What we do in life, echos in eternity.

[Imsvale]

Historien viser jo tydelig at overbevisningen om evig liv er noe som har vært en stor inspirasjonsskilde til handling, både på godt og vondt.

Fortell.

[O3K]

Til de som ikke har lest i tråden "Spørsmål om kristendom og genteknologi", så er det noen ting jeg vil hente fram derifra. Siden denne tråden har blitt "inspirert" av den. Men Bellicus har glemt å ta med noen av de mer vesentlige kommentarene derifra.

 

Det hele begynte med sitatet:

Det kristne er imot er ødelegelse av mennesket

Som jeg kommenterte med:

Men samtidig er det mange kristne mennesker som ser positivt på dommedag?

Merk at jeg skrev "mange", men ikke "alle", i motsetning til hva Bellicus påstår i denne tråden:

Det ble påstått at de (alle?) som tror på verdens ende/dommedag/evig liv ikke har noe interesse av å forbedre verden.

Dessuten snakket jeg ikke om alle som bare helt enkelt trodde på dommedag, men spesifikt om de som hadde en positiv innstilling til dommedag.

 

Resten av posten din høres ut som dårlig omvendt psykologi.

 

Og som jeg "avsluttet" med i tråden "Spørsmål om kristendom og genteknologi":

 

Det går jo selvsagt an å forbedre verden og samtidig tro på dommedag.

Men å se positivt frem til dommedag er som å være en gartner på en gedigen åker som ser positivt frem til en eventuell gressbrann som brenner alt. Ugresset forsvinner det, men det gjør jo resten av avlingene også. Dommedag virker for meg som en idiotisk "bjørnetjeneste" som ødelegger mye mer enn den..."hjelper"?

 

Bellicus, hvis du absolutt skal skape en ny tråd, basert på noe OT fra en annen, så må du ikke glemme å ta med ALT som er vesetnlig og ikke plukke ut en ting og ta det ute av sammenhengen. Du får mine meninger fra en annen tråd til å fremstå som noen helt andre. Det irriterer meg at du lyver og påstår at dette faktisk er noe jeg mener.

[Timeo]

Ser ikke hva som skulle være feil med at jeg skriver "de som tror på...", eller er det bare galt dersom jeg tror på, og greit hvis andre gjør det?

 

I "Fadervår" sier kristne "la ditt rike komme", dette er jo en bønn om å la denne verdenen avsluttes og Guds rike komme istedenfor. Jesus sier jo også f.eks. at de som hater sitt liv i denne verdenen vil finne det. Og djevelen blir gjerne kalt "denne verdens herre". Så da kan vi jo si at kristne flest ser på denne verdenen som noe negativt, og himmelen som noe mer positivt. At Guds rike er noe ønskelig.

 

Men dette betyr ikke nødvendigvis at kristne skal gi blaffen i livet, dette blir det faktisk advart direkte om i det nye testamente, at man bør fortsette livet sitt som før, selv om man er kristen, og også gjøre noe godt ut av det, så godt man kan.

[fargoth]

Historien viser jo tydelig at overbevisningen om evig liv er noe som har vært en stor inspirasjonsskilde til handling, både på godt og vondt. Vet ikke om det samme kan sies om overbevisningen om at livet har sin absolutte ende ved døden.

Erkjennelsen om at døden er endelig, uavhengig om den er rasjonell eller ikke, kan lede til både håpløshet og destruktivitet (nihilisme, defaitisme, hedonisme) eller økt fokus på gjøre det meste ut av livet (ulike former for optimisme). For mange med et positivt syn på tilværelsen er det ikke døden (uavhengig av utfall) som er drivkraften til handling men heller evnen til å se eller forestille seg resultatene av handlingen. Et eksempel er sykdommen kopper som har blitt helt utryddet fra denne kloden som følge av menneskers brennende ønske om å gjøre verden til et bedre sted.

 

Kan absolutt være enig i at ønsket om en bedre virkelighet for etterkommere er noe som ville føltes meningsfylt, hvis sønnen min og hans eventuelle barn får et bedre liv enn det jeg har hatt, så vil det være lettere å gå døden i møte.

