en ufør kjæreste..

[isprins]

Jeg lurer på åssen folket stiller seg til det jeg.

En må huske at en kan ha diagnosen 100% ufør selv om en ser helt vanlig ut.

Det er ikke noe særlig problem for meg vis vedkommende forsøker å holde seg i form.

Jeg er 100% ufør pga ryggen, men greier meg selv. Blir bare fort slietn og har en rygg og nakke som til tider krangler, ellers synes det ikke på meg.

Endret 11. mars 2009 av isprins

[Godot]

Mange som tenner på handicap. Ser ikke noen grunn til at en rygg skulle kunne stoppe en.

[Melisma]

Jeg vil ikke ha en ufør kjæreste.. Ikke om han faktisk kan jobbe med et eller annet men holder seg hjemme istedet. Man trenger struktur og rutiner i hverdagen, og en jobb o.l å gå til. Jeg vil ikke at kjæresten min skal sitte hjemme hver dag og glane på såpeoperaer og ikke ha en "normal" hverdag.

 

Det er ikke sunt. Man kan vel jobbe selvom man har fått søknaden godkjent som ufør eller hvordan det der foregår.

[Kloever]

Jeg hadde nok ikke blitt sammen med ei jente som var ufør. Blir fort en dass av å sitte hjemme, og som Melisma sier så er det ikke sunt.

 

Blir ikke veldig annerledes enn å være hjemme med barn, men så mener jeg heller ikke at man skal være hjemme med barna i alle år.

 

Er et økonomisk aspekt her også, selv om det riktignok ikke er økonomi som er første pri

[isprins]

Jeg vil ikke ha en ufør kjæreste.. Ikke om han faktisk kan jobbe med et eller annet men holder seg hjemme istedet. Man trenger struktur og rutiner i hverdagen, og en jobb o.l å gå til. Jeg vil ikke at kjæresten min skal sitte hjemme hver dag og glane på såpeoperaer og ikke ha en "normal" hverdag.

 

Det er ikke sunt. Man kan vel jobbe selvom man har fått søknaden godkjent som ufør eller hvordan det der foregår.

Jasså, så du tror at alle uføre sitter dag ut og dag inn å glor på såpeserier du..

Det du med andre ord også sier, er at vis du har type og han knekker ryggen eller ett eller anna som gjør at han blir 100% ufør.. Så dumper du'n og går i fra han.

 

Jeg syns enkelte her burde få hue ut i fra ræva!

[Bango]

Hva er det uføre gjør da? Om ryggen og nakken avogtil "krangler" og man er 100% ufør, hvor aktiv kan du være da?

 

Gi noen eksempler? trener du? går du turer? jogger du? går du på byn? er du sosialt aktiv?

Og om man allerede er sammen med noen så er jo følelsene der allerede, og da er det noe helt annerledes.

 

Om man har en kjæreste som blir ufør så vil man jo selvfølgelig ta vare på den kjæresten, man vil jo ikke stikke. Om man møter noen som virker litt grei, men som er 100% ufør så tror eg de fleste kvinner vil stikke unna, mye pga kvinner søker ofte menn som kan tilby penger og stabilitet til ett forhold.

[isprins]

Hva er det uføre gjør da? Om ryggen og nakken avogtil "krangler" og man er 100% ufør, hvor aktiv kan du være da?

 

Gi noen eksempler? trener du? går du turer? jogger du? går du på byn? er du sosialt aktiv?

Og om man allerede er sammen med noen så er jo følelsene der allerede, og da er det noe helt annerledes.

 

Om man har en kjæreste som blir ufør så vil man jo selvfølgelig ta vare på den kjæresten, man vil jo ikke stikke. Om man møter noen som virker litt grei, men som er 100% ufør så tror eg de fleste kvinner vil stikke unna, mye pga kvinner søker ofte menn som kan tilby penger og stabilitet til ett forhold.

 

Dette blir litt OT men:

Jeg trener, jeg driver med pistolskyting to ganger i uka ( det er noe som er sosialt ), jeg går turer og har orden på min økonomi.

