Gjest noblonde Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Håper noen kan hjelpe meg med dette *problemet* vårt.. helst hvis noen har erfaring eller jobber med sånt .. men uansett glad for svar. Jeg er samboer med en snill og god mann som er 5 år yngre. jeg har vært gift før og har 2 eldre døtre.. nå har vi en datter på 1,5 år sammen nytt hus og har det fint. problemet vårt er at han en eller to ganger i året blir så sint at han kan slå til bort stoler etc .. når utbruddet kommer. han mener at det er jeg som gjør han så sint, jeg har en tendens til å ike gi meg i en diskusjon.. og har nok mange fler tusen ord jeg bruker enn han i en diskusjon.. dette ser og hører jeg blir vanskelig for han. sist gnag dette skjedde var det jeg som eglet han opp...og da reiste han seg og slo hull i garderobeskap døra før han raste ut. jeg blir seff redd , ikke for at han skal slå meg .. men redd for at han drar.. denne gangen var saken økonomi.. og vi var uengie igjen.. jeg ble høgmeldt men ble fryktelig overrasket da han eksloderte.. *jeg mener jeg har lært å roe meg litt mer enn før*-- denne gangen kom det mer raskt, nå har han reist til en kompis.. jeg måtte ringe jobben og si jeg var syk i hele helgen som kommer (skulle jobbe natt) og sitter nå og ikke aner hvor han er... har forresten kontaktet familievernkontoret i dag.. for er det jeg som har feil her . vil jeg gjøre noe med det.. men fikk ikke time før tidligst i mårra.. han kommer ikke hjem til det.. sa han. uff jeg sliter.. er dette noe jeg skulle han unngått?.. hva er feil?. hva skal vi gjøre .?? Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Mulig jeg leser litt for mye inni det, men når noen aldri gir seg, og ikke vil møte noe kompromiss, kan de fleste bli rasende/frustrerte. Høres ut som han må roe seg ned da. Lenke til kommentar
Gjest Noblonde Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Ja han føler nok at jeg ikke roer meg.. og at jeg ikke hører.. forrige ekteskap hadde jeg en mann som kranglet så høyt og mye med meg at vi var som to villkatter... uff fælt å tenke på.. men selv utenifra denne gang så synes jeg ikke at jeg er helt på jordet .. og roper så mye.. som han skal ha det til..synes selv jeg har det i bakhodet at jeg skal roe meg... men selvfølgelig tenker jeg sånn.. er bare frustrert over at han må DRA liksom..føler at det er så alvorlig. Lenke til kommentar
Wisd0m Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 men selvfølgelig tenker jeg sånn.. er bare frustrert over at han må DRA liksom..føler at det er så alvorlig. Kanskje for at det er alvorlig? Lenke til kommentar
Gjest noblonde Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Kanskje for at det er alvorlig? men er det såpass alvorlig at han sa han ikke ville gå til famileterapi med meg i morgen.. å reise fra meg og lille jenta på 1,5 år slik at jeg sitte rigjen med ansvaret?,, og at jeg må lyve på jobben at jeg er syk?. syntes det var litt voldsomt .. Lenke til kommentar
kaolla89 Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 jeg tror egentlig ikke det er bare du som er problemet... noen har aggresjonsproblemer som de ikke kan noe for.. det ligger gjerne noe annet bak. sett deg ned og ta en prat med han, en dag dere er gode venner og spør om det er noe galt... fordi du syns det er litt trist at han oppfører seg som han gjør. hvis han virkelig klarer å få frem hva det er, så klarer vel du å finne ut en løsning til hvordan du skal forholde deg til han hvis ting som det der skjer. og hvis dere krangler om en ting, og dere ikke kommer frem til noe svar, men bare krangler og krangler, så ... altså.. det er jo ikke noe vits... gi deg før han blir sur, og bestem litt selv. eller bare la han få vilja si hvis det er helt umulig. jeg vet ikke hvor svære og alvorlige ting det er dere krangler om men hvis du legger merke til at det bare er bagateller, så bare gi deg, og snakk pent til han. gi han en klem eller noe. selv om han fremdeles er sur, så kommer han sikkert ikke til å stikke av ihvertfall.... en annen ting dere kan gjøre er jo å kanskje gi oppgaver til hver og en. en person har ansvar for en del av økonomien, den andre har ansvar for den andre..... en har ansvar for å kjøre barna, den andre har snvar for å hente de... ja jeg vet ikke jeg, men jeg tror det hadde funka med egne oppgaver... kanskje litt mer tungvindt men hvis det hjelper på forholdet, så ender du ihvertfall ikke opp alene... men mest av alt syns jeg du bare skal gi deg når dere krangler. da kommer det ingen fornuftige ting ut uansett... Lenke til kommentar
