Når du mister halve livet ditt?

[Gjest Gjest]

Nå har det slik at kjæresten min slo opp etter tre og et halvt år. Jeg hadde aldri forventet at denne dagen skulle komme, samtidig som hun kommer med de vanlig unskyldningene bla bla bla. Så nå sitter jeg her og har ingen anelse om hva jeg skal gjøre videre. Jeg har tilbrakt minst 2-3 dager i uken med henne, så hun har ikke bare vært kjæresten min, men også min aller beste venn gjennom de 2 siste årene. Det føles helt jævlig ut, og jeg har ikke vært særlig opptatt av å skaffe meg nye venner osv så lenge jeg har vært sammen med hun, ettersom livet har vært rimelig perfekt iløpet av denne tiden... Vet ikke engang om jeg noen gang klarer å være sammen med noen igjen, ettersom jeg rett og slett blir redd for at en dag som dette må komme igjen, noe jeg ikke unner noen mennesker..

[thrice]

Og hva forventer du at vi skal gjøre med det? Pell deg ut av huset og ha det gøy. Ring kameratene dine og ta deg en øl.

[Kloever]

2-3 dager i uka var ikke så mye, sikker på at det ikke var noe av grunnen? Men du får bite tennene sammen, og prøve å fylle tida med noe som får deg til å glemme henne.

 

Har du noen venner så prøver du å finne på noe med dem. Det verste du kan gjøre er å sitte hjemme og deppe.

[Hamnli2]

Enig md mr.K Kom deg ut av huset og ha det artig. Er ikke vits å ta livet så særiøst, er ingen som overlever det likevel

[Gjest Gjest [Trådstarter]]

Minimum 2-3 dager i uka er rimelig mye, ettersom vi begge har jobb og skole. Det siset jeg ønsker å gjøre nå er å gå ut med kompisene, er helt sikker på at det ender opp med at jeg begynner å grine, eller stående å deppe hele kvelden. Jeg får ikke gjort noe produktivt i det hele tatt... Jeg er sikkert ikke alene om å føle at jeg har møtt den beste jenta i verden i en alder av 18 år, men jævlig er det.

[Hamnli2]

Selvfølgelig, men det er ikke noe bedre å deppe hjemme. Jeg mener ikke at du skal dra på byen å sjekke damer, tenke mer på en øl og x-box kveld med kompiser eller lignende

[Kloever]

Minimum 2-3 dager i uka er rimelig mye, ettersom vi begge har jobb og skole. Det siset jeg ønsker å gjøre nå er å gå ut med kompisene, er helt sikker på at det ender opp med at jeg begynner å grine, eller stående å deppe hele kvelden. Jeg får ikke gjort noe produktivt i det hele tatt... Jeg er sikkert ikke alene om å føle at jeg har møtt den beste jenta i verden i en alder av 18 år, men jævlig er det.

 

Jeg mente ikke at du nødvendigvis må ut på byen med kompisene dine, men finn på noe med dem. Vent med fyll og fest hvis du ikke føler deg klar for det, da.

 

Men du må prøve å gi slipp på henne, det er ikke sånn at det bare er denne ene jente som kan gjøre deg lykkelig, selv om du kanskje føler det nå.

 

Edit: Ble som Hamnli2 sier omtrent

Endret 18. mars 2009 av Kloever_2

[brutal_mann]

Tren hver eneste dag. det hjelper. forøvroig så vil du overleve dette og gå videre. Ligg med andre damer og nyt det.

[TheMartine]

Jeg synes det skal være lov å gråte, deppe og synes livet er kjipt en stund etter noe sånt, jeg. Det er en del av prosessen med å gi slipp, og komme seg videre. Men ikke la det trekke ut i månedsvis, for da blir man bare sittende igjen i hengemyra, og det vil du ikke.

[Gjest Gjest]

For å si det slik da, jeg har netopp innsett at det virkelig er over, og at jeg aldri får holde rundt henne igjen. Trolig aldri møte hun igjen noen gang, og det får meg til å hyperventilere og strigråte nå i 4 timer i strekk. Jeg er en person som aldri gråter ellers,

[Hamnli2]

Menn gråter ikke. Ta deg sammen gutt! Du var ikke god nokk for henne, så du får bare bite tenna sammen og sørge for at du er den beste du kan være for en eventuell neste dame i ditt liv!

[MasterOfColours]

For å si det slik da, jeg har netopp innsett at det virkelig er over, og at jeg aldri får holde rundt henne igjen. Trolig aldri møte hun igjen noen gang, og det får meg til å hyperventilere og strigråte nå i 4 timer i strekk. Jeg er en person som aldri gråter ellers,

Det er da andre jenter der ute!

[Gjest Gjest]

Menn gråter ikke. Ta deg sammen gutt! Du var ikke god nokk for henne, så du får bare bite tenna sammen og sørge for at du er den beste du kan være for en eventuell neste dame i ditt liv!

 

Sammen med Erlend viser dere 0 innsikt i hvordan mennesker er bygget opp. Og viser vel til at dere aldri har hatt en person dere er så glad i? Ikke bare gjør det her meg utrolig sint, men samtidig syntes jeg nesten synd på dere. Empati og forståelse er to faktorer som gjør oss til mennesker, så dere balanserer litt på grensen ape/menneske.

[sandydandy]

Menn gråter ikke. Ta deg sammen gutt! Du var ikke god nokk for henne, så du får bare bite tenna sammen og sørge for at du er den beste du kan være for en eventuell neste dame i ditt liv!

 

Sammen med Erlend viser dere 0 innsikt i hvordan mennesker er bygget opp. Og viser vel til at dere aldri har hatt en person dere er så glad i? Ikke bare gjør det her meg utrolig sint, men samtidig syntes jeg nesten synd på dere. Empati og forståelse er to faktorer som gjør oss til mennesker, så dere balanserer litt på grensen ape/menneske.

 

Enig!

 

Til TS: Det er helt naturlig å føle sorg når man går gjennom et slikt brudd, og spesielt etter så lang tid sammen. Man forandrer og utvikler seg mye fra man er 15 til 18, og ettersom dere var sammen hele denne tiden, har dere på mange måter utviklet dere sammen. Selvsagt er det hardt når hun da plutselig skal forsvinne fra livet ditt!

 

Men det går over etter hvert. Du vil oppdage at du er et helt menneske selv om du er uten henne, og når tiden er inne kommer du til å møte noen andre som du kan ha fine stunder med:)

[TheMartine]

Empati er noe som gjør deg til kvinne. Og alle mennesker er aper likevel. Selvfølgelig kan man være lei seg, men å gråte er kun lov i din mors begravelse. Og da helst alene etterpå der ingen ser det.

 

Nei, gi deg da. Å gråte er ikke bare hundre prosent menneskelig (for begge kjønn), men det er også en sunn måte å uttrykke sorg (også for begge kjønn).

[Hamnli2]

Shhh! Ikke oppmuntre han, fyren har allerede strigrått i 4 timer. Det karen trenger er å manne seg opp og møte nye kvinner asap, før han blir en bitter og innesluttet krabat som bruker diskusjon.no og virker helt ufølsom!

 

Men seriøst da, nytter ikke å gråte, det gjør ikke mindre vondt uansett hvor lenge du gråter. Du trenger å få tankene over på andre ting og det gjøres lettest med kompiser, eller enda bedre en fantastisk jente som slår den gamle kjæresten ned i støvlene.

 

Jeg skjønner at du ikke kan tenke deg noen andre enn akkurat henne nå, men det går faktisk over skal du se. Jeg sier ikke at du kommer deg over henne etterhvert, for det gjorde vertfall aldri jeg, men det går ann å bli forelsket i en ny en, og gleden du får av den nye veier tyngre en sorgen over den tapte.

 

Nå, slutt å surk på internett! Gå å finn på noe før jeg smekker deg!

[TheMartine]

Jeg mener fortsatt det er greit å gråte ut før man tar fatt på oppbyggingen igjen. Den sosiale biten vil være veldig viktig etter hvert, men det er ikke noe særlig å undertrykke følelsene sine heller. Få det ut, sørg over det som har vært, akseptér at det er over, og så start på nytt, uten dama.

[theck1]

Først og fremst trådstarter, bare å overse enkelte folk her som tydelig mangler enkelte menneskelige egenskaper.

 

Et slikt brudd tar i mange tilfeller noen dager å innse og prosessere, men når dette er forstått og tankene går i retning "hva nå", er det veldig viktig å komme deg ut og gjøre ting som flere har vært inne på. Kompiser (sosialisering) og trening er to veldig gode forslag som kan hjelpe deg på vei

 

Og Hamnli2, å påstå at empati bare er noe damer er født med viser godt at du ikke har peiling på hva du snakker om.

[pekaman77]

Nei, egentlig ikke. Min egen erfaring er at det ikke hjelper å grine over spilt melk, det er mye bedre å gjøre noe med situasjonen sin. Jeg skal innrømme at det ble litt offtopic etterhvert, men det var ikke meningen, det bare ballet på seg tongue.gif

 

Den gjyldne middelvei altså ? Ikke grine for lenge var det du diskuterte mot ? Da er det lurt og ligge unna utalelser som "menn skal ikke grine".

[Trazor]

Sykt å se hvordan denne tråden gikk off topic. Tror TS gir en god faen i hvordan folk i Zimbabwe har det.

 

Har vært igjennom det samme selv, og et lite tips jeg har, er å tilbringe litt tid med familien din helt i begynnelsen. Gjør de oppmerksom på situasjonen din, og de vil "passe på deg" de jævligste første dagene og trøste deg når du trenger det. Når tingene har roet seg, begynn å gjør som folk her sier, vær med kompiser, og prøv å få fokus over på noe annet. Begynn å trene, få en ny hobby, hold deg selv opptatt!

 

Jeg har vært igjennom et 7 år langt forhold, og jobber fremdeles med det siste, å være komfortabel med å være alene. Derfor prøver jeg å holde meg selv opptatt så ofte som mulig og det hjelper. Ting er mye bedre nå enn i begynnelsen, men det er fremdeles noe som ligger og gnager i livet mitt. Fikk et lite tilbakefall da jeg i forrige uke fikk beskjed av en fantastisk jente jeg datet, at jeg var havnet i vennefella, men tar det som en learning experience.