Lover angående Løgndetektor

[Schnugaf]

Har en pågående diskusjon i klassen om det er lovlig å bruke løgndetektor om vedkommende/offer godkjenner det?

Diskusjonen startet etter en episode av "Sannhetens Øyeblikk".

 

Jeg mener bestemt at all form for bruk av skikkelige løgndetektorer ikke er lovlig, men motstanderen mener det er lovlig å bruke det om vedkommende som blir utsatt skulle ønske det.

 

Takker for svar.

 

PS: Vet ikke om dette er rett forum del, men satset på det.

[Ekko]

Jeg har ikke et svar på spørsmålet ditt, men lurer på hvorfor det ikke skulle være lov?

[Rune-B]

Her i Norge er vel ikke dette noe som blir brukt i rettslig sammenheng. Det er jo også bevist at dette ikke er 100% sikkert.

[Dux ducis]

Som Rune-B skriver så er løgndetektorer statistisk bevist til å være fryktelig usikre i forhold til hva man trodde.

[The Avatar]

Å bruke løgndetektorar er ikkje ulovleg men i norge så blir ikkje data frå ein løgndetektor rekna som objektive bevis.

 

I beste fall kan du bruke ein løgndetektortest til å antyde om nokon lyg eller snakkar sant.

[FreeCell]

I Norge er det ikke mulighet for å legge frem resultater fra løgndetektortester som bevis i retten.

 

For sivile saker følger dette av tvistelovens § 22-6 fjerde ledd:

§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet

(...)

(4) Det kan ikke føres bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner.

 

Her er departementets begrunnelse for regelen:

 

Til § 22-6 Bevisforbudet om vandel og troverdighet

 

Paragrafen har regler om forbud mot å føre bevis om vandel og troverdighet. Den tilsvarer tvistemålsloven § 193, mens fjerde ledd kodifiserer en ulovfestet regel om bevisforbud mot bruk av polygraftester. Paragrafen tilsvarer NOU § 25-6.

 

(...)

 

Fjerde ledd lovfester den ulovfestede regelen som forbyr å føre bevis om en parts eller et vitnes troverdighet hvor beviset er grunnet på testing av fysiologiske reaksjoner, jf. Rt. 1996 s. 1114. Det er uten betydning at prøven er avlagt frivillig, eller om motparten samtykker i at beviset føres. Med fysiologiske reaksjoner menes blant annet pustereaksjoner, hudens elektriske ledningsevne - svetteutskillelse på fingre, blodgjennomstrømning i fingertupper og endringer i blodtrykk. Bestemmelsen er ment å ramme såkalte løgndetektorprøver (polygraftester) som bevismiddel. To hensyn har vært sentrale for departementets vurdering: For det første hefter det atskillig usikkerhet ved slike prøver. For det annet ønsker departementet å unngå en situasjon der en part eller et vitne føler seg tvunget til å ta en slik test som kan oppleves som integritets- og personlighetskrenkende. Departementet deler her utvalgets syn i utredningen s. 960.

 

I straffeprosessen er det ikke lovfestet noe forbud mot løgndetektorer, men høyesterett har i Rt. 1996 s 1114 kommet til at det ikke er adgang til å legge frem slike tester som bevis. Høyesterett tok imidlertid avstand fra argumentet om at slike tester er upålitelige.