What we do in life, echos in eternity.

[Timeo]

Se filmen hos Youtube

 

Starter en ny tråd for å ikke ødelegge genteknologi tråden. Det ble påstått at de som tror på verdens ende/dommedag/evig liv ikke har noe interesse av å forbedre verden, siden verden alså kommer til å bli ødelagt, forsvinne og bli erstattet av en annen verden som er bedre enn denne.

 

Og det samme kan jo sies om de som ikke tror på evig liv, siden vi jo alle dør og siden denne verdenen jo beviselig kan sies å bli ødelagt en dag uansett, enten som følge av at menneskeheten utsletter alt liv på egenhånd, av et en stor nok meteor treffer jorden, eller omsider av at jorden blir slukt opp når solen vokser til en supernova. Eller noe annet, uforutsigbart.

 

Og hva slags hensikt skulle man ha ved å forbedre verden når man bare dør om noen få år likevel? Det ville jo være bedre å bruke tiden til sitt eget beste så lenge man lever. "Et og drikk for i morgen dør vi!"

 

Vil det ikke være mer naturlig å bruke tiden mens man lever til å forbedre verden og gjøre godt ting dersom man tror på evig liv, dersom handlingene våre gir et ekko i evigheten?

[Bruker-158599]

Endret 30. juli 2010 av riskake90

[Imsvale]

Det er vel ikke særlig konstruktivt for moralen å rope: What we do in life, echoes for about five billion years at most, and then the Sun implodes and it's all forgotten!

 

Jeg syns det er det tåpelig å dømme mange på grunnlag av et fåtall som står og tripper og syns dommedag ikke kan komme snart nok. Og hva gjelder dem: Verden er ikke perfekt, men det får da være grenser. Man kan jo bli så fokusert på ønsket om evig liv i himmelen at man rent glemmer å leve mens man lever. Uansett er det jo en unik opplevelse, satt opp imot ingentingheten eller himmelen, alt etter hva man tror. Dessuten: Perfekt er kjedelig.

 

The only true perfection is imperfection.

[Bruker-158599]

Ja.

Endret 30. juli 2010 av riskake90

[Timeo]

Leve gjør du jo uansett. Så hvorfor ikke leve som om du skulle leve evig? Ville ikke det gitt mer mening til livet?

[Imsvale]

Tvert imot spør du meg. Satt opp imot evigheten er jo livet nesten ikkeno'. Man kan bli lat av sånt. Ordtaket går vel som følger: Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skal dø i morgen!

[Timeo]

Har det egentlig noe å si om man dør i morgen eller i overmorgen når man uansett blir borte for alltid og ikke kommer til å vite noe lenger?

[Imsvale]

Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg får alltid mer unnagjort når jeg vet jeg har det travelt. Men klart, alt er jo med tanke på videre hendelser i livet.

[Locrin]

Hvis man virkelig levde i evighet ville livet på jorda etter hvert bli glemt uansett.

Det at man kan si at alt eventuellt er meningsløst hindrer ikke det faktum at det vi utretter i vår levetid på jorda er meningsfylt. Mine venner, min familie og eventuelle barn vil nyte godt av de gode handlinger jeg bidrar med. Jeg tar hensyn til andre mennesker enn de, men det er i hovedsak de nærmeste man bryr seg om på et høyere nivå.

 

Så lenge de kan leve et godt og trygt liv er jeg fornøyd. Når kroppen min slutter å fungere vil tilsynelatende min eksistens opphøre. En ukomfortabel tanke, og enkelte er så redde for dette at de gaper over all mulig overtro som tilsynelatende kan redde dem vekk fra døden.

 

For min egen del gjør dette at jeg setter enda mer pris på mine nærmeste. Tanken på at dette er den eneste tiden jeg får sammen med min familie og de bekjentskaper jeg har gjort gjør det uvurdelig. Kristen tankegang er en fornærmelse, både mot intellekt og følelser. Du dør, men jeg er kristen og det er du og, så vi ses i himmelen brb lol.

 

Nei. Tanken på at min egen og andres tid er så begrenset er det som gjør den så verdifull. Det er også derfor drap er den verste kriminelle handling. Du tar fra personen alt.

 

Trond is gramatikkpoliti

Endret 12. mars 2009 av -Zeitgeist-

[Imsvale]

Eventuelt betyr fremdeles ikke det samme som eventually.

[fargoth]

For meg er hensikten med å bidra til en bedre verden (hvorvidt mine handlinger fører til bedring er en annen debatt) at jeg ønsker bedre levekår for alle mennesker som kommer etter meg. For mitt vedkommende er det irrelevant om verden går under som følge av dommedag eller the big freeze, heat, crunch etc. Hvorvidt døden er endelig er også irrelevant i forhold til mine ønsker om å forbedre verden for de som skal komme etter meg. Er døden endelig blir mine handlinger mens jeg lever desto viktigere. Skal jeg dømmes for mine handlinger i ettertiden så håper jeg det gjøres rettferdig, og dersom mine handlinger går som et ekko i all evighet etter min død er jeg komfortabel med det. Forøvrig er the Gladiator en fremragende film som jeg mener blir missbrukt i denne sammenhengen.

Endret 12. mars 2009 av fargoth

[Timeo]

Forøvrig er the Gladiator en fremragende film som jeg mener blir missbrukt i denne sammenhengen.

 

Hvordan det? Hovedpersonen er jo religiøs og tror på evig liv, han kjemper for noe godt og selv om han dør, så får han oppleve noe godt etter døden til slutt, så da var det ikke forgjeves.

