Jenter, hvordan ville dere reagert på selvskading på en gutt.

[Gjest Guest_lurerpå_*]

Litt snodig emnetittel men skal prøve å forklare litt bedre.

 

Jeg sliter med sosial angst, selvskading og er veldig deprimert til tider og er veldig skeptisk til å prøve å finne meg en jente (over nette) pga jeg lurer på hvordan hun ville reagert til alle arrene jeg har på armene.

 

Så lurer på hva dere hadde sagt/reagert på en gutt som drev på med selvskading.

[Shiktu]

Du høres ut til å slite med en del av det jeg sliter med.

Men herregud da gutt, selvskading er så jævla fjortiss. Mann deg opp.

Det er menn kvinner vil ha, nett eller for real og ikke menn som har fått hjerne utviklingstans fra sin 14 års alder.

Selvfølgelig ville kvinner blitt skeptiske til arrene dine, sier jo mest selv hvor jævla egoistisk du er.

 

Jeg vet ivertfall at de fleste kvinner eller jentunger holder avstand fra selvskaderne. Men om denne online jenta er selvskader selv er det kanskje håp?

[isprins]

Du høres ut til å slite med en del av det jeg sliter med.

Men herregud da gutt, selvskading er så jævla fjortiss. Mann deg opp.

Det er menn kvinner vil ha, nett eller for real og ikke menn som har fått hjerne utviklingstans fra sin 14 års alder.

Selvfølgelig ville kvinner blitt skeptiske til arrene dine, sier jo mest selv hvor jævla egoistisk du er.

 

Jeg vet ivertfall at de fleste kvinner eller jentunger holder avstand fra selvskaderne. Men om denne online jenta er selvskader selv er det kanskje håp?

 

Å slenge drit om de som sliter psykisk kan du spare deg.

Det er bare en sjukdom.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Selvskading

http://www.dixi.no/behandling-av-selvskadi...0139-76665.html

[Nie]

Jeg hadde ikke reagert, jeg. Eller, om han aldri hadde nevnt at han slet med noenting, også plutselig viste seg å være selvskader kunne jeg muligens blitt litt skeptisk. Men så lenge jeg visste om at han slet med noe hadde jeg ikke hevet øyenbrynet en gang.

[Shiktu]

Du høres ut til å slite med en del av det jeg sliter med.

Men herregud da gutt, selvskading er så jævla fjortiss. Mann deg opp.

Det er menn kvinner vil ha, nett eller for real og ikke menn som har fått hjerne utviklingstans fra sin 14 års alder.

Selvfølgelig ville kvinner blitt skeptiske til arrene dine, sier jo mest selv hvor jævla egoistisk du er.

 

Jeg vet ivertfall at de fleste kvinner eller jentunger holder avstand fra selvskaderne. Men om denne online jenta er selvskader selv er det kanskje håp?

 

Å slenge drit om de som sliter psykisk kan du spare deg.

Det er bare en sjukdom.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Selvskading

http://www.dixi.no/behandling-av-selvskadi...0139-76665.html

 

 

 

 

Angst og Depresjon er sjukdommer, ja. Jeg har dem jo selv.

Men Selvskading er ingen sjukdom, det er rett og slett en ting folk gjøre da de føler synd på seg selv. Og syns dem har litt ekstra god grunn siden de blør litt ved siden av. Dette er noe som spessielt tar av i tenårings alderen da de tar til seg så mye søppel informasjon fra sammfunnet. Jeg og mange andre som sliter med det han gjøre greier seg flott uten selvskading. Men vi alle er vel godt over 20 da...

Og det var heller ingen drittslenging, det var mer ett godt råd for en som sliter med det samme. (Ikke selvskading da). Og selv om det er ting som du kan få behandling for, så betyr det ikke at det er en sjukdom. Du kan få behandling for å få fjernet fø-flekker. Og så mye jeg er klar over er ikke fø-flekker noen slags type av sykdom.

[Smurstafa]

Selskading kan være en del av en sykdom. Selvskading i seg selv er ikke definert som en sykdom etter som selv neglebiting kan per definisjon være selvskading.

Men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å bagatellisere det ned til barnslig oppførskjel.

Alvorlig selvskading er som regel et middel for å få de fysiske smertene til å overdøve de psykiske smertene personen føler.

Så du kan se på det som noe smertestillende for psyken å føle den fysiske smerten av å f.eks. kutte seg på armer/ben. Og som alle andre smertestillende midler kan man bli avhengig. Og avhengighet er en sykdom uansett hvordan man snur og vender på det..

 

Så det å kalle TS for fjortiss og be han manne seg opp er ikke det mest konstruktive man kan gjøre i denne situasjonen..

