Tips til en ufrivillig einstøing?

[Gjest Nerd88]

Dere har lest en versjon av dette tretti ganger før:

 

 

 

Vel jeg startet optimistisk på universitetet denne høsten etter tre lange år på videregående. Jeg kjente ingen på den nye skolen, men det så ut som om de fleste andre også var i samme situasjon. Jeg var veldig innstilt på å få venner og kontakter raskt, men det har nå for lengst gått opp for meg at jeg har feilet igjen. Jeg kan godt se tilbake på ting og tenke at jeg skulle ha gjort enkelte ting annerledes, men sånn ble det altså ikke og nå har jeg prestert å bli nesten helt alene igjen. Nesten alle andre ser ut til å ha fått en slags tilhørighet et sted.

 

Akkurat nå begynner ting å føles ganske håpløst ut. Jeg går aldri ut for å ha det morro med noen og det er vanskelig å finne noen å arbeide med. Det å gå ut på egenhånd uten noe vors har jeg også dårlig erfaring med, og siden vi utelukkende har auditorieundervisning blir det lite sammhold i klassen. Det å finne noen gjennom en hobby hadde sikkert hørtes fint ut, men de eneste hobbyene som er å oppdrive ser ut til å være å drikke eller løfte på vekter.

 

 

 

For å gjøre det til noe folk kanksje kan diskutere litt, istedet for å gi de samme svarene som alle andre tråder om folk i lignende situasjoner, så spør jeg dere som "fikk det til":

Du er selv med i en sosial vennegjeng på 3-7 personer. Dere prater, planlegger vors, gjør skolearbeid, etc. sammen. Hvordan kan en utenfra, gjerne en i samme klasse eller lignende dere ikke kjenner så godt, bryte seg inn din sosiale sirkel?

[Ville Vonca]

Har opplevd akkurat det samme som deg - Mange ganger. Det er kanskje ikke så lett å ta kontakt med en større gruppe av mennesker om man ikke er den mest utadvendte personen, men det går fint an å starte med å ta kontakt med én person. Videre vil du bli kjent med vedkommendes venner, og etterhvert etablere bekjentskap og vennskap. Nå skal jeg ikke si det her for sikkert, men jeg antar at du ubevisst har trukket deg unna og/eller har stressa for mye med det å danne nye relasjoner. Det er ikke for sent å bli kjent med de rundt deg. Selv om det kan virke som alle har en tilhørighet vil det alltid være en som deg, som prøver å finne sin plass på et nytt sted. Prøv å ta kontakt, smil og småprat med de rundt deg - Kanskje det ikke fører til vennskap ved første forsøk, men også dét kommer etterhvert.

Endret 12. mars 2009 av Ville Vonca

[Partlow]

Dere har lest en versjon av dette tretti ganger før:

 

 

 

Vel jeg startet optimistisk på universitetet denne høsten etter tre lange år på videregående. Jeg kjente ingen på den nye skolen, men det så ut som om de fleste andre også var i samme situasjon. Jeg var veldig innstilt på å få venner og kontakter raskt, men det har nå for lengst gått opp for meg at jeg har feilet igjen. Jeg kan godt se tilbake på ting og tenke at jeg skulle ha gjort enkelte ting annerledes, men sånn ble det altså ikke og nå har jeg prestert å bli nesten helt alene igjen. Nesten alle andre ser ut til å ha fått en slags tilhørighet et sted.

 

Akkurat nå begynner ting å føles ganske håpløst ut. Jeg går aldri ut for å ha det morro med noen og det er vanskelig å finne noen å arbeide med. Det å gå ut på egenhånd uten noe vors har jeg også dårlig erfaring med, og siden vi utelukkende har auditorieundervisning blir det lite sammhold i klassen. Det å finne noen gjennom en hobby hadde sikkert hørtes fint ut, men de eneste hobbyene som er å oppdrive ser ut til å være å drikke eller løfte på vekter.

 

 

 

For å gjøre det til noe folk kanksje kan diskutere litt, istedet for å gi de samme svarene som alle andre tråder om folk i lignende situasjoner, så spør jeg dere som "fikk det til":

Du er selv med i en sosial vennegjeng på 3-7 personer. Dere prater, planlegger vors, gjør skolearbeid, etc. sammen. Hvordan kan en utenfra, gjerne en i samme klasse eller lignende dere ikke kjenner så godt, bryte seg inn din sosiale sirkel?

 

Den første tingen du må vite er at det du føler er du ikke alene om. Tusenvis av studenter rundt om i byene i Norge har problemer med å opprette sosiale nettverk. Folk kommer til fra hele landet, og det er vanskelig å etablere seg. Har lest noen resultater av undersøkelser som viser hvordan studenter har det, og det er en enormt høy prosent som har sosiale problemer på en eller annen måte, selv om dette ikke behøver vises på dem du ser daglig i undervisningen.