 

Jeg kan bare snakke for meg selv, men for mitt vedkommende går ønsket om å gjøre verden til et bedre sted ut over meg selv om mine direkte etterkommere. Jeg ønsker en bedre verden for alle mennesker, både de som eksisterer nå og de som følger. Jeg ser på døden som et hinder for min egen innsats for å nå dette målet, men det gjør ikke tilværelsen min mens jeg er her mer meningsløs. Å være med på å gjøre verden bedre er en ambisiøs tanke, og jeg vet bare at skal jeg dø, så skal jeg dø i forsøket.

 

Ytterligere meningsfylt er jo tanken om evig liv, ikke bare for meg, men også for de som både døde før og vil dø etter meg, et sted som er bedre enn denne jorden hvor det er mye vondt.

Jeg bryr meg ikke om mitt liv fortsetter etter døden eller ikke, for jeg vet at det vil komme mennesker etter meg som også vil få høre raslende blader, og kjenne duften av kvinne slik som jeg. Mitt mål er å jobbe for at deres ubehag og lidelser skal bli mindre enn mine, slik at de kan oppleve mer godhet og nytelse og mindre av det vonde. Jeg priser meg lykkelig for alle de som har gjort det samme før meg, uavhengig av hvilket motiv de har hatt for å gjøre det. Takket være dem trenger jeg ikke bekymre meg for å bli smittet av sykdommer som mine forfedre ble syke og/eller døde av, og jeg kan få hjelp til mye som dem før meg måte bære på egen rygg.

 

Så vil si at tanken på evig liv - uansett hvor abstrakt den måtte være - er noe som kan bidra til å gi livet en følelse av hensikt. Og at denne følelsen av hensikt er noe som kommer i tilegg til andre verdier, og ikke nødvendigvis overskygger dem eller gjør de betydningsløse.

Jeg frykter tanken på evig liv. Reduserer man det ned med en logisk tankerekke leder evig liv til utelukkende to muligheter: man erfarer alt som kan erfares og man må på et eller annet tidspunkt begynne å erfare det samme en gang til i en evig syklus (med mindre universet i seg selv er evig), eller man glemmer etterhvert og på den måten går man i en "loop" på samme måte som dyr med et korttidsminne. Det eneste jeg kunne tenkt meg å oppleve evig, er perfekt lykke. Og den tror jeg mennesket må skape selv, uavhengig av hvor ambisiøst det måtte lyde. Endret 12. mars 2009 av fargoth

[thai-mat]

Vil det ikke være mer naturlig å bruke tiden mens man lever til å forbedre verden og gjøre godt ting dersom man tror på evig liv, dersom handlingene våre gir et ekko i evigheten?

 

Dersom man tror på evig liv, er ikke livet på jorda særlig viktig. Alt som teller er at man dør som kristen. For eksempel har ikke kristne noen grunn til å bry seg om miljøet, for Gud skal jo komme og ødelegge jorda og skape en ny ganske snart uansett.

[RWS]

Det kommer nok ikke til å gjome inn i evigheten for meg nei, det er jeg ganske sikker på, og noe jeg forlengst har innfunnet meg med. Og skulle det vise seg at en møter en som tilbyr meg evig liv når jeg har parkert tøfflene for godt på moder jord så tror jeg ærlig talt at jeg vil takke nei... Jeg ønsker IKKE evig liv.... Av samme årsaker som Fargoth har nevnt...

 

 

Nei, jeg har innfunnet meg med at min måte å leve evig på er mellom mine barns gener og da er det vel naturlig at jeg prøver å gjøre denne verden til et bedre sted for dem også, er det ikke?

 

Liker ordtaket til den gamle indianeren jeg:

 

"Vi har ikke arvet jorden av våre foreldre, vi låner den av våre barn!"

 

For gud hjelpe meg hvor mange som har glemt DET!!!!

[fargoth]

Vil det ikke være mer naturlig å bruke tiden mens man lever til å forbedre verden og gjøre godt ting dersom man tror på evig liv, dersom handlingene våre gir et ekko i evigheten?

 

Dersom man tror på evig liv, er ikke livet på jorda særlig viktig. Alt som teller er at man dør som kristen. For eksempel har ikke kristne noen grunn til å bry seg om miljøet, for Gud skal jo komme og ødelegge jorda og skape en ny ganske snart uansett.

