Hva gjør man når alle etablerer seg?

[TheMartine]

Jeg har visst kommet i en sånn alder nå, hvor alle rundt meg etablerer seg. Søstern min har fått barn og samboer, broren min flyttet utenlands med sin samboer, fetteren min har fått samboer, bestevennina har fått barn, en annen venninne har kjøpt seg hus og flyttet inn med samboer og den andre gode venninna mi har fått seg kjæreste som hun tilbringer all tid med. Andre løse vennskap jeg har rundt omkring dreier seg stort sett om det samme, eller jakten på det samme (det betyr hemningsløs festing og sjekking som første, andre og tredjeprioritet).

 

Jeg har ikke den største omgangskretsen, og merker nå tydelig at jeg begynner å sakte akterut, og at det blir stadig vanskeligere å finne på noe artig med andre. Selv merker jeg absolutt ingen etableringstrang, og synes egentlig barn er ganske slitsomme. Å alltid måtte drasse med seg et kjærestepar eller en småbarnsfamilie hvis man skal gjøre noe sammen begynner å bli ganske kjedelig og tungvint, om jeg skal være helt ærlig.

 

Nå er jeg glad i jobbene mine, så det gjør meg ingenting å jobbe mye. Fritiden kan jeg også greit fylle alene, for jeg er på ingen måte avhengig av andre for å kunne finne på noe. Men det ikke til å komme unna at det er kjipt å se på hvordan mitt liv leves i et helt annet tempo enn alle andres, og ikke minst er det kjedelig å ikke ha noen omgangskrets som kan ta ting litt på sparket, eller kanskje være ute til senere enn klokka 20.00.

 

Jeg er ikke negativ til familieliv og alt det innebærer, men jeg sliter litt med å finne ut av hvordan jeg skal leve et greit sosialt liv under slike omstendigheter. Det plager meg også å tenke på hvordan verden på en måte raser videre i et raskere tempo enn meg selv.

 

Ja, det var dagens tankelufting. Noen som kjenner igjen situasjonen, eller har konstruktive råd?

[Morten1987]

Du begynner og bli voksen. Ikke tenk så mye på alt dette, det kommer etterhvert.

[Midnight_walker]

Veit hvordan det er ...

 

Kan egentlig ikke komme med noe råd

[TheMartine]

Du begynner og bli voksen. Ikke tenk så mye på alt dette, det kommer etterhvert.

 

Spørs hva du legger i "voksen", da. Hvis det er barn og samboer du tenker på, så er jeg nok ikke i nærheten av å være voksen ennå :b

 

Men joda, det beste er nok å ikke tenke så mye på det. Problemet er bare at det påvirker livet mitt i temmelig stor grad, og jeg må finne en måte å kombinere min livsstil med alle andres.

[Alinoe]

Utvide omgangskretsen litt, kanskje. Studerer du? Jobber du?

[TheMartine]

Jobber, ja. Som frilansjournalist og på et konsertsted. Ganske spesielle arbeidstider, og mye jobbing på enmannshånd i journalistjobben. På konsertstedet er det mange hyggelige folk, men de fleste blir kjent over en øl etter jobb, og det funker dårlig for meg, siden jeg ikke drikker.

 

Er generelt sett ikke så veldig god på å få nye venner, av diverse grunner

 

Men ja, det er nok utvidelse av omgangskretsen som er det lureste, ja. Med mindre denne etableringstrangen også er like sterk hos alle andre på min alder :b

[Hamnli2]

Kjenner meg mye igjenn i dette ja. Nå har det egentlig ikke slådd til for fullt rundt meg enda, men jeg merker at det ikke er så lenge til

 

Vel, du kan jo begynne med en hobby eller fritidsaktivitet for å få ny omgangskrets. Om de vennene du har begynner å bli så gamle at de kjøper hus og får barn hele gjengen så kan du kanskje skaffe deg noen yngre venner?

 

Eller du kan begynne å drikke, og bli godt kjent med resten av de du jobber med. Du trenger ikke drikke deg drita hver kveld, en eneste øl gjør underverker for kommunikasjonen. Sånn jeg ser det så virker det på meg at din avholdenhet kommer litt i veien for sosiallivet ditt (hahaha, føles litt dumt å si, blir litt no shit liksom xD) så da burde du kanskje revurdere akkurat det. Eller fortsatt dra på pubben med resten men ikke drikke alkohol, går an det og.

 

"Selv merker jeg absolutt ingen etableringstrang" det er nokk bare til du treffer rette karen. De fleste vennene dine tenkte nokk akkurat det samme før "lynet" traff dem

 

"Det plager meg også å tenke på hvordan verden på en måte raser videre i et raskere tempo enn meg selv." Alle føler det sånn. Du kan jo trøste deg med at det blir værre med alderen xD

 

Forresten burde du være forsiktig med å ikke ta deg nokk fritid (les: jobbe for mye). Plutselig er du 60 år, alene, ingen barn eller barnebarn, og ingen spennende minner fordi du bare jobbet hele tiden. Tommelfingerregelen er nokk å ikke streve etter å få bedre råd, men heller tjene nokk til å leve ok, og så faktisk ta deg til til å leve ok. Hjelper lite å ha råd til å leve fantastisk når du ikke har råd til det

[Alinoe]

Hvor gammel er du da?

