mangt, og det er bare flott å ha noen skarpe hoder å diskutere med

 

Kjærlighet er mer en forelskelse.

 

Skal ikke krangle på det, jeg ^^

 

Ja vilke verdier er det du har da som du har så vanskelig for å finne i verden forøvrig?

[TheMartine]

Ja vilke verdier er det du har da som du har så vanskelig for å finne i verden forøvrig?

 

Moralske verdier, for eksempel. At man deler syn på hvordan man bør behandle andre mennesker og på menneskeverd, og at man er noenlunde enige i hva som er viktig i livet.

 

Men ikke misforstå, jeg har funnet flere som deler mine verdier, jeg, men det betyr ikke automatisk at alt ligger til rett for et forhold

[Hamnli2]

Ja vilke verdier er det du har da som du har så vanskelig for å finne i verden forøvrig?

 

Moralske verdier, for eksempel. At man deler syn på hvordan man bør behandle andre mennesker og på menneskeverd, og at man er noenlunde enige i hva som er viktig i livet.

 

Men ikke misforstå, jeg har funnet flere som deler mine verdier, jeg, men det betyr ikke automatisk at alt ligger til rett for et forhold

 

Moralske verdier? Ja, om det ikke er politiske verdier kan det da være noe annet en moralske verdier?

Personlig så tror jeg du finner 2 typer mennesker, egoister, og sosialister(?).

 

Alle er nokk tilhengere av kardemommeloven, men uenighetene kommer i hvordan utføre den best mulig. I utganspunktet er alle egoister, helt til de finner noen de blir helt hengivne for. Da slutter de å være egoister og starter å bli sosialister (hva er ordet for motsatt av egoist egentlig?).

 

Men uansett, tror ikke det er så vanskelig å finne noen som passer deg egentlig. Det er vel heller vanskelig å gjøre noe med det. Det er forferdelig lett å bare sitte der og vente på at livet skal falle ned i fanget ditt

[TheMartine]

Flaks at jeg allerede er sosialist, da

 

Sånn sett, kan du si at den jeg er ute etter, er uselvisk allerede før han finner noen han faller pladask for. Og det tror jeg går fint an...jeg mener, hvis jeg kan klare det, må da andre klare det?

 

Og nei, jeg sitter ikke og venter på noe som helst. Har prøvd det meste, jeg, men hvorfor ingenting funker aner jeg ikke. Eller jo, en liten anelse har jeg, og den handler som regel om livssyn.

[Hamnli2]

Flaks at jeg allerede er sosialist, da

 

Sånn sett, kan du si at den jeg er ute etter, er uselvisk allerede før han finner noen han faller pladask for. Og det tror jeg går fint an...jeg mener, hvis jeg kan klare det, må da andre klare det?

 

Og nei, jeg sitter ikke og venter på noe som helst. Har prøvd det meste, jeg, men hvorfor ingenting funker aner jeg ikke. Eller jo, en liten anelse har jeg, og den handler som regel om livssyn.

 

Det må du ikke ta for gitt. Og du har allerede falt pladask for noen. Du ble stupforelsket før du i det hele tatt møtte personen. Hengivenhet trenger ikke være seksuell tiltrekkelse, her kan det være politisk, religiøst, ideologisk, eller familiekjærlighet.

[TheMartine]

Ja, jeg falt pladask, men det var jo nettopp fordi han hadde en uselvisk holdning til livet, og behandlet andre mennesker på en fantastisk måte. Du kan godt si vi klaffet perfekt på et ideologisk plan. Så jo, jeg mener at man ikke trenger å falle for noen for å bli uselvisk. Å forandre seg bare fordi man blir forelsket, er jo i seg selv ganske teit

[Hamnli2]

Ja, jeg falt pladask, men det var jo nettopp fordi han hadde en uselvisk holdning til livet, og behandlet andre mennesker på en fantastisk måte. Du kan godt si vi klaffet perfekt på et ideologisk plan. Så jo, jeg mener at man ikke trenger å falle for noen for å bli uselvisk. Å forandre seg bare fordi man blir forelsket, er jo i seg selv ganske teit

 

Det er jeg enig i, men jeg tror man må falle for noe. Man trenger ikke være forelsket for å være hengiven, men man trenger å være hengiven for å være uselvisk

 

Så, god morgen. Nå går jeg til sengs.

