Føler meg forlatt og alene

[Gjest Guest_LonelyGirl_*]

Jeg er ei jente som snart fyller 14 år.

Det er vel ganske vanlig at man er litt deppa og sånn når man blir 13-15 år, men jeg føler meg virkelig forlatt. Jeg har følt meg ganske alene helt siden jeg var liten. Jeg har gode venner, og de tar kontakt ganske ofte. De er der når det trengs og selv når det ikke trengs. Men jeg føler ikke jeg kan være meg selv rundt dem. Ikke dem eller noen. Dette har over årene gjort at jeg føler meg forlatt og alene inni meg. Jeg føler ikke at noen skjønner akkurat hva jeg føler.

 

Jeg føler liksom at jeg lever mitt egne lille liv. Jeg har mennesker rundt meg; glade alle sammen, men jeg føler at jeg ikke kan oppføre meg slik jeg egentlig er. Egentlig vil jeg forlate vennene jeg har, og bli venn med en jeg har vært litt forelska i. Ikke for å være sammen med ham, men fordi jeg vet at han forstår meg. Men det kan jeg ikke, fordi han er populær, og det er ikke jeg. Det gjør at jeg bare føler meg mer alene.

Som du kanskje forstår, er jeg veldig glad i vennene mine, men jeg passer ikke inn med dem. Tre av dem er for barnslige, og den fjerde er for åpen med sex og sånt at det gjør meg ukomfortabel.

 

Huff, dette blir masse rabbel og uforståelig vås, men jeg prøver å fortsette.

Jeg har alltid følt meg litt i min egen verden. Jeg er smartere enn andre, men ikke skolesmart, streetsmart eller sosialt smartere. Jeg vet ikke helt hvordan smartere jeg er, men jeg vet at jeg har en eller annen forståelse andre rundt meg ikke har. Dette gjør at jeg blir nesten innestengt. Jeg vil være for meg selv og tenke, heller enn å være med vennene mine. Dette er fordi jeg føler at jeg ikke kan være meg selv.

 

Hvis du forstår noe av dette, kan du kanskje hjelpe meg?

Det kanskje virker usammenhengende og teit, men jeg føler meg virkelig alene.

Jeg er colaflasken på Japan Foto...

[Petrvs Romanvs]

Så hvorfor skrive her, kommuniser heller med en som forstår deg

[Gjest Guest_Lonely_*]

Det er det som er problemet.

Jeg finner ingen jeg kan stole på ordentlig og snakke skikkelig med uten å måtte late som om jeg er barnslig, overinteressert i sex eller treig i oppfatningen.

Jeg tror virkelig han jeg har et crush på ville forstått meg godt, men han ville avslått hvert tilbud til å snakke annet enn om skole med ham. Han kanskje sier noe morsomt, og jeg ler, men det er så langt vi kommer i samtaler uten at han ikke blir distrahert eller bare avslutter samtalen høflig.

[mesha]

Du sier jo at vennene er hos deg når det trengs og ikke trengs (hørres ut som gode/trofaste venner), da bør det vel ikke være noe problem å være seg selv? Jeg forstår at dine venner er forskjellig i forhold til deg, men hvorfor skal dette stoppe deg i å være den du vil være?

 

Jeg syns du bør tenke på det positive her:

- Du HAR venner (god grunn til å ikke føle seg alene, er mange som ikke har venner og som ikke får den støtten du får)

- Du sier selv at de støtter deg

 

Mitt tips er: Vær deg selv. Jeg vet at det er vanskelig å finne ut "hvem man er" i den aldersperioden, men i etterkant skjønner man at det å være seg selv er det beste og enkleste. Hva har du å tape dersom du er deg selv?

 

Har du snakket med noen om dette, utenom på forumet her? Jeg tror det er viktigst at du får snakket med noen venner/kjente, kanskje heøsesøster/lærer på skolen (hva med søsken?). Vær åpen og fortell nøyaktig det samme så du skriver her på forumet til en person. Det er ikke falut/pinlig på noen slags måte; )

 

Stå på; )

Endret 16. mars 2009 av mesha

[Hamnli2]

Det er en vanskelig periode du går gjennom nå, men etterhvert innser du nokk at uansett hvor gammel du blir, og uansett hvor du drar og hvem du møter så vil du alltid spille forskjellige "roller" for å møte samfunnets forventninger. Ganske enkelt kan du aldri være helt deg selv uansett hva som skjer uten å bli sedd ned på eller utstøtt, man må alltid ta hensyn til regler og normer.

 

Når det er sagt, så går det fint ann å finne noen som du kan oppføre deg nesten helt som deg selv rundt, for eksempel han karen du fortalte om. Eller kanskje du skulle prøve å "Være mer deg selv"(hva nå enn det betyr) rundt dem og se hvordan de reagerer. Kanskje synes de det er helt greit.

 

Forøvrig lurer jeg litt på hva det er med deg selv som du ikke kan slippe løs egentlig?

[epifant]

Kan det være at du føler deg (og muligens også ER) modnere enn dine jevnaldrende? Hvor gammel er han du har vært forelsket i?

[Gjest Guest_LonelyGirl_*]

Kan det være at du føler deg (og muligens også ER) modnere enn dine jevnaldrende? Hvor gammel er han du har vært forelsket i?

Han er like gammel som meg - 13,

men han er modnere enn vennene mine. Han er utrolig forståelsesfull ogs kjønner forskjellen på spøk og alvor. Det er vel det vennene mine mangler. Humor er også noe de mangler, og jeg tvinges ofte til å le av ting jeg egentlig syns bare var teit. Men han jeg har vært forelska i har veldig god humor, og jeg ler fordi det er morsomt, ikke fordi jeg må...

