Norsk skole - Ødeleggende?

[danilovic]

Tillat meg å skissere en løsning (foreløpig på pre-alfa stadie), som ikke krever radikale omveltninger av det norske skolesystemet.

 

Hva om bedriftene involverer seg litt i denne problemstillingen, og former et slags mentor-/fadderprogram? Vi snakker da om at de ved et tidligst mulig stadie tar kontakt med skolen, og får nyss om hvilke elever som er de flinkeste/smarteste/whatever. Hvorfor gidde dette? Jo, fordi dette beviselig intelligente barnet kan tilføre bedriften noe som ferdigutdannet.

 

De kan da gå inn og "sponse" vedkommede, for eksempel ved hjelp til prosjektoppgaver, lekselesing og slike ting, muligens også materielle goder som har noe for seg i læringsøyemed. Mentoren bør selvsagt være flink til å følge opp eleven - "Hva har du lært i dag? Akkurat, ja. Har du lyst til å lære noe ganske kult som du kan bruke denne kunnskapen til?".

 

Videre har denne eleven selvsagt et ypperlig tilbud i forhold til arbeidsuke, OD-dagen, sommerjobb, deltidsjobb osv. Når bedriften kjenner eleven, og har interesse i vedkommede, har de også mulighet for å planlegge litt mer interessante oppgaver enn bilvasking og raking av løv.

 

Det er selvsagt en del etiske betenkeligheter ved det jeg foreløpig har beskrevet, for eksempel at en privat bedrift skal få et barn med uutviklet dømmekraft til å binde seg til denne bedriften i uoverskuelig fremtid. En mulig løsning på dette, er at kontakten på grunnskolenivå er relativt uforpliktende, og mot 10. klasse eller VGS må man foreta seg et valg. Hva har jeg lyst til å jobbe med når jeg blir stor, og faller mentorbedriften min innenfor dette området?

 

Videre skjønner jeg at foreldre kan bli veldig skeptiske, og kontakt med disse må være godt vedlikeholdt. Kanskje kan man lage en sertifisering eller lignende for mentorbedrifter, kanskje kan skolelæreren fungere som en slags inspektør.

 

Som sagt, bare en tanke som ennå er i utviklingsfasen. Jeg er forresten ganske dårlig oppdatert hva samfunnet angår.

 

Daniel

[Gebby]

Repetisjon og pugging gir deg kunnskapene du trenger for å kunne bruke ferdighetene dine innenfor problemløsning. Du kan ikke være hyperintelligent, men ikke ha noe som helst kunnskap. Da kan du ikke løse et eneste problem, fordi du ikke har peiling på hva problemet handler om. På den samme måten kan du ikke være dum som et brød, men sitte og pugge leksikonet, gangetabellen og matteoppgaver. Da vil du ha svar på alle banale spørsmål, men du vil ikke ha ferdighetene til å bruke disse svarene til å løse komplekse problemstillinger. Du trenger altså både pugging og "intelligens". Begge delene kan læres og trenes, til en viss grad.

 

Pugging gir deg fakta/metoder, ikke kunnskap, og det gjør deg ikke smartere. For å bruke det samme eksempelet igjen, når en unge får oppgaven "thomas har 10 kroner og gir halvparten til anne, hvor mye har han igjen", og deretter lurer på om man dele eller gange så viser det at det er ganske store hull i kunnskapen. Greit nok, hvis man sier til barnet om det skal gange eller dele så klarer den jo det, fordi han har pugget en metode, men han aner tydeligvis ikke hva det betyr og når man skal bruke hva. - mangel på evne til problemløsning

 

Repetisjon er noe man selvfølgelig må gjøre for å opprettholde det man har lært fra før, men det å gjøre samme oppgaven 500 ganger på rad er bare tull. Det jeg aller helst skulle sett er noe av det Daniel beskriver over, å vise barn hva man kan bruke ting til. Det var vel først etter 11 år med matte at jeg faktisk så noen slags bruk for matte når vi begynte med derivasjon. Jeg liker jo tall, så for meg var ikke det noe stort problem, men jeg skjønner jo at folk ikke blir kjempemotivert av masse abstrakt arbeid som er tilsynelatende ubrukelig. Fadderordning virker forresten smart!

