Hva gjør deg til en bedre fotograf?

[zetlitz]

Jeg kjøper flere fotoblader jevnlig, og har brukt hundrevis av timer på å sitte å se på bilder på nett. Deretter går jeg ut og prøver det jeg har lest/sett. Gjør egentlig ikke noe annet enn det. Har selvfølgelig lært mye av andre fotografer også, både når det gjelder teknikk, komponering, lyssetting m.m.

[C₈H₁₀N₄O₂]

Tenking, det er det viktigste. Jeg behøver ikke nødvendigvis å ha en plan når jeg tar bilder, men å gjøre ting bevisst er viktig.

 

For min del har jeg funnet av begrensninger er fine for å lære seg dette. Å gå fra en superenkel, überpraktisk D40 til en manuell, analog (og mye bedre ) OM-1 lærte meg litt av hvert om apostelzoom og denslags. Dette prøver jeg å overføre til digital fotografering også, og det har hjulpet mye.

 

Når det gjelder det berømmelige utstyrsspørsmålet tror jeg det er veldig individuelt. Folk har forskjellige behov, og ikke alle har kompetanse til å bruke alt heller. Jeg personlig savner fastobjektiver til D40-en min, og det er det. Kanskje et mer solid hus en gang i framtida. Men jeg skal ikke late som det ikke under noen omstendigheter er unødvendig eller uforsvarlig med dyrt og avansert utstyr for oss hobbyfotografer heller - så misunnelig er jeg ikke.

 

Etterbehandlig her komemt opp i denne tråden også, ser jeg. Dette tok det lang til før jeg lærte meg, men jeg har funnet ut at siden jeg først er digital er det bra å ha kompetanse til å fikse litt på farger, beskjære, og kanskje klone vekk noen forstyrrende ting her og der. Disse tingene er nye teknikker som har kommet i det siste, og med denslags, i likhet med alt annet, er det "bruk, men ikke misbruk" som er mitt prinsipp.

 

Ellers er jo teoristudier viktige. Det jeg har mest behov for å kunne i praksis er ting som forholdet mellom blender, lukkertid og ISO, bruk av DOF, og sånne ting. Å kjenne til komposisjonsregler er også bra, særlig så lenge man har evnen til å bryte dem bevisst. Ikke alt behøver å gå opp etter noen regler noen har "bestemt" - men mange ganger passer det.

[Simon Aldra]

Vel, Tim. jeg snakker ikke om redigering. Jeg snakker om å se etter lys. Lyset er essensen, uansett hvordan man ser på det. Men det betyr ikke at bildet er tatt når det er tatt. Redigering er også viktig i de aller fleste sammenhenger, om du spør meg.

 

Men som en grafisklærer jeg kjenner pleier å si.

 

Crap in, crap out.

[fototim]

Så enig så enig Simon.

 

Jeg syntes bare du utrykte deg litt morsomt i ditt entusiastiske førsteinnlegg. Det å se lyset har en litt annen betydning i bedehuskretser, enn det du la i det.

 

Altså. Rett og slett usaklig fleip fra min side, den forsvant kankje litt i mediet vi kommuniserer i her.

[Simon Aldra]

Jeg tok ikke helt poenget, nei. Men jeg ser spøken. Ha ha.

 

[Euklid]

Her var det mange som hadde sagt mye jeg synes høres lurt ut, takk for bra respons. Det jeg kanskje liker best er at ingen har kommed med klare fasitsvar, enkle triks som skal gjøre at man slipper å tenke eller annet.

 

Det meste blir litt for ofte sett på som unødvendig vanskelig om det ikke kan læres bort i løpet av fem minutter på YouTube – da er det veldig behagelig å se en rekke svar i retning av «dette er ikke enkelt, skal det bli bra innebærer det et blodslit – her er noen spor du kan forsøke å følge for å få fotfeste. Men det glipper nok snart – i alle fall for en liten stund.»

 

Jeg synes det er knallvanskelig å komme i gang med prosjekter. Å sitte med en vag tanke, en bunke tomme minnekort og et mål om å sende noe til Blurb for trykking om et par måneder kan være en morsom utfordring, eller det kan fremkalle frykt for det ukjente. Skal jeg få til noe bra må jeg være fleksibel nok i innstilingen til at jeg tør å prøve noe nytt, samtidig som det kreves litt organisering for å få til noe.

 

Dette har ikke så mye med det fototekniske å gjøre, men tror det henger sammen. Når jeg står klar med kameraet er det viktig å ha tenkt over lys og komposisjon – men skal knipse noe som gir mening må jeg ha en story. Jeg var alltid elendig til å tegne, ganske skandaløs i sang også når jeg tenker meg om, men er likevel ikke helt villig til å tro at noen «har» kreativitet i seg, mens andre mangler det. Har en stund hatt intensjon om å lese The Creative Habit av Twyla Tharp, tror den kan ha noe for seg.

 

Mange har kommet med forholdsvis konkrete råd om å gjøre flere forsøk, prøve flere vinkler og å være åpen for forskjellige impulser. Tror det kan handle litt om å klare å leve med usikkerhet; aner ikke hva resultatet blir eller i hvilken retning jeg burde jobbe, men vet at jeg jobber mot et eller annet, og at det er helt greit å ikke vite hvor en er på vei.

 

Eller så er jeg helt på jordet. Men jeg setter likevel pris på alle som har tatt seg tid til å svare. Takk.