Klarer ikke å innse at det ikke er håp

[Kalinken]

Jeg vil råde deg til å ihvertfall hinte litt og gi ham et lite forvarsel før du hopper ut i det og spør ham direkte. Er han en person som synes det er ukomfortabelt å snakke om følelser, eller sjenert, vil du i verste fall kunne skremme ham vekk/sette ham ut, og få ham til å svare automatisk uten å virkelig tenke over hva han sier. Du er den eneste her som kjenner fyren, og er derfor den som er best egnet til å forutse hvordan han vil reagere på forskjellige scenarioer.

 

Men som Raijin vel var inne på; hvis du skal få noen slags form for closure er vel det enkleste å spørre ham rett ut. Jeg foreslår bare at du gjør overgangen mer gradvis og lar ham få tid til å tenke før han må komme med et svar.

[Gjest Guest_TS_*]

Jeg tror som sagt at han ikke er så god til å snakke om følelser, så kanskje det ikke er en gos idè likevell.

 

Andgående å få overgangen mer gradvis, hvordan gjør man det? Jeg flørter en del med ham de gangene jeg tørr, men jeg synes det er vanskelig å skille mellom seksuell flørting og følelsesmessig flørting.

[Kalinken]

Andgående å få overgangen mer gradvis, hvordan gjør man det? Jeg flørter en del med ham de gangene jeg tørr, men jeg synes det er vanskelig å skille mellom seksuell flørting og følelsesmessig flørting.

Det er egentlig vanskelig å si. Hva er egentlig forskjellen på FF's og kjærester? Det er vel den følelsesmessige koblingen og i hvor stor grad en involverer seg i den andres liv. Så det blir vel noe i retningen av å styre samtalen inn på temaer som skaper mer av dette og å se hvordan han reagerer på mer personlige spørsmål. Men aner egentlig ikke. Er vanskelig å gi råd når jeg verken kjenner deg, han eller situasjonen deres.

Endret 15. mars 2009 av Kalinken

[Gjest Guest_TS_*]

Ja, jeg sjønner det, det er vel litt vanskelig å si hva som er rett.

 

Jeg er bare litt... vel, desperat etter en løsning. Vi har ikke hat sex siden rett etter jul en gang, så nå begynner jeg å lure på om han bare vil ha meg til sengs igjen. Jeg vil egentlig finne ut av dette før det går så langt, for så lenge jeg ikke vet er jeg et sørgelig lett bytte.

[Cheshire Cat]

Jeg ville ikke sagt det, om du ikke "MÅ HA DET UT AV VERDEN NÅH!". Ville kanskje heller prøvd å "vise" hva du vil, dont say it, show it - med en svak overgang.

 

Det enkleste er klart å spørre, men jeg tror det ville skremt han

[brutal_mann]

Du: Har du lagt merke til at jeg er litt avvisende mot deg for tiden?

 

Han: ja... Jo.. Når du sier det.

 

Du: Har du noen ide om hvorfor jeg er slik mot deg?

 

han: Jada! Joda! Selfølgelig! (I såfall må du kreve at han forklarer). Eventuelt svar: Neeei.. Egentlig ikke.

 

Du: (Etter hans svar over) Det er fordi jeg liker deg mye bedre enn bare som venn.

 

Så kommer øyeblkikket der livet går videre på den ene eller andre måten.

[Gjest Guest_TS_*]

Ja, jeg synes bare det ikke er så enkelt. Tro meg, jeg skulle mye heller kommet meg videre enn å sitte på et forum å sutre en søndagskveld.

[brutal_mann]

Ja, jeg synes bare det ikke er så enkelt. Tro meg, jeg skulle mye heller kommet meg videre enn å sitte på et forum å sutre en søndagskveld.

Det er ikke sikkert at du våkner i morgen tidlig. så, har du tenkt å leve mens du kan eller har du tenkt å kaste vekk livet ditt?

[Toset]

Seriøst, jeg har hatt mye det samme "problemet" som deg. Jeg gikk fryktelig lenge og trodde, håpte og ventet på noe som aldri kom. Da jeg til slutt sa det rett ut, fikk jeg svar (nei dessverre), og kom meg videre. Jeg vil absolutt anbefale å bare spørre, uten den minste tvil. En av to ting kan skje. Enten får du ja og et lykkelig forhold, eller du får nei og du kommer deg videre med livet og kan slutte å torturere deg selv med tvil og falskt håp.

 

Kjør på og hopp i det. Du har ingenting å tape. Hvis han faktisk er glad i deg, skremmer det han ikke bort uansett. Kanskje litt i starten, men ikke på sikt. Lykke til!

[Gjest Guest_TS_*]

Æææææ, helvete heller, greit. Jeg skal prøve å samle guts til det. En gang må vel være den første, jeg ar hittils vært flink til å ikke "dumme meg ut" på slike måter.