[noob11]

Denne mentor ideen er alt i kraft.

Det er VGSer som knytter seg til høyskoler/universitet slik at studentene er mentorer for elevene. Da må elevene dra til universitetet og får veiledning der. De skifter helt miljø og ser at feks matte har mer ved seg enn det de gjør på VGS.

Så er det noen VGSer som knytter seg mot ungdomskoler og kjører samme opplegget.

 

Noen utdanninger på høyskole/universitet har knyttet seg til bedrifter der ansatte er mentorer for studentene.

 

Alt dette er selvsagt frivillig, og staten ignorerer det hele.

Endret 15. mars 2009 av noob11

[Erlend85]

Skolen sin feil at jeg feiler!!! Dritt skole!!!

[Camlon]

Repetisjon og pugging gir deg kunnskapene du trenger for å kunne bruke ferdighetene dine innenfor problemløsning. Du kan ikke være hyperintelligent, men ikke ha noe som helst kunnskap. Da kan du ikke løse et eneste problem, fordi du ikke har peiling på hva problemet handler om. På den samme måten kan du ikke være dum som et brød, men sitte og pugge leksikonet, gangetabellen og matteoppgaver. Da vil du ha svar på alle banale spørsmål, men du vil ikke ha ferdighetene til å bruke disse svarene til å løse komplekse problemstillinger. Du trenger altså både pugging og "intelligens". Begge delene kan læres og trenes, til en viss grad.

 

Pugging gir deg fakta/metoder, ikke kunnskap, og det gjør deg ikke smartere. For å bruke det samme eksempelet igjen, når en unge får oppgaven "thomas har 10 kroner og gir halvparten til anne, hvor mye har han igjen", og deretter lurer på om man dele eller gange så viser det at det er ganske store hull i kunnskapen. Greit nok, hvis man sier til barnet om det skal gange eller dele så klarer den jo det, fordi han har pugget en metode, men han aner tydeligvis ikke hva det betyr og når man skal bruke hva. - mangel på evne til problemløsning

Du vet at det finnes andra fag enn matematikk på skolen. F.eks. i kjemi hvor du må pugge reaksjonsligninger og katalysatorer.

Endret 16. mars 2009 av Camlon

[Gebby]

Repetisjon og pugging gir deg kunnskapene du trenger for å kunne bruke ferdighetene dine innenfor problemløsning. Du kan ikke være hyperintelligent, men ikke ha noe som helst kunnskap. Da kan du ikke løse et eneste problem, fordi du ikke har peiling på hva problemet handler om. På den samme måten kan du ikke være dum som et brød, men sitte og pugge leksikonet, gangetabellen og matteoppgaver. Da vil du ha svar på alle banale spørsmål, men du vil ikke ha ferdighetene til å bruke disse svarene til å løse komplekse problemstillinger. Du trenger altså både pugging og "intelligens". Begge delene kan læres og trenes, til en viss grad.

 

Pugging gir deg fakta/metoder, ikke kunnskap, og det gjør deg ikke smartere. For å bruke det samme eksempelet igjen, når en unge får oppgaven "thomas har 10 kroner og gir halvparten til anne, hvor mye har han igjen", og deretter lurer på om man dele eller gange så viser det at det er ganske store hull i kunnskapen. Greit nok, hvis man sier til barnet om det skal gange eller dele så klarer den jo det, fordi han har pugget en metode, men han aner tydeligvis ikke hva det betyr og når man skal bruke hva. - mangel på evne til problemløsning

Du vet at det finnes andra fag enn matematikk på skolen. F.eks. i kjemi hvor du må pugge reaksjonsligninger og katalysatorer.

 

Jeg vet at det finnes fag som f.eks. biologi hvor man må pugge fordi det faktisk ikke har noen forståelsesbit. I kjemi derimot er det bare å skjønne hvordan ting henger sammen, det er jo bare ren logikk. Hva man skal pugge av reaksjonsligninger og katalysatorer skjønner ikke jeg ihvertfall.

