Prøveordning om å fjerne eksamen

[Lemkin]

Jeg har jo sagt hva som er konsekvensen hvis vi innfører et mer kvantativ mål for det. Folk vil starte å spekulere. Å gi flere prøver løser ikke problemet med at lærere retter forskjellig, at det viser hvor mye kunnskap du har i det øyeblikket og trynefaktor.

 

Altså, det du ønsker er flere eksamener, altså en eksamen i hvert fag på slutten av året/semesteret, ikke sant? Dette er en ren kvantitativ form for å evaluere elevene. Det du forsvarer er å ha et kvantitativt mål på hvor flinke elevene er i et fag. Mappeevalurering er derimot et normativt mål på hvor flink elevene er. Siden det ikke sto noe om karakterer i VGs artikkel, så vet jeg ikke om forsøksordningen vil fjerne karakterer (noe jeg tviler vil skje uansett). Mappeevalueringen vil altså bli en kombinasjon av et kvantitativt og normativt mål på elevens forståelse av pensum, og vil derfor være et bedre mål i form av en bedre beskrivelse av individet som elev, enn en ren karakter på hvordan eleven gjorde det på den og den eksamen. Så lenge det ikke foreslåes å fjerne karakterer, så ser jeg ikke noe problem med mappeevaluering.

 

Ellers så kan jeg jo opplyse deg om at VGS i dag har mange prøver, men det er få som spekulerer i dette. Så lenge prøvene utgjør en del av totalkarakteren, så er det insentiver for å gjøre det best mulig på alle prøvene. Dette syns jeg er en god ordning, og jeg kunne godt ha tenkt meg enda flere prøver. Hvis jeg husker rett, så vurderer du å starte på et eller annet siv.ing. studie på NTNU. Da må du være obs på at du har obligatoriske øvinger (prøver) hver uke i så og si all fagene dine, og du må få godkjent så og så mange for å få lov til å gå opp til eksamen. Så lenge realiteten er slik på universitetene, så burde VGS forberede en på dette. Å legge opp til en stor eksamen på slutten er ikke veien å gå da.

 

At lærere retter forskjellig er jo noe vi må leve med uansett. Sensorer legger også forskjellig vekt på ulike ting. Et eksempel jeg kommer på i farta er et fag jeg har nå, som er et statsvitenskapfag om offentlig politikk og administrasjon. Store deler av pensumet handler om forvaltningen, historien til Stortinget, trygdeordninger osv. Likevel er den ene foreleseren min utdannet økonom, og den ene boka hans er pensum (ca 500 sider om økonomi), så alle vet at hvis du kan litt økonomi fra før og bruker dette på eksamen så syns han at dette er jævlig porno. Når eksamenen min i det faget skal vurderes, så skjer dette av han og en annen sensor, hvor de skal komme frem i enighet til hvilken karakter, og det er vel og bra. Men så lenge det er foreleseren min som faktisk skal skrive eksamen så er jeg er ganske sikker på at eksamen kommer til å handle mye om økonomi, som ikke er den største (og viktigste) delen av pensum. Slik er jeg temmelig sikker på at det er overalt på universitetet.

 

En ting er å øve langsiktig, og mange elever klarer ikke dette. Å ha eksamen i avgansfag vil hjelpe på dette problemet. Å ha eksamen faktisk forhindrer skippertak, fordi hvis du tar skippertak ender du opp med en veldig dårlig karakter. Det er mye greiere å ta skippertak foran en liten prøve.

 

Tull. Grunnen til at en for eksempel på NTNU har obligatoriske øvinger er jo nettopp fordi at folk i alt for stor grad tar skippertak når de får friheten til å legge opp lesingen selv. At de ender opp med en dårligere karakter er en konsekvens av dette, såklart. Men løsningen har vist seg å være mer tvang, hvis en kan kalle det det.

 

Du vet at lærerene ikke har en gang lov til å rette prøvene til elevene. Dette er noe man gjør på eget initiativ. Flere lærere er bare et pengesluk som omtrent ikke vil gi resultater. Det viser også vitenskapelig undersøkelser.