[TheMartine]

Man må i det minste ha evnen til å være hengiven, og ikke minst kunne vise omtanke for andre. Så ja, det går vel omtrent ut på det samme. Poenget mitt er at man trenger ikke ha noen spesielle å være hengiven ovenfor, man kan jo bry seg om absolutt alle, om man bare vil.

 

Tar natta sjæl, sov godt ^^

[Hamnli2]

Offisielt sover jeg nå, men jeg måtte bare komentere.

 

"Poenget mitt er at man trenger ikke ha noen spesielle å være hengiven ovenfor, man kan jo bry seg om absolutt alle, om man bare vil."

 

Nei, nei det kan du ikke. Menneskehjernen er ikke fysisk i stand til å bry seg om mer en ca 150 personer i gangen, så det må du ikke gå ut ifra når du møter nye folk på gata. Det er selvfølgelig politisk ukorrekt å si noe sånnt, men alle som sier noe annet er enten et evolusjonert vidunder eller en løgner.

 

university of liverpool

cracked.com

 

Dette har jeg diskutert før og det ble ikke pent ettervert, så om du ikke tror det så får du bare la vær å kommentere

[Cyberfrog]

(hva er ordet for motsatt av egoist egentlig?).

Det motsatte av egoisme er altruisme.

 

 

Å bry seg om hvert enkeltmenneske i verden er åpenbart ikke mulig, men man kan ha "et livssyn som legger vekt på menneskets egenverdi og verdier som frihet, rett og sannhet" (humanisme).

[Hamnli2]

Det er jeg enig i.

[TheMartine]

Tror rett og slett jeg henger meg på svaret fra Cyberfrog her.

 

Jeg kan jo umulig føle omsorg for samtlige i verden på én og samme tid, men jeg kan likevel føle sterkt engasjement for både større grupper og enkeltmennesker, selv om tallet overskrider 150.

[Hamnli2]

Ja, det forstår jeg. Da bryr du deg om idealet at alle skal ha det godt, selv om du ikke bryr deg om enkeltpersonene. Det går ann

[TheMartine]

Mjaa, jeg vil si begge deler, jeg. Både én og alle. Litt vanskelig å forklare

[DaEvil1]

Tok en stund før jeg fikk meg selv til å svare på posten din. Hadde en haug med rapporter som skulle inn forrige uke, så glemte jeg posten din til i dag. Så sorry at det tok så lang tid å svare. Og siden det har vært så mange poster imellom, tok jeg med posten din i svaret mitt. Og advarsel: laaaaaan post

 

Jeg synes ikke det er noe negativt å gå inn i diskusjoner for å få andre til å skifte mening, jeg. Selvsagt må man være ydmyk og åpen for at det er mulig man selv tar feil, men man finner som regel ut etter en stund om motparten har gode og overbevisende argumenter eller ikke. Og har ikke vedkommende gode nok argumenter, mener jeg det er fritt fram for å prøve å overbevise ham om at han tar feil. Ganske enkelt. Høres kanskje arrogant ut, men noen må jo redde dem fra seg selv, ikke sant

 

Det er kanskje ikke så negativt i og for seg å gå inn i diskusjoner for å få andre til å skifte meninger. Kanskje det er der, mye av fremgangen til menneskeheten kommer fra, i at man kaster seg rett inn i diskusjoner (saklige eller ikke) for å vise hvor feil den andre parten tar, og at den burde ta opp sitt eget syn på saken da det er det rette. Hvis jeg opplever at motparten har noen dårlige argumenter for hva de argumenterer for, har jeg en tendens til å stille ledende spørsmål for å prøve å lede de på den rette vei. Jeg tenker ikke på dette som å overbevise dem om noe, men heller vise dem noe, da jeg ser overbevisning som en farlig menneskelig egenskap. Dog, kan det godt være at dette faktisk er det samme som overbevisning hvis det fungerer, så det er faktisk ikke er noe bedre utover min egen selvlegitimisering av dette. Så jeg vil ikke si at du har en mer arrogant holdning enn meg.

 

 

Når jeg sier jeg vil se mer enn flaskepanting, mener jeg at mennesker må begynne å bry seg om mennesker, på et grunnleggende nivå. Jeg har ikke noe imot å donere penger til nødhjelp, herlighet, jeg gir jo til fem-seks organisasjoner månedlig selv, men jeg hadde ikke kunnet ha så god samvittighet som jeg har, dersom jeg ikke hadde gjort en innsats selv også.