 

Og grunnen til at jeg alltid trekker opp matte er fordi det er der jeg følte meg mest straffet av lærerne, i tillegg til at det egentlig er basen for nesten alle realfag, og sånn sett kanskje det viktigste faget.

[Herr Brun]

straffet? Hvis du er så forbanna smart at du kan svare på alt uten å pugge, bare forstå, hvorfor får du dårlige karakterer?

Når det gjelder analogien din: hvis per får vite at han har 10 epler, og må dele med fire klassekamerater, så må han selvfølgelig vite at han da må dele, men han må også kunne dele! Spesielt når tallene blir litt større enn som så. Du trenger begge deler!

[Gebby]

straffet? Hvis du er så forbanna smart at du kan svare på alt uten å pugge, bare forstå, hvorfor får du dårlige karakterer?

Når det gjelder analogien din: hvis per får vite at han har 10 epler, og må dele med fire klassekamerater, så må han selvfølgelig vite at han da må dele, men han må også kunne dele! Spesielt når tallene blir litt større enn som så. Du trenger begge deler!

 

OK, ro ned. Ja jeg følte meg straffet i matte på barneskolen, og jeg er sikker på at jeg hadde vært bedre i matte i dag hvis jeg hadde fått inspirasjon istedetfor repetisjonsoppgaver. Hvem har sagt at jeg får dårlige karakterer though? Jeg sier bare at jeg sikkert kunne fått bedre og hatt det mer gøy. Det norske nivået er uansett ikke så høyt at man kan si at gode karakterer på videregående = smart, jeg har selv smisket meg til mange karakterer. Og selv om jeg klarte meg greit så er det kanskje andre som har blitt rammet hardere av de samme ting og som dermed har fallt helt av skolen, når de kunne hatt en bra utdannelse og gjort store ting!

 

Per må kunne metoden for å dele når man skal opp i store tall, men den kan læres bort på to måter; forståelse eller pugg. Pugg vil si at man bare sier "så setter du de tallene der, og setter de andre tallene der. Også tar du den delt på den også plutselig blir det riktig", og da sitter man bare med en god metode, men man skjønner ikke hva man gjør. En forståelsesforklaring kunne bygget på hvordan titallsystemet henger samme, med enere og tiere etc. Ta med litt om faktorisering og om hvordan tall er bygd opp av faktorer som man kan dele bort.

[Stonemeister]

Trådstarters historie er som et speilbilde av meg. Skulle ønske at jeg hadde gått på skole i et annet land. Jeg snakker flytende engelsk etter å ha vokst opp i New Zealand fram til jeg ble 4 år, og engelsk er på mange måter hovedspråket mitt. Jeg måtte sitte og høre på den samme driten som alle de andre i fire år. Jeg fikk en periode i femte klasse hvor jeg fikk bruke engelskboka som var beregnet for sjuendeklassinger, men den pløyde jeg igjennom på null komma svisj. I sjetteklasse fikk jeg bryne meg på boka som var beregnet for... jada, du gjettet riktig; SJETTEKLASSINGER, og i sjuendeklasse var jeg så heldig at jeg fikk et gjensyn med boka jeg allerede hadde gått igjennom før i femteklasse. Jeg fikk litt spesialundervisning i engelsk fra andre til fjerde klasse, da med bøker som også ble brukt i Storbritannia, så det er helt på trynet at jeg måtte gå tilbake til den grunnleggende engelsken som de holdt på med i femte- til sjuendeklasse. Er fortsatt over gjennomsnittlig flink i engelsk, men jeg har på ingen måte fått riktige utfordringer i faget.

 

I matte var jeg også en av de beste i klassen. Mellom første og fjerde klasse satt jeg sammen med en annen i klassen som var veldig flink og vi gjorde oppgaver på egenhånd. Sammen gikk vi begge gjennom hele matteboka fra perm til perm allerede i oktober/november og satt og sturet i mattetimene uten å få arbeidsoppgaver. Vi hadde allerede gjort alt det som de andre satt og lærte, men vi fikk ikke ekstra arbeid. Innen jeg begynte i sjetteklasse hadde jeg gitt fullstendig faen i hele faget. Arbeidslysten var lik null etter å ha sittet i matteklassen kun for å unngå fravær i tre år i strekk.

 

Noe annet som har kjørt arbeidslysten til grunne er arbeidsplaner vi fikk i sjette- og sjuendeklasse. Disse ble utlevert på mandag og man skulle være ferdig med dem innen skoleslutt på fredag. Jeg maktet å bli ferdig med dem på tirsdagen, og jeg jobbet bare på skolen. Null lekser hjemme i to år, med andre ord. I tidligere år hadde jeg gjort masse hjemmearbeid, men da også fullført alt jeg skulle gjøre før halve skoleåret var gått og kunne ta meg fri i et halvt år. Nå sløyfet jeg hjemmearbeidet og gjorde alt på skolen. Mer fritid, dritdårlige arbeidsvaner.

 

På ungdomsskolen fortsatte det som det alltid hadde gått. Jeg gjorde null lekser, fulgte passe godt med i timen og gjorde det jeg måtte for å få gode karakterer. Nå begynte jeg å merke at jeg ble tatt igjen av de andre barna rent faglig sett. Karaktersnittet holdt seg på ca. 4,5 i løpet av alle 3 årene, men jeg tilbrakte fortsatt all tiden min hjemme til å spille dataspill, og fant også veien til MMORPG-er som tok veldig mye tid.

 

Går nå i VG2, på International Baccalaureate (IB), og der kreves det enormt mye jobbing i forhold til vanlig SSP. Grunnen til at jeg søkte akkurat denne linja er fordi at jeg har mistet all tro til det norske skolesystemet. Jeg sliter fortsatt med å komme i gang med leksene, og innleveringene mine blir alltid levert over fristen, om jeg i det hele tatt gjør dem. Jeg får helt greie karakterer i alle fag, og forstår fortsatt alt, men for en som ikke har jobbet ordentlig med skolearbeid siden fjerde klasse er det et lite sjokk å plutselig bli overlesset med lekser.

 

Problemet med norsk skole, føler jeg, er at de barna som er faglig flinke ikke får den oppfølgingen de burde få. Istedenfor tilpasses all undervisning sånn at barn som ikke er så flinke skal presses opp på nivået til de som er middels flinke, mens de flinke skal presses ned, og da får man en stor gruppe med elever som kan like mye og er like flinke, i teorien. I praksis funker ikke dette i det hele tatt. Jeg synes klasser burde sorteres inn etter elevens evner, sånn at alle får krevende undervisning og får stimulanse som er tilpasset deres nivå. Det kan virke brutalt å henvise elever til den "dumme" klassen, men det er nå sånn at alle ikke er født like, og om de med veldig gode forutsetninger får utviklet seg og oppfylt potensialet de har, så får vi større spisskompetanse krevende felt når disse utdanner seg til leger, advokater eller andre yrker som kan klassifiseres som vanskelige og krevende yrker.

 

Det ble noe langt, så jeg forventer ikke at noen leser det, men det er min erfaring med det norske skolesystemet.

Endret 16. mars 2009 av Stonemeister

[Erlend85]

Jeg synes klasser burde sorteres inn etter elevens evner, sånn at alle får krevende undervisning og får stimulanse som er tilpasset deres nivå. Det kan virke brutalt å henvise elever til den "dumme" klassen, men det er nå sånn at alle ikke er født like, og om de med veldig gode forutsetninger får utviklet seg og oppfylt potensialet de har, så får vi større spisskompetanse krevende felt når disse utdanner seg til leger, advokater eller andre yrker som kan klassifiseres som vanskelige og krevende yrker.

 

Har det klikka for deg?! Vi er ikke forskjellige! Vi er alle like!!! Du for ikke være bedre enn meg!!!

[kaolla89]

Kaolla89: Hvordan i all verden kan du forvente at en tiåring skal be om flere oppgaver, eller låne en bok? Han er ti år, ikke 16 år og kan ikke ta ansvaret for sine egne valg. Det er grunnen til at den kriminelle lavalderen er 15 og den seksuelle lavalder er 16. Du mener kanskje at vi ikke skal ha disse alderene, fordi de burde klare å ta ansvar for sine egne valg?