[Imsvale]

But not yet.

 

[fargoth]

Forøvrig er the Gladiator en fremragende film som jeg mener blir missbrukt i denne sammenhengen.

 

Hvordan det? Hovedpersonen er jo religiøs og tror på evig liv, han kjemper for noe godt og selv om han dør, så får han oppleve noe godt etter døden til slutt, så da var det ikke forgjeves.

Jeg mener åpningsinnlegget ditt ikke tilfører sitatet noe nevneverdig. Det blir som en billig måte å glorifisere egen tekst med andres arbeid, eller så er teksten et resultat av sitatet. Uansett hva som kom først synes jeg ikke de bør blandes.

 

Ihr seid verfluchte hunde!

[Timeo]

Ok, selv syntes jeg sitatet var relevant som et eksempel på å støtte seg til tanken på evig liv for å bruke det som drivkraft til å utrette noe godt i livet, versus å ikke ha denne drivkraften. Skjønner ikke hva som er billig med det. Så vi får være enige om å være uenig

[M98kF1]

[...] tanken på evig liv for å bruke det som drivkraft til å utrette noe godt i livet, versus å ikke ha denne drivkraften. [...]

 

Lever man evig vil enhver meing med livet forsvinne: alt du ikke gjør i dag kan du da gjøre i morgen isteden.

[Timeo]

[...] tanken på evig liv for å bruke det som drivkraft til å utrette noe godt i livet, versus å ikke ha denne drivkraften. [...]

 

Lever man evig vil enhver meing med livet forsvinne: alt du ikke gjør i dag kan du da gjøre i morgen isteden.

 

Det blir jo det samme dersom man ikke lever evig. Dersom du gjøre noe i morgen istedenfor i dag, så har det jo ikke så mye å si, for du dør jo bare tilslutt uansett, så du kan like godt gjøre ting når du har lyst til det, og det har absolutt ingen konsekvens om du gjør det eller ikke.

[fargoth]

Det blir jo det samme dersom man ikke lever evig. Dersom du gjøre noe i morgen istedenfor i dag, så har det jo ikke så mye å si, for du dør jo bare tilslutt uansett, så du kan like godt gjøre ting når du har lyst til det, og det har absolutt ingen konsekvens om du gjør det eller ikke.

Som du ser kan hverken det ene eller det andre brukes som en absolutt drivkraft for eller i mot handling. Det du skriver over er klassisk filosofisk nihilisme slik Nietzsche beskrev den. Man trenger noe mer enn bare overbevisningen om at livet er endelig eller uendelig for å bli inspirert til handling. Fot mitt vedkommende er det troen på mennesket og ønsket om en bedre virkelighet for alle etterkommende generasjoner, uavhengig av hvor mange det blir.

[O3K]

Det jeg påpekte i genteknologi tråden var ikke det at du trodde på dommedag, men at du hadde en positiv innstilling til dommedag.

 

Så når du sier slikt, så lyver du rett og slett:

Det ble påstått at de som tror på verdens ende/dommedag/evig liv ikke har noe interesse av å forbedre verden.

Jeg bare påpekte det at du (ikke alle som bare tror på dommedag) hadde en positiv innstilling til slutten på alt liv som vi kjenner det.

 

Og hva slags hensikt skulle man ha ved å forbedre verden når man bare dør om noen få år likevel? Det ville jo være bedre å bruke tiden til sitt eget beste så lenge man lever. "Et og drikk for i morgen dør vi!"

Hva er det som er så unormalt med å vise glede og omtanke til sine barn og etterkommere?

 

Vil det ikke være mer naturlig å bruke tiden mens man lever til å forbedre verden og gjøre godt ting dersom man tror på evig liv

De fleste kristne jeg vet om er gode fordi de er redde for å havne i Helvete.

 

 

Just be good for goodness' sake.

Endret 12. mars 2009 av O3K

[Timeo]

Som du ser kan hverken det ene eller det andre brukes som en absolutt drivkraft for eller i mot handling. Det du skriver over er klassisk filosofisk nihilisme slik Nietzsche beskrev den. Man trenger noe mer enn bare overbevisningen om at livet er endelig eller uendelig for å bli inspirert til handling. Fot mitt vedkommende er det troen på mennesket og ønsket om en bedre virkelighet for alle etterkommende generasjoner, uavhengig av hvor mange det blir.

 

Historien viser jo tydelig at overbevisningen om evig liv er noe som har vært en stor inspirasjonsskilde til handling, både på godt og vondt. Vet ikke om det samme kan sies om overbevisningen om at livet har sin absolutte ende ved døden.

 

Kan absolutt være enig i at ønsket om en bedre virkelighet for etterkommere er noe som ville føltes meningsfylt, hvis sønnen min og hans eventuelle barn får et bedre liv enn det jeg har hatt, så vil det være lettere å gå døden i møte.

 

Ytterligere meningsfylt er jo tanken om evig liv, ikke bare for meg, men også for de som både døde før og vil dø etter meg, et sted som er bedre enn denne jorden hvor det er mye vondt.

 

Så vil si at tanken på evig liv - uansett hvor abstrakt den måtte være - er noe som kan bidra til å gi livet en følelse av hensikt. Og at denne følelsen av hensikt er noe som kommer i tilegg til andre verdier, og ikke nødvendigvis overskygger dem eller gjør de betydningsløse.