[Shiktu]

Selskading kan være en del av en sykdom. Selvskading i seg selv er ikke definert som en sykdom etter som selv neglebiting kan per definisjon være selvskading.

Men jeg tror du skal være veldig forsiktig med å bagatellisere det ned til barnslig oppførskjel.

Alvorlig selvskading er som regel et middel for å få de fysiske smertene til å overdøve de psykiske smertene personen føler.

Så du kan se på det som noe smertestillende for psyken å føle den fysiske smerten av å f.eks. kutte seg på armer/ben. Og som alle andre smertestillende midler kan man bli avhengig. Og avhengighet er en sykdom uansett hvordan man snur og vender på det..

 

Så det å kalle TS for fjortiss og be han manne seg opp er ikke det mest konstruktive man kan gjøre i denne situasjonen..

 

 

Etr voksent menneske ville ha gått til en Psykolog for å få hjelp eller søke om medisinske midler for å tempte smerten.

Man finner ikke fram den skarpeste kniven i skuffen og kutter i ny og ne mens man nynner på "Crawling in my skin"..

Det har noe med å ta ansvar, om man har det vondt eller ei. Og de som ikke greier å ta ansvar har også mye å lære, slik som tenåringer og yngre.

Endret 10. mars 2009 av Shiktu

[Smurstafa]

Et voksent menneske vet også at psykiske lidelser har en innvirkning på.. *trommevirvel* .. tankegangen. Ja tro det eller ei, men er man alvorlig deprimert så er det ikke alltid like lett å tenke logisk.

Og når smerten blir for ille, gjør man det man må gjøre der og da for å dempe smertene, og det første man tenker på da, er absolutt ikke "hmm.. jeg tror jeg skal vente i ventekøen på legetimen jeg kan få om 2 dager, for å så få henvisning til psykolog evt medisiner.."

 

Har man det veldig vondt der og da, så tyr man til det man kan gjøre der og da, og det er ikke å vente i et par dager til legen kan gi deg medisiner.

 

Så skjerp deg, og heller kom med konstruktive råd.

 

(Nei, jeg er ikke en selvskader som bare prøver å beskytte TS. Men jeg baserer dette på egne opplevelser og hva jeg har sett andre med psykiske lidelser har gått igjennom.. Og det er ikke bare barnslig oppførskjel..)

Endret 10. mars 2009 av Smurstafa

[Kloever]

Jeg hadde ikke reagert, jeg. Eller, om han aldri hadde nevnt at han slet med noenting, også plutselig viste seg å være selvskader kunne jeg muligens blitt litt skeptisk. Men så lenge jeg visste om at han slet med noe hadde jeg ikke hevet øyenbrynet en gang.

 

Betyr det at selv med sterke psykiske problemer ville du fortsatt vurdert han som potensiell kjæreste?

[Kverulantus]

Jeg slet fryktelig med selvskading for en stund tilbake. Og jeg gjorde det aldri fordi jeg syntes synd på meg selv. Det kom automatisk når jeg fikk angstanfallene mine. Da underbevisstheten min tar over. Slikt er ikke enkelt å stoppe.

Hvis jeg ble kjent med en jente som var selvskader ville jeg ikke reagert noe særlig over det. Selv ikke om jeg hadde funnet det ut i ettertid, for jeg vet altfor godt hvor smertefullt det er og hvor jævlig det er å fortelle om det.

 

Jeg hadde ikke reagert, jeg. Eller, om han aldri hadde nevnt at han slet med noenting, også plutselig viste seg å være selvskader kunne jeg muligens blitt litt skeptisk. Men så lenge jeg visste om at han slet med noe hadde jeg ikke hevet øyenbrynet en gang.

 

Betyr det at selv med sterke psykiske problemer ville du fortsatt vurdert han som potensiell kjæreste?

 

Hvorfor skulle hun ikke det? Hvorfor må man bare fokusere på det negative. Selv selvskadere har mange positive sider.

Endret 10. mars 2009 av Ghraag

[Melisma]

Det skulle vært en lang stund siden sist du kutta ihvertfall.. Da snakker jeg om flere år liksom. Om gutten er deppa og nedfor og livet bare er forferdelig, ja da orker ikke jeg blande meg borti og takker heller nei. Jeg er så skeptisk til folk som tar avgjørelsen til å kutte seg at jeg ville nok ikke fortsatt å ha kontakt. Jeg vil være kjæreste og ikke hobby-psykiater.

[Kverulantus]

Så jeg som sliter med bipolar lidelse, har symptomer på scizofreni og er suicidal hadde aldri hatt sjans selv om det er lenge siden jeg sist gjorde/prøvde på noe?

