Artilleribataljonen, hva er det?

[xypher606]

Det heter ikke art. jeger lengre, men spesialildleder, da de også leder ild for fly.

 

Jeg var i art.bn 04/05. Spesialildlederne er noen av de sprekeste og mest avbalanserte folka jeg har møtt. Det er ikke sant at de løper overalt de skal, gjorde ihvertfall ikke det når jeg var inne. Men de er jævlig spreke og jeg fikk intrykk av at de trener hele tiden. Var nesten alltid noen fra spes-ild på treningsrommet eller som løp rundt i leiren.

 

Var ofte en gjeng med 4-5 stykker som løp frivillig opp og ned varden (mange bratte bakker) med full opppakning/tung sekk, i helgene på fritiden.

 

Omtrent samtlige dro til utenlandstjeneste i afghanistan, bare 4-5 som valgte å ikke gjøre det når jeg var inne.

 

Spesild er noe du blir fordi du legger hjertet i det, og ikke noe du blir for å skryte av til kompisene hjemme. Jeg har intrykk av at det er jævlig tøft, de hadde de tøffeste øvelsene og var ute lengst, marsjerte lengst, når jeg var inne i førstegangstjeneste.

 

Hvis du ikke er i god form fra før tror jeg det vil bli jævlig tøft.

 

Den dagen vi skulle marsjere 3-mila så var det en spesild soldat (menig) som løp hele veien og kom inn først på litt over 2 timer.

[xypher606]

Har fått varsel om pålagt innkalling til Brigade Nord, Artilleribataljonen i hæren..

 

Men jeg finner ikke noe spesielt om hva dette akkurat omhandler?

Er dette og sitte i skogen hele vinteren og gå på ski osv å fryse masse?

 

Ikke at jeg er vant med og være ute siden jeg er fra nord-norge og kjører masse snøscooter osv..

Jeg har et lite problem at jeg bruker og få vondt i ryggen ved mye gåing i terrenget osv, men jeg kan fortsatt tenke meg i forsvaret..

 

Noen som har noe og svare meg?

 

Evnt tips om hvor andre plasser jeg kan søke meg?

 

Jeg var i artbn 04/05. Og jeg kan dele noen erfaringer med deg. Det ble litt mye, du får lese det hvis du gidder

 

Rekrutten var stort sett vanlig infanteri tjeneste med knappetelt og marsjering med "tung" fullt utstyr (sekk, våpen, hjelm +++). Skyttegrav vakt og fyrvakt på nettene.

 

Når vi var ferdig med rekrutten fikk jeg vite at jeg skulle i et feltmåle lag. Det er lag som måler inn koordinatene til artillerikanonene og gir de siktepunkter i terrenget (kjente høye punkter, varder osv) - slik at de treffer målene så nøyaktig som mulig. Det brukes en del avanserte matematiske regnemåter men vi trengte ikke å lære de for vi hadde en innebygget maskin i beltevognen som regnet ut og kalkulerte for oss, og som igjen ga data vi ga videre til kanon-lagene.

 

 

Når vi hadde blitt organisert til de oppgavene vi skulle ha i batteriet, begynte opplæring. Først måtte vi ta "blålappen" på Beltevogn. Det gikk over en uke. Det var sinnsykt kult. Vi kjørte rundt i terrenget, og lærte sikkerhetsregler, hvordan vi skal få løst beltevogner som har satt seg fast i myr, sklidd av beltet osv. BV206 har en helt sinnsyk fremkommelighet, hvis jeg ikke husker feil tåler den helling på 60 grader rett frem, og 45 grader sidelengs. Dette er hovedsaklig fordi belteaggregatet er av solid stål, mens kupéen er laget av glassfiber. Da får den veldig lavt tyngdepunkt.

 

Når blålappen var i boks fikk vi opplæring i feltmåling. Der hadde vi teori og praksis timer. I tillegg fikk vi opplæring i vanlig infanteri stridsteknikk.

 

Så begynte førstegangstjenesten på ordentlig, men det er så mye å fortelle at jeg ikke går inn på alt her. Men jeg kan nevne noe:

 

Når vi var på øvelse var det ikke mye marsjering. Vi benyttet hovedsaklig beltevognen som transportmiddel og sov i lagstelt. Sånn var det for de fleste i artilleribataljonen. Opplevde sinnsykt mye kult.

 

Noe av det jeg husker best var:

 

SIBO trening - Strid i bebygd område. Her lærte vi å storme hus og rom, og kjempe i bebygde områder, i en liten "trenings landsby" på setermoen. Vi ble delt inn i to lag, ett forsvarende og ett angripende - og gikk i strid mot hverandre med rødfis. Med 2-3 befal som "dommere" som pekte ut hvem som døde og ble skadet.

 

Skytterbane med mål som spretter opp - Vi gikk oppover en sti i skogen med skarp ammunisjon i våpenet. Befalet hadde ett svært kontrollpanel foran seg. Når han trykket på en viss knapp, så spratt en blink formet som ett menneske opp. Da skulle vi reagere raskt som f... og skyte blinken. Det var mye enklere enn jeg trodde. Vi brukte H&K MP5 da, den har lav vekt, og null rekyl. Men er også bare brukbar til "nærkamp".

 

MILES trening - Strid i skog og mark med "laser"

http://en.wikipedia.org/wiki/MILES

MILES systemet er noe slags avansert "megazone" opplegg. Hvor rødfisen trigger ett laserblink på en boks du fester til våpenet. Så fester du sensorer rundt omkring på hjelm og kropp som oppdager om du blir "truffet". Når du blir truffet får du melding fra en høyttaler på kroppen som forteller deg hva slags skade du har fått eller om du er "utslått!". Hvis du er utslått fikk vi beskjed om å legge oss ned og ta av hjelmen.

 

Husker Panser bataljonen var og trente med stridsvognene sine samtidig som vi trente. Og de trodde vi var fi, og begynte å fyre løs med 30mm kanonen på stormvogna. Hørte bare "BOFF - BOFF - BOFF - BOFF!!" "utslått! utslått! utslått!" overalt blandt medsoldatene som lå i dekning. Hehe.

 

En annen gang fikk jeg og 2 soldater + 1 befal være med i fly-op sammen med telemarksbataljonen under øvelse på hjerkinn (de trengte hjelp til å skremme vekk en flokk moskus okser). Da så vi F16 fly bombe, det var jævlig rått. De ropte inn at vi hadde besøk, og F16 piloten fløy forbi ganske nærme og vinket fra cockpit'en til oss. Så fløy han over åskammen og kom tilbake 5 minutter senere, ca 50-100m over hodene våre og tok en roll. Husker jeg kjente varmen fra afterburneren når han kom forbi, bråkte som ett lite helvette. Det glemmer jeg aldri.

 

Jeg syns ikke du bør søke deg vekk, artilleribataljonen er ett fint sted, og det er kanskje de som skyter mest iløpet av førstegangs tjenesten. Bare på én øvelse over 3 uker skjøt kanonbatteriet flere tusen granater.

 

Men det er sinnsykt mye pussing av utstyr. Under mønstringen før inspeksjon av bataljons sjefen - jobbet vi en hel uke 24/7 (på skift) for å porno-pusse utstyret og vognene ned til minste sandkorn. Belteaggregatet som vi uken før hadde kjørt i myra skulle skinne og være HELT fri for sandkorn. Befalet klikka hvis de fant det minste sandkorn noe sted på utstyret. De sjekka alle mulige kriker og kroker.