Frykt for rødming og påfølgende svetting

[Gjest Erythrophobia]

Hei.

 

Jeg har de siste årene begynt å ha mange problemer når det gjelder rødming og en ekstrem svetting og høy kroppsvarme som følge av situasjoner der jeg rødmer. Jeg regner med at dette er psykisk og velger da helse-seksjonen, men det går hovedsaklig utover det sosiale.

 

For forhåpentligvis bedre hjelp vil jeg skrive litt om meg selv. Jeg regner med selv som et generelt oppegående menneske (hannkjønn) i en alder av 18 og halvveis gjennom andre år på VGS. Jeg får stort sett gode karakterer, og jeg har et stort mangfold venner. Noen ganger, om ikke ganske ofte, kan jeg virke smålig arrogant, og rundt de jeg kjenner godt er jeg et livlig menneske (alt ettersom hvem jeg er med selvsagt) med sprudlende selvtillit og tilsynelatende uten problemer, men dette er uheldigvis bare reservert til begivenheter med mennesker jeg kjenner inn og ut.

 

Så lenge jeg kan huske har jeg rødmet ved pinlige situasjoner, men når jeg først begynte på ungdomsskolen merket jeg det begynte å bli ille. I 8ende og 9ende var jeg en generelt tilbaketrukken person med få, dog nære venner, og jeg hadde ikke en interesse for å sosialisere meg og andre hadde lav interesse for å sosialisere seg med meg. Dette endret seg i tiende da jeg fikk flere venner, for første gang av begge kjønn, jeg begynte å forandre meg til det jeg anser som det bedre i form av å bli mer sosial og lignende og jeg begynte å gjøre det godt på skolen. Det var ved disse tider rødmingen og det ubehagelig som følger det kom for alvor.

 

I slutten av 10ende, første VGS og nå har jeg stadig fått flere bekjente og jeg trives stort sett sosialt uten å overhode bli mobbet, bortsett fra de vanlige intærne venneertingene. Jeg har mine usikre sider i form av f.eks. generelt svette hender og vitiligo, men jeg er fornøyd. Det er derimot annerledes i visse situasjoner der jeg rødmer og føler jeg for en form for panikk.

 

Ved situasjoner der jeg blir satt i sentrum og er kilden til latter, uansett hvor uskyldig den er, rødmer jeg. Ikke ved fremføringer der jeg er sikker på meg selv, jeg føler tross alt at jeg er forberedt da, men ved situasjoner der jeg for eksempel har feil i en skoleoppgave, generell praktisk oppgave og diverse spørsmål som jeg føler de andre forventer av meg å vite, så rødmer jeg, og den eller hyggelige begivenheten blir for meg et mareritt.

 

I sosiale situasjoner der jeg ikke kjenner vedkommende godt eller i det hele tatt er de værste. Ikke nødvendigvis på grunn av frykten for å ta feil på simple spørsmål eller lignende, men frykten for å generelt være ''allmenn feil'' og bli misforstått. Jeg pleier å prate relativt fort og ofte med en lav stemme, samt hender det ofte at jeg bommer på ord. Når personen jeg snakker til svarer med et ''hæ?'' eller rett og slett ikke forstår hva jeg mener så rødmer jeg. Også vice versa når det er jeg som ikke forstår.

 

Jeg føler rett og slett at jeg ikke lever opp til imaginære forventninger som jeg vet kun eksisterer inni hodet mitt. Om jeg spør læreren om hjelp til diverse oppgaver og jeg føler jeg ikke forstår, eller at læreren ikke forstår spørsmålet mitt, så rødmer jeg. Jeg vet ikke om det er på grunn av forventningene eller generelt at jeg tar feil. Ved middagsbordet eller sosiale begivenheter med gjester eller med folk jeg nettopp er blitt introdusert til er det enda verre. Om jeg blir satt i sentrum for eksempel foran et varmt måltid i en eller varm stue der jeg må svare på spørsmål, uavhengig av selv-tilliten jeg eller har til vanlig, så rødmer jeg. Spesielt når jeg føler at personen jeg referer til misforstår meg. Da jeg blir misforstått, eller misforstår generelt, føler jeg at det står skrevet ''retard'' i panna mi.

 

Det er heller ikke en liten rosa farge i kinnet jeg mener, det er en rødning av hele huden til en dyp mørkerød farge og en utrolig høy kroppstemperatur. Svettingen begynner relativt fort over hele kroppen, spesielt ved rygg, mage og ansiktet. I ansiktet ser det ut som jeg nettopp har dusjet, og når dette skjer selv ved små situasjoner foran venner der jeg f.eks. har tatt feil i la oss si en matteoppgave og da blir småertet på grunn av det, så er det rett og slett uutholdelig i lengden.

 

Jeg har tatt til meg alle tips om å prate saktere, virke slappere, slappe av i alle muskler, puste dypt og tenke på grønt gress eller antarktis, men ingenting hjelper. Jeg føler at rødmingen og frykten for sosiale situasjoner med folk jeg så vidt kjenner hemmer meg i få få flere venner og bli enda mer sosial aktiv. Selv om jeg ofte er sosial og har mange venner og tror jeg er generelt godt likt, så vil jeg gjerne bli kjent med flere. Når jeg er ute med venninner av ei venninne eller lignende der de av og til stiller vanlige og hyggelig spørsmål som for meg virker som en form for tortur som medfører at jeg må unnskylde meg og komme meg til nærmeste toalett for å dryppe kaldt vann i pannen og ta meg sammen, skjønt dette virker veldig sjeldent, er mildt sagt helt jævlig. Det fratar meg sjanser på både det ene og det andre av potensielle forhold, og i et klasserom midt i en time der jeg plutselig rødmer som følge av noe så svært lite og jeg sitter der med en skarlagensrød farge i ansiktet med svette som drypper fra ansiktet uten noen fluktutveier så er det klart at folk ser rart på meg.

 

Frykten for å ikke leve opp til imaginære forventninger, frykten for å ikke forstå og bli misforstått, og mest av alt; frykten for å rødme og svette som følge av å rødme til å begynne med ødelegger mye av sosiallivet mitt. Jeg unngår med vilje mange sosiale arrangementer, og jeg får meg til å virke tilbaketrukken ovenfor nye mennesker kun for å unngå disse pinlige situasjonene.

 

Er det noen som har opplevd noe lignende? Og er det noe, enten fysisk eller rent psykisk jeg kan gjøre for at jeg skal sleppe denne ''torturen''?

 

Jeg kan også nevne at selv om det kan virke som om jeg har skyhøy selvtillit foran personer jeg kjenner, så får den ellers lave selvtilliten min til å frykte at mennesker jeg ikke kjenner ser generelt ned på meg. Slike tankeganger er ikke det beste, jeg er fullstendig klar over det, og det er derfor jeg nå spør om hjelp.

[Petrvs Romanvs]

Kan skrive under på at det kan bli varmt, en idé kan være zazen som kanaliserer/ fokuserer det hele gjennom/ i pusten?

[Northern_Comfort]

Hei, det virker som du sliter med et ganske vanlig problem kalt sosial angst. Kanskje man ikke skal diagnosere over nettet, men alt du beskrev i posten din høres ut som SA. Sliter selv med det samme, og har begynt å oppsøke psykolog på grunn av det.. kanskje det kunne vært et alternativ for deg også? Psykologens jobb er å dele opp alle følelser og tanker som oppstår i sosiale situasjoner, og så sette de sammen til et mer oversiktelig bilde som gjør det lettere å leve med.

 

Sosial angst styrer som regel store deler av livet, og jeg mener man bør søke behandling så tidlig som mulig.

Lykke til.

[Vaio]

Hei, det virker som du sliter med et ganske vanlig problem kalt sosial angst. Kanskje man ikke skal diagnosere over nettet, men alt du beskrev i posten din høres ut som SA. Sliter selv med det samme, og har begynt å oppsøke psykolog på grunn av det.. kanskje det kunne vært et alternativ for deg også? Psykologens jobb er å dele opp alle følelser og tanker som oppstår i sosiale situasjoner, og så sette de sammen til et mer oversiktelig bilde som gjør det lettere å leve med.

 

Sosial angst styrer som regel store deler av livet, og jeg mener man bør søke behandling så tidlig som mulig.

Lykke til.

Jeg er enig med NC at ditt skriv er forenlig med Sosial Angst. (Dette er ingen diagonose)

Hvis dette er så ekstremt som du beskriver, anbefaler jeg deg å oppsøke:

 

1. Først fastlegen.

2. Evnt. Hevisning til en psykiater.

Endret 18. mars 2009 av Vaio

[Petrvs Romanvs]

Stress får en til å puste mer med brystet, et god råd er å puste mer med magen. Stess = attack-mode, puster man med brystet så tar man inn mer oksygen, men til hva?

