En som står deg veldig nær har drept noen, tyster du?

[Hamnli2]

-The Prophet

"Så det du sier er at så lenge man har grunn til det, så er det bare å drepe så mye man vil?"

 

-Meg

Ja?

 

Om grunnen din er god nokk og du ikke får dårlig samvittighet av å gjøre det så er det moralsk riktig for deg. Ingenting er svart eller hvitt, heller ikke drap.

 

Er det en venn av meg som er morderen så må jeg måle selv å se om jeg ville gjort det samme i samme situasjon. Hvis ja så hadde jeg hulpet til med å bli kvitt liket og våpenet og fiksa alibi osv. Hvis nei så spørs det om det hadde vært en venn i utgangspunktet

 

Forøvrig syns jeg det er rart at drap (mord er drap uten motivasjon) er sedd så mye ned på når vi sender soldater ut i verden for å gjøre nettop dette.

[CypheroN]

Jeg synes egentlig det å ikke tyste er absurd, du "hjelper morderen".

[Dorian Gray]

Pga. om de dreper noen så er det nok en grunn til det.

I tilleg så har jeg en veldig stor mistro til politi , hadde heller tatt en diskusjon med personen.

Så det du sier er at så lenge man har grunn til det, så er det bare å drepe så mye man vil?

Han sier vel at så lenge man har en grunn til det så har ikke han tenkt å tyste. Det er noe helt annet.

 

Personlig synes jeg ikke at det bare er å stjele fra butikken, men ser jeg noen stjele på butikken så sier jeg ikke ifra. Det er vanskelig nok å slippe unna med noe sånt uten å bli hindret av medmennesker. Det er en grunn til at skurkene i Ocean's 11 og The Score og The Sting er heltene, mens de de stjeler fra er skurkene. Folk liker å heie på den lovløse.

[Kalinken]

Pga. om de dreper noen så er det nok en grunn til det.

Ja, det pleier å være en grunn bak at noen dreper andre, men den er som oftest ikke god nok til å rettferdiggjøre et drap etter de fleste normale menneskers verdisystem. Mener du at jeg med rette kan drepe en person jeg er sint på så lenge jeg kjenner deg? Eller mener du at alle de du kjenner er av så god moralsk støpning at de umulig kan drepe uten at de har en utrolig god grunn for dette?

 

I tilleg så har jeg en veldig stor mistro til politi , hadde heller tatt en diskusjon med personen.

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet? Det er ikke politiet som dømmer folk, de bare finner og oppbevarer folk de mener kan ha brutt norske lover. Så hvorvidt du stoler på politiet eller ikke er ikke det sentrale her, heller forholdet ditt til domstolene.

 

Jeg må si det virker som om mange her inne har forkvaklede idealer. Lojalitet og å omsorg for venner og familie er viktig og gode verdier, men ikke til enhver pris.

Endret 15. mars 2009 av Kalinken

[Hamnli2]

Jeg synes egentlig det å ikke tyste er absurd, du "hjelper morderen".

 

Hvorfor er det absurd? Jeg var ikke med å lage lovene så jeg har heller ikke noen moralsk obligasjon til å følge dem. Da er vennskap mye viktigere for meg enn samfunnets lover, regler og normer.

 

Hva skjer om du tyster? Du mister en venn, muligens flere (om flere som meg var med i vennesirkelen).

 

Hva skjer om du ikke tyster? Du får et nærmere vennskap en folk flest kan drømme om, og det kan hende du må gjøre fengselstraff om du ikke gjør jobben skikkelig.

 

Blir ca 50\50 vinn\tap da så vidt jeg kan se. Er vel ikke absurd da?

[Hamnli2]

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet? Det er ikke politiet som dømmer folk, de bare finner og oppbevarer folk de mener kan ha brutt norske lover. Så hvorvidt du stoler på politiet eller ikke er ikke det sentrale her, heller forholdet ditt til domstolene.

 

Absolutt. Rettsystemet diskuterer ikke rett og galt, bare lov\ ikke lov. Å ikke tyste er selvfølgelig ikke lov, men er ikke dermed sagt at det er galt.

[CypheroN]

Du mister en venn, men vil du virkelig ha en venn som du vet har drept en fyr?. "Hey, du som drepte han fyren i går, kom over a, la oss ta en øl."

[Dorian Gray]

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet?

Dette er egentlig et kjempegodt spørsmål. Hvem anser du som den beste til å ta en avgjørelse for deg - deg selv eller en gruppe med andre mennesker? Det er vel dette som gjør at enkelte følger loven mens andre ikke gjør det. Personlig bryter jeg de lovene jeg ser på som ulogiske eller som ikke gjelder for meg, de eneste unntakene er selvsagt de hvor jeg blir tatt. Jeg ser ingenting galt med å ikke anmelde noen, min egen samvittighet gnager ikke på meg og derfor klarer jeg meg fint. At det er ulovlig har ingen påvirkning på meg, ei heller har de ti bud eller noen andre sett med regler, jeg definerer rettferd selv.

