Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jenter, hvordan ville dere reagert på selvskading på en gutt.


Gjest Guest_lurerpå_*

Anbefalte innlegg

Og fordi man ikke alltid tenker på konsekvensene før det er for sent. Har du aldri drukket deg så hinsides at du dagen etter sitter og lurer på hva faen du gjorde det eller det for, Melisma? Det blir det samme. Når man er virkelig langt nede blir det som en slags døs, man er ikke alltid helt bevist en selv, og da er det litt vanskelig å tenke på de konsekvensene som ligger langt frem i tid.

 

En annen måte å si det på kan jo også være at når man sliter med å takle nåtiden, så er det det man konsentrerer seg om, ikke noe som kommer langt, langt frem i tid. "Den tid, den sorg".

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest

Jeg har bare kjent ett menneske som drev å skadet seg selv med vilje, og det var alltid i fylla for å få oppmerksomhet fra nettopp jenter. Jeg er gutt selv, og han var min kamerat helt fra barndommen. Til slutt fikk jeg nok og lo åpenlyst av ham og utfordret ham til å gjøre det skikkelig om han hadde baller til det. Det hadde han ikke. I dag har han skjeve fingre og arr på armene, kone og barn og jobber som Politi.

Lenke til kommentar

Så dvs. at man vil ha arr, man vil ha noe å vise til, man vil at det skal synes at man har/har hatt det vondt, om det er for en selv eller for andre.

 

Og de fleste kutter vel på armen om jeg skal dra kammen over, og da er det synlig for andre øyne.

 

Dere må da skjønner at jeg lurer? Når dere sier "det er for å føle en annen smerte for å rømme, for å avlede, for å få kontroll"

 

Så må da vel f.eks en klemt finger i døren gjøre samme susen?

 

Edit: Jo, jeg har hatt mine stunder der jeg har gjort mye dumt når jeg har vært opprørt, men om jeg hadde gjort noe som hadde laget arr på kroppen min for alltid, ja da hadde jeg ikke gjort det neste gang liksom. Da hadde jeg gjort noe annet. Jeg kasta kun en tlf i bakken, da jeg innså etterpå at det ble jævlig dyrt om jeg skulle gjøre det flere ganger.

Endret av Melisma
Lenke til kommentar

Fingrene mine er skjeve, men det er fordi jeg har slått visse ting pga anfallene mine.

En annen grunn er pga det jeg har prøvetid for. Slapp billig unna, men det har også skadet fingrene mine på den måten at de er skjeve. Så er to grunner til det.<

Jeg har også arr på armene, men de er nesten usynlige nå, noe jeg er glad for.

Lenke til kommentar
Så dvs. at man vil ha arr, man vil ha noe å vise til, man vil at det skal synes at man har/har hatt det vondt, om det er for en selv eller for andre.

 

Og de fleste kutter vel på armen om jeg skal dra kammen over, og da er det synlig for andre øyne.

 

Dere må da skjønner at jeg lurer? Når dere sier "det er for å føle en annen smerte for å rømme, for å avlede, for å få kontroll"

 

Så må da vel f.eks en klemt finger i døren gjøre samme susen?

Du bare nekter å lese og ta inn over deg de innleggene som ikke sier det du vil de skal si, du.

 

Ja, det finnes dem som skader seg for oppmerksomheten. Men vi må vel alle være enige om at det er ett ganske drastisk virkemiddel for å få oppmerksomhet. Et virkemiddel som tilsier at man er litt desperat, for å si det slik. Noe man bruker når man ikke føler at man blir sett, når man virkelig føler at man trenger litt oppmerksomhet, og må hyle for å få det. Virkelig hyle. Som å sitte i ett klasserom der alle prater i munnen på hverandre, om man vil bare få fortalt at kjemiforsøket bakerst har begynt å brenne.

 

Kommentaren om at de fleste kutter på armen vil jeg forandre litt. "De fleste kutter på armen også". Jeg kjenner ikke en eneste selvskader som utelukkende kutter på armen. Det går hovedsaklig i legger, lår, mage, osv. Andre steder som er lett å skjule. Så oppdager man hvor lett det er å skjule armen (som oftest på vinteren), og poff. Så kutter man der også.

