Når du mister halve livet ditt?

[mari-jenta]

Uff, trist lesing. Det jeg kan si er at det er best å se realiteten i øynene med en gang; tenk triste tanker som f.eks. at du aldri kommer til å holde henne i hånden igjen, aldri kommer til å stryke henne gjennom håret...du vet, alle de små tingene. Det gjør syyykt vondt å tenke på, men det er bedre å tenke slike tanker og komme seg gjennom prosessen, i stedet for å klamre seg til et håp om at hun kommer tilbake.

 

Bortsett fra det vil jeg anbefale deg å trene - ta med deg mp3 spilleren din og ta deg en joggetur i sola. Gjør ting som får deg til og føle deg bra og som gir deg bedre selvtillitt/selvbilde. Kjøp det noen nye klær, osv. Du burde også prøve å finne på ting med kamerater og være mer sammen med familien, etc. Du har det ikke noe verre sammen med dem, enn når du er alene med deg selv.

 

Så litt etter litt (selv om det virker helt utenkelig nå), så kommer du deg opp på beina igjen. Bare vær bevisst på at du har det jævlig og det er bare sånn humøret er akkurat nå, men det vil gå over.

[Notfree]

Grining hjelper godt...

[Spetz]

Ta deg en joggetur og begynn å tren. Hjelper på humøret av en eller annen grunn.

[Gjest Gjest]

Dag nr 2 starter bedre en forventet, men jeg har fortsatt ingen anelse om hva jeg skal gjøre videre i livet, alt føles bare tomt ut...

[theck1]

Dag nr 2 starter bedre en forventet, men jeg har fortsatt ingen anelse om hva jeg skal gjøre videre i livet, alt føles bare tomt ut...

 

Hva slags planer hadde du for deg selv mens du var sammen med jenta? Du hadde vel noen ønsker og drømmer da også? Hvorfor skal de forandres nå?

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men når jeg var sammen med hun, så var selvtilliten min på topp. Uansett hva som gikk galt i livet, så visste jeg at jeg hadde en person som elsket meg for den jeg var. Ingen ting betydde mer for meg enn henne. Men jeg klarte ikke å innse det før det var for sent. Jeg har fortsatt planer om å studere videre osv osv, men akkurat nå føles det som om jeg ikke har noe særlig å leve for. Jeg har ingen som tenker på meg hver dag, og ønsker å tilbring hver ledige dag med meg, noe som føles helt jævlig.

[pekaman77]

Dag nr 2 starter bedre en forventet, men jeg har fortsatt ingen anelse om hva jeg skal gjøre videre i livet, alt føles bare tomt ut...

 

Snakk med folk å legg nye spennende planer, rådet om å trene er et godt et, du får oppmerksomheten vekk og ny selvtilit samtidig. La følelsene få spillerom, men ikke la dem ta over. Å tro at livet er uten mening eller noe i den duren er en holdning man tar på seg selv, du kan like lett komme ut av den og inn i en ny. Du må bare finne en starttenner.

 

Edit: Hvet dere hva? Jeg gir opp, nå har jeg prøvd å forklare mitt synspunkt i flere sider allerede og folk ser fortsatt ut til å sitte fast i samme gjørma som de ikke vil ut ifra. Om dere ikke er her for å diskutere så skjønner jeg ikke hvorfor dere er her i det hele tatt.

 

Jeg synes det er umannlig å grine. Greit?

 

Når du kommer med ubegrunnede råd til andre må du tåle at noen av oss reagerer på og kritiserer de farlig lite gjennomtenkte rådene du gir.

Hvis du mener som du gjør uten en basis så kan du like godt la være å snakke om det. Ivertfall ikke presentere det som fakta, men heller påpeke at du egentlig ikke har peiling. det passer seg ikke på diskusjonforum å bare komme med blinde påstander, det er nemlig ikke det vi kaller diskusjon. Så din kommentar til andre vedrørende manglende evne til å diskutere er ganske paradoksal for meg. Jeg mener ikke at alt du sier er feil jeg forholder meg nå først og fremst til utalelsen om at gråt er lite mannlig. Jeg tolket deg nemlig som om du snakket om "riktig" manlige adferd og ikke "typisk" mannlig adferd.

 

I gjennomsnitt gråter menn like mye som kvinner.

 

I søvne ? :O Jeg har ikke gråt selv på flere år. faktisk har jeg forsøkt å gråte uten å lykkes :s Erfaringsmessig overasker dette meg hvis det er sant.

[Suburbian Hero]

Jeg vet ikke hva jeg skal si som virkelig gir mening, noen ganger er man nødt til å møte sine mareritt for å kunne utvikle seg som en person. Det skal gjøre vondt, og du skal måtte leve med smerte en stund... men etterhvert blir livet bedre. Med mindre hun vil bli sammen igjen, noe som du ikke skal tenke på før det øyeblikket er der.

 

Her er en liten guide, laget av en fyr som jeg anser som min mentor innenfor PUA. Og dette er saker de fleste vil humre gjenkjennende til, ikke noe svada her. Bare noe de fleste av oss har lært i livet, på en eller annen måte...

 

 

Surviving a break up 101

1. Don’t rethink, re-live, re-count your decision or past moments together or anything. Try not to visit places that you used to frequent. The emotions will take over and who knows what you will do. Accept the decision and move on.