 

Saken er at de ikke klarer å ta ansvar for sine egne valg. De er barn! Dermed kan vi heller ikke forvente at de plukker opp en mer avansert bok uten at noen presser dem til å jobbe. Alle prøvene og leksene vil bli på det gamle stoffet så det krever svært mye ansvar for egen læring om de skal gjøre det. Slike elever vil bli trøbbelunger hvis de ikke blir utfordret, og dermed må vi legge til rette for dem også hvis vi æønsker å forbedre det norske skolesystemet. De skolesystemene som gjør det bra, presser opp alle. Ikke bare de dårlige eller de flinke.

 

 

10 åringer klarer fint å gjøre ting på fritida som de liker og er interessert i. det har folk gjort i mange mange år. som de eksemplene jeg nevnte ovenfor her, meg som leste tunge romaner på barneskolen mens de andre leste gummitarzan og charlie og sjokoladefabrikken osv... og han som trygla vaktmester om å få lov til å være med å fikse ting. man trenger ikke være no særlig utadvent for å gjøre ting som det her heller... noen barn trives med å tegne, som fks søstra mi, hun har gjort det nesten hele livet, og er kjempeflink idag...

jeg tror ingen unger føler at de MÅ lese en bok, eller regne stykker eller tegne en tegning for å bli bedre... de gjør det fordi de liker det.

og dette er jo med på hva du velger å drive med på vgs fks... jeg liker selv og tegne og være kreativ, har vært d hele livet... har gått formgivningsfag... fks. der får jeg drive med det jeg liker, og karakterene på barneskolen og ungdomsskolen teller vel egentlig ikke så mye for meg nå.

[kaolla89]

Jeg er helt sikker på at det er grusomt å være lærer. Moren min er lærer selv og det går ikke en dag uten at hun har blitt kalt for hore eller noe sånt av elevene, og jeg synes det er idiotisk, men sånn har det blitt. Jeg skulle også gjerne vært en utrolig streng lærer, for sånn som holdningene til skolen er i dag så er det sånn man må behandle elevene, og når man først blir vant til det er det faktisk ikke så ille. Det grusome nå er at med kunnskapsløftet blir man vant til at skole er å sitte i stoore klasserom med én lærer for hver 70. elev, der alle sitter på hver sin pc og spiser gratis skolemat. Du har rett i at elever har luksusproblemer, men det hjelper ikke å si det til dem, man må endre holdningene deres. En del av løsningen vil være høyere lønn til lærere for å gjøre det til et mer respektabelt yrke.

 

----------------------

 

det begynner jo å bli en mangel på lærere... jeg kan ikke nevne en gang hvor mange vikarer vi har hatt, eller fritimer fordi lærern er borte... noen ganger måtte tilogmed en lærer undervise to klasser samtidig. (fly fra d ene klasserommet til d andre)... lærere er mennesker de og, men unger bare klager. noen lærere kan bli helt satt ut og bare følge ønskene til elevene... 25 mot en er liksom litt vanskelig.

men d er liksom greit for elever å være drittunger i Norge.. jeg vet ikke hvor d kommer fra.

vi har ganske strenge lærere her på skolen, vi får ikke en gang lov til å gå på do i timen liksom...

og nå ønsker folk at hu lærern skal få sparken og sier bare imot henne og sånn...

blir veldig irritert.. det funker liksom ikke å ha disiplin heller, men d er jo seff mange lærere som bare jatter med..

men når man fks går på vgs så er man jo voksen nok til å følge med og ikke oppføre seg som en 13 åring..

[Stonemeister]

Litt av problemet er kanskje ryktet man får på seg når man tilbringer fritiden sin på å gjøre matte. Hvorfor skal forresten fritiden bli brukt på matte eller å lese tyngre romaner når man kan spille fotball eller gå på ski eller gjøre noe annet som også er av interresse? Vanskeligere matte kan man få av lærerne på skolen slik at timene fylles med læring og utfordringer istedenfor at ungen skal stirre i veggen, bare skolen fikses litt på, og da slipper et barn å måtte bruke fritiden på å gjøre matte frivillig (og alene) når det barnet kanskje heller vil sparke fotball og leke med andre barn og være sosial.

