En som står deg veldig nær har drept noen, tyster du?

[Cheshire Cat]

Men å melde ifra en kriminell handling er vel pålagt alle selvom man er i familie eller ikke?

Det er opp til høyesteretten å tolke. Vi kan tolke den som vi vil, men deres tolkning er den endelige. Jeg tolker forsåvidt det sitatet fra HoLy_CoW slik at det ikke er pålagt når det kommer til nær familie.

[tom waits for alice]

Poll lagt til.

 

Geir

[Isbilen]

Det er vel juridisk forskjell på å nekte å forklare seg i retten og å sitte hjemme med opplysninger uten å melde fra?

[Melisma]

Jeg tror kanskje de fleste her hadde blitt spist opp av skyldfølelse etterhvert.. Man skal være ganske sterk psykisk for å kunne holde på en slik hemmelighet. Bare se hvordan folk sliter på å holde på hemmelighet om at kompisen/venninna har vært utro mot kjæresten sin liksom.. Ofte tråder om det her inne.

 

Jeg tror nok kun et familiebånd kunne holdt en oppe, ikke en venn. Det er nå min mening. En bror betyr vel i bunn og grunn mere enn en kompis når det kommer til stykke. Mulig jeg tar feil men..

[Raijin]

Det eksempelet ditt er ikke gyldig melisma. Ihvertfall ikke for meg.

 

I tilfellet med at kompisen har vært utro så har man et personlig forhold til begge partene. Jeg går utifra at man kjenner kjæresten. Da blir det med ett mye vanskeligere å begå urett mot den personen.

 

Politiet, eller ordensmyndighetene derimot, har jeg ikke noe personlig forhold til. Så de er mye lettere å feie til siden. Jeg tenker ikke over at de kommer til å bli SÅ såret! ;p

 

Et eksempel. Piratkopiering. Jeg laster ned piratkopiert materiale uten å i det hele tatt tenke over at det egentlig er galt. Jeg har ikke noe forhold til dem det går ut over.

 

Av samme grunn ønsker jeg aldri å involvere meg dypt med kjærestene til kompisene mine. Jeg vil ikke ha dårlig samvittighet hvis jeg finner ut av noe som kjærestene kan holde mot dem, som f.eks utroskap.

 

 

 

Bottomline. Det kommer an på hvem de involverte partene er

Endret 10. mars 2009 av Raijin

[Isbilen]

Jeg driter i hva politiet synes så lenge jeg holder meg på riktig side av loven. Kan ikke si det samme om vennene mine.

[Melisma]

Raijin: Jeg tror ikke man trenger å være involvert eller kjenne en drept person for å føle skyldfølelse overfor h*n og familien hans/hennes. Drap er en traumatisk sak, og man blir traumatisert av å måtte holde på en slik hemmelighet selvom man ikke har gjort dette selv, tror nå jeg da.

[Cheshire Cat]

Personlig ville jeg ikke tystet på familie, eller de jeg regner som mine nærmeste venner (de er som familie for meg). Dette pga min prinsipper: la familia over alt!

[DaEvil1]

Jeg ville ikke tystet til politiet av eget initiativ* untatt i spesielle tilfeller nei. Det jeg ville gjort var, med mindre jeg var redd for min egen helse, å hatt en lang prat med personen for å forstå hva som skjedde og hvorfor det skjedde. I all sannsynlighet, hvis personen ville rådspørre meg i tillegg, ville jeg oppfordre personen til å melde seg selv til politiet.

 

*Hvis politiet kallte meg inn til avhør, ville jeg mest sannsynlig ikke løyet om fakta. Så hvis det er "tysting", så ville jeg tystet i så måte.

[Dorian Gray]

Selvsagt ikke. For at jeg skal tyste på et menneske må jeg enten få mer ut av det enn det jeg taper på det, eller så må det være noen jeg misliker. Det vil si at jeg enten må få dusør (hvis en kompis jeg snakker lite med har stjålet "La de små barn komme til meg" så tyster jeg) eller jeg må mislike personen nok til at jeg vil at de skal fengsles. Ellers lar jeg det ligge, hva gjør det meg om en jeg ikke kjente døde?

[brutal_mann]

Enhver kriminel blir angitt av meg.

