Hjelp til resultat ?

[TanglewoodD]

Hadde en oppgave på skolen idag, nynorsk vel og merke. Jeg hadde ekstremt liten tid, siden jeg begynte på en annen oppgave først.

 

Oppgaven : Utdype litt om holdningene til mennesker de hadde til i diktene, og litt om perioden litteraturen var skrevet i ( mener jeg å huske), samtidig skulle jeg finne noe likheter mellom de.

 

Jeg vil bare høre hva dere syns. Tiden var knapp, kunnskapen liten og jeg VET det er mange feil, spesielt nynorsk/bokmål feil og og/å feil.

Jeg har en liten anelse om at dette er en stryk stil, hehehe

 

 

 

 

 

Norsk litteraturhistorie 1930-1940

 

Norge og resten av verden var i 1930-1940 årene i opptrappingen til andreverdenskrig. Flere forfattere så utviklingen i Europa og ble bekymret og skreiv verk med appell til det norske folk om å kjempe i en eventuelt kommende krig. Kampdiktig og krigsbøker er det som karakteriserer denne tiden. Jeg skal ta for meg ett av Nordahl Grieg sine verk, ”Til ungdommen”, 1936, som var ein del av samlede dikt, 1966. Jeg skal også ta for meg ”Janteloven” av Aksel Sandemose, 1933 og likhetene disse to verken har med hverandre.

 

”Til ungdommen” fra 1936 er eit sterkt dikt. Diktet hadde ein enorm påvirkningskraft då det kjem ut på åpningen av eit nytt universitetsmester i 1936. Verden skalv av Adolf Hitlers krigsmaskin og det norske folk var intet unntak. I den første delen av diktet befaler Grieg ungdommen til å bryte mønstret, bryte haldningane ved hjelp av imperativ. ”under en blodig storm – vi deg til strid“. Grieg bruker store deler av våre følelser for andre mennesker, vår jord og mennesket i samhold, men også usikkerheten til folket.

 

”kanskje du spør i angst,udekket,åpen: hvad skal jeg kjempe med, hvad er mitt våpen?” Nordahl Grieg setter perspektivet i diktet på samholdet i samfunnet, slik at krigen ikkje gjelder for enkeltpersonen, individet lenger, men om heile menneskeheten. Vi skal ikkje kjempe som fienden, med våpen og kanoner, men med vår tro på menneskets verd. ”her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd”.

 

Nordahl Grieg har skrevet heile diktet i personleg pronomen, når han henvender seg til leseren. Ved å bruke ord som du, jeg, dem og deres får leseren en mye større kontakt med stoffet og føler seg mer inn i det. Dette er eit kjent virkemiddel.

 

 

 

”Janteloven” er hentet fra romanen En flyktig krysser sitt spor, 1933. Boka handler om en romanfigur som flyktar frå byen så snart han får anledning, å skriver ”janteloven” som en kommentar til normene i byen som gjeld. Janteloven går også mykje på personleg pronomen og er rettet mot enkelt individet. Denne teksten gir et godt bilde av ”menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned” (http://no.wikipedia.org/wiki/Janteloven ) Som Aksel Sandemose mente var medfødt.

 

På mange måter kan vi si det er mye fellestrekk på Nordahl Grieg sitt dikt, å Aleksander Sandemoe sin jantelov. Skriveformene er like, å slik de henvender seg til leseren. Begge verkene omhandler menneskets stand til å øyeleggje, men også til å holde saman i fellesskap.

Endret 19. mars 2009 av TanglewoodD

[sandydandy]

Det er temmelig relevant hvilken klasse du går i.

For øvrig har du orddelingsfeil allerede i overskriften, så jeg tror ikke jeg orker å lese teksten.

[TanglewoodD]

Det er temmelig relevant hvilken klasse du går i.

For øvrig har du orddelingsfeil allerede i overskriften, så jeg tror ikke jeg orker å lese teksten.

 

hahaha! Heeereeguud, at det går ann =P haha.Påbygg, 3året.