Fremkomst i rommet

[ukjentbrukergitt]

Det er mye snakk om ion motorer og effektive måter å komme seg fremover på i rommet.

Men har noen tenkt på å bruke ren kastekraft til dette formålet?

Hva med en modifisert trebuchet? Eller flere etter hverandre som skaper mer og mer fart.

Da vil man kunne kaste fartøy avgårde og de vil opprettholde farten, så kan man eventuelt bruke noe annet etter at man har fått opp farten litt. eventuelt lage et fake sort hull foran skipet som skaper gravitasjon og drar fartøyet, men for så å eliminere hullet før fartøyet treffer, haha.

 

hvilke muligheter ser dere for dere? (jeg bare sitter å kjeder meg på jobb)

[HeatSeeKinG]

En ting blir å bygge den i rommet, og få kraft til å slenge andre ting ut i rommet, men hvordan skal det fartøyet styre? Det må jo ha en form for styring det og, i de fleste tilfeller

[Imsvale]

Altfor voldsomme G-krefter i akselerasjonen.

[Khaffner]

Du tenker nok på Newtons tredje lov og det er den som allerede blir brukt som fremdrift. Raketter dytter seg fremover ved å dytte brennende gasser bakover.

[Gjest Slettet-p4PIYwb6]

Altfor voldsomme G-krefter i akselerasjonen.

Dette er vel problemet med en "magnetic sling" som har blitt foreslått. F.eks noen kilometer med skinnegang som akselererer det som skal opp i rommet til noen km/s.

 

Ideen med et svart hull var interessant. ^^

[Imsvale]

Da må du jo akselerere det sorte hullet først, og det kan bli litt vrient.

[Maelwedd]

Nja, det sorte hullet trenger vel ikke bevege seg. Hvis du på en eller annen måte klarer å lage et ti meter foran deg, så vil det dra deg inn, så ødelegger du det, og lager et nytt nye ti meter foran. Praktisk er det kanskje ikke

[Imsvale]

Ødelegge et sort hull? Hvordan har du tenkt å få til det?

[Maelwedd]

Du reagerte på det, men ikke på planen min for å lage det ti meter foran romskipet mitt?

Jeg heller litt mot MacGyver-metoden: Gammel tyggegummi, to tannpirkere og kanskje et eple (niste).

[Imsvale]

Tja, du kan jo skyte partikler ut dit, sikte på dem og skyte enda flere partikler slik at et sort hull oppstår. Men å ødelegge det igjen, det tror jeg blir verre (utover det at det fordamper på egen hånd da).

[Akidon]

Hva gjør man da når man kommer frem. Farten skal ned igjen også. For å ikke snakke om hva man skal gjøre for å komme tilbake viss det er ønskelig.

 

Også veldig kjedelig viss man blir utsatt for kursendringer og bommer med 1 lysår på målet.

[Imsvale]

Man må jo selvsagt ha styrings- og bremsemuligheter som baserer seg på samme eller annen teknologi.

[Maelwedd]

For å bremse kan man snu skipet (akselerasjon funker fint begge veier). Dersom du klarer å sikte litt med hull-laginga, kan du tilogmed forandre retning, dog muligens veldig sakte.

 

Angående å lage hullet, jeg tror det ville vært bedre å skyte ut sterke elektromagetiske stråler som interferer på en slik måte at en tilnærmelse til et sort hull skapes (nei, jeg har ikke lest om dette noen steder og det er helt sikkert ikke mulig, iallefall ikke enda). Da kan man muligens ødelegge det ved å enten slutte å sende ut strålingen (dersom hullet må aktivt opprettholdes), eller kanskje man kan prøve å lage et hvitt hull på samme sted, slik at de kansellerer hverandre...

 

Dette krever såklart uhorvelig mengder energi, men det er ganske mye å frakte på hvis du skal ha med nok masse til å lage større mengder sorte hull (som er massive nok til å aksellerere skipet ditt) (såklart, det er jo kanskje mulig å gjenbruke massen, men her kommer jeg til kort).

[Akidon]

Da står man jo igjen med motorer. Poenget her var vell bruke en "slynge".

[covah]

Det er mye snakk om ion motorer og effektive måter å komme seg fremover på i rommet.