 

Jeg skjønner veldig godt at du lurer, Melisma, det jeg ikke skjønner er hvorfor det ser ut til at du overser halvparten av svarene.

 

Smerte er forskjellig. Det er ikke det samme å brenne seg, som å gå på trynet på asfalten. Å bli spanket forsiktig av kjæresten som en del av sengeleken er ikke det samme som om noen klapper til deg ute på byn. Smerte er forskjellig, situasjonene, og måtene er forskjellig, og frembringer forskjellige følelser. Selvsagt kan det å klemme fingrene i døren funke for noen, på samme vis som noen liker å svelge dobbeltsidige barberblader. Det er forskjellig. At akkurat kutting er det største og mest berømte har ikke jeg noe svar på hvorfor, jeg er nemlig 100% sikker på at noen liker å klemme fingrene i døren også.

Lenke til kommentar

Når jeg leste denne tråden innså jeg at jeg har drevet med en litt .. alternativ måte av selvskading.

 

Om jeg hadde gjort noe jeg angret på, så straffet jeg meg selv ved å ikke la meg sove. Dette førte til kraftig søvnmangel, men samtidig en "god følelse" - og ikke minst det faktum at jeg er på det mest kreative om natten. Sluttet mer eller minder med dette for to år siden forsåvidt, og gjør det ikke nå lengre :)

 

Selvskading er så mangt. Det er et par ganger hvor jeg har vært så trist og lei meg (som f.eks, når min mormor døde, og nå når min morfar ligger for døden), at det beste var å slå ut sinne - gjøre den psykiske smerten psykisk. Dette er noe jeg har diskutert med ei venninne av meg som holdt på med selvskading på høyt nivå, og hun var hvertfall enig med meg på det punktet. Konklusjon: en knyttneve er sterkere enn baderomsdøren min ^^

 

Edit: Det heter forsåvidt noe spesielt. Det går på at hjernen fokuserer på den smerten som er mest "truende" for din overlevelse. Ta f.eks, om du har en kraftig muskelsmerte i din høyre arm, så faller du og knekker din venstre. Da vil hjernen fokusere på smerten i din venstre, siden den er mer akutt, og dermed "ignorere" muskelsmerten. Husker ikke navnet i farten.

Endret av -Nikken
Lenke til kommentar

@Melissma: Jeg tror du bør forsøke å ikke prøve å forstå det på et personlig plan, det klarer du ikke. Prøv heller å bare forstå at noen av en eller annen grunn takler depresjoner/angst/selvhat på den måten. Dette med selvskading er jo ikke noe nytt, hvor mye musikk, litteratur og kunst er det ikke skapt rundt emnet? Ikke nødvendigvis kutting, men selvskading. Romaner om mennesker som nærmest frivillig går til grunne, musikktekster om mennesker som føler seg dritt og propper seg full av knark.

Lenke til kommentar

Men Nie.. Hvorfor kutting blir sett mer ned på av meg er fordi det er så jævlig unødvendig å ødelegge kroppen sin kun for små pauser, og når du da sier at smertene er forskjellig så kan jeg skjønne det, men jeg trodde at poenget var at man fikk fokuset vekk fra de psykiske ukontrollerbare tankene og følelsene og over til smerten!

 

Og da skjønner ikke jeg hvorfor en type smerte som er livsvarig kosmetisk ødeleggende, skal vinne over en kosmetisk usynlig men like fullt og kanskje mer smertefull smerte?

 

Det er et rituale da eller? Hele prossessen med å sitte med bladet i hånda, kutte opp huden og se blodet piple ut? Da hadde jeg heller funnet en annen måte å få vondt på as.. Seriøst. Man blir jo ikke seende ut etterhvert! Tenk litt lenger fremover i tid!

 

Akkurat som folk som er avhengig av junk, de blir like mette av å spise sunn mat, bare at det smaker annerledes, men pay-off'en er den samme!