 

Hvor står det at lærere ikke har lov til å rette prøvene til elevene sine? Og hvilke vitenskaplige undersøkelser er det du viser til her?

 

Du kan ha prøver som omfatter hele pensum, men de vil forsatt teste bare spesifike deler av pensum. En bok i f.eks. samfunnsfag er 300 sider, og skal man skrive dypt må man ta med det meste som står i boken. Avhandlingen kommer til å bli utrolig lang, og den kommer til å gi altfor mye fordel til de som liker å skrive og skriver bra norsk.

 

Skal en derimot lære seg samfunnsfag så er det rett og slett tvingende nødvendig til å være god i å skrive, samt det å skrive bra norsk. Dette ser jeg slettes ikke på som et problem, men som noe positivt.

 

Enten må det bli en overfladisk versjon av boken, som hvem som helst kan skrive hvis de titter på siden og skummer igjennom den. Eller så må det gå dypt inn i et tema som man gjør i en doktorgrad. På IB har vi en avhandling hvor vi går dypt inn i et veldig spesifikt emne. Skal man gå dypt inn i et veldig stort emne vil du også få en veldig lang avhandling.

 

Det trenger ikke å bli en overflafisk versjon av boken, hvis en legger inn delmål som blir vurdert underveis. Og det er det jeg ønsker. I stedet for at en nå (evt under min tid i VGS) må ta vare på gamle prøver, så sikter en heller for å arbeide mot et kompendie bestående av pensum. Da vil man ha tidsfrister for når det og det skal være ferdig, og en vil få med seg større deler av pensum.

 

I eksamen må du ha nogenlunde god forståelse for alt, siden du ikke vet på forhånd hva du skal få.

 

Nå husker ikke så mye av de eksamenene jeg hadde på VGS, annet enn muntligeksamen i matte. Men det skal ikke så mye til for å finne ut hva som kan komme på eksamen. Samtidig kan en være heldig å være veldig flink på et lite område, som en får på eksamen, mens andre kan være flink på noe helt annet som ikke kommer. Så lenge eksamensoppgavene ikke dekker hele pensumet, så er eksamensordningen en gambling. Ved en mappeevaluering vil en få et større helhetlig bilde av kunnskapen eleven faktisk sitter med, fremfor hvor godt eleven besvarte eksamensoppgaven sin.

[frevild]

- Dette er en enorm seier for elevene. Eksamensordningen er en gammeldags og utdatert vurderingsform hvor langt fra alle elever klarer å gjøre sitt beste, sier leder i Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus.

 

...

 

- Vi ønsker å måle elevenes kunnskaper på en måte som likner den de møter på universitetet og i arbeidslivet, sier Solhjell.

 

...

 

Gammeldags

Dagens eksamensform beskrives som gammeldags og urettferdig av elevene som var samlet på Elevtinget i Oslo. Nå håper de prøveperioden blir kort, og at det snart blir valgfritt for elever over hele landet å ta eksamen, eller ikke.

 

- På eksamen har du fem timer til å vise hvor mye du kan. Dersom du har en dårlig dag, kan eksamen begrense hvilke muligheter du har for resten av livet, sier Vederhus.

 

What? Har Solhjell noensinne studert selv? Det som kjennetegner universitetsstudier er jo nettopp at man til stadighet har eksamen, og det er eksamenskarakteren som påføres vitnemålet. Muligens har noen studieordninger en avvikende ordning, men det tror jeg er unntaket heller enn hovedregelen.

 

Eksamen er dessuten ikke "utdatert." Det er en effektiv og objektiv prøvningsform som er velegnet til å vise hva kandidatene kan etter at de har vært igjennom et fag. På eksamen er det dessuten elevens egne ferdigheter som prøves. En elev kan ikke få hjelp av flinke søsken/foreldre/venner. Det er det imidlertid adgang til ved såkalte mappeevalueringer.

 

Dette forslaget føyer seg i rekken av tullete endringer av det norske skolesystemet. Og det begynner å bli en del slike.