Men har noen tenkt på å bruke ren kastekraft til dette formålet?

 

Dette har NASA (selvsagt) tenkt på allerede. Da spesielt for å frakte asteorider til en bane nær jorden slik at man kan utnytte råstoffene i asteoriden. Ideen har vært å sende en "graver" til asteoriden som graver opp stein og "skyter" den ut i en bestemt rettning. Dette er en svært prisgunstig måte, iom. at man ikke trenger å frakte drivstoff ut til asteoriden, og siden dette er en helautomatisk operasjon, trenger man heller ikke å bekymre seg for at det går sakte (dvs. at man ikke trenger luft/vann/mat til en mannskap).

[ukjentbrukergitt]

Det er mye snakk om ion motorer og effektive måter å komme seg fremover på i rommet.

Men har noen tenkt på å bruke ren kastekraft til dette formålet?

 

Dette har NASA (selvsagt) tenkt på allerede. Da spesielt for å frakte asteorider til en bane nær jorden slik at man kan utnytte råstoffene i asteoriden. Ideen har vært å sende en "graver" til asteoriden som graver opp stein og "skyter" den ut i en bestemt rettning. Dette er en svært prisgunstig måte, iom. at man ikke trenger å frakte drivstoff ut til asteoriden, og siden dette er en helautomatisk operasjon, trenger man heller ikke å bekymre seg for at det går sakte (dvs. at man ikke trenger luft/vann/mat til en mannskap).

den er jo grei, men den kaster fortsatt ikke romskip utover i rommet.

 

kasteteknikken kan kanskje gi litt mye G krefter, men hvis den er modifisert lsik at den kaster med maks G, og deretter en slynge kanskje et stykke unna, som forsåvidt også kan endre rute til fartøyet hvis det ønskes.

 

skinneganger hadde jo funka bra, bortsett fra at de vil være sykt lange.

[SeaLion]

Flere mekaniske slynger utover i rommet vil fungere dårlig, fordi de ikke har noe å stå fast forankret i. Resultet ville blitt at slyngen selv fikk den største bevegelsen, enten et spinn i motsatt retning enn slyngebevegelsen, eller en annen bevegelse. Det blir litt som å forsøke å skyve en bil på glattis, bilen blir stående mens man selv sklir bakover.

 

Men i overført betydning brukes "slyngemetoden" allerede. Ved å la romskipet stupe innover i solsystemet i en parabelbane, så kan man bruke solas gravitasjonsfelt som "slynge" for å øke hastigheten utover i solsystemet. Selv om Mars er et forholdsvis kort stykke lengre ut i solsystemet enn Jorda, så vil en sånn omvei rundt sola faktisk være raskere enn en direktereise utover.

 

Hvis man skal lengre ut enn Mars så kan man bruke en eller flere av de store planetene som ekstraslynger. Dessverre er det relativt skjelden at de fleste potensielle slyngeplantene står sånn noenlunde på linje. Dette skjedde sist på slutten av 70-tallet, da disse gunstige planetposisjonene ble utnyttet av de to Voyager-sondene, som nå er de menneskeskapte objektene som er lengst ute i verdensrommet (over 2 ganger avstanden til Pluto) og stadig farer lengre ut. De sender stadig måledata tilbake til forskerne, som på denne måten har lært mye om de ytre delene av solsystemet

http://en.wikipedia.org/wiki/Voyager_program

[ukjentbrukergitt]

Flere mekaniske slynger utover i rommet vil fungere dårlig, fordi de ikke har noe å stå fast forankret i. Resultet ville blitt at slyngen selv fikk den største bevegelsen, enten et spinn i motsatt retning enn slyngebevegelsen, eller en annen bevegelse. Det blir litt som å forsøke å skyve en bil på glattis, bilen blir stående mens man selv sklir bakover.

nei vil jo ikke bli det samme da bilen er for tung til å dyttes. en slynge vil jo kaste objektet, men samtidig begynne å snurre motsatt vei, det man trenger da er noe som snurer den andre veien igjen som vil annulere sin egen spin.

 

slyngemetoden ved bruk av gravitasjon er jo grei, bare bruker lang tid.