Fra en "pingle": Mitt håpløse selvbilde

[Gjest Doormat]

Så har jeg tenkt å sette den mentale opplevelsen av meg selv ned på papiret. Det er vel i håp om at århundrets råd skal komme, men jeg har liten tro på det.

 

_____________________________________________________________________________

 

Føler meg altså som verdens største pingle, taper eller hva man vil kalle det.

 

Jeg er helt usosial, tåpelig, sjenert, svak, egoistisk, feig. Stemmer fremskrittspartiet og har aldri hatt noen kvinne.

 

jeg har rett og slett ikke tørt være sammen med en kvinne, fordi jeg er for sjenert og sær.

 

Jeg nærmer meg nå pensjonsalder. i barndom og ungdom ble jeg alltid satt utenfor, mobbet og forbigått. Ofte ble jeg hengt ut foran jenter. Og selv jenter har gitt meg juling foran øynene på andre. Den totale ydmykelse er vel det.

 

Folk har alltid hatt lett for å utnytte meg, og ingen virker å gi meg sympati. Det har jeg forstått er på grunn av dårlig utstråling.

 

Men jeg har aldri maktet bli bedre. leger, psykologer osv har ikke hjulpet det grann. Oppfatter det som det er meningen det skal være sånn. "There allways has to be a doormat" heter en sang jeg har på plate. Tror det er sant det, alle har sin plass. Har faktisk blitt tråkket på bokstavelig talt også. Flere ganger.

 

Likevel føles det urettferdig, for det heter jo så fint at "alle er like mye verd. Men i praksis er det ikke riktig. Sånn er det.

 

Ja så nå sitter jeg her alene uten noenting særlig, og bare venter på å bli gammel og bli ferdig med det.

kanskje jeg synes synd på meg selv? Prøver å ikke gjøre det. Jeg prøver gjøre det beste jeg kan ut av det.

 

Men det gjør godt å skrive det tror jeg, og håper det er greit at jeg gjorde det.

[TheMartine]

Det er vanskelig å få respekt av andre, om man ikke respekterer seg selv. Det gjelder å finne verdien i seg selv, og virkelig tro på at man faktisk fortjener å ha det godt.

 

En måte jeg synes er flott, og som funker bra for meg, er å engasjere seg i samfunnet. For eksempel høyner jeg mitt eget selvbilde og egne selvfølelse ved å gå med organdonorkort i lommeboka, og gi blod så ofte jeg kan. Har meldt meg inn i mange nødhjelps- og menneskerettighetsorganisasjoner, og vet at min innsats redde liv. Bokstavelig talt. En slik følelse hjelper masse på selvtilliten, og selvverdet.

 

Vær høflig og hjelpsom, også mot fremmede, men sett ned foten når noen tråkker over grensene dine. Selv om man ikke får noe tilbake for alt det gode man gjør, vet man i hvert fall med seg selv at man er et godt menneske, noe som igjen gir respekt for seg selv, og da vil man også lettere få respekt fra andre.

[Gjest Doormat]

Først takk for du turte si noe. Jeg hadde ikke turt kommentere meg hvis jeg var en annen. Men jeg er ikke rar heller da.

 

Jeg er sånn at jeg holder meg unna folk med mindre må borti dem. I alle slags sosiale sammenhenger jeg er nødt til å være og i pauser på jobb, sitter jeg bare og ser ned og sier ingenting. Blir sur når andre ler av noe osv.

 

På jobben er der ikke respekt for noe, så det er greit. Andre driter i hverandre der. Jeg har prøvd å si noe og være med før, men blir bare bitt av. (det var jeg som skrev under "frustrert" tidligere, om det at jeg bare ble snakket over alltid)

[TheMartine]

Men man må begynne i det små. Jeg mener ikke du skal hoppe ut i sosiale lag og være partyman number one, men du må begynne å ta små, små skritt for å bygge opp selvtilliten og selvfølelsen.

 

Jeg har lenge slitt med sosial angst og følelsen av å være ubetydelig og feig, men etter noen år med trening og investering i meg selv, har det forsvunnet så å si fullstendig.

 

Anbefaler deg fortsatt å begynne å bidra til samfunnet på en solidarisk måte. Går du i blodbanken, for eksempel, møter du bare hyggelige mennesker som takker deg hjertelig for at du ga blod, og som får deg til å forstå at du også kan gjøre en forskjell i verden.

[Loffer]

Fy faen så jævelige vi menneskar kan være.

 

Jeg beklager.

 

Du får bare håpe noen kan komme med et godt svar til deg. Jeg vet det er mange her som kan hjelpe deg.