 

Vennene mines humor er ganske barnslig og noe du kunne plukket rett ut av en "Norges største vitsebok" eller noe liknende. Og det plager meg så innmari at jeg føler meg bare mer alene ...

[Shiktu]

Har vel selv vært hvor du står nå.

Rundt 14-15 års alderen min så følte jeg meg veldig voksen i forhold til de andre som jeg oppfattet som ekstremt barnslige. Til og med mine venner følte jeg var barnslige i den måten de sa ting eller gjorde ting. Så til slutt så satt jeg der med venner jeg kunne gjøre ting sammen med, men innerst inne ville jeg bare gå fra dem. Mitt problem var vel at hverken jeg var populær og dermed ville ikke få alle de vennene jeg ønsket meg. Så ble som regel sittende med de vennene jeg hadde, men orket ikke å delta noe særlig sammen med dem. Jeg er vel så og si 21 nå, og føler enda at mine venner er barnslige og tar for lite ansvar. Da de går ut hver helg for å drikke seg drita. Noe jeg syns er utrolig unødvendig og barnslig. Men de synes vel litt det samme om meg, som heller ville ha brukt en lørdagskveld på et dataspill enn å gå ut å drikke meg helseløs.

 

Jeg tor mye av dette ligger i at kanskje du har opplevd mer enn dine venner som har tvunget deg til å se at ting har konsekvenser og at kanskje ikke alt er så lett som de fleste skal ha det til.

Det jeg tror du søker etter, er litt mer voksne venner som er ferdig med barnslighets perioden. Og får å få det på din alder, må du desverre opp i alder. Men pass deg, det er mange kåte griser der som gir deg et intrykk av at de er voksne, ansvarsfulle men innerst inne er bare ute etter et ligg.

 

 

Jeg ønsker deg lykke til med ditt problem og håper at mitt innlegg hjelper deg litt.

[Demantios]

jeg veldig glad i vennene mine, men jeg passer ikke inn med dem. Tre av dem er for barnslige, og den fjerde er for åpen med sex (...)Jeg er colaflasken på Japan Foto.

Sex med flasker *humre*

 

Men fra løk til involler, du virker egentlig veldig kresen på vennene dine. For meg er det ikke noe must at vennene mine og jeg skal ha felles interesse og væremåte. Hva så om noen er barnslige? Hva så om ei er åpen for sex? Dem tør ihvertfall være segselv, i motsetning til deg. Og selv om dem er det, så er du er venn med dem likevel. Slipp deg løs, og vær den du vil være. Om du ikke vil være helt sinnsyk så forlater dem deg ikke. Faktisk er folk som skiller seg ut mye mer interesante enn folk som er helt A4

Endret 18. mars 2009 av Demantios

[Gjest Guest_LonelyGirl_*]

jeg veldig glad i vennene mine, men jeg passer ikke inn med dem. Tre av dem er for barnslige, og den fjerde er for åpen med sex (...)Jeg er colaflasken på Japan Foto.

Sex med flasker *humre*

 

Men fra løk til involler, du virker egentlig veldig kresen på vennene dine. For meg er det ikke noe must at vennene mine og jeg skal ha felles interesse og væremåte. Hva så om noen er barnslige? Hva så om ei er åpen for sex? Dem tør ihvertfall være segselv, i motsetning til deg. Og selv om dem er det, så er du er venn med dem likevel. Slipp deg løs, og vær den du vil være. Om du ikke vil være helt sinnsyk så forlater dem deg ikke. Faktisk er folk som skiller seg ut mye mer interesante enn folk som er helt A4

Jeg tror ikke du har skjønt poenget mitt.

Jeg har ikke valgt disse vennene, de bare "falt på meg."

Og nå kan jeg ikke velge venner, heller, fordi jeg er i kategorien "upopulær," som gjør at kun kan bli venner med enten dem jeg har, eller outcast-gjengen...

 

Hadde jeg vært meg selv med vennene mine, ville de syns jeg var patetisk, idiotisk, teit og dum.

Jeg er meg selv med familien min, men jeg strever med å ordentlig respekt.

Dette er fordi jeg er en rar person, og jeg har tanker som andre finner... sinnsykt ett-eller-annet-patetisk-osv.

Det er ikke så lett å bare være meg selv.

[Petrvs Romanvs]

Vennene mines humor er ganske barnslig og noe du kunne plukket rett ut av en "Norges største vitsebok" eller noe liknende.

 

Når man ikke engang har felles humor så er ingenting moro, nei.. drit i dem/ bry deg mindre om deres meninger

[isaac elric]

nøyaktig hva mener du når du sier at du er upopulær?

[cyclo]

Har man ikke noe bedre å gjøre enn å spotte trådstarter, så bør man holde fint munn. Et par innlegg er fjernet.

 

(Og som vanlig skal ikke denne posten kommenteres, send evt. en PM)

[Gjest Guest_LonelyGirl_*]

nøyaktig hva mener du når du sier at du er upopulær?

Vel, kanskje ikke upopulær, men midt på treet.

 

Man ser lett hvem som er populære; alle klikkene på skolen viser det fint fram. Det er dem som står i store gjenger, dem som følger alle trender. Jentene er pappajenter som får akkurat hva de vil - veldig pene er de.

Dem som ikke er så populære, står helst i bittesmå gjenger og snakker kun med dem i den gjengen. De upopulære eller midt på treet er ikke like pene eller har feil venner...

Jeg er blant de upopulære/midt på treet.