Norsk skole - Ødeleggende?

[Notfree]

Dette blir kanskje eit litt langt innlegg, men hadde nettopp prøve i Engelsk der vi fikk eit veldig intresant spørsmål, som jeg er veldig klar over, men nå når jeg diskuterte det litt med meg selv føler jeg at jeg blir grundig irritert.

 

Som de aller fleste små unger gledet jeg meg til og starte på skolen, jeg gledet meg veldig. Første og andre klasse gikk som en lek, det gjorde ikke noe at jeg allerede kunne lese, skrive, og telle til ti. Vi lekte og hadde det morro.

 

Derrimot i tredje klasse husker jeg at ting beggynte og blir mer og mer kjedelig, jeg kunne jo alt fra før? Skulle vi ikke lære not nytt og spennende snart? Lærerene oppdaget jo at jeg var flink, og jeg fikk en mattebok fra 4 klassetrinn som jeg pløyde igjennom på sikkert en måned. Det stoppet liksom med den ene gangen og etterpå var det tilbake til det gamle kjedelige.

 

Jeg er vel en normal gutt som er intresert i veldigt mye, universet, jorden, stjerner, tall etc. Men der satt jeg med alle de andre klassekameratene mine og ble pint igjennom den samme gamle kunnskap som jeg allerede hadde.

 

Fjerde og femte klasse gikk og det skjedde ikke noe spessielt, så jeg tror jeg bestemte meg for og fikse litt på det selv, nemlig med fart. Siden jeg ikke kunne lære så alt for mye nytt hele tiden, prøvde jeg vel hele tiden og pushe meg selv meg og gjøre ting raskere. Når vi hadde leseprøver i 6 klasse tror jeg at jeg hadde lest alt på 6 minutter og nestemann brukte 12-13. Det er MYE.

 

Opp igjennom 6 og 7 klasse mistet jeg vel mer og mer skolemotivasjon, og jeg forsatte og prøve og gjøre ting rask. Fart var viktig.

 

8 klasse gikk relativt greit, jeg satt nå der og bare tutlet for meg selv, men siden jeg hadde lugget ganske mye på latsiden utenfor skolen (noe jeg ikke hadde på barneskolen med og tilegne meg ny kunnskap) så tok vel klassen meg igjen på en måte. Jeg trengte aldri og øve noe særligt på ting og fikk vel firere og femere, men jeg gjorde fremdeles ting raskt, og gjorde ofte småfeil. Lærere klagde på slurv, men det er jo ikke min feil?

 

9ende og 10ende forsatte vel som 8ende, og jeg gikk ut med eit helt greit snitt. Jeg var (og er) dritt lei skole. Går nå i andre VGS, og motivasjonen er vel egentlig veldig lav. Jeg har problemer meg og komme igang med ting, men når jeg først gjør det digger jeg det egentlig. Men jeg gjør fremdeles alt med stor fart.

 

Hele poenget er, Det norske skolesystemet tar godt vare på dem som ikke er så skoleflink og hjelper dem. Hvorfor gjemmer dem bort de som er flinke? Jeg føler at skolen har rett og slett ødelagt lærelysten min eller noe.

 

(Jeg har egentlig god tid på og skrive dette, men alikevel raset jeg gjennom det. Gidder ikke engang og se over det. "My bad")

Endret 11. mars 2009 av Soni1

[haarod]

Kjenner meg igjen der. På barneskolen gjorde jeg aldri lekser fordi jeg alltid ble ferdig på skolen, og jeg sammen med noen andre satt ofte i egne grupper for å gjøre vanskeligere matte f.eks., men jeg føler vel også at jeg kunne gjort mye mer ut av barneskolen og ungdomsskolen. I motsetning til deg har jeg fått gode lærere på VGS så i noen fag så trives jeg godt.

[Notfree]

Vel, jeg har det egentlig ikke så fælt nå på videregående. Det er bare at jeg mangler motivasjon, og alt er kjedeligt. Selv om jeg egentlig intereserer meg for det vi gjør. Heldigvis har vi veldig flinke lærer og jeg prøver. Men det går ikke bare utover skole og skolearbeid, også privatlivet.

 

Men den Norske skole burde ta bedre vare på dem som er sterk, og ikke bare dem som er svak. Folk er forskjellig.

[haarod]

Er helt enig der. Blir litt for mye av at alle skal være like flinke.

