Å si opp jobben sin.. Men hva etter det?

[Undying]

Hei.

Jeg jobber som platearbeider og jeg har veldig lyst til å si opp jobben min da jeg ikke trives, hverken i miljøet/faget/sjefer/osv. Har vært der i halvannet år, og jeg sliter virkelig med å komme meg opp om morgenen. Enda jeg er bare 22 år. Så jeg lurer..

Hvis jeg sier opp jobben og bestemmer meg for ta en liten fri-periode for å hente meg inn igjen (har ikke så mye mer å gi psykisk sett), hva gjør jeg i mellomtiden? Sosialkontoret eller Nav eller noe sånt? De hjelper meg kanskje ikke hvis jeg sier opp av egen fri vilje? Vet ikke hvordan dette fungerer, og jeg bor jo ikke akkurat hos mamma lenger heller. Hadde vært fint med litt hjelp, er helt i villrede om dette.

Og hvis denne tråden hører hjemme et annet sted så beklager jeg, fant ikke noe mer passende enn her.

 

På forhånd takk!

Endret 10. mars 2009 av Ulquiorra

[gorber]

Sier du opp må du gjennom 3 måneder med karantene før du får dagpenger. Desverre.

 

Kanskje en tur til fastlegen kan være lurt, det virker som at mistrivselen påvirker helsen din. Kanskje du trenger en sykemelding for å komme deg, og kanskje legge en litt mere langsiktig plan.

 

Høyere utdanning kan være noe å tenke på, hva med å utfordre hjernen med akademiske utfordringer istedet for håndverkerkvaliteter?

[The Avatar]

Høyere utdanning kan være noe å tenke på, hva med å utfordre hjernen med akademiske utfordringer istedet for håndverkerkvaliteter?

 

Støtter denne eg, om du har fag brev så kan du f.eks ta ingeniørutdannelse via Y-veg.

 

Uansett så må du tenke på kva du vil jobbe med seinare. Å seie opp jobben er ei dårlig løysning om du ikkje har ein plan. Seier du opp jobben og melder frå til NAV ender det stort sett opp med at du må ta ein dårlig betalt jobb, og for å få sosialhjelp så må du ha ein god grunn. Å være arbeidsfør men utan å jobbe gir deg ikkje rett til sosialhjelp.

 

Uansett så bør du ha ei utdanning som er relevant for det du vil jobbe med i framtida. Om du er student så er det eit ordna system med studielån og andre opplegg.

 

Eventuellt så kan det godt hende at det å bytte jobb og jobbe med det samme i ei anna bedrift vil være godt nok for deg. Om ikkje anna så vil det forhåpentligvis fikse det sosiale aspektet.

[Undying]

3 måneder med karantene, ja den hadde nok svidd litt i meste laget.. Tanken om sykemelding har slått meg, men jeg utelukket det av flere forskjellige grunner. Først og fremst det at jeg ikke har noe å sykemelde meg for. Tror ikke det nytter å si at jeg har mistet motivasjonen, mistet gnisten. Det teller vel ikke som noen sykdom akkurat.

 

Høyere utdannelse er jo det ultimate, men alt som har med det å gjøre må vente. Hovedproblemet mitt er at jeg ikke har noe mer glød igjen.

Å seie opp jobben er ei dårlig løysning om du ikkje har ein plan. Seier du opp jobben og melder frå til NAV ender det stort sett opp med at du må ta ein dårlig betalt jobb, og for å få sosialhjelp så må du ha ein god grunn. Å være arbeidsfør men utan å jobbe gir deg ikkje rett til sosialhjelp.

Ja dette går opp for meg sakte men sikkert. Sier jeg opp nå, så ender jeg vel på gata, og til slutt med sprøyta i armen.

 

Dette problemet blir større og større for hver dag. Jeg må være en av de som rett og slett ikke er født med hell på si.

[gorber]

At du har mistet motivasjonen er ikke grunn nei, men når det at du har mistet motivasjonen gjør at du blir syk er det grunn til å sykmelde deg. Fastlegen din er, tro det eller ei en av de du kan snakke med dette om.

[tickinghd]

Søknadsfrist for mange studier på høyere utdanning er 15 april. Hva med å bare sykemelde deg ett par uker å se om du finner noen studier som virker interessante?

 

Å si opp behøver ikke nødvendigvis å bli en negativ erfaring for deg. Når man har opplevd å være arbeidsledig og blakk en periode så blir studentlivet himmelen i forhold!