brutal_mann Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Samlivsterpi er stikkordet. Å lyve på jobben er ren idioti. fortell sjegen nøyaktig slik ting er, uten å fordele skyld. Sjefer flest er betydelig mer forståelsesfulle da. Lenke til kommentar
Wisd0m Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 men er det såpass alvorlig at han sa han ikke ville gå til famileterapi med meg i morgen.. å reise fra meg og lille jenta på 1,5 år slik at jeg sitte rigjen med ansvaret?,, og at jeg må lyve på jobben at jeg er syk?. syntes det var litt voldsomt .. Slik du forklarer det så er det ikke bare deg som er problemet, men begge. Han har nok ett aggresjonsproblem samtidig som du mater udyret så godt du kan. Det er ikke nødvendig å diskutere alt høylytt og det mest kan avgjøres over hyggelig tone, som jeg pleier å si, den som må diskutere høylytt er somregel den med dårligst argumenter Det kan være flere grunner til at han blir så sur som han blir, og det kan ikke vi her inne vite. Letteste er å snakke med hverandre, spør han hvorfor han reagerer som han gjør? Er det bare pga. av den situasjonen eller var det bare at begeret ble fylt akkurat da? Kanskje han har hatt en tøff dag på jobben så kommer han hjem og ikke får noe støtte/ må krangle høylytt med deg? Husk, det er bestandig to sider av en sak. Sørg for at han kjenner din side, og at du kjenner hans. Da er det somregel mye enklere å få løst situasjoner med hjemmefreden i behold. Lenke til kommentar
Gjest Noblonde Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Takk for fine svar... joda jeg er nok litt sånn at jeg mater udyret uten at jeg helt vet at jeg gjør det.. jeg er flink med ord og setter han nok fast.. det har han nevnt tidligere.. *vanskelig å krangle med meg sier han*..Da blir han nok sint og. Vi har sittet mange ganger og pratet om dette.. og min feil er at jeg ikke *roer* meg ned.. men hisser meg opp og kan bli litt fort irritert. dette er noe jeg har jobbet mye med synes jeg selv.. Jeg kan nå gå utav en diskujson som jeg hører kommer til å bli en krangel.. men noen ganger kan jeg ikke la være liksom.. og da er det vanskelig å vite når han eksploderer. Men hvordan skal jeg gjøre det?. gå utav situasjonen alltid for å slippe det?... synes jo ikke det er rett heller,, Vi har detjo supert ellers.. han jobber offshore.. og venter på utreise nå... han tok med seg bagen slik at hvis han blir oppringt.. drar han direkte.. det sårer meg at han kan gjøre sånn... dra uten å si hadet til meg og lillejenta?... Lenke til kommentar
Gjest noblonde Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Og nå meldte han og sa han reiser ut i mårra .. og kommer ikke hjem først... kjenner jeg blir litt irritert.. og skuffa.. Lenke til kommentar
Petrvs Romanvs Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 Han lurer vel på om farsbildet skal være tilstedeværende, eller om han skal bite i seg alt og smeller da rett i garderobeskapet enn med ord mot deg TS. Da kan det fort bli syv års ulykke.. Lenke til kommentar
-Void- Skrevet 19. mars 2009 Del Skrevet 19. mars 2009 hehe han slo no ikke deg i det minste, bare se hva Sean Connery sier om saken. http://www.youtube.com/watch?v=3FgMLROTqJ0 Lenke til kommentar
Wisd0m Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Har du forsøkt å ringe han? Han har sikkert fått roet av seg aggresjonen nå. Hva du skal gjøre helt praktisk i slike diskusjoner vet jeg ikke. Kanskje dere kan gå inn en avtale at dere tar pause i diskusjonen når dere merker at det blir får hett slik at dere kan fortsette den senere? Lenke til kommentar
