Full frihet = despotisme?

[Basusjernet]

Kan noen av dere forklare meg dette? Hvordan teoretisk full frihet vil ende i total despotisme?

 

Ideen er tatt fra Dostojevskijs De Besatte, men jeg skjønner ikke teorien bak det.

 

Det er ikke noe som heter FULL frihet.

 

Enten har man frihet, eller så har man det ikke. Er ikke noen mellomting der i gården. (selv om jeg godt skjønner hva du mener når du skriver full frihet, så må jeg sette deg på plass da definisjonen på ordet 'frihet' er det samme som grenseløs)

 

Vi har grader av frihet. Det menneske som har størst frihet, er det som er mest alene. Idag så lever vi i et fritt samfunn, hvor vår frihet opererer innenfor gitte rammer. Disse rammene blir satt av lovene (normer) vi har, menneskene vi omgir oss med (Hensyn og frykt) og vår suksess (penger)

 

Vi er fullstendig frie, innenfor disse rammene. Fjerner du alle menneskene rundt deg, og dermed også lovene og pengene. Da er du fri, men du er også alene. Ensomhet er en forutsetning for frihet.

[sosialliberal]

Demokrati forutsetter stat....

 

Det gjør det vel ikke.

 

Vi kunne godt ha valgt våre folkevalgte inn til et slags 'Ting hvor de hadde styrt etter sine mandater.

 

Det er ingenting i veiein mot at disse personene operer uten en stat, og at vi som borgere faktisk bare hadde lyttet til hva de hadde sagt. Fulgt reglene de hadde lagt opp til, generelt hørt etter.

 

Seriøst, demokrati forutsetter da IKKE en stat, enten du tror det eller ei.

 

Demokrati kan fint fungere uten en stat. Staten er bare middelet de folkevalgte har bygd opp for å kunne utøve den makten vi har gitt de.

 

For å legge til innlegget til Rampage, som i stor grad har rett i dette tilfellet, så tar man gjerne i bruk Webers definisjon av stat som sier:

 

Stat er gjerne et begrenset geografisk område bestående av et sett institusjoner med autoritet der selve staten har monopol på legitim bruk av vold.

 

Dermed er det ikke sagt hvilken fysisk form en stat må benytte seg av for å kunne definere seg selv som stat. Den kan være et begrenset geografisk område men den sier ikke hvor stort området bør være. Det er i forbindelse med dette at vi kan snakke om by-stat (eksempel Athen), stat (eksempel statlige former på 1600-tallet som ikke var basert rundt nasjon), nasjonalstat (dagens moderne statlige form som ble etablert på 1800-tallet) osv. I dette tilfellet er det viktig å skille mellom samfunnsstruktur, der i blant stat, og regimet, fordi det er to forskjellige begrep, konsept og terminologier. Siden demokratiet er et regimet, dvs måten beslutninger fattes på, forutsetter demokrati et statlig samfunnsstruktur for kunne definere seg som demokrati. Videre har demokratiet forskjellige former av styresett, slik som republikansk eller monarkisk/konstitusjonell osv. I tillegg kan selve statens oppbygging variere som for eksempel føderative eller enhetsløsningen. Du kan til og med definere de gamle jeger og samler samfunn som statlig-lignende samfunn i miniatyr. De var hierarkisk oppbygd med klare fordelinger på oppgaver gjennom samfunnet der medlemmene som ikke fulgte regler ble straffet, eller utestengt fra samfunnet.

 

Definisjon på et demokrati varierer voldsomt, alt ettersom hva vi legger til grunn som det viktigste for å definere et demokrati. Noen vil favorisere frie valg, noen understreker ytringsfrihet, noen legger til grunn aksept til opposisjon, noen vil si grunnleggende menneskerettigheter er det viktigste, noen vil definere det som majoritetsstyre, mens andre igjen legger vekt på at minoritetenes rettigheter er beskyttet gjennom de konstitusjonelle ordninger. Hvis man leser de fremste teoretikere innenfor demokrati-teorien så finner man forskjellige definisjoner, alt fra Schumpeter, over til Dahl og videre til Down. Dahl for eksempel definerer demokrati ut i fra prinsippene av poliarky, dvs flere maktsentrer som kjemper om publikums gunst. Felles for alle er at de forutsetter statlig samfunnsstruktur for at noe kan defineres som demokrati.

Endret 17. mars 2009 av statsviter