Endret 18. mars 2009 av Ba'al

[evn]

Sliter LITT med det samme jeg og..

Jeg går nå i 10.ende da, burde jeg og søke psyklog?

 

Ved fremføringer i klassen osv, føler jeg at jeg rødmer litt, men ikke så mye som når det er mange jenter rundt meg som stiller et spørsmål eller noe. Da rødmer jeg veldig og blir stressa.. Det er ganske ekkelt ja!

Noen tips?

 

Eller hvis jeg feks sier noe dumt som kanskje skulle være en vits eller noe. Da er det ille!

 

En ting til er jo at jeg er i stemmeskifte (litt over egentlig), men jeg får disse lystonene av og til, spesielt om det er lenge siden jeg har sagt noe, feks i en stille time også skal vi begynne å snakke. Da blir det sånn piping i et halvt sekund før jeg kommer over i vanlig stemme. Rødmer uansett da om noen kommenterer eller ler av det!

 

Til helvete med stress og rødming!

Noe som har funket litt på meg er å bestemme meg for å ikke bli stressa/rødme. Si til deg selv at du skal faen ikke rødme, det er du SOM BESTEMMER!

[Partlow]

Å rødme er 100% naturlig! Selvfølgelig plagsomt og kjedelig, vet alt om det, rødmer, eller rødma mye selv før. Rødmer vel lett fortsatt, selv ved mindre presentasjoner og lignende, men jeg har lært meg å gi totalt faen i det. Ja, i starten føles det snålt ut, når du står der rød i toppen og fortsetter som om ingenting har skjedd, men etterhvert blir det bedre. Bare gi totalt faen i at kroppen din reagerer slikt, så bedrer det seg over tid.

 

Det gjør da absolutt ingen verdens ting at andre ser at du rødmer? Det som derimot gjør noe, er at prøver å skjule det eller trekker deg tilbake. Det er akkurat det du ikke må gjøre når du først mereker at du blir rau. Bare fortsett å snakk høyt og tydelig, se folk i øynene så forsvinner det av seg selv.

 

Og, om du skulle føle deg veldig utilpass, ikke tro at du blir dømt for noe bare fordi du rødmer. Alle vet hvordan det er. Jeg har til og med sett en sort afrikaner rødme, ja serri (!) trodde det ikke før jeg så det. Bare vær glad i deg selv uansett, så ordner kroppen og hodet opp.

Endret 18. mars 2009 av Partlow

[Skugga]

Rødming er seriøst ingenting å ta på vei etter (nei, jeg er ikke nedsettende). Ingen bryr seg om det, lover. Why? For det skjer alle.

[Vaio]

Rødming er seriøst ingenting å ta på vei etter (nei, jeg er ikke nedsettende). Ingen bryr seg om det, lover. Why? For det skjer alle.

Problemet er ikke bare rødming.

Svette, hjertebank og skjelving kan også forekomme.

[Skugga]

Ja, det kan også forekomme. Og jeg forteller trådstarter at ingen laster noen for slikt.

[Tomprofil]

Jeg er også en av de som rødmer med en gang, uansett hva det er, men jeg har tatt meg sammen (om man kan si det?), og bryr meg ikke så mye lenger som før.

 

F.eks; vi hadde hatt en oppgave i grupper på skolen, 4 stk, men 2 av de var borte, og jeg ville ha det ferdig, så jeg gikk opp alene, noe som jeg vanligvis ALDRI ville turt, og bare tok fremføringen fort og greit, og tro det eller ei, men den andre partneren i gruppa som var på skolen ble mer flau, siden hun så hvordan jeg skalv og slik.

 

Og her om dagen så hele klassen min at jeg hadde lagt ut to videoer på bloggen, hvor jeg sang. Det var egentlig bare på tull, men likevel flaut som f. Jeg satt der og ble rød som en tomat, og merket at jeg ble litt veldig varm, men endte opp med å sitte å le, samtidig som jeg satt og skalv. (de er slettet nå btw, men det var ikke pga. hendelsen på skolen!)

 

 

Det er bare inne i hodet ditt det sitter. Jeg er fortsatt ganske ille på rødming, og det som følger med, men jeg prøver å se forbi det, for jeg ser jo andre rødme en gang i blant også, og alle vet det skjer inne i mellom, så jeg prøver å ikke bry meg for mye. Det er ikke lett, men om du er bestemt, så hjelper det over tid!