Avhengig av datamaskinen

[HaterDiskus]

Og da er det disse 5 minuttene som strekker seg ut til mange timer...

 

Ah, denne kjenner jeg til! I min "glanstid" satt jeg på dette forumet 12 timer daglig blant annet. Majoriteten av mine poster kommer fra denne tiden. Strakk seg vel over en periode fra jeg september/oktober til jeg ble bannet i midten av desember. Nå er det andre pc-aktiviteter som har tatt over.

Endret 22. mars 2009 av Mimir

[Dr. Chaos]

Jeg har vært på dette stadiet selv. Jeg har aldri vært direkte avhengig, men har sittet på PC-en i mange timer, og det er en del av min livsstil som jeg alltid vil oppsøke. Hvis jeg drar vekk får jeg ikke abstinenser, men over lengre tider ønsker jeg en PC.

 

Nå, jeg anbefaler deg å trappe ned bruken. Finn noen andre aktiviteter du liker å gjøre utenfor PC-en og gjør det (venner, film, sport, sykling, ute, brettspill, bøker etc.) Samtidig bør du sette av tid til lekser, altså: trapp opp leksetiden. Bruk viljestyrke, og hvis det ikke fungerer, kan det være lurt å snakke ut om det til de som du bor sammen med.

 

Husk at PC-en blir et problem når den går utover skole, ditt sosiale liv og etterhvert helse. Jeg vet ikke hvor lenge som det er anbefalt å sitte på en PC, eller sunt, men det bør ikke gå utover de tre øvrige tingene, da er den et problem, og du er sannsynligvis avhengig.

[Inaktivbruker_101125]

Jeg vet så godt hvordan du har det, på din alder gjorde jeg akkurat de samme tingene du ramset opp. Var på internets, programmerte, spilte, etc etc. Det gikk grusomt ut over skolen.

 

Det eneste som funka for meg, var at jeg tok meg hardt selv i nakkeskinnet og sa til meg selv at slik kunne det ikke fungere lengre.

Den første måneden var fæl, og jeg bestemte meg at jeg aldri skulle spille onlinespill lengre, og alltid leksene foran pcn. Det går på viljestyrke her.

 

Nå går det mye bedre på skolen, er så og si nesten der jeg var. Har ikke noen problemer med å gå ifra pcn heller. Viljestyrke!

 

Lykke til.

[Qtecman]

*mine innlegg*

 

 

Sitter nok lovlig lenge på dataen her også, føler at alt annet sosialt liv er så hjelpeløst..

Trege og uvitende folk får meg raskt tilbake igjen til dataen hvor svaret på alt er innen et tastetrykk....

[Gjest Gjest~]

Dette trenger da ikke være en dårlig ting. Du jo begynne på IKT eller data og elektronikk på 2. året på videregående.

 

Jeg tror nok det blir folk av deg. Jeg var som deg når jeg var 12-13. Jeg driver fremdeles med det, det vil si det er ikke noe problem å sitte på PC-en brorparten av dagen. Det kan være kjedelig, men du lærer deg å leve med det. Det er jo mange som er i samme båt på forumet.

 

Du kan jo alltids gjøre noe fornuftig på PC-en. Les om politikk, lær deg å debattere, få deg en profil på de sosiale nettverkene (og lær deg å bruke den) og sånt.

 

Har du prøvd å isolere deg fra PC-er? Være på en hytte i et par dager med familie. Du kan jo lese politikk på hytten og engasjere deg. Kanskje kan du finne et lokallag. Bare finn noe du brenner for. Men det er viktig å få gjort leksene på skolen. Ikke dett ut.

 

~

[Gjest g3k]

Takk for mange fine og forståelsesfulle svar, jeg er enig i at så lenge jeg liker å sitte så mye ved pcen er det ikke noe problem.

 

Men jeg merker at jeg gradvis mister de sosiale evnene mine(finner rett og slett ingenting å snakke om med venner jeg tidligere pratet som en foss med, i det siste har jeg til og med klart et par pinlige tausheter med foreldrene mine uten grunn). De gangene jeg prøver å isolere meg, f.eks. ved å bli med familien på hytta, får jeg seriøse abstinenser. Jeg tenker bare på alt jeg skal gjøre når jeg er tilbake foran skjermen, og jeg surfer nettet fra mobilen(GPRS svir på mobilregningen).

 

Før gikk jeg på pcen noen timer for å gjøre noe bestemt, og jeg var absolutt ikke aktiv hver dag. Nå forlater jeg pcen et par minutter for å gjøre noe i det virkelige liv, og en dag uten PC er helt uaktuelt. Jeg savner tiden da jeg kunne slappe av i sofaen uten å tenke på datamaskinen

[Skugga]

Du må bryte rutinene; jo før jo bedre. Dernest må du etablere faste rammer, slik at du bare sitter foran skjermen en viss tid av gangen, og gjør produktive ting mellom disse periodene. Du vil ikke bli slik som meg, begynn i morgen.

[Ccconker]

Ser ikke ut som du har noe stort problem akkurat, når du legger deg klokken tolv. På en annen side synes jeg du burde ha et mer sosialt liv, ja. Begyn å trene! Jeg begynte på treningstudio som 13-åring. ikkeno problem. Du er kanskje ikke gammel nok til å prøve alle apparatene, men de fleste i alle fall. Vær mer med venner;) skaff deg en hobby eller noe prosjekt hjemme.