[Bango]

Akkuratt det reagerer eg og litt på, om du trener, går turer, skyter med pisol og klarer helt fint å sitte ved pcen. (slik man får inntrykk av så kan du også jobbe)

[isprins]

x-post:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=399519

[Blåbær]

Nå om dagen så skal det ikke så mye til før man kan bli erklært ufør, selv jeg kunne blitt det om jeg ville. Jeg er sikker på om at minst 50% av de uføre idag kunne jobbet om man la forholdene til rette for dem. Så om jeg var singel og tenkte å skaffe meg en kjæreste som var ufør. Nei, jeg vil ha en aktiv person som har mange av de samme verdiene som jeg har, og kan være med meg rundt i de aktiviteter jeg holder på med.

 

Er man arbeidsledig så er man unnskyldt, men ufør=ikke stand til å jobbe. Så altså er man pr def en krøpling. Ingenting sexy med å være det.

[brutal_mann]

Hadde ikke enkt tanken en gang. Damer skal ha guts nok til å ikke legge seg ned og dø pga av litt skranten helse.

[nomore]

Når man mener at de som kan sitte fremfor en pc også kan jobbe 100% så viser man jo hvor lite man vet om dette. Og da bør man ikke uttale seg.

 

Selv om man sitter og ikke utfører tungt fysisk arbeid så krever det fortsatt motivasjon, konsentrasjon og energi. Og er man ufør så er det ikke uvanlig at man har problemer med en eller flere av disse(i varierende grad).

[medlem-90636]

Jeg vil ikke ha en ufør kjæreste.. Ikke om han faktisk kan jobbe med et eller annet men holder seg hjemme istedet. Man trenger struktur og rutiner i hverdagen, og en jobb o.l å gå til. Jeg vil ikke at kjæresten min skal sitte hjemme hver dag og glane på såpeoperaer og ikke ha en "normal" hverdag.

 

Det er ikke sunt. Man kan vel jobbe selvom man har fått søknaden godkjent som ufør eller hvordan det der foregår.

 

+1

 

Jada, jeg er overfladisk og alt det der.

 

Hadde samboeren min skadet seg og blitt ufør, hadde jeg selvsagt ikke sluttet å elske han fordi.

 

Det at en person ikke jobber og til tider er for syk til å fungere normalt vil ha for mange "bivirkninger" til at man kan leve et normalt liv. Sitter man hjemme alene hele dagen kjeder man seg lett og blir deprimert kan jeg forestille meg..

 

På den andre siden, en mann som er ufør , men som fungerer fint i hjemmet og kan vaske for meg, passe på barna mine mens jeg er på jobb, og lage middag til jeg kommer hjem høres ikke for galt ut. Men da spørs det jo hva som er årsaken til at han er ufør...

[isprins]

Når man mener at de som kan sitte fremfor en pc også kan jobbe 100% så viser man jo hvor lite man vet om dette. Og da bør man ikke uttale seg.

 

Selv om man sitter og ikke utfører tungt fysisk arbeid så krever det fortsatt motivasjon, konsentrasjon og energi. Og er man ufør så er det ikke uvanlig at man har problemer med en eller flere av disse(i varierende grad).

 

Det er mange som er preget av holdninger som viser at de er lite

fleksible, har lite empati og går med skylapper.

[Gjest Piumen]

For en utrolig provoserende debatt.

Jeg er ei jente som ikke har vært i jobb på tre år. Nå er det ikke slik at jeg er ufør, iallefall ikke ennå. Men om diverse operasjoner ikke kan hjelpe meg kan det være at det vil være min framtid og hverdag etterhvert.

Jeg er ei ung jente som aldri har hatt noe ønske om å bli gående hjemme. Jeg har måtte tåle mange kommentarer om latskap av typen "kan du gjøre det der så kan du også jobbe", "kanskje på tide å slutte å late som og heller komme seg i jobb", "hvemsomhelst har jo litt vondt innimellom, men man slutter ikke å jobbe av den grunn" osv.

Det ser ut til at mange av dere her støtter slike utsagn. At dere faktisk mener at om man klarer å være aktiv uten å jobbe så kan man også jobbe.

Forstår dere ikke at det å ha en jobb blir en helt annen sak? JEG vet ikke NÅR kroppen min velger å gå i vranglås.

Det eneste jeg vet er at jeg ikke kunne jobbet formiddag eller sen kveld fordi jeg da er styrt av mye smerter.

Jeg ønsker veldig sterkt å være i jobb, men legen min har sagt at det er komplett uaktuelt før jeg har en sterkere rygg.