[Gjest Doormat]

Men man må begynne i det små. Jeg mener ikke du skal hoppe ut i sosiale lag og være partyman number one, men du må begynne å ta små, små skritt for å bygge opp selvtilliten og selvfølelsen.

 

Jeg har lenge slitt med sosial angst og følelsen av å være ubetydelig og feig, men etter noen år med trening og investering i meg selv, har det forsvunnet så å si fullstendig.

 

Anbefaler deg fortsatt å begynne å bidra til samfunnet på en solidarisk måte. Går du i blodbanken, for eksempel, møter du bare hyggelige mennesker som takker deg hjertelig for at du ga blod, og som får deg til å forstå at du også kan gjøre en forskjell i verden.

 

Ja jeg er enig. Og på en måte har jeg noe av det som skal til innerst inne. Men det er ting som stopper det. F. eksmpl. Med en gang noen begynner spørre hva jeg skal gjøre i påsken, om jeg skal på sommerferie og sånt, så får jeg problemer som setter meg tilbake.

 

Jeg orker ikke si at jeg er alene og forlatt (ingen venner) og av og til lurer meg til å reise alene et sted. Da må jeg enten bløffe, eller si jeg ikke skal noe. Så bare det er jeg livredd for, at noen skal spørre meg om ferie og sånt.

[Gjest Doormat]

Fy faen så jævelige vi menneskar kan være.

 

Hva tenker du egentlig på når du sier det, på meg eller andre? (bare nysgjerrig).

[Gjest Doormat]

PS. Jeg kan ikke gi blod på grunn av en lidelse (ikke alvorlig)

[Locrin]

Fy faen så jævelige vi menneskar kan være.

 

Hva tenker du egentlig på når du sier det, på meg eller andre? (bare nysgjerrig).

 

Tipper han refererte til de som mobbet deg osv.

[AnBa]

Antar at han snakker om folkene som utnytter deg. I så tilfelle er jeg enig. Sleipt, ondskapsfult, frekt.

 

Jeg kan nok ikke hjelpe deg. Har aldri vært i samme posisjon, eller i noe lignende, noen sinne. diskusjon.no kan nok hjelpe deg.

[TheMartine]

Det å være redd for at andre skal tro man er alene og venneløs er nok ganske vanlig. Sannheten er nok ikke så ille som du tror, og de fleste bryr seg ikke så innmari om du skal reise alene eller med halve slekta. Dessuten viser det styrke og uanvhengighet å kunne reise på egenhånd.

 

Jeg gjør det selv hele tiden, jeg. Går på kino alene, konsert, kafé, festival, sitter i parken, alt mulig alene. Det er en terskel man må komme seg over, før man innser at de fleste rundt en ikke bryr seg om du sitter der alene eller ikke. Folk har som kjent nok med å tenke på seg selv.

 

Nei, jeg gir deg et konkret tips nå: Meld deg inn i idealistiske organisasjoner, få deg et fadderbarn i Afrika, gjør noe for å forandre verden, og du kommer til å merke selvtilliten stige.

Endret 14. mars 2009 av TheMartine

[Partlow]

Du må legge fortiden bak deg. Det du har opplevd, det livet som har formet deg til den du er, alle dine opplevelser som du ville ha vært foruten må du legge bak deg. Fortiden har vært, og er ikke relevant for ens nåværende eksistens.

 

Du sier du er usosial, tåpelig, sjenert, svak, egoistisk, feig. Du er ikke det. Det er din egen dømming av deg selv, og en høyst negativ en. Det høres enkelt og klisjeaktig ut, men hvis du ser på deg selv som en pingle, så blir du en pingle. Ser du på deg selv som en god kar, blir du en god kar, no matter hva andre mener om det. Hva andre mener om deg er ikke noe man skal bry seg om. Det er du som skal dømme deg selv som den person du er og ingen andre.

 

Selv om livet har gjort deler av deg til en person du ikke vil være, er det ikke forsent å forandre på hvordan man skal utvikle seg, uansett om man er 20 år, 30 år eller 60. Det å utvikle seg er en livslang prosess som alltid forandres og utvikles, da optimalt i en positiv retning.

 

Du må ikke la alder få ødelegge eventuelle fremtidshåp, tid er relevant, aldringen av kroppen går uavhengig av hvor mange dager som går, da dager og timer er en menneskelig term.

 

Hør på Martine, mange gode råd der. Begynn i det små. Sett opp en liste med ting du vil forbedre deg på og gå inn for å forbedre punktene på listen din. Meld deg inn i en organisasjon, begynn å spill et instrument, et eller annet som kan bringe forandring inn i hverdagen din. Den hverdagen du nå er inne i, har kjørt seg fast i grøfta, og du blir sittende fast i gjørma. Stimuler livet ditt på nye måter, og sett deg mål, men dog ikke for høye mål.