Jeg er veldig oppmerksom på hvordan andre mennesker behandler dem rundt seg, og da spesielt fremmede som man ikke har noe spesielt forhold til. For meg virker det som det hersker en veldig "my needs first, second and third"-holdning blant folk. Det handler stort sett om små hendelser, som å snike i køen, ikke holde opp døra for den som kommer bak, ikke gjøre plass til andre når man sperrer hele fortauet, ikke blinke ut av rundkjøringer, ikke engang ofre et blikk til gateververe fra Amnesty, og så videre. Små ting folk gjør stadig vekk, som for meg bærer preg av egoisme, rett og slett, og jeg har store problemer med å tolerere det.

Jeg er ovebevist om at vi hadde hatt en bedre verden om mennesker bare begynte å anerkjenne hverandre og behandle hverandre med respekt og forståelse. Det skal ikke så mye til, nemlig.

 

Jeg tror jeg forstår hva du mener. At veldedighet starter med en selv på en måte? At man må ta seg selv i nakken for å være et godt menneske, utover å gjøre ting som høres propert ut for å være en «god» person. Jeg er i utgangspunktet enig med det du sier, men jeg tror ikke at folk som ikke tar åpenbare hensyn nødvendigvis gjør det av egoisme. Jeg tror mye kommer av enten uvitenhet eller utmattelse. Personlig har jeg et veldig høyt nivå av empatisk forståelse og jeg innbiller meg selv at jeg klarer å lese sosiale situasjoner bedre enn de fleste, så når jeg er våken i situasjonen, prøver jeg å ta hensyn til folk. Men jeg tror mange rett og slett ikke er helt inneforstått med sosiale normer og skjønner ikke at hensyn andre folk tar til dem, er hensyn som de skulle vurdere å ta selv. Andre personer, tror jeg, som mange andre, har en viss grad av godvilje å gi, og så er det stopp. For eksempel en mann som har det forferdelig på jobben, men som holder masken der, kan jeg tenke meg at vil være litt mer hensynløs med tanke på personer som han ikke kjenner, og kanskje får utløp for litt av frustrasjonen der. Selvfølgelig finnes det også personer som bare er generelt kyniske ute blant folk som du nevner, og vet ikke helt hva jeg skal si om dem. Kan være de har sine grunner til å være slik, eller kan være de er rett og slett veldig egosentriske. Ellers tror jeg ikke jeg skal dømme dem for mye, da jeg ikke har mine føtter i deres sko.

 

 

Nei, det er ikke noen spesiell grunn til at jeg gikk kristen folkehøgskole. De fleste folkehøgskoler er jo kristne, så det er liksom vanskelig å unngå

 

Aha. Da lærte jeg noe nytt i dag også!

 

What? Ble du rørt av at Jehovas vitner ville vise deg veien?

 

Ja og nei. Jeg ble ikke rørt av Jehovas vitner, det var bare måten den gamle damen uttrykket seg på som virket veldig genuin. Hun virket so hun trodde fullt og helt at hvis jeg ble konvertert av heftene hennes, så hadde hun hjulpet til å redde et liv fra evig fordømmelse. Jeg blir generelt rørt når jeg treffer folk som virkelig tror på det de gjør. Kanskje fordi jeg ikke har noe særlig sterke spesifikke troer den ene eller andre veien selv...?

 

Hehe, kondolerer med feiltakelsen, da. Håper det ikke smerter alt for mye, og i så fall kan du jo vende deg mot Jesus og få trøst ^^

Hvorfor tar du ikke initiativ til kontakt, egentlig? Jeg har hatt et lass av venner som er sånn, og til slutt driter jeg i dem, for det er kjipt å være den eneste som tar kontakt hele tiden.

 

Selv om jeg hater å ta feil, er jeg glad jeg tok feil der, men takker for kondolansen anyway!

 

Vel, jeg tar initiativ til kontakt av og til. Ihvertfall en del når det gjelder nære venner. Men jeg er litt mer slepphendt når det gjelder løse bekjentskaper. Jeg tror det kan ha en del forskjellige grunner.

