Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Examen Philosoficum - Eksamenshjelp.


Anbefalte innlegg

God aften.

 

Det nærmer seg nuh eksamen på universitet og da har jeg fått eksamensoppgavene i ex. phil. Jeg har valgt oppgaven:

 

Finnes moralske fakta?

 

Hadde satt pris på om noen kunne skrevet sine tanker om dette temaet. Ser på dette som en brainstorming ettersom jeg allerede i stor grad har trukket min slutning angående hvilken vinkling jeg skal ha. Vil bare ha inn litt andre vinkler enn den jeg kan stå for selv.

 

Har du litt høyere kunnskap enn den vanlige mannen i gata angående dette hadde jeg håpt du kunne tipset meg på noen teorier og etiske filosofer jeg kunne sett litt nærmere på.

 

Takk for all hjelp. :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
God aften.

 

Det nærmer seg nuh eksamen på universitet og da har jeg fått eksamensoppgavene i ex. phil. Jeg har valgt oppgaven:

 

Finnes moralske fakta?

 

Hadde satt pris på om noen kunne skrevet sine tanker om dette temaet. Ser på dette som en brainstorming ettersom jeg allerede i stor grad har trukket min slutning angående hvilken vinkling jeg skal ha. Vil bare ha inn litt andre vinkler enn den jeg kan stå for selv.

 

Har du litt høyere kunnskap enn den vanlige mannen i gata angående dette hadde jeg håpt du kunne tipset meg på noen teorier og etiske filosofer jeg kunne sett litt nærmere på.

 

Takk for all hjelp. :)

 

I følge Sokrates og Platon er moralen universell, og jeg er enig i mye av det de sier. La oss ta et av Sokrates(Platons) eksempler: Han snakker med en random på gata i Aten, utfordrer ham om en problemstilling, og gjennom diskusjonen som foreksempel handler om mot, blir de ikke enige om hva mot er, men de blir enige om hva mot ikke er, ergo de er nærmere en konkretisering av dygden mot. De er nærmere en universell definisjon av moralsk fakta.

 

Moral er noe underliggende som kan læres er min mening (veldig enkelt presentert), men her finner du vel like mange meninger som blader på trærne.

Lenke til kommentar

Ja, man kan bli enige om hva noe ikke er, men hvor enige man er kommer jo ann på hvem man diskuterer med. Så er det også et spørsmål om det man kommer frem til via diskusjonen er fakta og ikke bare en enighet om å oppfatte verden på en bestemt måte, og vil denne enigheten være vedvarene.

 

Egentlig kan man skrive en oppgave bare basert på å definere de tre ordene "finnes moralske fakta" :)

 

 

BTW: når begynte man med hjemmeeksamen på ex.phil? Var vanlig skoleeksamen når jeg tok det via UiO på 90'tallet.

Lenke til kommentar
I følge Sokrates og Platon er moralen universell, og jeg er enig i mye av det de sier. La oss ta et av Sokrates(Platons) eksempler: Han snakker med en random på gata i Aten, utfordrer ham om en problemstilling, og gjennom diskusjonen som foreksempel handler om mot, blir de ikke enige om hva mot er, men de blir enige om hva mot ikke er, ergo de er nærmere en konkretisering av dygden mot. De er nærmere en universell definisjon av moralsk fakta.

 

Moral er noe underliggende som kan læres er min mening (veldig enkelt presentert), men her finner du vel like mange meninger som blader på trærne.

 

Sofistene var opphavet til tanken om at moralske fakta ikke finnes (etisk relativisme). Sokrates og Platon var i mot denne tankegangen fordi de mente det var farlig for samfunnet og polis. Jeg synes derimot ikke dette virker som noe argument mot etisk relativisme, men heller en frykt for konsekvensene av denne tankegangen.