 

For øvrig er det pussig hvordan studiene er lagt opp på akkurat den måten som skolen etter dagens politisk korrekte oppfatning IKKE skal være: Vi har jo flust av forelesninger, mens kateterundervisning i skolen er "gammeldags." Vi sitter i timesvis foran bøkene, mens man i skolen helst skal drive med prosjektarbeid, lage veggplakater og denslags. Og vi har altså avsluttende eksamener som er det eneste som teller, mens man i skolen skal premieres etter hvor flink og flittig man er underveis i de enkelte fagene.

[Camlon]

Altså, det du ønsker er flere eksamener, altså en eksamen i hvert fag på slutten av året/semesteret, ikke sant? Dette er en ren kvantitativ form for å evaluere elevene. Det du forsvarer er å ha et kvantitativt mål på hvor flinke elevene er i et fag. Mappeevalurering er derimot et normativt mål på hvor flink elevene er. Siden det ikke sto noe om karakterer i VGs artikkel, så vet jeg ikke om forsøksordningen vil fjerne karakterer (noe jeg tviler vil skje uansett). Mappeevalueringen vil altså bli en kombinasjon av et kvantitativt og normativt mål på elevens forståelse av pensum, og vil derfor være et bedre mål i form av en bedre beskrivelse av individet som elev, enn en ren karakter på hvordan eleven gjorde det på den og den eksamen. Så lenge det ikke foreslåes å fjerne karakterer, så ser jeg ikke noe problem med mappeevaluering.

 

Ellers så kan jeg jo opplyse deg om at VGS i dag har mange prøver, men det er få som spekulerer i dette. Så lenge prøvene utgjør en del av totalkarakteren, så er det insentiver for å gjøre det best mulig på alle prøvene. Dette syns jeg er en god ordning, og jeg kunne godt ha tenkt meg enda flere prøver. Hvis jeg husker rett, så vurderer du å starte på et eller annet siv.ing. studie på NTNU. Da må du være obs på at du har obligatoriske øvinger (prøver) hver uke i så og si all fagene dine, og du må få godkjent så og så mange for å få lov til å gå opp til eksamen. Så lenge realiteten er slik på universitetene, så burde VGS forberede en på dette. Å legge opp til en stor eksamen på slutten er ikke veien å gå da.

 

At lærere retter forskjellig er jo noe vi må leve med uansett. Sensorer legger også forskjellig vekt på ulike ting. Et eksempel jeg kommer på i farta er et fag jeg har nå, som er et statsvitenskapfag om offentlig politikk og administrasjon. Store deler av pensumet handler om forvaltningen, historien til Stortinget, trygdeordninger osv. Likevel er den ene foreleseren min utdannet økonom, og den ene boka hans er pensum (ca 500 sider om økonomi), så alle vet at hvis du kan litt økonomi fra før og bruker dette på eksamen så syns han at dette er jævlig porno. Når eksamenen min i det faget skal vurderes, så skjer dette av han og en annen sensor, hvor de skal komme frem i enighet til hvilken karakter, og det er vel og bra. Men så lenge det er foreleseren min som faktisk skal skrive eksamen så er jeg er ganske sikker på at eksamen kommer til å handle mye om økonomi, som ikke er den største (og viktigste) delen av pensum. Slik er jeg temmelig sikker på at det er overalt på universitetet.

Jeg vet ikke hva kvantativ og normativ mål er for noe og antok at kvantativ mål viser hvor forbedringskurven. Det er nok av normative mål på andre skoler i verden. Et brev fra en lærer, f.eks. kan si litt om hvordan du er som person. Man skriver også stiler som man kan sende inn. Mappevurdering fungerer ikke, fordi det er for mye jobb for sensor, og elevene kommer til å bruke for mye tid på å gjøre mappen sin fin. Jeg er enig at man kan ha en mappe i hvert fag som innholder et par stiler, men den skal på ingen måte telle alt. Den er fint som et supplement til eksamen sånn at man for en kombinasjon med å lære seg å skrive gode stiler og hvordan de lærer seg pensum. Hvis man skal putte prøvene inn, mener du at vi skal ha standariserte prøver for hele Norge sånn at sensoren kan rette likt for alle prøver i hele Norge.