 

Det du må gjøre er å rett og slett ta kontakt. Ta kontakt med mennesker du møter jevnlig gjennom studiet, eller andre aktiviteter. Om jeg skulle tatt min vennegjeng som eksempel, hadde jeg ikke sett på det som noe rart om noen hadde prøvd å ta kontakt med oss. Folk flest er faktisk hyggelige og åpne for nye bekjentskap, selv om det ikke alltid virker sånn fra utsiden.

 

Du kan desverre ikke forvente at andre skal ta kontakt med deg, da nordmenn er ganske reserverte og holder seg til det de kjenner, så det må du gjøre din oppgave som du kan vokse på. Vis andre gutter og jenter hvilken flott person du egentlig er, gjennom å ta kontakt, i pausen i undervisningen, slå deg ned med noen som spiser lunsj, gå hjem med noen osv. Du vil ikke alltid lykkes, men det er en win-win situasjon:

 

Enten får du deg nye bekjentskaper og kontakter, eller så er ikke akkurat h*n/de noe interessert i å prate med andre, ergo du er der du startet.

 

Du får bare utfordre deg selv ved å snakke med andre mennesker, gjerne så mange som mulig, så skal du også se at de har sine sosiale problemer og bekymringer som deg.

 

Vit at DU har mye positivt å tilby andre mennesker!

[Ned]

Antar du er en av dem som tenker mye, analyserer hva du har gjort feil etc.

Det du bør gjøre, uansett hvordan du er, finn noen med samme interesser. Er du sugen på å spille casual fotball, prøv å se om det er noen som driver med det? Kroppsspråk er og utrolig viktig uansett om du skal ha foredrag eller handle. Det er ikke lett å se selvsikker og mottakelig for de som er rundt deg, men alle vet at vi lever i et kaldt samfunn, med fordømming og trangsynhet. I audatoriet er det vell mulighet å spørre sidemannen om forelesningen, en normal samtale mellom to studenter utvikler seg ofte om du endrer litt syn på hvordan du skal te deg. Og mind state er alltid en faktor du skal ha. Tenker du hele tiden, jeg er utstøtt, for spesiell, de/dem der må være inhabile etc , så går det utover body language med en gang.

 

Til spørsmålet ditt vil jeg si at om du virker som en real fyr med happy attitude og ikke har for mange dumme utsagn å komme med i "bli kjent" fasen er det lettere å komme inn i "gjengen" enn du tror.

[Smurstafa]

Det første du må gjøre er å jobbe med deg selv. Ut i fra det du skriver, og måten du skriver på så virker det som at du er litt usikker på deg selv, og har heftet deg litt for mye opp i tidligere erfaringer.

Litt sånn "Jeg var ikke veldig sosial på videregående, så sjangsene for å klare det denne gangen er veldig små.."

Sånn tankegang er det værste man kan tenke når man prøver å forandre sin sosiale situasjon. De fleste har hørt om selvoppfyllende profetier. Sier man noe til seg selv lenge nok og tror på det man selv sier, så kommer det til å skje.

Det du må gjøre er å jobbe med deg selv til å bli en selvsikker person som ooooser av god selvfølelse.

 

Prøv å bli bevisst på alt du sier til deg i hodet ditt i enhver situasjon. F.eks. hva du sier til deg selv hvis du snakker med en fremmed på gata, skal ringe en ubehagelig telefonsamtale, alle sosiale interaksjoner hvor du føler en form for ubehag.

Bli bevisst på samtalen med deg selv, og snu ALT negativt til noe positivt. F.eks. hvis du har lyst til å snakke med ei fremmed jente, men ikke tør, ta tak i situasjonen og hør på deg selv. Mest sansynlig sier du noe i retning av "hva hvis hun ikke liker det jeg har å si" "hva hvis hun gir meg avslag?"

Snu dette til noe positivt! Si til deg selv: "Hun må jeg snakke med, for ellers går hun glipp av meg!"

Jobb med deg selv for å få den selvtilliten som virkelig lyyyser av deg. En god selvtillit vises på en person lettere enn man tror. Alle har vel sett den personen på gata som virker veldig karismatisk og går som han eier hele gata? Det er personen som folk vil bli kjent med.

 

Jeg har selv gått igjennom denne prosessen (går vel egentlig fortsatt igjennom den lærer noe nytt hver eneste dag) og min sosiale sirkel har nådd grensesprengende høyder bare de siste 6mnd.

 

Og sist, men ikke minst: Tør å ta sjangser! Tør å snakke med mennesker! Tør å hoppe ut av sikkerhets-sonen din, og vis ditt sanne deg til andre!

 

Lykke til

[thrice]

Hvilket universitet? Bli med i en aktiv studentorganisasjon. Det er der jeg ble kjent med flest folk.