 

DU er like mye verdt som alle andre, du har like mye rett til å ha et godt liv, selv om livet til nå har vært urettferdig i din favør.

 

Nøkkelen til en bedre eksistens ligger i deg selv, og du må klare å ta steget ut av din nåværende sone! Stå på!

[Gjest Doormat]

Jaa..a

 

Joda, jeg setter stor pris på innspillene og viljen til å gi meg støtte. Dere er noen skikkelig bra mennesker, positive og greie som bare det. Takk

 

Men det er mer.. Mye mer egentlig.

 

Ta ting som: Jeg er nesten manisk opptatt av Hitler. Kan vel nesten kalles en Hitler fán. Tror ikke jeg er Nazi, men noe lignende. Tror på idéen om orden, displin og harde bud.

 

Jeg trivdes på en måte i Kongens klær, tenker mye på krig, slag og mulige verdensbilder. Fantaserer mye om slikt. Om f-eks hvordan det ville blitt om Hitler vant. Føler kanskje jeg ville hatt en bedre mulighet og fremtid i et sånt samfunn.

 

Tipper dere rynker mer på nesa nå? Hehe.. ja det er ikke bare bare.

 

Jeg har med tiden blitt svak for dominerende kvinner, og har noen ganger kjøpt meg time hos dominaer som har misbrukt og banket meg. Huff.. burde kanskje ikke si slikt.

 

En kvinne kalte meg rar og "J*vlig sammensatt". Har grublet en del på det ordet .."sammensatt"

 

Jeg vantrives å sitte sammen med andre i kaffepauser på jobben, får vondt inni meg av alt det simple vulgære pratet som foregår der, og pleier forlate plassen fort ofte. Da blir det som regel stilt, og de skuler på meg. Føler på meg hva de sier etterpå, men har lært å ikke bry meg så mye om det.

 

Jeg synes så mye er forsimplet og utvannet i dag. Lite oppløftende å høre noe sted. Kanskje det er bedre miljøer på østlandet enn her på bygdenorge i vest? Tror kanskje det ja.

 

Jeg hater "harry" folk, hopla og baluba. Jeg liker rolige oppløftende tilstander og konstruktivt prat. Da føler jeg meg litt bedre.

 

Jaja.. fint å få snakket litt fra levra som det heter. Det er mye, så veldig mye..

[Partlow]

Sammensatt kan bety så mangt. Skal være forsiktig med å leke hobbypsykolog da min egen livserfaring ennå ikke inneholder alle nødvendige ingredienser, men noen mennesker er bare mer komplekst sammensatt enn andre. De har vel mange tanker, følelser og meninger som ikke engang alltid korresponderer med hverandre. Det å ha opplevd forskjellige impulser i oppvekst og tidligere liv og levnet, kan vel også gjøre sitt med dette, fordreie, forvri og komplisere i utgangspunktet enkle følelser og tanker.

 

Det Adolf-komplekset er vel ikke så veldig unormalt, da dette menneske burde være fokus for interesse og studium. Han er et veldig interessant tema og et veldig viktig menneske vi aldri må glemme hvordan var, og hva han gjorde. Kanskje du identifiserer deg med sider av ham? Er ikke unormalt å identifisere seg med historiske skikkelser, og dette betyr ikke at du er noe dårligere menneske.

 

Det å mistrives i overfladiske situasjoner og samtaler tror jeg mange andre kan identifisere seg med og. Jeg gjør også det i enkelte situasjoner, men skal du fungere mer "normalt" må du vel nesten lære deg å takle og fordøye slikt? Slik jeg ser det er det en av punktene du må utvikle deg selv på. Selvfølgelig opp til deg om du vil ta det steget, om du synes du skal bli slik, eller om du i bunn og grunn egentlig foretrekker slik det er nå.

 

Å snakke ut letter på og er en god ting. Å gnage på tanker er veldig destruktivt. Man skal lære av det man har gjort før, men man skal ikke gå å tenke på det, da det fører deg inn i en negativ spiral.

 

Om du vil ha forandring i livet ditt, må du ta et oppgjør med deg selv, og finne ut om du virkelig vil ha forandring. I så fall, må du ta steget over dørstokken, (som er det lengste steget på veien mot forandring) og finne ut hva du vil utvikle deg mot og hva du vil oppnå.

 

Du har utvilsomt potensiale til personlig utvikling da du virker som en reflektert person med innsikt, så håper du går i deg selv og finner ut hva du virkelig ønsker!

Endret 14. mars 2009 av Partlow