 

På VGS får du ikke bedre karakter av å ha en skarp læringskurve. På VGS i dag er det faktisk verre å ha en skap læringskurve enn på eksamen, men det var det du klagde på at eksamen ikke viste. Da er det også naturlig at de ikke spekuler. Det virker ikke som om at alle øvingene teller på karakteren http://www.math.ntnu.no/emner/MA1102/2006v/ At de er obligatoriske er kjipt, men da er det bare å møte opp på noen av dem og ta dem. De teller ikke uansett. Har også tenkt til å stikke til utlandet etter første året, og jeg vet hvor jeg skal og prisen er ikke så ille heller. ca 10K-20K dyrere enn NTNU.

 

Sensorere har strenge regler de skal følge på en standarisert prøve. Det er også to personer som retter en prøve. Noe særlig forskjell kan det ikke bli. En lærer kan nesten gjøre hva som helst. Vi trenger ikke å leve med det. Vi kan ha eksamen i alle avgangsfag. Nå vet jeg ikke hvordan det er på universitetet, men for det første har de nok stolthet av å gjøre det riktig, de har strenge regler og dermed blir det nok ganske likt over hele universitetet i Oslo.

 

Hvor står det at lærere ikke har lov til å rette prøvene til elevene sine? Og hvilke vitenskaplige undersøkelser er det du viser til her?

De har lov til å rette prøvene deres, men de har ikke lov til å rette innleveringene til elevene sånn at når de retter dem vil det ikke bli noe feil. Hvis innleveringene teller mye vil folk starte å spørre folk de kjenner om å retet stilene deres.

 

Skal en derimot lære seg samfunnsfag så er det rett og slett tvingende nødvendig til å være god i å skrive, samt det å skrive bra norsk. Dette ser jeg slettes ikke på som et problem, men som noe positivt.

Det teller allerede siden når du skriver en eksamen/prøve vil det reflektere karakteren, men med en lang oppgave som teller alt sammen med en muntlig presentasjon vil det å kunne pensum bli lagt i skyggen.

 

Det trenger ikke å bli en overflafisk versjon av boken, hvis en legger inn delmål som blir vurdert underveis. Og det er det jeg ønsker. I stedet for at en nå (evt under min tid i VGS) må ta vare på gamle prøver, så sikter en heller for å arbeide mot et kompendie bestående av pensum. Da vil man ha tidsfrister for når det og det skal være ferdig, og en vil få med seg større deler av pensum.

Det er et system som hjelper de skrivegale alt for mye. Ikke alle lærer noe særlig av det systemet, men blir forsatt tvunget til å skrive en 100-200 siders sammendrag av boken. Dette vil ta fra dem tid til å øve på pensum. De som liker denne metoden, som er ikke veldig mange med tanke på hvor mange som bruker den, kan gjøre det uansett.

 

Nå husker ikke så mye av de eksamenene jeg hadde på VGS, annet enn muntligeksamen i matte. Men det skal ikke så mye til for å finne ut hva som kan komme på eksamen. Samtidig kan en være heldig å være veldig flink på et lite område, som en får på eksamen, mens andre kan være flink på noe helt annet som ikke kommer. Så lenge eksamensoppgavene ikke dekker hele pensumet, så er eksamensordningen en gambling. Ved en mappeevaluering vil en få et større helhetlig bilde av kunnskapen eleven faktisk sitter med, fremfor hvor godt eleven besvarte eksamensoppgaven sin.

Almenneksamnene mangler variasjon. Jeg vil heller ha et system som ligner IB sitt, bare med litt mindre arbeid og at eksamen teller litt mindre. Mine eksamner tester deg i mange felt og hvis du ikke kan hele pensum er du skutt. En mappevurdering hjelper de som kan lage en fin mappe, og det vil bli masse trøbbel med at vi må få standariserte prøver og det skaper masse arbeid for sensorene og er dyrt.