[neadii]

(Har ikke lest hele topicen, men skjønte at du brukte mye tid på pcen etter skolen osv.)

 

Siden du bruker så mye tid foran pcen kan du bruke den på noe du tjener på senere i livet. Photoshop, Illustrator, 3DsMax, programmeringsspråk, you name it. Er masse du kan gjøre som du senere kan tjene mye penger på. Sjøl har jeg brukt mye av ungdomstida mi på datan, og det gjør jeg enda, men jeg er super sosial i tillegg. De siste 2-3 åra har jeg gjort meg god i Photoshop, Illustrator, HTML og CSS, og nå driver jeg med noe nye greier jeg skal lære meg. Forøvrig flash, om du lurte.

[DuTTZi]

Til dagligt jobber jeg med it. Altså sitter jeg foran datan på jobb hele dagen. + når jeg kommer hjem så sitter jeg på datan til jeg går og legger meg. Så mellom 0700 og frem til 2400 sitter jeg på datan. er ca 2,5t på dagen jeg ikker er på den og da er jeg påvei til og fra jobb.

 

Men nå nå er det bare det det går i. Sjønner ikker at samboern min holder ut med all pc bruken min.

Holder hun egentlig ut? Hvis du sitter på PCen mellom 7 og 24, og sover resten, så er det ikke særlig mye sosialisering av god kvalitet som kan foregå mellom dere to? Siden du ikke skjønner hvordan hun holder ut så kan du jo spørre hva hun synes om det. Du lurer jo faktisk på det selv?

 

Takk for mange fine og forståelsesfulle svar, jeg er enig i at så lenge jeg liker å sitte så mye ved pcen er det ikke noe problem.

 

Men jeg merker at jeg gradvis mister de sosiale evnene mine(finner rett og slett ingenting å snakke om med venner jeg tidligere pratet som en foss med, i det siste har jeg til og med klart et par pinlige tausheter med foreldrene mine uten grunn). De gangene jeg prøver å isolere meg, f.eks. ved å bli med familien på hytta, får jeg seriøse abstinenser. Jeg tenker bare på alt jeg skal gjøre når jeg er tilbake foran skjermen, og jeg surfer nettet fra mobilen(GPRS svir på mobilregningen).

 

Før gikk jeg på pcen noen timer for å gjøre noe bestemt, og jeg var absolutt ikke aktiv hver dag. Nå forlater jeg pcen et par minutter for å gjøre noe i det virkelige liv, og en dag uten PC er helt uaktuelt. Jeg savner tiden da jeg kunne slappe av i sofaen uten å tenke på datamaskinen

De fleste "vokser" seg nok av det, mens andre vil etterhvert ikke ha noe annet liv enn med pcen, og at dette er vedvarende. Den alt-om-slukende PC-bruken kan føre til at man isolerer seg - noe som gir økt risiko for depresjon og angst, samt økt risiko for fysiske plager (som muskel/skjelet, hjerte/kar ol.)

 

Når du selv sier at du kjenner at det store behovet for PC tar kontrollen over deg, og samtidig ikke er fornøyd med det så er det best å være på den sikre siden! Snakk med foreldrene dine

[Loffer]

Kjenner meg godt igjen i deg. Jeg husker selv når jeg var 13-14 år, jeg fulgte mindre med på skolen, og satt bare hver dag og planla hva jeg skulle gjøre på pcn hjemme, og ventet på at skolen skulle bli ferdig. Jeg merket at jeg ble mer og mer usosial, og at jeg ikke hadde noe å snakke med noen om, unntatt PC-relaterte greier. Jeg merket at jeg begynte å stamme når jeg snakket, noe som er forferdelig. Håper ikke du også begynner slik, det er for jævelig.

 

Skaff deg venner som gjør andre ting enn PC. Eller, et steg videre for deg i starten kan jo være å iallefall dra til venner å sitte på pc der. Det er en start. Og kanskje dere tar dere en tur ut også, plutselig?

 

Du sier at å si til foreldrene dine at å be dem sette grenser for din PC-bruk ville være å gå imot deg selv. Vel, det sier jeg også. Men det handler om viljestyrke. Det ser ut som du sliter med det. Men hvis du ber foreldrene dine sette grenser for deg så slipper du tenke på dette problemet. Det at du sier ifra til foreldrene dine handler også om viljestyrke, så om du klarer det er det kjempebra. Det klarte ikke jeg.

 

Pappa satte grenser når jeg nærmet meg 15, da hadde jeg bodd i kjelleren i 2 år. Og jeg har enda grenser den dag i dag. Jeg er 17 år og kan ikke sitte på PC´n etter kl 10, og må legge meg kl 11.

 

Prøv å sette opp en plan for dagen, planlegg ting.

 

Joggetur her, trening der. Det funker.

 

Har enda masse mer å komme med, men ble ganske lei av å skrive nå, og dette innlegget ble veldig langt. Håper det hjelper.

 

PS: For dere som sier at så lenge han gjør fornuftige ting på PC, som programmering osv. Så er jeg forsåvidt enig. Men. Tenk på når gutten blir eldre, skal skaffe seg kjæreste, evt. gå ut, sosialisere med folk, han vil ha store hull og det vil bli veldig vanskelig og unødvendig for han i livet videre.

[Havard_92]

andre interesser + ren viljekraft er eneste løsning