 

At du ikke drikker er kanskje en del av problemet! Kom, så tar vi en øl!

[Hamnli2]

Eller kanskje en cider om du ikke har drukket øl før. Det er de færreste som liker øl første gangen

[Skugga]

Teit drikkekultur er teit. Leste nylig at "vi" drakk mer i fjor enn året tidligere, også. Triste saker.

[Hamnli2]

Å drikke seg superfull hver helg er teit... om ikke alle vennene dine gjør det, for da er det plutselig sosialt. Men som sagt så trengs ikke mer enn en øl eller to for å løse tunga litt

[Alinoe]

Å få i seg protein hjelper når man skal bygge muskler, å få i seg litt alkohol hjelper når man skal bygge vennskap!

[-Void-]

Jeg har planer om å la jobb bli livet mitt, da fordi det jeg kommer til å jobbe med allerede opptar mesteparten av livet mitt. Jeg vil ikke ha barn(100% sikker) heller ingen samboer(det er det eneste jeg ikke har slått helt fra meg 100%).

 

Du kan jo fylle tiden din mer med interessene dine og folk som deler de med deg. Om du vil ha en omgangskrets som tar ting mer på sparket så vet du jo allerede hva du må se etter.

 

Ta den tiden du trenger, så går ting bra skal du se.

[Midnight_walker]

Å få i seg protein hjelper når man skal bygge muskler, å få i seg litt alkohol hjelper når man skal bygge vennskap!

 

 

Ja, men alkohol ødelegger musklene

Endret 20. mars 2009 av Midnight_walker

[Hamnli2]

Godt sagt, Alinoe!

Endret 20. mars 2009 av Hamnli2

[Nostalgisk]

mange separeres og skilles i disse dager. noen vil alltid være tilgjenelige.

[TheMartine]

 

Yngre venner er jo alltids en mulighet, men jeg tror jeg må ganske mange år ned i alder om jeg skal komme til en etableringsfri sone, og stor aldersforskjell kan jo føre med seg nye problemer :b

 

Når det gjelder drikkingen så vet jeg inderlig godt at den står i veien for mye av sosiallivet. Jeg blir jo aldri bedt på fest lenger, eller spurt om jeg vil være med ut, for alle vet at jeg er kjip og avholds uansett, hehe.

Jeg velger å ikke drikke av mange grunner, egentlig. Først og fremst fordi jeg ikke liker alkohol, fullstendig nulltoleranser, altså. I tillegg synes jeg den norske alkoholmoralen er helt på trynet, at mennesker ikke klarer å finne på noe gøy sammen uten å være beruset, og at det er tullete at alt skal premieres og belønnes med alkohol her i landet.

 

Men ja, jeg hadde sikkert tatt en øl om jeg likte det, men jeg klarer ikke smaken, lukten eller synet av alkohol, så det er jo ganske greit :b

 

Kan selvsagt bli med ut på personalpils uten å drikke, og det har jeg også prøvd en del ganger, men jeg ikke veldig utadvent, så det blir bare et enda mer gigantisk skille mellom meg og de andre, når de drikker. No go, in other words.

 

Angående jobbing, så er det ikke slik at jeg jobber veldig mye mer enn andre. Jeg jobber bare når andre har fri, altså på netter, i helger og ferier. Tjener ikke så mye, men har to jobber hvor jeg opplever langt mer enn den vanlige borger, så det går helt fint. Men takk for rådene, og for at jeg fikk enda mer aldersnoia

[Alinoe]

Har egentlig god forståelse for å ikke drikke, men liten forståelse for å ikke kunne bli med folk som drikker ut selv om man ikke drikker selv.

[-Void-]

Hvor gammel er du da? Det går også fint an å være mer utadvent uten å drikke, det handler bare om å presse seg litt.

[TheMartine]

Hvor gammel er du da?

 

At du ikke drikker er kanskje en del av problemet! Kom, så tar vi en øl!

 

Er 23, så kan fint spasere inn på de fleste utesteder (hvis de ikke har dress code), men kan vi ikke si det sånn at du kan ta en øl, og jeg kjøpe en kakao? :b

 

Har egentlig god forståelse for å ikke drikke, men liten forståelse for å ikke kunne bli med folk som drikker ut selv om man ikke drikker selv.

 

For min del er det fordi jeg allerede i utgangspunktet er mindre utadvent enn de fleste, og hvis de da i tillegg drikker, blir det veldig vanskelig for meg å holde tritt med dem.