Endret 18. mars 2009 av Camlon

[Prusk]

Trodde NTNU gikk over til obligatoriske øvinger i forbindelse med et eller annet kunnskapsløft.

 

Kan ikke skjønne annet enn at en mappeinnlevering vil favorisere flittige jenter.. =)

[Isbilen]

Obligatoriske øvelser uten karakter er det mest idiotiske av alt. Der snakker vi spekulering og bortkastet tid.

[Camlon]

Obligatoriske øvelser uten karakter er det mest idiotiske av alt. Der snakker vi spekulering og bortkastet tid.

Men er det ikke bare prøvene som er obligatoriske, ikke selve øvingstimene. Det er vel bare å stikke etter at prøven er ferdig.

Endret 18. mars 2009 av Camlon

[Isbilen]

Jeg mente generelle obligatoriske kvalitetsløftøvelser. Her hos oss betyr det at du skal levere inn en oppgave, og det du trenger å bry deg om er stort sett at du har skrevet nok ord om riktig tema.

Endret 18. mars 2009 av Isbilen

[ole_marius]

nå er det jo sånn at med termintentamen vært halvår på enkelte fag pluss prøver blir evaluert til en egen karakter mens eksamenskarakteren står ved siden denne karakteren med mindre det har blitt enda en ny reform

[Lemkin]

Jeg vet ikke hva kvantativ og normativ mål er for noe og antok at kvantativ mål viser hvor forbedringskurven.

 

Kvantitativt er tallfestet, mens normativt er beskrevet ved ord For eksempel er fysikk en kvantitativ vitenskap, mens statsvitenskap i hovedsak er normativ.

 

Det er nok av normative mål på andre skoler i verden. Et brev fra en lærer, f.eks. kan si litt om hvordan du er som person. Man skriver også stiler som man kan sende inn. Mappevurdering fungerer ikke, fordi det er for mye jobb for sensor, og elevene kommer til å bruke for mye tid på å gjøre mappen sin fin. Jeg er enig at man kan ha en mappe i hvert fag som innholder et par stiler, men den skal på ingen måte telle alt. Den er fint som et supplement til eksamen sånn at man for en kombinasjon med å lære seg å skrive gode stiler og hvordan de lærer seg pensum. Hvis man skal putte prøvene inn, mener du at vi skal ha standariserte prøver for hele Norge sånn at sensoren kan rette likt for alle prøver i hele Norge.

 

At det er for mye jobb for sensor er i grunn ikke noe argument, da det ikke er noe problem å ansette flere lærere (mao, ansette flere potensielle sensorer). Endelig er du dog inne på det som har vært poenget mitt, og det som er poenget med mappeevaluering; det lille ekstra normative målet på eleven som kommer som supplement til det kvantitative målet (eksamenskarakter).

 

Du kan godt bruke spørsmålstegn etter spørsmålene dine, så det blir litt lettere å skjønne hva du skriver

 

På VGS får du ikke bedre karakter av å ha en skarp læringskurve. På VGS i dag er det faktisk verre å ha en skap læringskurve enn på eksamen, men det var det du klagde på at eksamen ikke viste. Da er det også naturlig at de ikke spekuler. Det virker ikke som om at alle øvingene teller på karakteren http://www.math.ntnu.no/emner/MA1102/2006v/ At de er obligatoriske er kjipt, men da er det bare å møte opp på noen av dem og ta dem. De teller ikke uansett. Har også tenkt til å stikke til utlandet etter første året, og jeg vet hvor jeg skal og prisen er ikke så ille heller. ca 10K-20K dyrere enn NTNU.

 

Øvinger er oppgaver en får gitt i forveien, som en må levere inn og få godkjent. Det gies ikke noen karakter, men det er derimot vanlig å ha midtsemestereksamen, som teller 40% eller noe i den duren.