 

Når jeg var mindre, tok jeg veldig ofte initiativ selv. Faktisk omtrent hele tiden. Så når jeg prøvde å gå uten å ta initiativ selv, fant jeg ut at mine venner ikke tok noe særlig initiativ til kontakt når jeg ikke gjorde det. Så til slutt ble jeg litt lei, og tonet det ned en god del. Jeg ble ikke venneløs, men fikk en litt tettere sirkel enn før.

 

Jeg liker min tid for meg selv. Hvis jeg har en lørdagskveld hvor jeg kan sitte for meg selv uten noe menneskelig kontakt, og øve på gitar, tegne, eller gjøre hva nå enn for et prosjekt jeg holder på med, er det en kveld som gjør meg glad. Og akkurat nå for tiden, hvor mye går med til studier, og trening og jeg bor i et hus fullt av mennesker, så blir det til at jeg tar sjeldent initiativ, da de stundene jeg har for meg selv er ganske få for tiden.

 

Jeg er også relativt lett å tilnærme som jeg nevnte i min forrige post. Så av en eller annen uforståelig grun (ihvertfall for meg), så ender jeg alltid opp med en eller annen gjeng jeg henger med uansett hvor jeg er. Og når jeg i tillegg har en del venner fra før av som jeg har jevn kontakt med, har jeg ikke så stort behov for å ta initiativ til kontakt med litt mer løse bekjentskaper. Men dette kan kanskje og bunne ut i litt sosial lathet fra min side. Litt usikker akkurat der.

 

Siste grunnen jeg kommer på (har brukt en del tid på å tenke igjennom dette spørsmålet ), er at jeg er en veldig evolusjonistisk person. Jeg føler at jeg trenger nye impulser fra forskjellige folk hele tiden. Men slik jeg oppfatter det, er det en god del personer som er veldig konstant i hvordan de er. Dette er ikke noe negativt i og for seg, men på grunn av den jeg er, så har jeg en tendens til å gå litt lei av slike folk. Hvis jeg skulle sammenligne meg selv med meg for 2 år siden, er jeg ganske annerledes. Og jeg håper at hvis jeg gjør samme sammenligningen om en 3-4 år, har jeg samme konklusjonen. Det kan hende at jeg graver litt for lite i mennesker jeg blir kjent med, men jeg har inntrykket av at folk går igjennom ekstreme personlige forvandlinger fra de er 2 til de er 18-20 år. Og så stopper det nesten opp på en måte, og man blir kanskje litt mer konservativ med årene, og det blir med det.

 

Hva syns du om grunnene mine? Jeg har tenkt en del over de, men er usikker på om de er faktiske grunner, eller om det er grunner jeg sier til meg selv så jeg kan sove om natten...

 

Sosial full, ja. Jeg kjenner til det, faktisk. Det har hendt noen ganger hvis jeg er litt ovenpå og trives i selskapet jeg er i, at jeg kan kjenne litt på den "beruselsen", ja. Det er egentlig veldig ålreit, det. Naturlig, psykisk rus, det får jo ikke blitt bedre!

 

Indeed. Når folk rundt en er ganske full går jo humøret deres opp, og hvis man i tillegg trives blandt dem, så blir man jo selv glad, og endorfiner blir produsert i hjernen, osv osv til man blir man høy på endorfiner til slutt. Det er litt av en rus!

 

Nei vet du, jeg aner ikke hva som skjer med hjernen og kroppen i slike situasjoner, jeg. Tror ikke det er fordi jeg vil det, men det er mer en automatisk reaksjon som kommer av seg selv uten at jeg kan stoppe den. Det begynner som regel med en veldig negativ og vond tankerekke, hvor alt som surrer i hodet mitt er hvor usosial jeg er, hvor kjedelig, teit, stygg, og så videre. Så låser kroppen seg fordi jeg helst ikke vil at noen skal legge merke til meg fordi jeg er så kjedelig, teit og stygg og alt det der, og så er vi i gang, da. Det er ikke så mange situasjoner jeg opplever dette i, men personalpils, fester og utesteder spesielt, og det er såpass slitsomt at jeg gjør egentlig alt jeg kan for å unngå det.

