En som står deg veldig nær har drept noen, tyster du?

[insolvent]

Ville ikke nølt med å gå til politiet. Vi snakker drap, ikke et par ekstra flasker sprit i tollen....

[J@cob]

I utgangspunket: Ja. Det hele kommer ann på omstendighetene.

[CypheroN]

Selv om det hadde vært forferdelig hvis f.eks moren min hadde drept noen, så hadde jeg nok tatt meg sammen og tystet. Å ha en morder i huset kan jeg ikke tillate.

[Melisma]

La oss si at familiemedlemmet ditt krangler og begynner og slåss med denne personen, så ender det opp med at denne personen dør i slåsskampen. Tyster man da allikevel? Når hensikten ikke var å drepe? Eller at personen har kjørt over noen f.eks. og velger å ikke melde seg.

 

Angir du moren eller broren din da?

[Inaktivbruker_101125]

La oss si at familiemedlemmet ditt krangler og begynner og slåss med denne personen, så ender det opp med at denne personen dør i slåsskampen. Tyster man da allikevel? Når hensikten ikke var å drepe? Eller at personen har kjørt over noen f.eks. og velger å ikke melde seg.

 

Angir du moren eller broren din da?

Uten tvil.

[CypheroN]

Ja, gjør ikke du?

[Melisma]

Nei..

[CypheroN]

Greit at det er familien din, men så har vedkommende drept noen? Tenk om du var pårørende til offeret. Her gjelder det å bruke huet og sette det foran følelsene..

[Melisma]

Når det gjelder familien så klarer jeg ikke legge vekk følelsene og la fornuften styre.. Jeg synes jo selvsagt synd på familien til offeret, men broren min er verdt mer enn dem for meg. Jeg hadde gjemt han og dekket over for ham og jugd, og gjort alt jeg måtte. Samme for moren min/faren min.

 

Ja, det er ikke rettferdig i det hele tatt, men når sant skal sies så hadde jeg ikke angitt dem nei. Ihvertfall ikke om drapet var et uhell.

Endret 14. mars 2009 av Melisma

[Dorian Gray]

Jeg støtter Melisma her, ikke faen om jeg tyster. Familien til den avdøde har det nok kjipt, men de får det ikke noe bedre av at jeg mister noen jeg er glad i.

[CypheroN]

De får det jo litt bedre når de får vite hvem det er, så slipper de å gå rundt og ikke vite hva som skjedde. Det er jo helt klart verre.

[Dorian Gray]

De får det jo litt bedre når de får vite hvem det er, så slipper de å gå rundt og ikke vite hva som skjedde. Det er jo helt klart verre.

Litt bedre vs hvor mye verre jeg får det ^ hvor mye viktigere jeg er for meg selv enn de er for meg = ikke tyste.

[Inaktivbruker_101125]

Hvis ett av mine familiemedlemmer hadde begått et drap, hadde jeg ikke blitt lei meg om jeg hadde tystet til politiet om det. Jeg hadde gjort min sak og pårørende som jeg setter mye høyere enn en drapsmann får det også bedre, da de vet hvem som er gjerningsmannen.

 

Jeg er også en veldig følelsesløs person, det kan ha noe med det å gjøre også.

[Kalinken]

Svarene i denne tråden bærer preg av at man betrakter fengsel utelukkende som straff og tilsynelatende ikke som rehabilitering. Hvis en person begår et drap med dette som intensjon vil jeg si at vedkommende nok i mange tilfeller vil trenge psykologhjelp. Da har de tydeligvis alvorlige problemer de trenger å få fikset, uansett om dette er problemer med å kontrollere sinnet eller bruk av rusmidler som har gått ut av kontroll. Med tanke på at vedkommende da også har latt problemene sine eksalere til de blir så store at de begår et drap er det vel heller ikke stor sjanse for at de vil klare å ta tak i problemene selv, eller oppsøke hjelp på eget initiativ for den saks skyld.

 

Hvis det er snakk om psykiske problemer/avhengighet e.l. er jeg overhodet ikke sikker på at man gjør en person en tjeneste ved å ikke tyste. I tillegg er jo ikke akkurat noen år i norske fengsel det verste man kan gjøre mot en person, som vel er den sannsynlige strafferammen i de fleste saker?

 

Jeg kan dog ikke gi noe generelt svar på spørsmålet, fordi det kommer helt an på hvem av de nærmeste som begår lovbruddet og under hvilke omstendigheter det eventuelt hadde blitt begått. Jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde forstått hvorfor personen gjorde som vedkommende gjorde, og jeg hadde tenkt at jeg sannsynligvis hadde reagert på samme måte, hadde jeg nok ikke tystet. Men som sagt, det er umulig å si noe generelt om hvordan jeg hadde reagert uten å ha opplevd dette.

[Primer4]

Jeg hadde ikke tystet på noen, til og med om det var kompisen til en kompis eller firemenningen min, om de har noen relasjon til meg, og ikke har gjort meg noe kunne jeg aldri tystet og ikke faen om jeg hadde tystet på noen som står meg nær.

 

en prinsippsak

[Kalinken]

Det var da et bastant standpunkt. Har du noen begunnelse for hvorfor du aldri ville ha tystet?

[Primer4]

Pga. om de dreper noen så er det nok en grunn til det.

I tilleg så har jeg en veldig stor mistro til politi , hadde heller tatt en diskusjon med personen.

[Bruktbilen]

Hvis jeg hadde oppdaget at en venn av meg hadde drept noen så hadde jeg nok sagt ifra. Hadde det derimot vært min nærmeste familie så hadde jeg mest sannsynlig ikke gjort det, det vil komme an på sitasjonen.

[Inaktivbruker_101125]

Pga. om de dreper noen så er det nok en grunn til det.

I tilleg så har jeg en veldig stor mistro til politi , hadde heller tatt en diskusjon med personen.

Så det du sier er at så lenge man har grunn til det, så er det bare å drepe så mye man vil?

[Primer4]

Så det du sier er at så lenge man har grunn til det, så er det bare å drepe så mye man vil?

Jeg sier at om noen jeg kjenner dreper noen kommer ikke jeg til og tyste.