 

Må bare finne en grei setting, dette er ikke noe jeg har lyst til å ta opp på jobb eller, Gud forby, på fylla.

[brutal_mann]

Æææææ, helvete heller, greit. Jeg skal prøve å samle guts til det. En gang må vel være den første, jeg ar hittils vært flink til å ikke "dumme meg ut" på slike måter.

 

Må bare finne en grei setting, dette er ikke noe jeg har lyst til å ta opp på jobb eller, Gud forby, på fylla.

Ta det _etter_ jobb. Få slått følge hjem eller noe. Og om det går til helvete så har du fremdeles ikke dummet deg ut. Du har tatt kontroll over ditt eget liv.

[GardinFantomet]

Æææææ, helvete heller, greit. Jeg skal prøve å samle guts til det. En gang må vel være den første, jeg ar hittils vært flink til å ikke "dumme meg ut" på slike måter.

 

Må bare finne en grei setting, dette er ikke noe jeg har lyst til å ta opp på jobb eller, Gud forby, på fylla.

Ta det _etter_ jobb. Få slått følge hjem eller noe. Og om det går til helvete så har du fremdeles ikke dummet deg ut. Du har tatt kontroll over ditt eget liv.

Amen to that!

 

Følelsespraten er ofte skremmende for tullende karer fordi en del gjemmer seg bak sitt humoristiske jeg, slik at de kan tulle bort ethvert alvor som måtte komme. Derfor vil en dyp, meningsfull prat om følelser og forholdet være nytt og skremmende for ham, sannsynligvis. Allikevel er det den beste veien å gå, for hvis du er litt optimist, tenk om han er like gira som deg?

[Gjest Guest_TS_*]

Ok, nå har jeg prøvd å bli flinkere til å ta kontakt, har ikke sett ham på jobb på et par dager, så det begrenser seg til msn og sms, men han virker ikke så hypp på å snakke med meg at det gjør noe. Han svarer fort og er stort sett som ellers, men jeg synes likevell å merke at han ikke gir så mye av seg selv. Kanskje jeg bare burde innse en gang for alle at det ikke er håp? hadde jeg bare visst hvordan jeg skal komme meg videre uten å høre det direkte fra ham, for det tror jeg ikke jeg klarer å høre, og jeg vil uansett ikke spørre nå som han virker så langt unna.

[Gjest Guest_TS_*]

Med mindere han er slik som meg så kan han umulig være like gira. Det er jo som sagt mulig at han reagerer slik jeg gjør og at forholdet vårt gjør ham like forvirra som meg, slik at han trekker seg unna av og til, som meg. Men det er vanskelig å tro siden han er stikk motsatt av meg ellers. (utadvent, flørtete og dønn sjarmerende)

[toth]

Med mindere han er slik som meg så kan han umulig være like gira. Det er jo som sagt mulig at han reagerer slik jeg gjør og at forholdet vårt gjør ham like forvirra som meg, slik at han trekker seg unna av og til, som meg. Men det er vanskelig å tro siden han er stikk motsatt av meg ellers. (utadvent, flørtete og dønn sjarmerende)

Flørt, sjarm og spøk er ganske ufarlig. Det kan godt være han er like nervøs som deg når det kommer til det seriøse, de faktiske følelsene.

[Gjest Guest_TS_*]

OK, hvis noen legger sammen to og to nå så sjønner de hvem jeg er, men det driter jeg i og bare fortsetter som gjest.

 

Jeg MÅ komme meg videre. Han har vært helt borte vekk siden sist han var på besøk, ikke noe sms, ingen msn og på jobb får jeg såvidt et "hei" ut av ham. Så jeg gidder ikke mer og kommer ikke til å ydmyke meg selv å spørre om det er noe. Selv om en del av meg fortsatt håper på at han skal snu så burde jeg innse at han bare gidder å ha noe med meg å gjøre i fylla og at mine forsøk på flørting ellers bare har fått ham skeptisk til hele meg.

 

SÅ, det bringer meg til det tråden egentlig skulle handle om, hvordan skal jeg komme meg videre nå? Jeg ser ham nesten hver dag, så han er ikke bare å "glemme", kan ikke være bitchy siden vi jobber sammen heller.

[toth]

Rebound kan høres ut som tingen for deg.

[Gjest Guest_Ts_*]

Rebound kan høres ut som tingen for deg.

 

Heh, han var en rebound.... Vet ikke om jeg har lyst til å risikere å rote meg opp i noe slikt en gang til x)

[Gjest Gjest]

Vel, jeg råder deg til neste gang dere er sammen, helst gjør noe sammen. Så spørr du om framtiden for forholdet deres, så lett er det.