 

Men igjen da, dette skjer ikke hvis jeg drikker, så jeg gjør jo meg selv en kjempestor bjørnetjeneste ved å være avholds

 

Blir det ikke litt slitsomt å unngå det og da? Og, tror du tankerekken kommer på grunna av noe a la «andre synes jeg er rar som ikke drikker» og utvikler seg derfra? Du virker som en veldig selvsikker person generelt, så det høres rart ut at du blir usikker på akkurat det området. Jeg skal prøve å ikke konkludere prematurt, men jeg ville nesten tro at du ikke helt kjøper det du selv sier angående alkohol. Altså du har en argumentasjon som holder vann for deg selv i prinsippet, men når du er ute blant folk, så føler du at det ikke holder mål for dem, og dermed blir du usikker på ditt standpunkt og dermed deg selv. Men jeg kan godt være helt på jordet her. Så det er bare å si ifra hvis jeg er!

[TheMartine]

Herregud da, mann. Chillæx, det er lov å bruke litt tid når man kommuniserer med små noveller

 

Det er kanskje ikke så negativt i og for seg å gå inn i diskusjoner for å få andre til å skifte meninger. Kanskje det er der, mye av fremgangen til menneskeheten kommer fra, i at man kaster seg rett inn i diskusjoner (saklige eller ikke) for å vise hvor feil den andre parten tar, og at den burde ta opp sitt eget syn på saken da det er det rette. Hvis jeg opplever at motparten har noen dårlige argumenter for hva de argumenterer for, har jeg en tendens til å stille ledende spørsmål for å prøve å lede de på den rette vei. Jeg tenker ikke på dette som å overbevise dem om noe, men heller vise dem noe, da jeg ser overbevisning som en farlig menneskelig egenskap. Dog, kan det godt være at dette faktisk er det samme som overbevisning hvis det fungerer, så det er faktisk ikke er noe bedre utover min egen selvlegitimisering av dette. Så jeg vil ikke si at du har en mer arrogant holdning enn meg.

 

Hehe, jeg har en tendens til å stille motparten ledene spørsmål så de skal forstå hvor dumme meninger de har, jeg. Men joda, det funker ikke å bare stå og spy ut egne meninger om man skal få andre til å forandre synspunkt. Nøkkelen er å få dem til å tenke seg om, og innse at de tok feil. I hvert fall sørge for at de forstår hva du mener, og at de tar budskapet inn til vurdering. Mener de selv etter det at de har rett, så er det egentlig ikke mer man kan gjøre...bortsett fra å skaffe seg nye, bedre argumenter, selvsagt :b

 

Jeg tror jeg forstår hva du mener. At veldedighet starter med en selv på en måte? At man må ta seg selv i nakken for å være et godt menneske, utover å gjøre ting som høres propert ut for å være en «god» person. Jeg er i utgangspunktet enig med det du sier, men jeg tror ikke at folk som ikke tar åpenbare hensyn nødvendigvis gjør det av egoisme. Jeg tror mye kommer av enten uvitenhet eller utmattelse. Personlig har jeg et veldig høyt nivå av empatisk forståelse og jeg innbiller meg selv at jeg klarer å lese sosiale situasjoner bedre enn de fleste, så når jeg er våken i situasjonen, prøver jeg å ta hensyn til folk. Men jeg tror mange rett og slett ikke er helt inneforstått med sosiale normer og skjønner ikke at hensyn andre folk tar til dem, er hensyn som de skulle vurdere å ta selv. Andre personer, tror jeg, som mange andre, har en viss grad av godvilje å gi, og så er det stopp. For eksempel en mann som har det forferdelig på jobben, men som holder masken der, kan jeg tenke meg at vil være litt mer hensynløs med tanke på personer som han ikke kjenner, og kanskje får utløp for litt av frustrasjonen der. Selvfølgelig finnes det også personer som bare er generelt kyniske ute blant folk som du nevner, og vet ikke helt hva jeg skal si om dem. Kan være de har sine grunner til å være slik, eller kan være de er rett og slett veldig egosentriske. Ellers tror jeg ikke jeg skal dømme dem for mye, da jeg ikke har mine føtter i deres sko.