At jeg er sosial syns legen min er flott, det er ikke akkurat godt for kropp eller sjel å bare bli gående hjemme uten kontakt med omverdenen.

Men iallefall. Holdningene til mange av dere er grunnen til at mange uføre blir deprimerte. Man må regne med mange stygge kommentarer om man er så uheldig å havne i en situasjon der man ikke kan jobbe.

Å bli dømt på denne måten uten at noen av dere kjenner meg er forferdelig provoserende. Hva vet dere om min situasjon? Dere sier sånt og slikt og at det bare er å gjøre sånn eller slik, men vet dere hva? Det er ikke så enkelt!

Nå er jeg så heldig at jeg fant meg verdens beste kjæreste for et halvt år siden - jepp, MENS jeg var hjemme pga ryggsmertene. Han har sett meg når jeg har blitt liggende i fosterstilling grunnet smerter, men han har også sett meg når jeg har gått lang tur sammen med han, vært på kino eller restauranter, vært på shopping, på reise osv.

En som går hjemme grunnet smerter er ikke endimensjonal.

Det er mye jeg kan gjøre, men mye jeg må la andre hjelpe meg med.

Jeg er glad jeg har funnet en kjæreste som ikke er så overfladisk og blind og så lite i stand til å sette seg inn i andres situajson som det dere viser her at dere er.

Han elsker meg for den jeg er, selv om han vet at smertene er dominerende i mange timer av dagen, så ser han forbi det, og han har forelsket seg i den PERSONEN jeg er. Tro det eller ei, men selv uføre eller folk som går hjemme har personlighet! Og jeg har ting jeg brenner for, jeg har interresser, humor, livsglede.

 

Dere burde virkelig få hodet ut av ræva deres, det er direkte kvalmende at dere kan ha slike meninger som mange av dere viser her. Dere burde SKAMME dere.

[isprins]

For en utrolig provoserende debatt.

Jeg er ei jente som ikke har vært i jobb på tre år. Nå er det ikke slik at jeg er ufør, iallefall ikke ennå. Men om diverse operasjoner ikke kan hjelpe meg kan det være at det vil være min framtid og hverdag etterhvert.

Jeg er ei ung jente som aldri har hatt noe ønske om å bli gående hjemme. Jeg har måtte tåle mange kommentarer om latskap av typen "kan du gjøre det der så kan du også jobbe", "kanskje på tide å slutte å late som og heller komme seg i jobb", "hvemsomhelst har jo litt vondt innimellom, men man slutter ikke å jobbe av den grunn" osv.

Det ser ut til at mange av dere her støtter slike utsagn. At dere faktisk mener at om man klarer å være aktiv uten å jobbe så kan man også jobbe.

Forstår dere ikke at det å ha en jobb blir en helt annen sak? JEG vet ikke NÅR kroppen min velger å gå i vranglås.

Det eneste jeg vet er at jeg ikke kunne jobbet formiddag eller sen kveld fordi jeg da er styrt av mye smerter.

Jeg ønsker veldig sterkt å være i jobb, men legen min har sagt at det er komplett uaktuelt før jeg har en sterkere rygg.

At jeg er sosial syns legen min er flott, det er ikke akkurat godt for kropp eller sjel å bare bli gående hjemme uten kontakt med omverdenen.

Men iallefall. Holdningene til mange av dere er grunnen til at mange uføre blir deprimerte. Man må regne med mange stygge kommentarer om man er så uheldig å havne i en situasjon der man ikke kan jobbe.

Å bli dømt på denne måten uten at noen av dere kjenner meg er forferdelig provoserende. Hva vet dere om min situasjon? Dere sier sånt og slikt og at det bare er å gjøre sånn eller slik, men vet dere hva? Det er ikke så enkelt!

Nå er jeg så heldig at jeg fant meg verdens beste kjæreste for et halvt år siden - jepp, MENS jeg var hjemme pga ryggsmertene. Han har sett meg når jeg har blitt liggende i fosterstilling grunnet smerter, men han har også sett meg når jeg har gått lang tur sammen med han, vært på kino eller restauranter, vært på shopping, på reise osv.

En som går hjemme grunnet smerter er ikke endimensjonal.

Det er mye jeg kan gjøre, men mye jeg må la andre hjelpe meg med.

Jeg er glad jeg har funnet en kjæreste som ikke er så overfladisk og blind og så lite i stand til å sette seg inn i andres situajson som det dere viser her at dere er.