 

Når det kommer til læringskurve, så er det såklart ønskelig å ligge på topp hele tiden, uansett hvilken måte en blir evaluert på. Men det er ikke særlig konstruktivt å endre evalueringsform i lys av hvordan de i det øvre sjiktet gjør det, de gjør det bra uansett. Det som derimot kan være interessant for et universitet å se på er om eleven la mye innsats i starten, for og så dabbe av utover, eller om det er motsatt. Eller kanskje eleven gjorde veldig mye i midten av semesteret, og stolte på at dette skulle få han igjennom eksamen. For arbeidsgivere kan dette også gi en god pekepinne på hvilke deler av pensum eleven kan, og ikke kan. Slik informasjon får en ikke ut av en karakter gitt ved eksamen.

 

Sensorere har strenge regler de skal følge på en standarisert prøve. Det er også to personer som retter en prøve. Noe særlig forskjell kan det ikke bli. En lærer kan nesten gjøre hva som helst. Vi trenger ikke å leve med det. Vi kan ha eksamen i alle avgangsfag. Nå vet jeg ikke hvordan det er på universitetet, men for det første har de nok stolthet av å gjøre det riktig, de har strenge regler og dermed blir det nok ganske likt over hele universitetet i Oslo.

 

Stolthet? For de fleste sensorere på universitetet handler det snarere om å normalfordele karakterene korrekt, enn å legge sjelen sin i vurderingen.

 

De har lov til å rette prøvene deres, men de har ikke lov til å rette innleveringene til elevene sånn at når de retter dem vil det ikke bli noe feil. Hvis innleveringene teller mye vil folk starte å spørre folk de kjenner om å retet stilene deres.

 

Såklart har de ikke lov til å endre på prøvene, hvorfor skulle de ha lov til det? Og hvorfor er det relevant for hva jeg skrev? Innlevering utgjør, såvidt jeg vet, en del av karakteren i dag, men på VGS burde en virkelig lære seg å skrive korrekt norsk, samt å formulere settninger selv. Det er ikke snakk om å gå på barneskolen lengre.

 

Det teller allerede siden når du skriver en eksamen/prøve vil det reflektere karakteren, men med en lang oppgave

som teller alt sammen med en muntlig presentasjon vil det å kunne pensum bli lagt i skyggen.

 

Hvorfor antar du hele tiden at en lærer/sensor vil gi bedre karakterer for en estetisk pen presentasjon, fremfor hvor mye pensum eleven viser at han kan?

 

Det er et system som hjelper de skrivegale alt for mye. Ikke alle lærer noe særlig av det systemet, men blir forsatt tvunget til å skrive en 100-200 siders sammendrag av boken. Dette vil ta fra dem tid til å øve på pensum. De som liker denne metoden, som er ikke veldig mange med tanke på hvor mange som bruker den, kan gjøre det uansett.

 

Som sagt, så og si alle fag på VGS, foruten realfag, krever at en skal kunne skrive.

 

Det som derimot er interessant er hvordan du først raker ned på de som er flinke til å holde muntlige presentasjoner, for å så rake ned på de som er flinke til å skrive. Hvordan mener du egentlig en flink elev vil presantere pensum?

 

Almenneksamnene mangler variasjon. Jeg vil heller ha et system som ligner IB sitt, bare med litt mindre arbeid og at eksamen teller litt mindre. Mine eksamner tester deg i mange felt og hvis du ikke kan hele pensum er du skutt. En mappevurdering hjelper de som kan lage en fin mappe, og det vil bli masse trøbbel med at vi må få standariserte prøver og det skaper masse arbeid for sensorene og er dyrt.

 

Igjen forutsetter du at en estetisk pen mappe vil gi bedre resultater, uten å gi noen grunn til det.

 

Har forøvrig lyst til å vise til litt faktisk erfaring med dette:

 

Historisk institutt fikk for våren 2002 midler til å gjennomføre et forsøk med alternativ evaluering på emnet Hist 229.

 

...