 

edit: Cypheron: Jeg håper å en dag kunne bli like god til å argumentere som deg. For et jevnt nivå du holder.

Endret 15. mars 2009 av Dorian Gray

[Primer4]

Ja, det pleier å være en grunn bak at noen dreper andre, men den er som oftest ikke god nok til å rettferdiggjøre et drap etter de fleste normale menneskers verdisystem. Mener du at jeg med rette kan drepe en person jeg er sint på så lenge jeg kjenner deg? Eller mener du at alle de du kjenner er av så god moralsk støpning at de umulig kan drepe uten at de har en utrolig god grunn for dette?

Fins mange måter og straffe/rehabilitere en person uten og måtte dra rettsystemet inn i det

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet? Det er ikke politiet som dømmer folk, de bare finner og oppbevarer folk de mener kan ha brutt norske lover. Så hvorvidt du stoler på politiet eller ikke er ikke det sentrale her, heller forholdet ditt til domstolene.

etter og ha sett fra førstepersonsperspektiv hva både politi og dommere/advokater kan finne på mener jeg at jeg kan vurdere skyldspørsmålet bedre enn de ja.

[Hamnli2]

Tror vi to er enige, Mr Gray

 

-Cypher "Du mister en venn, men vil du virkelig ha en venn som du vet har drept en fyr?. "Hey, du som drepte han fyren i går, kom over a, la oss ta en øl."

 

Du har ikke mange kompiser i forsvaret du da?

 

Dessuten må du huske at det er flere måter å drepe på en vold. Går fint ann å prate folk ihjel eller manipulere offerets omgivelser til de tar selvmord. Er mange psykologer som har gådd på en smell der... For ikke å prate om ungdommer som får kompiser til å gjøre dumme ting, og så går det litt ut av kontroll... Eller han ensomme karen på videregående som ingen prata med som bare forsvant en dag...

 

For å si det enkelt, så tror jeg nesten alle kjenner noen som har drept noen, om man ikke bare tenker vold!

[CypheroN]

Når vi sier "Person X dreper Y" så tenker jeg mer på direkte drap, og ikke selvmord pga X snakket han til det. Da var det person Y som tok selvmord, da var det han selv.

 

Og den siste setningen din kunne du kanskje spart deg for.

[Hamnli2]

Når vi sier "Person X dreper Y" så tenker jeg mer på direkte drap, og ikke selvmord pga X snakket han til det. Da var det person Y som tok selvmord, da var det han selv.

 

Og den siste setningen din kunne du kanskje spart deg for.

 

Klart det var han selv som gjorde det, men det betyr ikke at alle andre er uskyldige! Om noen prater andre til selvmord så er det og drap, hvertfall i mine øyne. Resultatet og motivet var det samme, bare en annen metode.

 

Om jeg støter noen så unnskylder jeg. <-- burde kanskje være i signaturen min

[Mushaboom]

Jeg tror ikke du slipper unna, om retten vet at du sitter på den type info som kan fakke gjerningsmannen. Men om det er i nær familie så tror jeg man slipper billigere unna fordi de skjønner omstendighetene.

Hvis man blir straffet for dette i den hypotetiske problemstillingen din må du legge til: "..og du blir buret inne dersom du ikke tyster". Tror de aller fleste først ville satset på å redde seg selv. Spesielt dersom de ikke i utgangspunktet har gjort noe gale. Men hvis man kan slippe unna noe og samtidig redde en venn så stiller saken seg sikkert annerledes for enkelte.

[Melisma]

Jeg hadde ikke gått i fengsel for en venn/venninne, aldri i livet. Det er greit jeg har gode venner altså, men jeg er mere glad i meg selv enn jeg er i dem. Men når det kommer til stykket der det enten blir meg eller broren min som må sitte, ja da velger jeg meg selv til å sitte fremfor han.

 

Jeg hadde hjulpet han med å fjerne spor og hjulpet med å skaffe han alibi osv om jeg måtte. Hadde aldri angitt familie, dvs. unntatt hvis jeg hadde hatt en Dahmer/Bundy/Manson bror såklart. Da hadde det vært noe annet. Men ved engangsdrap, så aldri.

[Hamnli2]

Aldri gådd i fengsel for en venn?

 

Det er kriteriet mitt for å kalle folk mine venner, om jeg ikke ville gådd i fengsel for dem så er de ikke venner. Alle andre er bekjente.

[Dorian Gray]

Jeg ser ikke for meg at en venn hadde latt meg gå i fengsel for ham, så det har ikke så mye å si.

[Melisma]

Jeg har nyligen forstått dette konseptet vi kaller for venner, og at en venn er glad i meg fordi da har venninna/kompisen min noen å henge med å feste med, noen å snakke ut om problemene sine til og få råd. Uten egoisme hadde ikke vennskap eksistert. Dette "jeg er glad i deg" vennskapet er bare overfladisk tull.. Kjærlighet finnes ikke, kun egoisme og instinkter, og vi handler utifra det.

[CypheroN]

Brutalt.