Han elsker meg for den jeg er, selv om han vet at smertene er dominerende i mange timer av dagen, så ser han forbi det, og han har forelsket seg i den PERSONEN jeg er. Tro det eller ei, men selv uføre eller folk som går hjemme har personlighet! Og jeg har ting jeg brenner for, jeg har interresser, humor, livsglede.

 

Dere burde virkelig få hodet ut av ræva deres, det er direkte kvalmende at dere kan ha slike meninger som mange av dere viser her. Dere burde SKAMME dere.

 

*applaus*

[Gjest Piumen]

JEG vil jobbe - uten tvil. Hadde det vært mulig skulle jeg gjerne jobbet hundreogti prosent.

Samtlige av mine tidligere arbeidsgivere vil nok fortelle at jeg virkelig gav ALT i jobbene jeg har hatt. Jeg er ikke en som syter og klager - ikke en som gjemmer meg bak smertene mine.

Dette innlegget er alt som er galt med samfunnets syn på mennesker som ikke kan jobbe.

Fordi du kjenner en som klarer det - da må det være mulig for alle, right?

Her er det ikke snakk om at jeg VELGER den livssituasjonen jeg er i. Jeg får ikke lov å jobbe, og selv vet jeg at jeg er en for ustabil arbeidskraft til å ønske å ha en jobb. Om jeg skal jobbe vil jeg gjerne kunne gi alt - ikke bare være en som er halvveis tilstede.

Det er ikke alle som har muligheten til å starte opp for seg selv heller. Men det tror kanskje du?

JEG fokuserer IKKE på at det er mye jeg ikke kan. Jeg vet jeg har mye styrke i diverse ting, men det er ikke alle som har noen muligheter. Enkelt og greit. Jeg er en av de som ikke har noe å bidra med slik situasjonen er idag.

 

For meg er det helt latterlig at mennesker kan være så lite informert i 2009. At dere vet så lite om mennesker i en vanskeligstilt hverdag er for meg helt utrolig. Jeg er lettere sjokkert.

Jeg har nok med å komme meg gjennom dagene - smertene er sinnsyke til tider og jeg må ta sterke smertestillende for i det hele tatt å komme meg opp av senga. Likevel er det ikke alle som kan se på meg at jeg har en kronisk sykdom. At jeg plages med smerter hver eneste dag. Innimellom skulle jeg nesten ønske jeg hadde brukket begge beina, eller at jeg hadde et annet SYNLIG handicap. Da ville folk kanskje vist mer forståelse for at jeg ikke kan være i jobb. Men - fordi man ikke ser mitt handicap så er jeg lat, giddalaus, umotivert, trygdesnylter, osv.

 

Jeg kan ikke fatte og begripe at det fortsatt finnes så mange dømmende mennesker der ute i landet vårt.

Meningene til enkelte av dere her inne er så satt på spissen at jeg ikke engang vet om jeg kan ta dere seriøst. Jeg skulle virkelig ønske dere kunne gå ei uke i mine sko. Så skulle vi sett om dere var i stand til å gjøre noe som helst.

 

Dere skal være litt forsiktig før dere dømmer folk nord og ned.

Det å bli uføretrygdet er ikke noe man VELGER. Selvsagt finnes det idioter i vårt land også - som ikke gidder å jobbe og derfor prøver alt de kan å komme inn i et trygdesystem som lar de gå hjemme. Men da skal det også nevnes at det skal veldig mye til for å bli uføretrygdet. Det er ikke som om du kan skrive et brev - så VIPS er du ufør. Det er en lang og for mange svært slitsom prosess. Men en seier for mennesker som ikke kan være ute i arbeidslivet av diverse fysiske eller psykiske årsaker.

NAV ønsket å uføretrygde meg, men jeg og legen min satte oss på bakbeina fordi vi først og fremst vil se om en operasjon kan gjøre meg arbeidsfør. Hvis ikke det blir vellykket kan det godt være jeg har en framtid som ufør. Skremmende, men sånn er realiteten.

 

Jeg syns synd på dere som ser sånn ned på mennesker rundt dere. At dere ikke kan forstå at mennesker kan være så dårlige at jobb ikke kan være aktuelt - det er for meg helt sykt.