[Camlon]

Kaolla89: Hvordan i all verden kan du forvente at en tiåring skal be om flere oppgaver, eller låne en bok? Han er ti år, ikke 16 år og kan ikke ta ansvaret for sine egne valg. Det er grunnen til at den kriminelle lavalderen er 15 og den seksuelle lavalder er 16. Du mener kanskje at vi ikke skal ha disse alderene, fordi de burde klare å ta ansvar for sine egne valg?

 

Saken er at de ikke klarer å ta ansvar for sine egne valg. De er barn! Dermed kan vi heller ikke forvente at de plukker opp en mer avansert bok uten at noen presser dem til å jobbe. Alle prøvene og leksene vil bli på det gamle stoffet så det krever svært mye ansvar for egen læring om de skal gjøre det. Slike elever vil bli trøbbelunger hvis de ikke blir utfordret, og dermed må vi legge til rette for dem også hvis vi æønsker å forbedre det norske skolesystemet. De skolesystemene som gjør det bra, presser opp alle. Ikke bare de dårlige eller de flinke.

 

 

10 åringer klarer fint å gjøre ting på fritida som de liker og er interessert i. det har folk gjort i mange mange år. som de eksemplene jeg nevnte ovenfor her, meg som leste tunge romaner på barneskolen mens de andre leste gummitarzan og charlie og sjokoladefabrikken osv... og han som trygla vaktmester om å få lov til å være med å fikse ting. man trenger ikke være no særlig utadvent for å gjøre ting som det her heller... noen barn trives med å tegne, som fks søstra mi, hun har gjort det nesten hele livet, og er kjempeflink idag...

jeg tror ingen unger føler at de MÅ lese en bok, eller regne stykker eller tegne en tegning for å bli bedre... de gjør det fordi de liker det.

og dette er jo med på hva du velger å drive med på vgs fks... jeg liker selv og tegne og være kreativ, har vært d hele livet... har gått formgivningsfag... fks. der får jeg drive med det jeg liker, og karakterene på barneskolen og ungdomsskolen teller vel egentlig ikke så mye for meg nå.

Menge barn gjør ting fordi de får beskjed om det. Hadde de bare gjort ting de liker hadde de ikke blitt særlig gode voksne. Men hvilken relevanse har det at man blir flink av å gjøre noe som ung, med argumentet ditt om at barn har ansvaret for at de ikke ber om ekstramateriale når de er gode nok, istedenfor å bare slappe av og ikke gjøre lekser.

[haarod]

Det er synd hvis man begynner å dele klasser på barneskolenivå, etter hvem som er flink og ikke. Den eneste løsningen jeg ser er at læreren må være flink til å følge opp og gi utfordringer, noe som selvfølgelig er lettere sagt enn gjort.

[PureChaos]

Enig med det haarod sier, men til det trengs det flere lærere i klasserommene også. Trenger flere ressurser i skolesystemet.

[Isbilen]

Hvorfor er man (sikter ikke til noen spesifikke i denne tråden) så skråsikre på at enhver inndeling av klasser vil gjøre det verre å skille seg ut? Kan det ikke like gjerne bære dithen at man ser på ferdighetsforskjeller som noe helt greit og helt naturlig? Hvis det er noe som lærer barna at det er galt å være svak eller sterk, må det være dagens system.

Endret 16. mars 2009 av Isbilen

[haarod]

Du må jo skjønne at det ikke fremmer noe positivt og dele barn inn i smarte og "dumme" klasser?

[noob11]

Det er jo helt greit å skille folk etter nivå i idrett, kultur og omtrent alle andre steder enn på skolen. Virker lite konsistent for min del.

[Isbilen]

Du må jo skjønne at det ikke fremmer noe positivt og dele barn inn i smarte og "dumme" klasser?

Vi skal selvfølgelig ikke kalle klassene noe slikt, så hvorfor fremmer ikke det noe positivt? Hvis problemet er forskjeller, og det er det, hvorfor er den beste løsningen å fornekte dem?

Endret 16. mars 2009 av Isbilen