KvitKnekt Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Står dere ofte oppreist når dere krangler? Et triks kan være at du setter deg ned når det begynner å bli for voldsomt. Det er en stille og rolig måte å fortelle at det begynner å gå over streken, og dere bør ta det rolig og tenke over det. I en perfekt verden skal man ikke krangle, men diskutere rolig og behersket, og sammen finne en løsning som passer for begge. For meg så virker det som om dere begge er like "ille". Bare at du er hokjønn og bruker psykologisk krigføring, mens han som hankjønn bruker fysisk krigføring. Og siden du sier du setter han fast i diskusjoner, kan det tolkes at du angriper han, på samme måte som han angrep garderobedøren. Det er viktig å tenke gjennom hva dere krangler om. Er det ting som går igjen? Er det noe han vil kjøpe for pengene, som du ikke ser nytten av, mot noe du vil ha, som han ikke ser nytten av? Det finnes mange måter å se på økonomi på. Jeg hater å spare hvis jeg ikke har et oppnåelig mål, og bruker derfor opp pengene nesten like fort som jeg får de inn. Noen andre hater å bruke penger, og sparer og sparer uten å ha et mål annet enn å se pengne hope seg opp på konto ("kanskje det lønner seg endag") osv.. Ekteskapsrådgivning kan være greit, selv om det også koster penger, og alt det rådgiveren kommer til å si, finner du nok på internett og i bøker. Eksempel er å splitte økonomien, hvis det er mulig (du betaler det du vil ha, han betaler det han vil ha), eller dere setter av visse beløp i måneden dere kan bruke akkurat som dere vil uten å krangle. Lenke til kommentar
Gjest Noblonde Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 [står dere ofte oppreist når dere krangler? Et triks kan være at du setter deg ned når det begynner å bli for voldsomt. Det er en stille og rolig måte å fortelle at det begynner å gå over streken, og dere bør ta det rolig og tenke over det. I en perfekt verden skal man ikke krangle, men diskutere rolig og behersket, og sammen finne en løsning som passer for begge. Ja.. jeg står endel oppreist.. og han har nevnt det før at han synes jeg virker truende når jeg gjør det.. ( han har hatt problemer med autoriteter før i livet.. hans mor var veldig autoritær når han var liten.. og det gjorde at han stakk når han ble stor nok og tok igjen... ) Økonomien vi krangler omnå er at han er veldig sparsom og flink og ser alltid det negative før det positive... jeg lever i nuet men skjønner at jegikke kan bruke penger i hytt og gevær.. noe jeg ikke gjør.. han vil dele bekymringene om økonomien til meg ..mens jeg vil helst leve uten å vite.. .. det er vel der han plages. Har ikke lyst til å ringe han.. jeg er veldig skuffetog lei meg over reaksjonen hans.. at han bare DRO... og jeg VET at han ikke kommer til å forstå når jeg sier det.. for det er jo JEG som er grunnen til alt dette .. mener han.. dessuten er jeg alltid den som ber om godt vær etterpå... er litt sliten av det.. Han blir borte i 14 dager nå... Lenke til kommentar
KvitKnekt Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Er dette noe som har foregått i lang tid? Hvis det har vært slik i flere år, kan han jo bli lei av å ikke klare å kontrollere seg. Begge to må ta hensyn. Han mener sikkert ikke at det bare er din feil, han liker nok ikke det at han blir så sint. Blir du irritert over at han ikke vil bruke pengene impulsivt? Møtes dere på halvveien? Hva var det som fikk dere til å begynne å krangle nå sist? Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Er dette noe som har foregått i lang tid? Hvis det har vært slik i flere år, kan han jo bli lei av å ikke klare å kontrollere seg. Begge to må ta hensyn. Han mener sikkert ikke at det bare er din feil, han liker nok ikke det at han blir så sint.Blir du irritert over at han ikke vil bruke pengene impulsivt? Møtes dere på halvveien? Hva var det som fikk dere til å begynne å krangle nå sist? Vi har vært sammen i litt over 4 år.. og dette har skjedd 4-5 ganger ca. før oftere men jeg har lært å tolke han litt synes jeg .. så har vært mndre.. men denne gangen syntes jeg det var ganske ubegrunnet av han å ase seg opp slik.. jeg følte selv det var en normal krangel ikke værre enn de andre.. seff litt sint i stemmen og høylytt .. den varte heller ikke lenge før han sprakk.. ca 5- ti min..så jeg er litt skuffet over hans reaksjon.. men seff vil jeg gjøre alt for å rette på det hvis jeg har gjort noe feil.. etter hans utbrudd ble han så sint at han skubbet meg med fingeren i magen... orntli hardt.. og ropte til meg i ansiktet at jeg måtte pelle meg ut .. men da var alt sinne for min del forsvunnet.. og jeg ville prate.. men han stengte seg inne på badet og ville være i fred. da dro jeg .. for det var det han ville.. når jeg kom til bake hadde han reist. denne gangen var det at vi har så mye utgifter som kom dumpende at vi ikke har noe igjen .. og må bruke av reserven igjen.. vi har høye lønniinger begge to og han blir alltid frustrert over at så mye går ut..' vi sløser ikke heller .. så det er vel vanskelig å skjønne. men jeg er av den typen som ikke vil ta innover meg negativitet.. spes om økonomi.. har slitt ednel med det i forrige ekteskap.. og han vil jo seff at jeg skal skjønne hvordan det ligger an.. jeg gjør jo det. tar det bare ikke innover meg som han gjør. Lenke til kommentar
Gjest Noblonde Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Er dette noe som har foregått i lang tid? Hvis det har vært slik i flere år, kan han jo bli lei av å ikke klare å kontrollere seg. Begge to må ta hensyn. Han mener sikkert ikke at det bare er din feil, han liker nok ikke det at han blir så sint.Blir du irritert over at han ikke vil bruke pengene impulsivt? Møtes dere på halvveien? Hva var det som fikk dere til å begynne å krangle nå sist? Vi har vært sammen i litt over 4 år.. og dette har skjedd 4-5 ganger ca. før oftere men jeg har lært å tolke han litt synes jeg .. så har vært mndre.. men denne gangen syntes jeg det var ganske ubegrunnet av han å ase seg opp slik.. jeg følte selv det var en normal krangel ikke værre enn de andre.. seff litt sint i stemmen og høylytt .. den varte heller ikke lenge før han sprakk.. ca 5- ti min..så jeg er litt skuffet over hans reaksjon.. men seff vil jeg gjøre alt for å rette på det hvis jeg har gjort noe feil.. etter hans utbrudd ble han så sint at han skubbet meg med fingeren i magen... orntli hardt.. og ropte til meg i ansiktet at jeg måtte pelle meg ut .. men da var alt sinne for min del forsvunnet.. og jeg ville prate.. men han stengte seg inne på badet og ville være i fred. da dro jeg .. for det var det han ville.. når jeg kom til bake hadde han reist. denne gangen var det at vi har så mye utgifter som kom dumpende at vi ikke har noe igjen .. og må bruke av reserven igjen.. vi har høye lønniinger begge to og han blir alltid frustrert over at så mye går ut..' vi sløser ikke heller .. så det er vel vanskelig å skjønne. men jeg er av den typen som ikke vil ta innover meg negativitet.. spes om økonomi.. har slitt ednel med det i forrige ekteskap.. og han vil jo seff at jeg skal skjønne hvordan det ligger an.. jeg gjør jo det. tar det bare ikke innover meg som han gjør. INNlegger som skrev ja glemte signatur.. Lenke til kommentar
-Void- Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Hva med å ta opp dette om krangling og si du egentlig ønsker å diskutere og at han må si ifra når han mener du "trekker han opp" før han eksploderer for det er ikke hensikten din. Lenke til kommentar
Gjest noblonde Skrevet 20. mars 2009 Del Skrevet 20. mars 2009 Hva med å ta opp dette om krangling og si du egentlig ønsker å diskutere og at han må si ifra når han mener du "trekker han opp" før han eksploderer for det er ikke hensikten din. Vel han sa like før at jeg *måtte roe meg ned* .. enda jeg syntes ikke jeg ropte så mye.. og når jeg ikke roet meg.. ekplsoderte han.. så.... jeg må vel bare ligge lavere...under en diskusjon. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå