Mutters alene inni meg.

[Gjest Guest_Alene_*]

Hei.

Er ei jente på 18 år som sliter med depresjoner.

Jeg har venner, ikke nære venner. Har jeg aldri hatt egentlig, ikke siden barneskolen. Jeg prøver å vere kjekk mot vennen mine og ta kontakt men de tar ikke så ofte kontakt med meg, kanskje to stykker av og til. Jeg er godt likt av folk generelt, har såklart noen få fiender som prøver å knekke meg med ryktespreiing og slike ting, noe som har knekt meg en god del. Men det går bedre nå for tiden. Tingen er at jeg prøver å ta kontakt men føler at jeg ikke får noe: "hei, finne på noe idag?" tilbake. Lurer på hva jeg gjør galt. Jeg er pen, populær blandt folk, godt likt som sagt og jah, ei kjekk jente. Har venner som jeg er kjekk mot, men likevel føler jeg meg mutters alene. Virker som ingen vil ha noe med meg å gjøre. Faen.. lurer på hva som gjør det?

[_Lucas_]

Hm, kanskje du rett og slett henger med feil folk..

Endret 16. mars 2009 av _Lucas_

[hean]

Hei.

Er ei jente på 18 år som sliter med depresjoner.

Har du vurdert Folkehøyskole, er en utrolig fin måte å skaffe nye og nære venner som du har felles interesse med. Det er ihvertfall noe å vurdere, anbefaler det på det sterkeste....

 

Hvis du sliter med depresjoner bør du uansett oppsøke fastlegen din, husk at de har taushetsplikt.

 

Er det lov å spørre hvilken by/sted du er fra?

[Gjest Gjest]

jeg er halvveis ferdig med 2.klasse vgs så ingen folkehøgskole på meg...

[Hamnli2]

Hvorfor ikke?

[Gjest Gjest]

fordi jeg skal fullføre videregående.. etterpå blir d flytting. Jeg bor i en liten bygd forresten.

[Hamnli2]

hvordan linje går du?

[MasterOfColours]

hvordan linje går du?

Dårlig vane å si "hvordan linje"?

Det heter "hvilken"... xP

 

Uansett...

Det å føle seg alene er vanlig blant noen og ikke blant andre, det beste du kan gjøre er å få kontakt med hvem som helst. Smil, og så spør spørsmål om personen du snakker med. Kan hende du blir avvist, men da er det bare å prøve igjen. Å få kontakt med menneskene rundt deg og bli avvist, er bedre enn å føle deg alene.

[Hamnli2]

hvordan linje går du?

Dårlig vane å si "hvordan linje"?

Det heter "hvilken"... xP

 

Uansett...

Det å føle seg alene er vanlig blant noen og ikke blant andre, det beste du kan gjøre er å få kontakt med hvem som helst. Smil, og så spør spørsmål om personen du snakker med. Kan hende du blir avvist, men da er det bare å prøve igjen. Å få kontakt med menneskene rundt deg og bli avvist, er bedre enn å føle deg alene.

 

Beklager, beklager, der jeg er fra ville jeg sagt "korsn linja". Vi har bare det ene ordet for begge bokmålsutrykkene, er så mye lettere på den måten

[ukjentbrukergitt]

du henger med feil folk rett og slett, vanlige folk ville jo vært glad for å ha noen å finne på ting med

[Gjest Gjest]

tingen er at jeg har denne vennekretsen. Men alle drar til sine knater, noen drar til de jeg ikke takler trynet på som jeg ikke vil henge med. Jeg har tre nære venner og jeg føler meg som en loner pågrunn av det. Er jeg det? Er det mange her som har få venner og nesten ikke drar ut i helgene?

[Spetz]

Du er populær og godt likt, men ingen vil ha noe med deg å gjøre?

[Gjest Gjest]

De vil ha noe med meg å gjøre, noen av dem. Men jeg er kjekk og snill og grei mot alle!

[ukjentbrukergitt]

tingen er at jeg har denne vennekretsen. Men alle drar til sine knater, noen drar til de jeg ikke takler trynet på som jeg ikke vil henge med. Jeg har tre nære venner og jeg føler meg som en loner pågrunn av det. Er jeg det? Er det mange her som har få venner og nesten ikke drar ut i helgene?

vil si jeg er så og si det samme, kjenner mange folk som er spredt over alle vinder, men er ca 3-4 stykker jeg er nære og henger mest med, for meg funker det.

helgene kan bli litt tafatt noen ganger men.