[banansplitt™]

Kjenner meg igjen. På barneskolen satt jeg med ekstrabøker i flere fag, leste like raskt og godt som det en voksen person gjør osv. Kunne lese og skrive og regne både / * + - før jeg startet på skolen. Når ungdomsskolen startet ble jeg ikke bare tatt igjen av alle andre elever, jeg ble passert. Nå går jeg i 3. klasse og venter på vitnemål for å se hvilke fag jeg ikke stryker i.

Endret 11. mars 2009 av Points

[LordjOX]

Norsk grunnskole skal sikre at alle kan få en lik utdannelse med jevn progresjon. De færreste behøver særbehandling men det finnes vel alternativer og tilbud for de også. Uansett så finnes det mye utenfor skolebenken for de som er spesiellt interesserte. Hvis man mangler utfordringer på skolebenken er det vel ikke så vanskelig å spørre om mer? F.eks fra lærer.

 

Det skal nevnes fra VGS til høyere utdanning på f.eks universitet så øker terskelen betraktelig og det fungerer motsatt vei. Dvs svake studenter faller fra.

Endret 11. mars 2009 av LordjOX

[Notfree]

Det er vanskelig og spørre om mer når du er 7-8år.

[Cie]

Norsk grunnskole skal sikre at alle kan få en lik utdannelse med jevn progresjon. De færreste behøver særbehandling men det finnes vel alternativer og tilbud for de også. Uansett så finnes det mye utenfor skolebenken for de som er spesiellt interesserte. Hvis man mangler utfordringer på skolebenken er det vel ikke så vanskelig å spørre om mer? F.eks fra lærer.

 

Det skal nevnes fra VGS til høyere utdanning på f.eks universitet så øker terskelen betraktelig og det fungerer motsatt vei. Dvs svake studenter faller fra.

 

For det første er det noe riv ruskende galt når det forventes at tiåringer selv skal forstå at de er for flinke på skolen, og dermed må be om utfordringer.

 

For det andre nytter det ikke en forbanna døyt å be om flere utfordringer. Lærerne har mer enn nok å gjøre, og har ikke kapasitet til å lage ekstraoppgaver til de som er for flinke. De gjør det kanskje en gang eller fire, men når en elev hele tiden må mase om utfordringer er det ikke rart de mister motivasjonen.

 

Ingen krever noe annet av de flinke elevene enn at de sitter pent på stolen sin og gjør nisseoppgavene. Ergo blir de vant til å gjøre nisseoppgaver, de blir vante til å ikke gjøre lekser og til at de ikke trenger å jobbe for resultatene. Vips, så er de på høyere utdanning og faller fra fordi de ikke aner hvordan man egentlig driver med problemløsing.

 

Ja, norsk skole er ELENDIG når det kommer til hvordan de behandler elever som ikke er gjennomsnittlige, både de særdeles flinke, og de som sliter andre veien. Det er latterlig at dette rike landet her ikke greier å verdsette at mennesker er forskjellige, og at det ikke greier å hjelpe ungdommen med å yte sitt aller, aller beste.

[LordjOX]

Det er vanskelig og spørre om mer når du er 7-8år.

Jo, sant nok. Tenkte mer på vgs-nivå.

 

For det første er det noe riv ruskende galt når det forventes at tiåringer selv skal forstå at de er for flinke på skolen, og dermed må be om utfordringer.

 

For det andre nytter det ikke en forbanna døyt å be om flere utfordringer. Lærerne har mer enn nok å gjøre, og har ikke kapasitet til å lage ekstraoppgaver til de som er for flinke. De gjør det kanskje en gang eller fire, men når en elev hele tiden må mase om utfordringer er det ikke rart de mister motivasjonen.

 

Ingen krever noe annet av de flinke elevene enn at de sitter pent på stolen sin og gjør nisseoppgavene. Ergo blir de vant til å gjøre nisseoppgaver, de blir vante til å ikke gjøre lekser og til at de ikke trenger å jobbe for resultatene. Vips, så er de på høyere utdanning og faller fra fordi de ikke aner hvordan man egentlig driver med problemløsing.

 

Ja, norsk skole er ELENDIG når det kommer til hvordan de behandler elever som ikke er gjennomsnittlige, både de særdeles flinke, og de som sliter andre veien. Det er latterlig at dette rike landet her ikke greier å verdsette at mennesker er forskjellige, og at det ikke greier å hjelpe ungdommen med å yte sitt aller, aller beste.