I tillegg må jeg få sagt at det å være ute med venner, på restaurant, kino etc, slettes ikke kan sammenlignes med å da være i stand til å jobbe.

Det er et mysterium for meg at dere mener det er så enkle løsninger på ting. Bare å sette et plaster på såret - så er det jo enkelt å jobbe?

 

BITE ME.

Endret 12. mars 2009 av Juliess
Fjernet quote av slettet post

[medlem-90636]

Dette er ikke kvinneguiden. Her er det ikke tillatt å poste som gjest med mindre innlegget er av sensitiv og alvorlig art, og at man ønsker å unngå å få slike personopplysninger knyttet til sin person

 

Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert som informasjon om seksuelle forhold og helseforhold

[Blåbær]

Her var det mye synsing og lite fakta. Å stemlpe en hel gruppe mennesker pga at de har et handikapp og er uføretrygdet er vel litt umodent?!

Er det? hjemmeværende mennesker som har lidelser som gjør at man ikke kan dyrke felles interresser eller gjøre sosiale ting sammen andre er ikke gøy i lengden.

Det er faktisk sånn i det norske samfunnet at det er ofte ikke plass til mennesker med forskjellige handikapp og dermed begrensninger. I dagens arbeidsliv er det store krav til utholdenhet og det er svært få arbeidsgivere som er interisert i å ha en arbeidstaker som ikke har mulighet, pga av sitt handikapp, å være på jobb hver dag.

Nevn ett land som ikke gjør mer for sine innbyggere når det gjelder handicap. Det begynner å bli nok av bedrifter som er med i IA-avtalen. Som sagt, vil man jobbe så jobber man. Og det å få seg en jobb er ikke bare det at du får deg jobb men det gir økt selvtillit, nye venner, mulighet til å mye annet som vil gjøre deg godt som du ikke får muligheten til idag. Ingen har sagt at du skal jobbe 100% men ett lite førsøk med 1 dag i uken og så eskalere hadde vel ikke gjort deg noe.

Og så har vi de fysiske hindringer som desverre er i samfunnet i dag, da tenker jeg spesielt på rullestolbrukere. Det er faktisk sånn at de fleste arbeidsplasser er utformet på en slik måte at det er fysisk umulig å komme inn for mennesker som er rullestolbrukere.

Slike ting skal tilpasses, og det er faktisk fastsatt ved lov at man som rullestolbruker skal kunne ha tilgang til de samme fasiliteter som hvem som helst annen person. Mulig det er ikke gjort ved alle steder men det er steder du kan kontakte for å få hjelp. Uansett ved nye bygg idag er det krav om universell utforming.

Men fra å konstantere at det er i mange tilfeller umulig for mennesker å ha en fast jobb til å si at de derfor er totalt uattraktive som partnere, ja da må jeg si at det er meget synd på vedkommende som mener det. Er man så overfladisk at man velger partner utifra det yttre og ikke personlighet, da vil man få ett utrolig innholdsløst liv.

Får vel bare si at jeg overfladisk siden at jeg vil at moren til mine barn skal være med på turer, aktiviteter som jeg vil at mine barn skal lære.

Jeg er selv rullestolbruker, og jeg er gift med en som er uføretrygdet pga av ryggen. Jeg valgte han for hans personlighet, det at han ikke har en godt betalt jobb, er så underordnet som mulig. Det at han ikke kan bære meg på sine armer igjennom livet er også uinteresant. Han er snill, han gjør allt han klarer for meg, resten gjør jeg selv. Og om han hadde sittet i rullestol, så hadde jeg elsket han like mye allikevell.

Gratulerer med mann, du har funnet en som elsker deg og som ser deg som den personen du er, mulig jeg ikke er der ennå men du har funnet din.

Vi må slutte å se etter partnere som kan gi oss materielle goder, det er så mye mer her i livet enn en fin bil, ett fint hus og fine ferier. Mellom menneskelige relasjoner er så mye mer interesant, og min erfaring er at de med handikapp er ofte mer interesante mennesker, med en personlighet som mer enn oppveier deres fysiske begrensninger.

Dessverre så er ulempene fryktelig mye annet enn bare de økonomiske. Kan godt leve med å bli arbeidsledig eller at min kjæreste blir det. Men vi skal gjøre vårt beste for å komme tilbake til arbeidslivet.

[WarpX]

Penger. Man kan erstatte hele diskusjonen med dette ordet.