[Gjest Gjest]

hav mener du med tafatt? at du ikke blir med på alt de andre skal og slikt?

[Cpt]

Hei.

Er ei jente på 18 år som sliter med depresjoner.

Jeg har venner, ikke nære venner. Har jeg aldri hatt egentlig, ikke siden barneskolen. Jeg prøver å vere kjekk mot vennen mine og ta kontakt men de tar ikke så ofte kontakt med meg, kanskje to stykker av og til. Jeg er godt likt av folk generelt, har såklart noen få fiender som prøver å knekke meg med ryktespreiing og slike ting, noe som har knekt meg en god del. Men det går bedre nå for tiden. Tingen er at jeg prøver å ta kontakt men føler at jeg ikke får noe: "hei, finne på noe idag?" tilbake. Lurer på hva jeg gjør galt. Jeg er pen, populær blandt folk, godt likt som sagt og jah, ei kjekk jente. Har venner som jeg er kjekk mot, men likevel føler jeg meg mutters alene. Virker som ingen vil ha noe med meg å gjøre. Faen.. lurer på hva som gjør det?

 

Her må litt selv-analysring til. Hvist du er en grei person, men fortsatt er utsatt for rykter, så kan du ikke være så kjekk som du selv tror. Er du bare snill og grei, deler interesser med dine venner og ikke er en party-pooper, så skulle det jo heller ikke være et problem og få en ''hei, med på å finne på noe i dag'' tilbake.

[ukjentbrukergitt]

hav mener du med tafatt? at du ikke blir med på alt de andre skal og slikt?

nei, bare at det ikke skjer så mye i helgene, ingen som gidder å finne på noe stort.

[Stonescream]

Det skjer aldri mer enn det man forsøker selv å få til. Hjelper ikke at alle går rundt i ring og sier at det ikke skjer noe.

 

Er jo ikke værre enn å se hvilke muligheter som er der, selv i utgangspunktet teite ting kan bli morro nok når en bare går inn for det. ( tenkt på hva russ utsetter seg for og ler seg skakke av feks)

 

En får ikke nære venner uten å virkelig bry seg om de en har rundt seg og være "nær" mot de selv. går en rundt som ei lukka boks og ikke prater om andre ting en salg, skole osv så blir det vanskelig for andre å være like åpne tilbake. Om du virkelig spør folk hvordan de har det, så kan du ganske enkelt vurdere hvordan du bør være tilbake. Sier de ei setning, forteller du ikke livshistoria di og spør om de store spørsmåla, men forteller de kanskje litt mer, kan du ta ett steg videre liksom.

 

Du må selvsagt vurdere hvem du forteller "dype" ting til, men siden du har 2 stk du er ofte sammen med, så er sikkert de du har nærmest kontakt med.

Endret 18. mars 2009 av Stonescream

[Shiktu]

Jeg føler meg litt igjen i ditt problem. Send meg gjerne et pm om du vil snakke.

 

Jeg vil nok si at det er ganske naturelt at dine venner lukter på andre vennekretser.

Som regel er det mye vennebytting etc.. på slutten av Videregående. Jeg har vel selv opplved mye av det, hadde en stor og god vennegjeng det første året og halveis i andre, deretter begynte mine venner å henge med andre personer som jeg ikke visste noe særlig om, men syns de oppførte seg teit. Endte vel opp med at jeg satt som regel alene i friminuttene, fritiden etc... kanskje hadde en venn over eller noe i helgene. Ellers ble det mye tid for meg selv.

Jeg lidet (og gjør i dag og) også av depresjon, men ville ikke tro at jeg viste noen det. Jeg var vel alltid meg selv og snakket aldri stygt om noen andre, siden jeg visste at jeg ikke var perfekt selv. Hadde mange rykter som gikk om meg og, var som regel oppspinn av folk som likte å se meg lide. Men jeg prøve å ikke ta ryktene for seriøse, rykter er rykter til dem blir bevist som sanne eller usanne.

 

Beste rådet jeg kan gi deg er å overse alle slags dumme rykter. Og om du er mye alene, så bruk tiden på å fundere over din situasjon enn å irritere deg over de som ikke vil være sammen med deg. "Først deg selv og så de andre." er en fin regel for dette.

Også ha i huet at depresjon skaper en langt større ensomhet.

[WarpX]

Du er populær og godt likt, men ingen vil ha noe med deg å gjøre?

Logikk og kvinnfolk hører ikke sammen.