 

Hva er alternativene? Spesialskoler for flinke og dårlige elever? Høyere nivå på grunnutdanningen?

[ole_marius]

skjønner tankegangen din. som som det er idag skal alle likestilles uansett nivå slik at alle skal få samme oppgaver slik at ingen skal kunne bli forskjellbehandlet. men.... dette fungere ikke i praksis.

 

de gode elevene kunne ha fått lov til å få en såkalt ekstra bok som er en hefte med vanskeligere oppgaver slik at de blir tilfredsstilt til et vis nivå, de dårlige elevene (deriblant meg og matten) har en annen oppfatning, vi trenger en undervisning som er på vårt nivå. husker enda i 5-7 klassen der all engelskundervisningen var only på engelsk!

 

dette var jo greit i seg selv, men vi som slet med engelsk slet enda mere og vi hang etter de andre med flere år!

 

men tilbake til min matte, de gode elevene spurte lærerne om hjelp hele tiden selv om de viste at de hadde svart rett, men vi som slet med matten fikk som oftest ikke hjelp siden læreren hjalp bare de gode, så etter 45 minutter fikk jeg hjelp og ops... timen var ferdig.

 

men ja! den norske skole er dårlig og trenger en kraftig oppussing for dårlige elever og gode elever

[Notfree]

.

 

Ingen krever noe annet av de flinke elevene enn at de sitter pent på stolen sin og gjør nisseoppgavene. Ergo blir de vant til å gjøre nisseoppgaver, de blir vante til å ikke gjøre lekser og til at de ikke trenger å jobbe for resultatene. Vips, så er de på høyere utdanning og faller fra fordi de ikke aner hvordan man egentlig driver med problemløsing.

 

Og her er akkuratt det som er problemet. Eller med veldig generalisering, men ja.

 

Alternativer:

Kunne hoppe over klassenivåer, eller ja spesial skoler/klasser for dem som er bedre/dårligere enn dem andre. Eller i det minste ekstra lærere, de som kanskje sliter på grunnskolen får ekstra hjelp, hvorfor skal ikke dem som er flinkere også få det?

[Isbilen]

Ja, den norske grunnskolen er grusom. Alle skal være like, de svake skal trekkes opp og de sterke skal holdes igjen. Initiativ, motstand og selvstendighet skal knuses. Middelmådighet belønnes, og de som ligger på dette nivået er de som får med seg det viktigste grunnskolen formidler - evnen til å lære. De får noe igjen for innsatsen, og, best rustet til samlebåndsutdannelsen som følger, kommer de ofte mye lenger enn sine begavede klassekamerater, som er så drit lei av skole etter ti år at de sluntrer seg gjennom videregående uten noen fornemmelse av at det nytter å gjøre en innsats. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men i de tilfeller det går skikkelig bra er det gjerne fordi foreldrene er i stand til å stå på krava. Det er det ikke alle som er, og dette er en sånn ting det burde være mulig å stole på at systemet tar seg av - man betaler ikke skatt for at skolen skal male barnet opp til en grøt av skoletretthet og andre problemer som måtte følge av ti meningsløse skoleår.

 

Paradoksalt? Ja, særlig i et rasjonelt samfunn hvor intelligens regnes for den største dyden av dem alle. Man blir fortalt at det man innehar er gull verdt, samtidig straffes man for det på skolen. Det er for lengst fastslått ved lov at alle som avviker fra "standarden" har krav på tilpasning, men selvfølgelig er det mer "synd" på de svake, så de får all hjelpen. Dette følger logisk av at man har opphøyet intelligens, som egentlig bare er nok en egenskap, til summen av mennesket. Dermed kan det umulig være noen vits i å hjelpe de som har mye av det.

 

Hyperintelligente barn har minst like mye problemer som andre, men siden de ikke trenger å løfte en finger for å leve opp til skolens krav, er det ikke rart at slike ting ikke blir oppdaget. Janteloven tillater ikke intelligente unger å bruke egenskapen i konstruksjonen av sin identitet på samme måte som en som er flink i fotball har lov til å være seg selv. Man blir altså amputert.

Systemet lykkes utmerket godt i å flate ut feltet, men begår overgrep og risikerer å miste god mental kapital på veien.

 

Skolens målsetning bør omorienteres til at alle skal ha individuelle utfordringer, og at generaliseringer er nødvendige onder.

 

Heldigvis er dette noe som er i ferd med å komme på dagsorden for tiden.