[Kalinken]

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet? Det er ikke politiet som dømmer folk, de bare finner og oppbevarer folk de mener kan ha brutt norske lover. Så hvorvidt du stoler på politiet eller ikke er ikke det sentrale her, heller forholdet ditt til domstolene.

 

Absolutt. Rettsystemet diskuterer ikke rett og galt, bare lov\ ikke lov. Å ikke tyste er selvfølgelig ikke lov, men er ikke dermed sagt at det er galt.

Men hva som er lov/ikke lov er hva et flertall av folket (i den grad politikerne i Norge representerer folket) mener er rett og galt. Det finnes selvfølgelig ikke noen universalt gyldig moral, men ifølge min og de aller fleste menneskers moral kan drap sjelden rettferdiggjøres.

 

Og du mener at du er bedre skikket til å vurdere skyldsspørsmålet enn rettssystemet?

Dette er egentlig et kjempegodt spørsmål. Hvem anser du som den beste til å ta en avgjørelse for deg - deg selv eller en gruppe med andre mennesker?

Vel, du har jo utvilsomt bedre kunnskap om deg selv og dine behov enn hva andre har og noen gang vil kunne ha. På den annen side er man helt innhabil når det gjelder å vurdere det etiske aspektet ved sine egne handlinger. Jeg tror mange er så opphengt i illusjonene sine og rasjonaliseringer at de ikke har et realistisk bilde av seg selv eller hvorvidt de gjør det riktige.

 

Det er vel dette som gjør at enkelte følger loven mens andre ikke gjør det. Personlig bryter jeg de lovene jeg ser på som ulogiske eller som ikke gjelder for meg, de eneste unntakene er selvsagt de hvor jeg blir tatt. Jeg ser ingenting galt med å ikke anmelde noen, min egen samvittighet gnager ikke på meg og derfor klarer jeg meg fint. At det er ulovlig har ingen påvirkning på meg, ei heller har de ti bud eller noen andre sett med regler, jeg definerer rettferd selv.

Jeg skjønner absolutt tankegangen din her, og deler den langt på vei. Men så lenge min egen oppfatning av hva som er rettferdig stemmer overens med lovverket ser jeg liten grunn til å ikke tyste ut av en slags forvridd oppfatning av lojalitet (som ikke nødvendigvis gagner personen i det lange løp som jeg har nevnt i tidligere innlegg). I tilfellet drap gjør den også det, derfor ser jeg at jeg lett kunne ha tystet på en som var nær meg hvis jeg anså tilfellet som alvorlig nok.

 

Dessuten må du huske at det er flere måter å drepe på en vold. Går fint ann å prate folk ihjel eller manipulere offerets omgivelser til de tar selvmord. Er mange psykologer som har gådd på en smell der... For ikke å prate om ungdommer som får kompiser til å gjøre dumme ting, og så går det litt ut av kontroll... Eller han ensomme karen på videregående som ingen prata med som bare forsvant en dag...

 

For å si det enkelt, så tror jeg nesten alle kjenner noen som har drept noen, om man ikke bare tenker vold!

Det blir etter min mening helt galt å kalle dette for drap. Å hevde at folk ikke er ansvarlig for egne handlinger bare fordi de blir utsatt for påvirkninger utenifra henger jo ikke på greip. Det er en selv som velger hvordan en skal la ytre påvirkninger påvirke seg. Ingen kan tvinge deg til å føle en følelse, bevisst eller ubevisst velger du å gi etter for deres ønsker. Når dette er sagt er det jo selvfølgelig ikke alltid det er lett å motstå andres påvirkninger og jeg kan gå med på å kalle folk som manipulerer andre til noe for medvirkende. Men altså ikke ene og alene ansvarlige for en annen persons handlinger.

 

Aldri gådd i fengsel for en venn?

 

Det er kriteriet mitt for å kalle folk mine venner, om jeg ikke ville gådd i fengsel for dem så er de ikke venner. Alle andre er bekjente.

Jeg har mange gode venner som jeg ikke hadde gått i fengsel for. Enhver er ansvarlig for sine egne handlinger, og jeg tar ikke hverken skylden eller straffen for noen andres handlinger bare fordi jeg er glad i dem. Hvorfor skulle jeg gjort det?

Endret 15. mars 2009 av Kalinken

[Hamnli2]

Jeg har nyligen forstått dette konseptet vi kaller for venner, og at en venn er glad i meg fordi da har venninna/kompisen min noen å henge med å feste med, noen å snakke ut om problemene sine til og få råd. Uten egoisme hadde ikke vennskap eksistert. Dette "jeg er glad i deg" vennskapet er bare overfladisk tull.. Kjærlighet finnes ikke, kun egoisme og instinkter, og vi handler utifra det.

 

Der er jeg uenig. Visst er vi slaver av våre instinkter, men kjærlighet er en reel følelse, på lik linje med sinne, frykt osv. Jeg er glad i folk uten å få noe tilbake for det. Kjærlighet er også et instinkt.

 

Dette "jeg er glad i deg" vennskapet er bare overfladisk tull.

 

Dine vennskap kanskje... på tide å få noen nye venner?