Klarer ikke å innse at det ikke er håp

[Gjest TS_Jente]

Bah, hvor begynner man? Skal gi dere kortversjonen.

 

 

Jeg begynnte i ny jobb, møtte kollega, ble kjent, møtte kollega på byen, hadde sex med kollega.

En stund hadde vi god kontakt både på msn, sms og på jobb, hadde sex av og til på fylla og møttes en sjelden gang edru uten at noe mer skjedde enn en hånd på låret og diverse annen uskyldig kos. Jeg fallt selvfølgelig for ham, det MÅTTE jo bare skje. Problemet er at første gangen vi hadde sex sa han klart ifra at jeg ikke måtte ta dette serilst, noe jeg var helt enig i. Iallefall den gangen. Jeg har hengte meg helt opp i at han sa det og viste derfor inegn tegn på at jeg så annerldes på det senere heller.

 

Forholdet vårt (om man kan kalle det det) går veldig opp og ned, noen ganger flørter vi masse, han kommer på besøk, sender sms osv, ikke alltid sex involvert. Mens andre ganger (spesiellt etter en fin periode, når jeg begynner å bli usikker igjen) er tonen helt annerledes og vi hilser knapt på hverandre.

 

Det må nevnes at jeg har vært med på å gjøre ting vanskelig siden jeg var veldig opsatt på at han ikke skulle finne ut av hva jeg følte. Dette resulterte i at jeg overså ham en del, sluttet å ta initiativ til å snakke med ham osv. I tilleg (ja, det er alltid mer) er jeg utrolig sjenert, noe som kan gjøre slik at det virker som om jeg rett og slett ikke vil ha noe med folk å gjøre...

 

Vel, han bare forvirrer meg mye. Noen ganger tenker jeg at helvete heller, han kommer vel ikke på besøk å sitter å snakker tull med meg til langt på natt hvis det ikke betyr noe? Eller sendre tilfeldige sms, eller prøver å blikjent med meg ved å stille spørsmål? Samtidig kan jo alt bare være et forsøk på å gjøre meg lettere å få til sengs?

 

Ja, jeg overanalyserer å tenker for mye, men poenget er at jeg klarer ikke å gi slipp på ham. Jeg vil at ting skal funke mellom oss og jeg vil ha ham, men jeg klarer ikke å finne ut av hva han vil. Jeg må mest sannsynelig bare innse et tap og komme meg videre før jeg blir utrolig såret, men hvordan skal jeg klare det? Jeg har prøvd så utrolig mange ganger, men hver gang jeg tror jeg ikke bryr meg og begynner å bli mer avslappet rundt ham så er vi igang igjen og han sjarmerer meg helt i senk.. Gidder gutter i 20års alderen virkelig å styr så mye bare for å pule i fylla av og til?

 

Jeg føler at jeg whiner en del nå, men dette ar gjort meg gal i flere månder:b

 

Tips? Vær så snill?

[Gjest Guest_TS_*]

Grådig mange skrivefeil ser jeg nå, beklager

[Kloever]

Virker som et typisk FB-forhold hvor den ene begynner å få følelser for den andre. Du får finne ut om det er noe du kan/vil leve med.

 

Alternativt kan du prøve å styre det mer mot et forhold, da kan det fort komme fram hva han vil.

[Gjest Guest_TS_*]

Alternativt kan du prøve å styre det mer mot et forhold, da kan det fort komme fram hva han vil.

 

Verd et forsøk, men hvordan? Jeg fremstår sikkert som totalt talentløs her, men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å få ham mer på gli. Har lite lyst til å ta "praten" for å si det slik.

[Raijin]

Girl, det enkleste, minst kompliserte, involverer minst mulig stress:

 

Spør ham!

 

 

Kommunikasjon er key.

 

Og by the way, det er alltid håp. Spørsmålet er bare hvor langt du er villig til å gå for å få det du ønsker.

 

Snakk med fyren. Han har svarene på spørsmålene dine

[Gjest Guest_TS_*]

Jeg synes det øres ut som MYE stress >< Hvordan i alle dager åpner man en slik samtale? Dessuten kan jeg dumme meg helt ut på den siden han sa i begynnelsen at jeg ikke skulle ta det seriøst.. Mest sannsynelig teller vel det fortsatt :S

[Kloever]

Jeg synes det øres ut som MYE stress >< Hvordan i alle dager åpner man en slik samtale? Dessuten kan jeg dumme meg helt ut på den siden han sa i begynnelsen at jeg ikke skulle ta det seriøst.. Mest sannsynelig teller vel det fortsatt :S

 

Jeg er enig med deg, hadde ikke spurt han. Ikke ennå.

[Raijin]

Hva er det å dumme seg ut over?

 

Fra det du har skrevet ser jeg at du vil ha closure. Komme deg videre. Enten i forhold med ham eller å få det bekreftet at han ikke er keen på noe mer.

 

Hvordan du åpner samtalen?

 

"Hei, du? Hva vil du egentlig med meg?"

 

 

Man trenger ikke å gjøre det komplisert vettu

 

 

Men siden du synes det er mye stress. Hva er du redd for?