[Gebby]

Irriterer meg over dette jeg også, selv om jeg ikke har et så fotografisk minne av akkurat hvordan jeg følte det i hvert av klassetrinnene. Den norske skolen "skal" jo som sagt bare gjøre alle like flinke, men jeg vil si det er de flinke elevene som lider mest av det. Henger man etter får man spesialoppfølging, ekstra lesetimer og tilogmed en egen assistent som sitter og passer på deg, men de flinke blir gitt gigantiske oppgavesamlinger med repitisjon på repitisjon.

 

Jeg lærte veldig mye matte hjemme fordi moren min er lærer og jeg har to eldre søstre, så jeg husker godt at jeg ofte spurte lærerne om vi ikke snart skulle lære litt om ligninger og grafer og sånne ting, men istedet ble vi satt til først å regne gjennom de vanlige oppgavene, så stjernesider, så skulle vi rette stjernesidene våre, så var det ekstrabøker med nøyaktig samme vanskelighetsgrad, og deretter skulle vi rette dem også. Det er ikke så veldig motiverende akkurat...

 

Det er et problem at man bilr veldig klasserettet hvis man skal begynne med inndeling av elever etter hvor flinke de er allerede på barneskolen, jeg husker jo hvordan vi med den vanskelige leseboka ertet de med den lette leseboka, men det er mange måter det kan løses på. Dele barneskolen inn i to, så får man en del fra 1-4. klasse der man bare leker og lærer å tegne tall og leser dikt, også har man tre klassetrinn der man blir inndelt litt etter hvor langt man har kommet. En klasse kan lære fortest hvis alle i klassen er på samme nivå, så istedetfor å holde de flinke nede på et nivå som alle klarer bør man jo separere de flinke fra de dårlige også fortsette utviklingen!

 

Skolen nå har som mål at det skal være så mye å lære bort at alle skal klare det. Egentlig bør det være så mye å lære på skolen at ingen klarer å lære alt!

 

edit: Isbilen: Enig i mye, men vil absolutt ikke si det er på vei til å bli bedre? Kunnskapsløftet skulle vel være en slags reaksjon på at vi har scoret så dårlig på de nasjonale prøvene, og "løsningen" har da vært en friere og mer prosjektbasert skole, full av film og hvilestund og klasserom på størrelse med gymsaler. Ser heller ikke behovet for å dra inn jantelov her, det har ikke noe med at man ikke skal skille seg ut i positiv retning å gjøre, det er bare at det ikke er mulig å gjøre det fordi det er enklere for å skolen hvis alle er idioter.

Endret 11. mars 2009 av Gebby

[Isbilen]

Da ville det vært umulig for sosialdemokratene å sette tall på resulatene, og hele deres verdigrunnlag ville falt i grus. Dette er de samme som (sitat Åslaug Haga) "skal gjøre Norge til et land hvor penger ikke betyr noe!".

[Notfree]

Kudos for det innlegget Isbilen, er akkuratt noe slikt jeg mener. Det er rett og slett horribelt og jeg føler meg snytt og lurt. Lærerevnene er knust.

 

Får bare håpe at fetteren min ikke lider av samme skjebne, like gøy og diskutere hovedstader fra hele verden med han når jeg er på besøk. Virkelig lidenskapelig interesse fra den gutten.

[Isbilen]

edit: Isbilen: Enig i mye, men vil absolutt ikke si det er på vei til å bli bedre? Kunnskapsløftet skulle vel være en slags reaksjon på at vi har scoret så dårlig på de nasjonale prøvene, og "løsningen" har da vært en friere og mer prosjektbasert skole, full av film og hvilestund og klasserom på størrelse med gymsaler. Ser heller ikke behovet for å dra inn jantelov her, det har ikke noe med at man ikke skal skille seg ut i positiv retning å gjøre, det er bare at det ikke er mulig å gjøre det fordi det er enklere for å skolen hvis alle er idioter.

Det havner på dagsorden som i at man har begynt å skrive om det. Aftenposten hadde en større artikkel om hyperintelligente barn for en stund siden, hvor det blant annet ble skrevet om at disse ungene viste seg å være like sosiale som alle andre bare de fikk noen på sitt eget nivå å leke med. Kunnskapsløftet er et steg i feil retning, men kanskje det må bli enda litt verre før det kan bli bedre. En motreaksjon må komme snart. Jeg vil være en del av den.