Endret av Melisma
Lenke til kommentar

Melisma: ARR VARER IKKE EVIG. De varer lenge, men ikke evig. Jeg har knapt noen igjen nå, ingen ser to ganger på armene mine (med mindre de syns utslett er jævlig uvanlig).

 

Poenget med mat er å bli mett, men jeg blir like mett av å spise en hamburger, som av å spise tilsvarende med blomkål, men det er ikke det samme. Det ene smaker godt, og gir smaksløkene mine nytelse, mens det andre er sunt i lengden, men smaker bajs, og sørger for luft i magen. Det er fordeler og ulemper med alt. Og greit, vi har fattet det. Du ville ikke kuttet deg selv, du er overfladisk og hadde ikke taklet å ha synlige merker, men det betyr ikke at vi andre absolutt vil dunke hodet i veggen i stedet for å sitte med barberbladet. Vi er forskjellige, kan du ikke bare godta det i stedet for å terpe videre på at du ikke vil ha synlige merker?

Endret av Nie
Lenke til kommentar

Det jeg ser gjengående i denne tråden er at alle som ikke vil forstå baserer alle sine argumenter på et personlig plan. De nekter å innse at mennesker er forskjellig, og de fleste tenker forskjellig, handler forskjellig, opplever ting forskjellig.

 

Det at DERE ikke ville gjort det, og ikke skjønner hvorfor, så betyr ikke det at andre ikke ville gjort det. Så les hva folk skriver, dere har fått grunnene til hvorfor det gjøres opptil flere ganger allerede. Les og sett dere inn i andres situasjon i stedet for å kun basere dere på personlige meninger og oppfatninger.

 

For å vurdere akkurat det på samme måte: ;)

Jeg kan ikke skjønne hvorfor dere ikke forstår hvorfor dere ikke forstår hvorfor noen kutter seg selv.

Jeg ville aldri basert mine argumenter på min oppfatning av saken.. :p

Lenke til kommentar

Først vil jeg påpeke at jeg aldri har drevet med selvskading, så jeg kan ikke snakke av egen erfaring. Men jeg har hatt venner og et par ekskjærester som har drevet med det.

 

Men Nie.. Hvorfor kutting blir sett mer ned på av meg er fordi det er så jævlig unødvendig å ødelegge kroppen sin kun for små pauser, og når du da sier at smertene er forskjellig så kan jeg skjønne det, men jeg trodde at poenget var at man fikk fokuset vekk fra de psykiske ukontrollerbare tankene og følelsene og over til smerten!

Grunnene til at folk skader seg selv varierer fra person til person. Men av hva jeg har forstått blir det en avhengighet, og i likhet med andre avhengigheter fortsetter man fordi hjernen assosierer det med noe positivt.

 

Ta en røyker for eksempel: Man røyker ikke for å få lungekreft og drepe seg selv sakte, man prøver første gang fordi man tror det vil komme noe godt ut av det, fortsetter fordi nikotinsuget blir sterkt, og hjernen har registrert at sigaretter fjerner nikotinsuget. Selvmord blir begått når smerten ved å fortsette å leve virker sterkere enn angsten for å dø, og slike ting trenger ikke være logiske eller rasjonelle.

 

En eks sa også noe om at blodtapet gjør deg svimmel og lett i toppen, og det er som en slags rus.

 

Og da skjønner ikke jeg hvorfor en type smerte som er livsvarig kosmetisk ødeleggende, skal vinne over en kosmetisk usynlig men like fullt og kanskje mer smertefull smerte?

Jeg er ganske sikker på at utseende og fremtiden er det siste en deprimert selvskader tenker på når de setter i gang. Dessuten, hvis du genuint føler deg som verdens styggeste spiller ikke noen arr noen rolle fra eller til.

 

Det er et rituale da eller? Hele prossessen med å sitte med bladet i hånda, kutte opp huden og se blodet piple ut? Da hadde jeg heller funnet en annen måte å få vondt på as.. Seriøst. Man blir jo ikke seende ut etterhvert! Tenk litt lenger fremover i tid!