Man kan vel tro på dommedag og samtidig ønske at alle etterkommere frem til den tid kommer skal leve så smertefritt og behagelig som mulig?

[thai-mat]

Ganske smart sagt av indianerne. Men de har også for vane å dyrke forfedrene. Hva med å dyrke fremtidige generasjoner i stedet?

 

Er noen med på å starte en ny religion hvor fremtidige generasjoner skal dyrkes, sammen med vitenskap og humanisme?

Endret 12. mars 2009 av buskmannen

[O3K]

Ser ikke hva som skulle være feil med at jeg skriver "de som tror på...", eller er det bare galt dersom jeg tror på, og greit hvis andre gjør det?

Det som er feil med det er at jeg aldri kritiserte de som tror på den bibelske dommedag. Det jeg kritiserte var de som har en positiv holdning til dommedag. Derfor er det feil når du påstår at jeg kritiserte alle som helt enkelt bare tror på dommedag, fordi du serverer en løgn , om meg, som fakta.

[fargoth]

Er noen med på å starte en ny religion hvor fremtidige generasjoner skal dyrkes, sammen med vitenskap og humanisme?

Hvorfor skal det dyrkes? Er det ikke nok å erkjenne de fremtidige generasjoners uunngåelige eksistens og ellers fortsette livet i det sporet man har valgt seg? Enten det er religiøst, humanistisk eller hva enn man velger. Endret 12. mars 2009 av fargoth

[RWS]

Er ikke så glad i religioner jeg.... De har en lei tendens til å bli rigide, misforstått og dogmatiske..

 

Kall det noe annet, noe som ikke trengs å tilbes .... og vips, så er vi der vi ateister faktisk ER i dag... Vi "dyrker" vitenskap og humanisme uten å tilbe, frykte eller adlyde en hel haug med idiotiske dogmer... Det ER jo til det beste for verden så langt jeg kan se ihvertfall....

[Imsvale]

Kan du ta selvmord i himmelen hvis du finner du at det er helt sinnssvakt kjedelig der?

[O3K]

Kan du ta selvmord i himmelen hvis du finner du at det er helt sinnssvakt kjedelig der?

Men selvmord er jo en synd.

 

Jeg håper virkelig ikke jeg havner i det kristne himmelriket ihvertfall.

Jeg synes at et helt liv under denne religionens moraler og normer høres ille nok ut, så jeg kan ikke forestille meg en evighet under disse moralene og normene.

[Locrin]

Himmelen blir vel en form for diktatur. Hvis man først har kommet dit så må man passe seg for ikke å prate slemt om gud. Da bærer det vel lukt til helvete.

[Imsvale]

Hva ville skje? Er det engang mulig?

[fargoth]

Så vidt jeg kan se handlet ikke tråden om paradokser knyttet til den bibelske himmelen.

[Imsvale]

Åh, tvert imot: Hvorvidt evig liv engang er ønskelig kommer helt an på hva det er man skal gjøre uendelig mange ganger. Det tilsynelatende frekke spørsmålet var tankeprovoserende mer enn noe annet. Har vedkommende som gleder seg til evig liv engang tenkt over hva evig liv innebærer? Hvordan fortoner det seg i forhold til den mundane og finitte tilværelsen på jorda?

 

Spør du meg, dersom du gleder deg til evig liv uten å tenke over hva det er for noe, blir livet på jorda intet verdt i forhold. Selv dersom du tror at du skal leve evig og har tenkt over hva det medfører, blir livet på jorda ikke engang en dråpe i havet. Hva er vel hundre år satt opp imot evigheten, uansett hva du bedriver denne tiden med?

 

Jeg tror jeg ville ha blitt manisk dersom jeg fant ut at jeg skulle leve evig.

[isaac elric]

jeg elsker gladiator, og spesielt den scenen der har jeg lagt spesielt godt merke til hver gang jeg har sett den (7 ganger nå). diggbart!

 

det vi gjør i livet gir efterklang i evigheten. tror det er en fin leveregel... og ja, dersom folk flest hadde trodd på et liv etter døden hadde de hatt lettere for å følge en slik leveregel. jeg hadde hvertfall hatt lettere for å leve "riktig" dersom jeg visste at det kom til å bety noe etter min død.