 

Angående eksempelet ditt. Selv om man greier å finne ut hva mot er. Vil ikke dette bare være en illusjon? Et konsept konstruert av menneskelige behov og tanker. Mennesker er jo dyr. Andre dyr har ikke slike verdier. En ape bryr seg ikke om rettferdighet eller mot. Hvis moral er noe universelt, hvorfor følger ikke andre dyr disse verdiene?

 

Takk for diskusjonen. Det hjelper utrolig mye.

 

BTW: når begynte man med hjemmeeksamen på ex.phil? Var vanlig skoleeksamen når jeg tok det via UiO på 90'tallet.

 

Det vet jeg ikke, men det er hvertfall slik nå. :)

Lenke til kommentar
Sofistene var opphavet til tanken om at moralske fakta ikke finnes (etisk relativisme). Sokrates og Platon var i mot denne tankegangen fordi de mente det var farlig for samfunnet og polis. Jeg synes derimot ikke dette virker som noe argument mot etisk relativisme, men heller en frykt for konsekvensene av denne tankegangen.

 

Jeg vet ikke om jeg ville ha kalt det frykt, men heller en tro på at det de to stod for var den rette vei. De mente at polis og den greske bystat var det nærmest fullkomne samfunnet man kunne komme i en mennesklig verden. De var kultursjåvinister.

 

Ut i fra deres perspektiv bygde de seg opp meninger, og ja, den kan kritiseres da deres tankegang kanskje blir sett på som forvridd og feil i andre kulturer på denne tiden. Men i bunn og grunn mener jeg, i likhet med de gamle gubbene at det ligger en grunnleggende følelse for etikk og moral inne i alle mennesker. De helt grunnleggende normer og følelser er like for alle mennesker. Banale eksempler: å drepe er feil, å vise kjærlighet er bra, alle skal ha tilgang på rettferdighet.

 

Hvordan disse grunnsteinene oppfattes av forskjellige kulturer som har utviklet seg separat forskjellige steder på kloden, er vendt ut mot publikum på forskjellige måter da rettferdighet i Iran oppfattes som noe annet enn i Norge, men de har de samme underliggende moralske tanker og normer.

 

Angående eksempelet ditt. Selv om man greier å finne ut hva mot er. Vil ikke dette bare være en illusjon? Et konsept konstruert av menneskelige behov og tanker. Mennesker er jo dyr. Andre dyr har ikke slike verdier. En ape bryr seg ikke om rettferdighet eller mot. Hvis moral er noe universelt, hvorfor følger ikke andre dyr disse verdiene?

 

Om man hypotetisk skulle greie å finne en konkret definisjon av dydgen mot, vil det være en menneskeskapt illusjon. Den vil gjelde for mennesker, og som du sier konstruert av den menneskelige tankegang. Jeg tror menneskene har utviklet seg til et stadium der man ikke lenger kan sammenligne oss med dyr. I alle fall ikke de fleste. Det er ennå enormt mye vi ikke vet om hjernen og dens utvikling, men det den har skapt vil gjelde for det den er tilpasset.

 

Er et vanskelig tema dette, så skal ikke bevege med innpå for tynn is, men jeg tror, uten å dra inn noe religionsjall, at menneskene har skapt sin egen universelle moral som er hovedsaklig basert på naturens premisser og evolusjon. Denne ligger plantet inne i hver og en av oss da vi blir født og finnes i oss hele livet, da vi selv er en del av naturen.

 

Sammenligning mellom mennesker og dyr er et vanskelig emne, og jeg innehar ikke nok kunnskap/innsikt til å kunne begrunne eller diskutere det noe grundig.

 

Ble dypt og rotete dette, menmen, fikk luftet mine tanker dog. ;)

 

EDIT: fjernet en setning jeg egentlig ikke var enig med meg selv med.