Så folk bør slutte å kutte seg for at du skal slippe å se stygge arr? Og hvis de skal skade seg selv bør de skade seg på en måte som andre ikke kan oppdage? Ute av syne, ute av sinn...?

 

Akkurat som folk som er avhengig av junk, de blir like mette av å spise sunn mat, bare at det smaker annerledes, men pay-off'en er den samme!

Akkurat denne delen skjønte jeg ikke. Pay-off'en ved å spise sunt versus junk er ikke den samme. Og hvis mat skal dras inn i selvskading finnes det ikke sunne måter å skade seg selv på. Bare mer usynlige måter.

 

Det sies at selvskading er et rop om hjelp, og hvis det er sant skal folk slutte å rope på hjelp? Er de i en farlig situasjon kan de jo sørge for at andre blir utsatt for samme fare i forsøket på å redde dem. For ikke å snakke om at folk kan bli redde. Og selvskading er i såfall et mye mer diskret rop om hjelp enn å sitte i en brennende bil og gaule.

Får være maken til oppmerksomhetshoreri på folk da!

 

EDIT:

Da trådens navn er rettet mot jenter og deres meninger om selvskading, står du selvsagt fritt til å mene akkurat hva du vil om gutter som driver med det, men ditt mangel på perspektiv får deg til å virke som en grunn og svært lite sympatisk person.

Endret av Godot
Lenke til kommentar
Men Nie.. Hvorfor kutting blir sett mer ned på av meg er fordi det er så jævlig unødvendig å ødelegge kroppen sin kun for små pauser, og når du da sier at smertene er forskjellig så kan jeg skjønne det, men jeg trodde at poenget var at man fikk fokuset vekk fra de psykiske ukontrollerbare tankene og følelsene og over til smerten!

 

Og da skjønner ikke jeg hvorfor en type smerte som er livsvarig kosmetisk ødeleggende, skal vinne over en kosmetisk usynlig men like fullt og kanskje mer smertefull smerte?

 

Det er et rituale da eller? Hele prossessen med å sitte med bladet i hånda, kutte opp huden og se blodet piple ut? Da hadde jeg heller funnet en annen måte å få vondt på as.. Seriøst. Man blir jo ikke seende ut etterhvert! Tenk litt lenger fremover i tid!

 

Akkurat som folk som er avhengig av junk, de blir like mette av å spise sunn mat, bare at det smaker annerledes, men pay-off'en er den samme!

 

Jeg tror jeg bare gir opp å prøve å få deg til å forstå. 90% av det du maser om har du allerede fått forklart flere ganger.

Lenke til kommentar

Kjønn spiller ingen rolle.

En aktiv selvskader har det ikke bra, og jeg hadde gitt de nummeret til en lege eller en psykolog.

At man er åpne om ting, er veldig bra i et forhold. Liker jenta deg for den du er, så driter hun i arrene. De fleste har arr, enten det er kutt på arma eller kjipe minner.

Endret av Turtlis
Lenke til kommentar

Ville reagert på akkurat samme måte som om det ville dreiet seg om ei jente. Psykiske problemer ved nye relasjoner er ikke noe jeg legger stor vekt på, men det er samtidig viktig å være klar over hvor stor belastningen kan være for vedkommende. Det er med andre ord ikke noe jeg setter fokus på, men det er ikke alle som takler den psykiske påkjenningen i lengden.

Lenke til kommentar
Kjønn spiller ingen rolle.

En aktiv selvskader har det ikke bra, og jeg hadde gitt de nummeret til en lege eller en psykolog.

At man er åpne om ting, er veldig bra i et forhold. Liker jenta deg for den du er, så driter hun i arrene. De fleste har arr, enten det er kutt på arma eller kjipe minner.

Hvorfor tror du, som mange andre, at et nr til lege/psykolog hjelper?

Hadde jeg fått nummeret til en psykolog av en av vennene mine/kjæreste hvis de hadde sett arrene mine, så hadde jeg tatt det som en fornærmelse.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...