 

Janteloven er et vagt begrep, men jo, jeg mener bestemt at det handler mye om at man ikke skal skille seg ut, selv om jeg er helt enig i at det også er mye enklere å styre en saueflokk. De to tingene er nok gjensidig avhengige av hverandre. Folk rasjonaliserer hele tiden, og så lenge rammene ikke er for stramme klarer de saktens å bli fornøyde med dem. De fleste, altså. Man elsker det uunngåelige og hater det umulige (tror det var Bordieu). De som er fornøyde med skolen som den er forstår ikke de sterkere, som selvsagt må ha det mye bedre siden de slipper å jobbe. De svakere er det lettere å synes synd på, for alle kan identifisere seg med følelsen av ikke å strekke til.

[kaolla89]

Kjenner meg litt igjen, men er litt uenig også.

Før jeg begynte på barneskolen kunne jeg allerede lese. Jeg var superflink i norsk og hadde sjeldent feil. Samme med engelsk.. syns alt gikk som en lek, og alle andre var treige....

 

etterhvert som åra gikk ble jeg vel 'dårligere'.. eller stoff ble vanskeligere.. så kan jeg slite godt med skolearbeid, og jeg er ikke den flinkeste eleven i klassa! Spesielt ikke i matte.

(Går 3 året vgs foresten)

Her går lærern altfor fort frem, og jeg skjønner ingenting. Det blir altfor lite med bare en lærer til en hel klasse når 10 stk trenger hjelp samtidig. På ungdomsskolen en gang fikk jeg og noen andre være på grupperom sammen med en lærer og ha matte der, fordi vi ikke klarte å lære det på 'vanlig' måte... på grunnkurs ble vi delt opp i 3 mattegrupper.. en for de som var 'dårlige', en for de som var middels flinke, og en for de som varveldig flinke..

det var en ganske grei ordning! synd at de ikke har det nå på skolen min! For det er bare de som er flinke i matte som lærer ting....

 

de som er veldig flinke, som gjør alle leksene og oppgavene på 5 minutter, får lov til å starte på neste kapitel. Det er ikke vanskelig å lære seg ting selv, hvis man virkelig setter seg inn i det. dette er kanskje noe du kan prøve selv?

Undersøk litt på nettet og finn oppgaver og forklaringer og animasjoner der. Det gjør jeg i naturfag. Jeg skjønner ikke en dritt i timene, men får alltid bra karakter på prøvene fordi jeg pleier å gå inn på diverse naturfagsider på internett, lese i boka, gjøre oppgaver, 'lage' oppgaver selv og alt sånn.

 

siden du ikke gjør det supert på skolen, så tenker nok ikke lærerne at du er liksom.. super flink..

du får nok lov til å begynne på et høyere nivå eller noe hvis du bare spør.

mange jeg kjenner har fått undervisning alene på grupperom fordi de har spurt om det.

 

men det som er det viktigste er jo at de som er dårligst får mest hjelp og undervisning! jeg har ingen problemer med å sitte å høre på noe jeg vet fra før. da gjør jeg heller noe annet, eller kanskje hjelper de andre elevene.

 

Jeg tror ikke at lærerne bare tilrettelegger de som er dårlige, men det er jo selvfølgelig de som trenger mest hjelp!

Men det er nok bare å si ifra!

[kaolla89]

jeg skjønner ikke at dere 'flinke' har det så ille Jeg gikk reform 94 i 3 år på vgs og det var bare slækking hele tida!

gikk formgivning, og vi hadde egentlig ganske lite allmennfag... når kunnskapsløftet kom, fikk den samme linja mer allmennfag.. og jeg begynte på allmennfag påbygg, som er noe slit! Det er ikke noe soving i timene på allmennfag! Vi har også 5 timer norsk i uka. Det er sjukt >_>

Tror fremdeles det er litt mer avslappende på formgivning, elektro, musikk og alle de linjene der.

Men vil man ha en utfordring, så begynn på allmenn.. man kan også ta fag som privatist, eller velge to forskjellige retninger av matte kan man ikke d? så kan man jo også velge et litt utfordrene valgfag/programfag.

[Tehjoran]

Jeg har problemer med å komme igang med lekser.. går i 9 trinn.. Men når jeg kommer igang går det oftest fort..

og jeg er egentlig veldig flink med ting.. Men jeg bruker ikke den "flinkheten" :S

[Erik den Raude]

Hyperintelligente får gjerne tilbud om å ta bachelor mens de diller på VGS. Tviler på at det er mange som stiller i den kategorien, egentlig.