 

Hensikten med prosjektet var å skaffe erfaring med hvilke ressurser som kreves hvis alternativ evaluering skal innføres. Vi ønsket også erfaring med mappeevaluering som evalueringsmetode, samt lærings- og miljømessige konsekvenser av dette.

 

...

 

I sine tilbakemeldinger forteller studentene at oppgaveskrivingen medførte at de begynte å arbeide med pensum tidligere i semesteret enn hva de ellers ville ha gjort. En gjennomgående kommentar har også vært at de lærer stoffet bedre når de selv må sette ord på det. De har også gitt uttrykk for at selv om de har ansett oppgaveskrivingen som nyttig læring og eksamensforberedelse, har de ikke lagt ned like mye innsats i oppgaveskrivingen som de ville ha gjort hvis den skulle ha munnet ut i en reell karakter. Oppgavene har da også båret preg av dette. Oppgavene har til tross for dette vitnet om gradvis økning i oppgavetekniske ferdigheter og økt forståelse for behovet for analyse og refleksjon. I dette forsøket la vi vekt på behovet for økt skrivetrening. I diskusjoner i ettertid har vi kommet fram til at én oppgave med fordel kunne vært erstattet av et gruppearbeid. Hvis mappeevaluering skal erstatte dagens eksamenssystem, vil en annen mulighet være å legge inn en avsluttende muntlig eksaminering. Studentenes tilbakemeldinger på mappeevaluering som evalueringsmetode er positive. Systemet gir flere muligheter til å vise hva man er god for, og anses som mer rettferdig.

 

...

 

Et system med karaktersetting på prestasjoner underveis i semesteret vil utvilsomt gi et riktigere bilde av studentenes ferdigheter enn dagens system med en avsluttende eksamen til slutt.

http://www.ntnu.no/kvalitetsreformen/dokum...eevaluering.doc

[Gormers]

Mener at eksamener ikke er så kjekt da du aldri blir testet for hele pensumet. Du kan ha flaks å få en lett oppgave/emne, eller motsatt. Flaks er en uting. Det er f. eks også tilfeldig hvilket fag du kommer opp i.

 

Eksamen er en god ting for å lære elever selvdisiplin da.

[Skugga]

Slike mapper kan man jo få en helt annen person til å legge arbeid inn i. Det er tåpelig. MEd en eksamen vet man at det kun er ditt arbeid.

[WarpX]

Slike mapper kan man jo få en helt annen person til å legge arbeid inn i. Det er tåpelig. MEd en eksamen vet man at det kun er ditt arbeid.

Man har muntlige høringer i forbindelse med mappene. Så selv om arbeidet er A, så kan den muntlige høringen gi F.

[Skugga]

Muntlige høringer er bare et overfladisk overblikk over få minutter.

Eksamener er den mest rettferdige måten å avgjøre hvem som skal kunne komme inn hvor. At den lar folk som uheldigvis er syke på eksamensdagen, eller som misoppfatter oppgavene i stikken, er synd, men det er alltid noen som taper.

Endret 19. mars 2009 av Skugga

[Prusk]

Argumentet "forberede dem på hva som venter på høyere utdanning" eller hva det nå er, er iallefall tynt.

 

Har hatt mine år på såkalt høyere utdanning, og jeg har ikke hatt mange fagene med mappeinnlevering eller hvor en skriftlig prøve til slutt ikke har hatt stor innvirkning på sluttkarakteren.

[Dux ducis]

Latterlig! Hva er det som er galt med eksamen? Jobb med faget gjennom hele så går det bra! Jeg tror grunnen til at folk ikke vil ha eksamen er fordi at den forteller den pinlige sannheten. Det er ikke alle som tåler å høre at de eller barnet deres ikke er så flinke som de trodde. Vel, da skulle de tenkt seg litt om og heller gjort en god innsats på skolen. Dagens elever er utrolig late!

 

EDIT: Som nevnt i posten ovenfor så skal visst dette forberede oss på høyere utdanning. Se bare på hvor plaget BI er av juks. Du kan kjøpe ferdigskrevne eksamener.

Endret 21. mars 2009 av Dux ducis