 

Joda, man skal alltid ta hensyn til at andre kan ha hatt en dårlig dag før man dømmer dem. Jeg vet jo også at mange oppfører seg dårlig fordi de rett og slett ikke tenker seg om. Men det igjen mener jeg kan knyttes til egoisme, for er man ikke egoistisk når man ikke tenker på andre? Jeg sier ikke at man skal være på tå hev og obs hele tiden, men når man beveger seg ute blant andre, er det en del grunnleggende, uskrevne (og skrevne, også kalt trafikkregler) regler man bør følge for at dette samspillet skal fungere best mulig. Når man for eksempel stopper opp ved bunnen av rulletrappa for å se seg rundt, er det klart at det fort blir krøll bakover. Men likevel er det mange som gjør det. Sånne ting får meg til å lure på hva det er som foregår oppi topplokket til visse mennsker. De handler uten logikk, mener jeg. Og ja, jeg blir rimelig irritert, så jeg kunne sikkert hatt godt av å telle til ti og tilbake noen ganger.

 

Ja og nei. Jeg ble ikke rørt av Jehovas vitner, det var bare måten den gamle damen uttrykket seg på som virket veldig genuin. Hun virket so hun trodde fullt og helt at hvis jeg ble konvertert av heftene hennes, så hadde hun hjulpet til å redde et liv fra evig fordømmelse. Jeg blir generelt rørt når jeg treffer folk som virkelig tror på det de gjør. Kanskje fordi jeg ikke har noe særlig sterke spesifikke troer den ene eller andre veien selv...?

 

Engasjement er en super egenskap, det er det. Og det er jo flott om de vil hjelpe deg av hele sitt hjerte. Men jeg kan som regel fort lukte om det ligger mer bak, og hvis de kommer drassende med skjærsilden og helvete, da gidder jeg ikke. Jeg er nok ikke like tålmodig som deg, der. Jeg blir avvisende ganske raskt uansett, jeg. Synes det er frekt å prakke noe så personlig over på andre, og samtidig indirekte si at jeg er for dum til å vite bedre.

 

Men bortsett fra det, så er jeg svak for engasjerte mennesker, jeg også

 

[...]Hva syns du om grunnene mine? Jeg har tenkt en del over de, men er usikker på om de er faktiske grunner, eller om det er grunner jeg sier til meg selv så jeg kan sove om natten...

 

Jeg synes det var helt greie grunner, jeg. De er i hvert fall mye bedre enn unnskyldningene jeg stadig blir møtt med...som stort sett er "glemte det/hadde plutselig ikke penger/ble bedt med på øl".

Såfremt du opptrer slik at andre ikke føler seg uviktige eller glemt på noen måte, synes jeg ikke det er noe problem å velge slik du gjør. Det er jo egentlig ett fett akkkurat hvorfor man velger å ikke ta initiativ, men det som er viktig, er at man tar hensyn til andre i den prosessen. Mener jeg, da. For jeg er hippie og sånn

 

Blir det ikke litt slitsomt å unngå det og da? Og, tror du tankerekken kommer på grunna av noe a la «andre synes jeg er rar som ikke drikker» og utvikler seg derfra? Du virker som en veldig selvsikker person generelt, så det høres rart ut at du blir usikker på akkurat det området. Jeg skal prøve å ikke konkludere prematurt, men jeg ville nesten tro at du ikke helt kjøper det du selv sier angående alkohol. Altså du har en argumentasjon som holder vann for deg selv i prinsippet, men når du er ute blant folk, så føler du at det ikke holder mål for dem, og dermed blir du usikker på ditt standpunkt og dermed deg selv. Men jeg kan godt være helt på jordet her. Så det er bare å si ifra hvis jeg er!

 

Njæ, det er ikke så slitsomt å unngå. Det er jo ikke så veldig ofte jeg er i en sånne situasjoner. Fester blir jeg ikke bedt på lenger, så det eneste problemet er personalpilsen hver fredag og lørdag. Men de fleste har fått med seg at jeg pleier å stikke rett hjem etter jobb, så det blir liksom oversett litt. Det er selvsagt innmari kjipt når man rusler hjemover alene og tenker på hvor mye disse sperrende hindrer meg i å gjøre det jeg har lyst til.

 

Men at jeg er usikker rundt det at jeg ikke drikker, det har nok ikke noe med saken å gjøre, for det er jeg ikke. Jeg er faktisk litt stolt av det, for det vitner om selvstendighet og mot. Problemet ligger helt sikkert i at jeg har et veldig dårlig forhold til hvordan jeg ser ut, og det har alltid vært mitt svakeste punkt. Akkurat hvordan jeg skal stoppe tankene før de flyr avsted og angriper meg innenfra, det aner jeg ikke, men jeg vet i hvert fall hvor de kommer fra, og det er jo et stort skritt i riktig retning.