[Gjest Guest_TS_*]

Altså, man får jo et klart svar, jeg ser den. Men jeg er ikke ute etter å ha en seriøs samtale om følelser som i verste fall skremmer ham bort =/

[Raijin]

trådstarter, hva vil du?

[Gjest Guest_TS_*]

Hva er det å dumme seg ut over?

 

Fra det du har skrevet ser jeg at du vil ha closure. Komme deg videre. Enten i forhold med ham eller å få det bekreftet at han ikke er keen på noe mer.

 

Hvordan du åpner samtalen?

 

"Hei, du? Hva vil du egentlig med meg?"

 

 

Man trenger ikke å gjøre det komplisert vettu

 

 

Men siden du synes det er mye stress. Hva er du redd for?

 

Vi jobber på samme sted, det er jo en ting. Så har du den forbaskede stoltheten min, det er en annen ting. Jeg vil gjerne komme igjennom dette og fortsatt klare å omgås ham (så greit som mulig omstendighetene tatt i betrakting) uten at hele greia blir pinlig.

[Gjest Guest_TS_*]

Raijin: Jeg sjønner helt hva du mener og forventet at det skulle komme svar som "Bare spørr ham". Det er jo helt logisk og det er enkelt og greit, finnes ingen lettere måte å få vite hvordan det ligger an, jeg er bare rett og slett feig og redd for hva jeg får høre. Kanskje han ikke sjønner hva jeg mener med oss eller vi, kanskje han ler meg rett opp i trynet og kanskje jeg finer ut at det faktisk er noe der. Men jeg er som sagt veldig sjenert og vet ikke en gang om dette er noe jeg hadde klart å gjennomføre (spørsmålet altså).

[Raijin]

Aw, du er jo søt.

 

 

Jeg forstår hva du føler. Men hvordan opplever du situasjonen nå? Vil du heller fortsette å ha det slik du har nå istedetfor å komme deg videre?

 

 

Om han ikke forstår, så gjentar du spørsmålet slik at han forstår det. Hvorfor skulle han le av deg? Om han ikke viser respekt for deg betyr det bare at han har et såpass dårlig selvbilde at han MÅ rakke ned på andre.

 

 

Finner du ut at han deler samme følelser, Yay! Kanskje det kan bli noe?

 

 

Tidligere var jeg også dritredd for å konfrontere noen med følelsene mine. Tross alt, hvis jeg aldri konfronterte dem, så kunne de aldri avvise meg heller.

 

 

Det koker ned til et spørsmål om selvtillitt. Om en annen person kan få deg til å føle så negative følelser, eller om det ikke spiller noen rolle hva andre måtte mene.

 

Fordi du definerer deg selv utifra dine egne holdninger og verdier.

 

Fordi, du er Awesome.

[Gjest Guest_TS_*]

Takk for et bra svar, det verste er at du nesten overtaler meg til å gjøre noe jeg aldri har sett for meg meg selv gjøre x) Men jeg må nok tenke litt mer på denne før jeg hopper i det altså, ser det fortsatt ikke helt for meg.

[Raijin]

Hehe, you're welcome.

 

Du vet selv når du er klar for det

[oslofreak]

Jeg må si at jeg holder med Raijin her.

 

Hint og sånt funker kanskje på dere kvinnfolk, men vi mannfolk er stokk dumme så hvis dere vil noe får dere bare åpne kjeften og få det ut. Det høres også ut som om dere er gamle nok til at han har vokst forbi stadiet der han potensielt vil le deg opp i ansiktet så det har du ingen grunn til å frykte.

 

(Og skulle det faktisk skje at han gjør noe så infantilt som å flire så har du ikke tapt noe annet enn muligheten til å kaste bort tida di på noen som overhodet ikke er deg og den verdig)

[toth]

Er da ingen som reagerer med fliring eller latter på en slik konfrontasjon. Vi snakker jo om voksne mennesker her? Han kommer til å svare deg seriøst, om ikke han er et følelsesløs imbessil uten antydning til sosiale antenner.

 

Du har ikke mye å tape, men alt å tjene. Go for it!

[Gjest Guest_TS_*]

Jeg må si jeg fortsatt har bøtter av tvil angående dette. Vil ikke hele situasjonen bli veldig sær? Man blir jo tat veldig på senga av et slikt spørsmål som kommer tilsynelatende helt ut av det blå.

[Raijin]

næ, hvorfor skal det være sært?

 

Hvordan er kontakten dere imellom nå`?

[Gjest Guest_TS_*]

Vel, han var innom her for et par dager siden for å låne en film, men så ble han sittende til langt på natt og det var egentlig veldig koslig. Men bortsett fra det , ingenting spesiellt, vi er høfflige på jobb, litt rar stemning til tider, men det kan være i hodet mitt

 

Gjevnt over har vi vel en god tone.

 

Det som er mye av greia er jo at han er ikke så veldig seriøs som person, ikke at han ikke KAN være det, men jeg har ikke sett så mye av den siden og reaksjonsmønsteret hans på slike ting har jeg ikke peiling på. Det kan jo til og med hende han tror jeg bare tuller XD Jeg ser bare ikke for meg han som en person som lett snakker om følelser.