 

2. No texting. No talking. No meeting up. Nothing. It cannot be any other way. Don’t go to the same parties or venues or anything.

 

3. Accept that there is hurt. Don’t deny it and be all tough man. This will just prolong it. You are essentially a good person! So just accept that it is going to be tough for a little while and get on with it.

 

4. Take action. Anywhere anytime. Call a friend to meet up. Start a fitness program. Do extra work. Something. Just take action. NO WALLOWING IN YOUR BED OR LAYING AROUND.

 

5. Think positively. You WILL find someone else. Don’t doubt yourself. You are all good, kid. This happens to everyone at some point. This is where you start to find every ounce of your natural optimism and utilize it.

 

6. Going and shagging 10 more girls is not going to solve everything. TRUST ME. It is only a temporary solution and wears off after a couple of days before you go and find the next girl. So don’t go all jumping in to the next relationship either. Being single is actually quite fun and cool. You get some alone time and it is much healthier on the back account too!

 

7. Suck it up and take it like a man. Don’t talk to EVERYONE about it ALL the time and be all “depressed break up man”. Think about your grandfather or father or their generation. When the tough times came they just dealt with it, they didn’t talk and talk and talk about it. They dealt. This is part of being a man, being able to fight your own battles.

 

[Skugga]

Jeg synes du skal takle dette på din måte. Å følge guider er sikkert det dummeste du gjør.

[Freedom1]

TS: det er forståelig at du er lei deg etter noe slikt, og det er menneskelig å gråte, men allikevel må du ta deg sammen. Gi deg selv et spark i ræva og fortell deg selv at å sitte og deppe ikke hjelper en dritt. For det gjør det ikke. Det eneste du gjør er å sitte alene og tenke depressivt, og det liker ingen. Finn på ting, begynn å trene ofte, få deg noen hjemmekvelder med gutta og få tankene vekk fra henne. Bygg opp et liv som handler om DEG, og ingen andre, ikke la det være avhengig av en person.

 

Kom igjen! Det eneste du trenger er litt optimisme og litt innsats fra din side.

Livet er for kort til å deppe over det som er skjedd og tenke på hva du kunne ha gjort. Tenk heller på det du kan gjøre! For livet kan fylles med så mye. Du kan gå på kino, trene, lære å spille et instrument, ha det gøy med kameratene dine, se på fotball og en million andre ting!

 

Livet venter på deg! Jeg foreslår at du setter på

sangen, og forteller deg selv at livet ditt ikke handler om å være lei deg for det som er skjedd!

 

Lykke til

 

 

 

Jeg synes du skal takle dette på din måte. Å følge guider er sikkert det dummeste du gjør.

 

Kanskje det, men i den guiden sto det mye fornuftig som faktisk kan hjelpe han.

 

//Blarcky

[Skugga]

Det sto piss som "deal with it, pussy". Fuck that. Det finnes ikke noe generelt rammeverk som gjelder for alle.

[Suburbian Hero]

Nei, men det finnes noen generelle punkter alle menn møter på når de har blitt utsatt for noe alá dette. Så guider kan faktisk være fornuftige... og hva med å hjelpe til istedenfor å spre dårlig energi ?

[Skugga]

Energi er hverken god eller dårlig.

[Gjest Gjest]

Takk for alle de konstruktive tilbakemeldingene, mange gode svar. Den guiden gav meg en liten boost. Bra skrevet.

 

Jeg fikk vært hos en kompis i dag, sammen med 2 andre, og bare prata piss, og fått slengt litt dritt om exen. Noe som var utrolig deilig, bare det å kunne le var helt fantastisk. Har aldri vært i denne situasjonen før, og i går føltes det helt uvirkelig ut.

 

Som sagt, takk for alle svar. Og til dere som prøver å le dette bort; Det er faen meg ikke lett å miste den personen du setter fremfor alt annet, bare vent.

[Dotten]

*stenges midlertidig for opprydding*

 

Edit: Da åpnes tråden igjen. Noen tips og triks til folket som ønsker å diskutere:

 

Tenk over om det man skriver er relevant for trådens tema. Ikke bedriv trådkapring.

 

- Hvor lykkelige folk i Afrika er sikkert en interessant diskusjon for mange, men det er ikke tema her.

- Hvem som griner mest av menn og kvinner er ikke en diskusjon man trenger å ta her.

- Om menn bør grine, vel det er vel greit nok innenfor trådens tema. Men ikke skli helt ut nå.

- Personangrep kan dere gjøre andre steder enn på Diskusjon.no. At noen provoserer deg gir deg ikke retten til å diskutere uanstendig.

 

 

Nå er det fjernet en god del off-topic diskusjon, jeg skal se om det er mulig å gjøre noe av det om til egne tråder som tar for seg punktene nevnt over. Men det er ikke sikkert det lar seg gjøre fordi det er rimelig sammenflettet (samt enkelte som må lære seg å ta ballen og ikke spilleren). Men for all del, start gjerne diskusjoner om de temaene i egne tråder. Det er også mulig for oss å gi dere tekst i fjernede innlegg, send meg i så fall en pm (dette hvis innleggene ikke blir gjenopprettet i egen tråd).

 

Reaksjon på moderering kan dere ta på pm, ikke kapre tråden til det. Ha en ellers god natt/morgen/dag/kveld (alt etter)

Endret 19. mars 2009 av Dotten