Skjønner ikke at vi bare er og alltid bare vil være venner!

[Gjest Gjest]

Av en eller annen grunn er over halvparten av alle gutter som liker meg ganske "ustabile" (ikke at det er noe galt!) men nå har jeg rota meg skikkelig bra opp i det. Begynte med at jeg snakket vanlig med han, etterhvert åpna han seg skikkelig og fortalte om fortida si og litt forskjellig. Det var en ganske dårlig fortid han hadde og jeg trøstet han og forklærte at det hvar de andre som hvar "fæle". Etterhvert ville han også at jeg skulle fortelle mine "personlige problemer" men jeg sa at jeg hadde ett uinntresangt liv. Etterhvert begynte han å stille meg personlige spørsmål om eksene mine og om jeg var jomfru, sa at det egentlig var noe som var litt privat og at jeg ikke ville svare på det. Han ble litt fornærma men det gikk fort over.

 

Etterhvert gikk det enda lengere, han snakket ofte med meg om sine følelser ovenfor meg osv. Jeg får utrolig fort dårlig samvitighet og prøvde og forklare på en best mulig måte at jeg ikke følte det samme for ham. Endte i en katastofe og hele tiden mottar jeg meldinger om hva han har tenkt til å gjøre mot seg selv, og innimellom når han er ute å drikker mottar jeg utrolig stygge meldinger og telefoner med hvor utrolig fæl og slem jeg er. at jeg spiller så jævlig kostbar og ikke må tro jeg noen gang får noe bedre en han. Kaller meg også div. stygge ting. Dagen etter ringer han opp igjen og ber om unnskyldning. Sier jo det er greit og tror alt er over. Men det blir det ikke.... han gir seg bare ikke! jeg er nesten redd for han, både for at han skal gjøre seg selv noe og fordi han ofte oppsøker meg når han er full. Trenger virkelig noen tips til hva jeg skal si og gjøre, for vennene mine hvet hvem han er, og jeg har lovet han og holde det hemmelig.

 

rotete innleg men...Håper noen gidder å svare meg:) aner ikke om dette er ett rent gutteforum i såfall får dere tilgi meg og bare slette innleget mitt x)

 

Hilsen Jente 17

[Axl91]

Du kan ikke holde det hemmelig hvis han fortsetter sånn. ta det opp med en venn du stoler på og forsikre deg om at h*n ikke går vidre med det. Men så kan dere derfra ta det vidre. Hvertfall ikke gå med på kravene hans. Skjønner ikke helt denne taktikken med å true til seg jenter med hva man gjør mot seg selv, hvis det ikke blir noe "dere to".

 

Eller si til han at skjer det igjen kommer jeg til å ignorere deg og du blir bare en person jeg sier hei til når jeg møter deg.

[Gjest Gjest]

Takk for svar! Går vel ann og dele det med noen jeg stoler på ja, men om jeg sier jeg ignorer han, kommer han nok ikke til å takkle det særlig bra. Tror ikke jeg hadde klart å ha noe på samvitigheten om han skulle gjort seg noe ondt.

[Raijin]

Du kan ikke noe for hva han gjør med livet sitt eller ikke.

 

Hvis du ikke har gjort det enda:

 

Ta det opp med ham at dette plager deg og ikke er noe du vil ha i livet ditt. Fortsetter det, så må du ekskludere ham fra livet ditt.

 

Med mindre du kan hjelpe ham til å bli mer selvsikker. Men, det virker som om det kan ta sin tid.

 

 

 

Men, du er på ingen måter ansvarlig hos ham. Det blir nesten som om jeg skal si til deg nå:

 

Imorgen må du ta på deg regnsdyrhorn, sprette rundt og synge "Rudolf er rød på nesen" ellers... så gjør jeg noe forferdelig mot meg selv ;p

 

Problemet ligger hos ham. Ikke hos deg

 

Du har ikke noe ansvar ovenfor ham.

[Gjest Guest_O_o_*]

Takk for svar! Går vel ann og dele det med noen jeg stoler på ja, men om jeg sier jeg ignorer han, kommer han nok ikke til å takkle det særlig bra. Tror ikke jeg hadde klart å ha noe på samvitigheten om han skulle gjort seg noe ondt.

 

Vel da er det vel en mulighet; å fortelle han (grundig) at han er en super kar og at du er glad i han bare ikke på den måten, og at det er ikke noe du styrer selv.

[brutal_mann]

Det er bare å vende fyyren ryggen. Du har ikke ansvar for andre sin selvdestruktive livsstil. Klart det er trist, men bør først og fremst ta vare på deg selv.

 

Takk for svar! Går vel ann og dele det med noen jeg stoler på ja, men om jeg sier jeg ignorer han, kommer han nok ikke til å takkle det særlig bra. Tror ikke jeg hadde klart å ha noe på samvitigheten om han skulle gjort seg noe ondt.

 

Vel da er det vel en mulighet; å fortelle han (grundig) at han er en super kar og at du er glad i han bare ikke på den måten, og at det er ikke noe du styrer selv.

Han er ikke ne super kar. Hun bør ikke lyve om slike ting til hverken han eller andre.