Slike diagnoser forsvinner ikke.

[Kloever]

Jeg hadde ikke reagert, jeg. Eller, om han aldri hadde nevnt at han slet med noenting, også plutselig viste seg å være selvskader kunne jeg muligens blitt litt skeptisk. Men så lenge jeg visste om at han slet med noe hadde jeg ikke hevet øyenbrynet en gang.

 

Betyr det at selv med sterke psykiske problemer ville du fortsatt vurdert han som potensiell kjæreste?

 

Hvorfor skulle hun ikke det? Hvorfor må man bare fokusere på det negative. Selv selvskadere har mange positive sider.

 

Fordi han ville hatt med seg mye bagasje og det ville tæret på forholdet. Mye usikkerhet, angst osv er ikke veldig attraktivt.

 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke orket et slikt forhold igjen. Sånn er det med det.

[Capria]

Jeg var selvskader i 6 år før jeg klarte å slutte. Å si at det er fjortis og noe man gjør fordi man synes synd på seg selv er noe av det verste jeg hører folk si. JA, det finnes de som er slik også, men som oftest er det et ordentlig problem som ligger bak. For meg ble det en avhengighet, det eneste som hjalp meg under borderline-anfall. Joda, jeg gikk til psykolog, men slike ting tar tid og til syvende og sist er det ikke psykologen som får deg til å stoppe. Psykologer er ikke magiske, den eneste som kan få deg ut av det er deg selv.

 

Såh, når det er sagt, jeg ville ikke reagert spesiellt mye. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å fortelle hva du gjør med deg selv og hvorfor, så jeg ville ikke gjort noe spesielt ut av det i første omgang. Det hadde heller ikke skremt meg bort. Men jeg har vært der selv så det blir vel noe litt annet. For å snu på det så er det en del som blir skeptiske av arrene mine, men jeg tenker som så at hvis det ikke skal mer til for å skremme fyren vekk så er han ikke noe å bruke tid på

[Kverulantus]

Jeg hadde ikke reagert, jeg. Eller, om han aldri hadde nevnt at han slet med noenting, også plutselig viste seg å være selvskader kunne jeg muligens blitt litt skeptisk. Men så lenge jeg visste om at han slet med noe hadde jeg ikke hevet øyenbrynet en gang.

 

Betyr det at selv med sterke psykiske problemer ville du fortsatt vurdert han som potensiell kjæreste?

 

Hvorfor skulle hun ikke det? Hvorfor må man bare fokusere på det negative. Selv selvskadere har mange positive sider.

 

Fordi han ville hatt med seg mye bagasje og det ville tæret på forholdet. Mye usikkerhet, angst osv er ikke veldig attraktivt.

 

Jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke orket et slikt forhold igjen. Sånn er det med det.

Da er du en av altfor mange mennesker som tenker slik. Det beste du kan gi en selvskader er støtte. Og det er uansett normalt i et forhold, er det ikke?

[L4r5]

Shiktu

wow. Har du vurdert en karriere innenfor psykologi? Om dine teorier stemmer så kunne du sikkert kurert en hel skokk mennesker ved bare å be dem ta seg sammen.

Endret 10. mars 2009 av Lars

[Kloever]

Da er du en av altfor mange mennesker som tenker slik. Det beste du kan gi en selvskader er støtte. Og det er uansett normalt i et forhold, er det ikke?

 

Jeg gir ikke støtte ved å bli sammen med noen. Tror også at mange av dem ikke er klare for forhold.

[Melisma]

Så jeg som sliter med bipolar lidelse, har symptomer på scizofreni og er suicidal hadde aldri hatt sjans selv om det er lenge siden jeg sist gjorde/prøvde på noe?

Slike diagnoser forsvinner ikke.

 

 

Jeg tror ikke på at kutting er noe man ikke klarer å slutte med, så man skal ha sluttet med kutting i flere år hvis jeg skal vurdere det. Men slike psykiske lidelser du nevner her forsvinner ikke nei, og som sagt så klarer ikke jeg å ha en slik gutt i livet mitt.

[Capria]

Da er du en av altfor mange mennesker som tenker slik. Det beste du kan gi en selvskader er støtte. Og det er uansett normalt i et forhold, er det ikke?

 

Jeg gir ikke støtte ved å bli sammen med noen. Tror også at mange av dem ikke er klare for forhold.

 

Der har du egentlig et poeng, iallefall slik jeg har erfart. Det er utrolig vanskelig å være i et forhold og pleie det ordentlig når man sliter mye psykisk. Greit at man skal støtte hverandre, men det er lett å bli egoistisk når man er veldig deprimert.

[probin]

Hvorfor gå til kutting når man lider?