Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Skal flytte :( - erfaringer?


Anbefalte innlegg

Om under en måned skal jeg flytte med min familie ut av huset som jeg har bodd i hele mitt liv, dvs i 16 år. Jeg er vokst opp her, og føler meg så klart hjemme her. Jeg har et personlig forhold til gatene, og liker å ta meg en tur i dem med hunden. Føler at de er en del av meg, og jeg er en del av dem.

 

Har aldri tenkt noe større over det å flytte vekk herfra, men nå skjer det altså, rundt påskeferietider. Jeg begynner å kjenne at dette kommer til å bli tungt. Dette stedet er så perfekt på alle måter, jeg har alle minnene mine herfra, og ja, det blir vanskelig. Det nye huset ligger ca. 45 min kjøring med bil herfra. Så det er ikke ny by eller noe slikt, men nok til at jeg ikke lenger bor i mitt eget hus, og ikke kan ta meg en tur i gaten, og har en helt ny skolevei, og jeg kan ikke ta meg en kjapp tur til min gamle barneskole f.eks. som ligger et par hundre meter fra mitt hus nå, som jeg liker godt å dra til bare for å trekke litt luft og klarne hodet.

 

Hadde håpet at det var folk her som hadde erfart det samme, og hadde oppmuntrende ord til en stakkar som meg. Var veldig usikker på hvor jeg skulle sette tråden, kanskje under samliv og relasjoner, eller sosialt-forumet. Men tenkte at det var dette forumet som passet best :) (Edit: skrivefeil)

Endret av NwLife2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har flytta mye i livet mitt. Er vel oppe i 8-9 ganger eller noe tror jeg. Har bodd i samme huset i 3 år nå. Digger stedet her. God plass, bra sted, kort vei til togstasjonen som igjen fører meg til skolen og andre steder. Så lenge du ikke bytter skole/vennekrets så tror jeg du skal kunne klare deg ganske bra uansett hvor i byen din du flytter. Er litt verre når man bytter by eller bare skole, fordi da må man bygge opp nye forhold. Ikke at nye venner er noe negativt, men du mister kontakten med de gamle du har vært med før.

Lenke til kommentar

Sånn sett ja. Forstår hva du mener, men tro meg. Så fort du skaffer deg noen nye venner i området, kommer deg litt ut, får gått tur med bikkja o.l. så går det over. :) Kan være litt tungt i starten, pga. savnet, men det går over! ;)

Lenke til kommentar

Tror ikke det går over med det første. Jeg er litt spesielle på ting, men en av dem er at jeg ser en slags, eller KAN se, en symbolikk i absolutt alt. Bare det å gå nedover gaten kan ha stor symbolsk verdi, bare det er på vei hjem fra skolen. Som om det er en større mening med alt. Gjenstander og alt mulig kan ha en sinnsykt stor verdi for meg. Og når jeg bygger masse tanker og verdier på hjemmet mitt så føler jeg at mye kan rase sammen når jeg flytter.

Lenke til kommentar

Det at du gruer deg kan jeg godt forstå, men det er faktisk ganske spennende og gøy å flytte også. Mye nytt å lære, nye gater å bli kjent med, nye snarveier å finne og så videre. Jeg flytter stadig vekk, og synes det er like spennende hver gang. Som en ny start, liksom. Men så har jeg ikke noe godt forhold til stedet jeg vokste opp heller.

 

Prøv heller å se på det som en ny fase i livet, hvor du kan lære mer om verden, vokse og utvikle deg selv enda mer =)

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Skal flytte på søndag, og jeg vet ikke helt hva jeg føler. Er veldig trist og litt "care" samtidig. Jeg liker å reise rundt, oppleve nye steder osv, men dette nye stedet er så mye mindre sentralt og med mindre folk enn der jeg bor nå. Og jeg må være rundt folk hele tiden. Tror kanskje at det er det største problemet.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Jeg forstår deg godt. Året jeg fylte 16 flyttet også jeg fra det stedet jeg hadde bodd hele mitt liv, og jeg syntes det var svært tungt. Den dag i dag, som 22-åring, synes jeg det er trist, men det er heldigvis ikke den samme tristheten som jeg følte den gang. Det var spesielt tungt å flytte fra alle vennene mine, spesielt bestevenninna mi.

 

Noe av det som gjorde det vanskelig for meg, var at jeg begynte på vgs i Oslo (i nærheten av der jeg var oppvokst), men bodde i et annet fylke. Dette gjorde ting ganske vanskelig, særlig fordi jeg da aldri klarte å skaffe meg noen bekjentskaper her jeg bor nå (jeg bor fremdeles hjemme). Heldigvis for meg så holdt jeg kontakten med mine gamle venner, og jeg var også politisk aktiv i Oslo, hvor jeg er oppvokst. Dette gjorde tiden enklere for meg.

 

Slik jeg ser det, har man to valg. Enten kan må velge å gå inn for å få nye venner på det nye stedet, eller så får man gjøre alt man kan for å holde kontakten med sine nærmeste venner og bekjente der man bodde før, om det lar seg gjøre. Jeg valgte det siste, da det rett og slett var vanskelig å komme i kontakt med nye folk her ute, og faktisk har jeg klart meg overraskende bra. Jeg har blitt vant til dette livet nå, selv om det kan virke spesielt og rart i starten. Det idéelle er selvsagt om man kanskje går på skole i nærheten av der man har flyttet, eventuelt at man melder seg inn i foreninger, lag, osv, slik at man kommer i kontakt med nye mennesker på det nye stedet. Som sagt var det ikke mulig for meg, grunnet forpliktelser på mitt tidligere hjemsted, men jeg vil anbefale deg å kanskje prøve å sosialisere med de lokale. Det å få revet opp røttene sine så til de grader er aldri godt, men man overlever. Det må man jo bare, det gjelder å tenke positivt, selv om det er vanskelig. :)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...