[Raijin]

Det er sant Melisma. Det å drepe noen er en traumatisk opplevelse. Derfor er det veldig vanskelig for oss å gjennomføre en slik handling. Dog å vite at noen andre har gjort det, synes jeg ikke er på langt nær traumatisk. Hvorfor gikk de selv gjennom noe så traumatisk? Vi har alle en grunn til hvorfor vi handler. Hvis jeg hadde hatt samme grunn, hadde jeg gjennomgått samme handling?

 

Jeg vet ikke, men som sagt tidligere. Så lenge parten det går utover er distansert fra meg, så føler jeg ikke et behov for å angi en annen person.

 

Hvordan kan jeg velge side i en sak jeg ikke har satt meg inn i?

[Dorian Gray]

Å vite at en som står deg nær har drept noen og bære på den hemmeligheten

vs

Å være grunnen til at en du er glad i er i fengsel

 

Jeg er rimelig sikker på at alternativ to er verre.

[Bonna86]

I de fleste tilfeller, ja. Litt usikker på hvordan jeg ville gjort det egentlig.

Endret 11. mars 2009 av yvonne2

[ChrML]

Nei, ville aldri tystet på gode venner/familie nesten uansett hva det gjelder. Jeg ville prøvd å forstått han/hun hvorfor handlingen ble begått og satt meg inn i dems situasjon så godt det lar seg gjøre. Det forutsetter at jeg kun er venn med en av partene i den kriminelle handlingen og at det ikke dreier seg om noe helt sykt som terroristhandlinger som går utover uskyldige osv... Hvis jeg hadde vært en god venn med begge partene så hadde det blitt et dilemma, og jeg ville nok prøvd å holdt meg utenfor så godt det lar seg gjøre.

 

Er det nær familie så er man fritatt fra å vitne mot dem, som det står i loven og som noen har nevnt før i tråden, men ellers så er jeg klar over at det er straffbart (medvirkning) å ikke si noe dersom det gjelder kompiser osv..., men med mindre det er et helt sykt og meningsløst drap så ville jeg fortsatt ikke sagt noe. Det å snu ryggen til kompiser for alt som dukker opp uten å prøve å sette seg inn i situasjonen fra dems synspunkt, skaffe seg fakta om emnet, prøve å forstå dems handlinger, hvorfor det ble gjordt og hvordan man skal takle dette videre er bare jævlig dårlig gjordt.

[Erasus]

Hvis det gjaldt familien min eller bestekameratene mine, så er svaret: nei.

 

Alle andre: definitivt ja.

[noob11]

Det kommer jo helt ann på hvem som er drept og grunnen til dette. Hvis en kompis dreper en som voldtok søstra hans hadde jeg nok ikke sagt noe til politiet. Jeg ville rett og slett satt meg selv som dommer og sagt at dette drapet kan godtaes, og dette kan ikke

[RastaXP]

Spørs hva det gjaldt. Selfølgelig om det var et kaldblodig mord over en fillesak ol. som ble begått av en venn eller familie ville det vært unaturlig å ikke tyste, men om saken var en annen; Feks: om jeg hadde en venn som hadde drept en pedofil galning som gikk løs i nabolaget, som hadde i tillegg til å drept min venns søster, hadde lagd barnepornosider og drevet med trafficing fra øst-europa, ville saken vært rimelig biff. Det ville ikke akkurat vært sånn at nabolaget ble verre om denne pedofile galningen ble tatt vekk, snarere tvert imot. Men samtidig ville jeg gjerne unngå å møte dette etiske dilemmaet i virkeligheten, da jeg ikke er noen bøddel, og håper å slippe å ta valg om liv og død for andre

[Dorian Gray]

Jo mer jeg tenker over dette, jo mer jeg er overbevist om at jeg ikke ville tystet for noe. Det minner meg litt om en av standupfilmene til Eddie Murphy hvor han snakker om at når hvite ser noen stjele noe fra en butikk så følger de etter dem for å kunne anmelde dem, mens svarte heier. Jeg er litt mer av en heier.

[Raijin]

Me too,

 

jeg syns det er spennende å være litt sånn på kanten av loven ;p

Og det er noe kult ved rebeller