Endret av Partlow
Lenke til kommentar

La oss si at moralen er en naturlig del av oss som ligger i oss fra fødselen. Siden vi vet at mennesker gjør handlinger som andre mennesker mener er umoralske så har vi ikke noen sammenfattet forestilling av hva som er moralsk riktig/galt. Det er også mulig at de menneskene som gjøre moralske gale handlinger selv mener at de gjør noe galt. Da ville moralen kunne være universell, men siden det ikke er universell enighet mellom de andre om en slik handling er moralsk riktig/galt kan heller ikke oppfattelsen av moral være universell. Så er spørsmålet om det finnes situasjoner/handlinger der alle mennesker ville vært enig i hva som er moralsk riktig å gjøre. Jeg kan ikke se for meg noen hypotetiske situasjoner der alle mennesker ville vært enige på den måten.

 

Hvis moralske fakta kan utvikle seg så er de forsåvidt også relative. Det blir vel en selvmotsigelse.

 

BTW: det at jeg legger vekt på at alle mennesker skal være enige er egentlig litt feil, fordi det bare er en enighet om hvordan man oppfatter verden, ikke nødvendigvis noe objektivt.

 

Jeg mener at moral utvikler seg som følge av samfunnet, ikke som en del av det naturlige eller fysiske ved mennesket.

Lenke til kommentar

Partlow: Det finnes jo mange eksempler på kulturer hvor det ikke er feil å drepe. Kanskje ikke så mange i nyere tid, men poenget står der fortsatt. Et universelt moralsk faktum vil jo ikke foreldes. Da kan jo ikke det kalles et universelt moralsk faktum. Eller?

 

Skal man ha universelle moralske faktum må det gjelde for alle mennesker som noensinne har levd. Det finnes derimot nok av eksempler på mennesker i både nyere og eldre tid som ikke ville hatt noen moralske skrupler ved å drepe noen.

 

Noob11: Ser ut som om vi er enige. :D

Lenke til kommentar

Ser slik ut ja GrandMa :)

 

En ting som kan belyses er om et moralsk faktum vil gjelde alle, eller bare en selv. Da kan man dra inn hvilke ekistensgrupper vi deler universet inn i. Jeg har meg selv, og jeg vet at jeg er. Så har vi andre som jeg antar har en tilnærmet lik virkelighetsoppfattelse (mennesker), så har vi skapninger som jeg tilordner forskjellig grad av eksistens (dyr) og til slutt har vi 'ting' jeg legger i gruppen uten liv.

 

Vil et moralsk faktum da gjelde innenfor en eksistensgruppe, eller vil det måtte være et universellt faktum. Hvis det gjelder på tvers av eksistensgrupper kan vi si at stein/virus/insekter/større dyr/andre mennesker har samme moralske 'rettningslinjer' som en selv? Er en stein/virus/insekt/større dyr/menneske ondt om det dreper? De fleste mennesker vil være enige i at det er galt å drepe andre mennesker. Så tror jeg du får færre og færre som mener det er galt å drepe jo lenger vekk fra menneske du kommer. Bare se på ordbruken vår. Man dreper ikke en stein, man ødelegger den. Vi har altså et eget ord for å ødelegge noe levende. Det tyder på to ting. Det ene er at vi setter grenser for 'rett til å eksistere i den formen man har' og siden drepe er et ladet ord er samfunnet relativt enig i at det er galt. Selvsagt finnes det mange andre ord for å drepe noen, og disse kan brukes som indikator på at handlingen drap ikke er galt i seg selv.

 

Jeg vil påstå at et evt moralsk faktum bare gjelder for en selv. Så får vi evt ta en diskusjon på hvorvidt et moralsk faktum er vedvarende, eller utvikler seg. Hvis det utvikler seg er moral noe som gjelder for meg akkurat nå :)

Lenke til kommentar

Jeg er en skikkelig lekmann, og tar sikkert feil her, men du kan jo kanskje trekke inn Kants pliktetikk, at man forplikter seg til å handle slik at det kan gjøres til en allmenn leve/handlingsregel? Men hva som kan defineres som dette vil jo avhenge av tid og sted og andre forhold.

 

Sry :(

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...