Hva mener du om Homofili?

[Cortinarius rubellus]

homofile\lesbiske\bifile kan være like gode foreldre som "hetrofile".

 

Blir feil og si det på den måten føler jeg egentlig , for de er like mye verdt som andre mennesker.

Det er menneskene som er foreldrene, ikke legningen.

Og bruke argumentet de får ikke mor og fars-kjærlighet blir litt feil syns jeg, mange barn som vokser opp med bare en av delene og får et fint liv.

 

Jeg svarte på førsteposten:)

Endret 30. oktober 2009 av Amanita Muscaria

[kittiecat]

Det du dog sier er at det som har skjedd opp til nå er feil. Som nå kan bøtes med at homofile og lesbiske blir bedre foreldre. Og skal du flotte deg med empiri så er vel den på min side, ikke din.

dette maa du utdype : )

 

Nei, men er det da min unge biologisk?

Selvsagt ikke, uansett hvor mye jeg hadde fornektet dette faktum.

Ergo du vil vaere like kapabel til aa gi den ikke-biologiske ungen en alldeles ypperlig oppdragelse selv uten biologisk tilknytting?

Endret 30. oktober 2009 av kittiecat

[Alvorlig]

To homofilie menn/kvinner som oppdrar et eller flere barn kan være en like god familie.

 

Da har vi to påstander, med like mye verdi.

 

 

Den ene er trangsynt, den andre ikke. Kan du gjette hvem det er

 

Verdier er subjektivt og kan argumenteres for.

Fortell meg gjerne hvilken som er mest trangsynt:

 

A) Den om at homofile nødvendigvis er like bra foreldre som heterofile.

B) Den som stiller åpen tvil om hvem som egner seg best som foreldre, og om det egentlig har så mye å si, men likevel tar i vurdering om det ikke er best for barnet at det både har en mor og en far.

[Locrin]

To homofilie menn/kvinner som oppdrar et eller flere barn kan være en like god familie.

 

Da har vi to påstander, med like mye verdi.

 

 

Den ene er trangsynt, den andre ikke. Kan du gjette hvem det er

 

Verdier er subjektivt og kan argumenteres for.

Fortell meg gjerne hvilken som er mest trangsynt:

 

A) Den om at homofile nødvendigvis er like bra foreldre som heterofile.

B) Den som stiller åpen tvil om hvem som egner seg best som foreldre, og om det egentlig har så mye å si, men likevel tar i vurdering om det ikke er best for barnet at det både har en mor og en far.

 

Ikke tull.

 

Dette skrev du:

 

"Det trengs en mor og en far til å oppdra et barn.

Og de må være biologiske."

 

Dette er ikke å "stille åpen tvil". Dette er en påstand om at det kun er mor-far familier som er i stand til å oppdra et barn.

[Luftbor]

Det du dog sier er at det som har skjedd opp til nå er feil. Som nå kan bøtes med at homofile og lesbiske blir bedre foreldre. Og skal du flotte deg med empiri så er vel den på min side, ikke din.

dette maa du utdype : )

 

Selvsagt må jeg ikke det.

 

Ergo du vil vaere like kapabel til aa gi den ikke-biologiske ungen en alldeles ypperlig oppdragelse selv uten biologisk tilknytting?

 

Fremdeles ikke mitt barn, tror du barn er en vare som kun skal settes på "bås" til det er 18 og så sleppes fri. Din tanke om barn og tilhørighet totalt uten biologisk link er en smule underlig. Blir litt som du og jeg skulle gå til våres respektive foreldre og si til faren; "jeg ville ha byttet deg ut med en ekstra mor", eller til mor;"jeg ville hatt to fedre".

[Alvorlig]

To homofilie menn/kvinner som oppdrar et eller flere barn kan være en like god familie.

 

Da har vi to påstander, med like mye verdi.

 

 

Den ene er trangsynt, den andre ikke. Kan du gjette hvem det er

 

Verdier er subjektivt og kan argumenteres for.

Fortell meg gjerne hvilken som er mest trangsynt:

 

A) Den om at homofile nødvendigvis er like bra foreldre som heterofile.

B) Den som stiller åpen tvil om hvem som egner seg best som foreldre, og om det egentlig har så mye å si, men likevel tar i vurdering om det ikke er best for barnet at det både har en mor og en far.

 

Ikke tull.

 

Dette skrev du:

 

"Det trengs en mor og en far til å oppdra et barn.

Og de må være biologiske."

 

Dette er ikke å "stille åpen tvil". Dette er en påstand om at det kun er mor-far familier som er i stand til å oppdra et barn.

 

Ikke ta det ut av kontekst, er du snill.

Det var ren sarkasme, og det trodde jeg gikk klart frem hvis du hadde sitert hele innlegget.

[tom waits for alice]

Da kommer man tilbake til det ene faktum som eksisterer; nemlig at et barn må biologisk ha en far, og en mor.

Og i dette faktum ligger det noe vitalt i de rollene de to forskjellige kjønnene inntar. Noen er sosiologiske, andre er høyst biologiske. Samfunnet anser i andre situasjoner at disse rollene er noe som må oppleves i forskjellige deler i samfunnet (jmfr ønsket om likestilling i arbeid, på skole osv). Men når det kommer til barn og foreldre, da kastes dette rett på skraphaugen. Jeg finner dette meget ironisk.

Jeg er ikke overbevist om at kjønnene må ha forskjellige sosiologiske roller jeg. En annen sak er at de har det i dagens samfunn. Men disse rollene er ulikt definert i ulike kulturer, både historisk og geografisk, med to hederlige unntak: Mannens normalt kraftigere fysikk har definert hans rolle i de fleste kulturer til å være den som skaffet mat på bordet, og kvinnen fordi hun (før Nestle) var den som måtte amme tradisjonelt tok seg av barna. Men man ser det i for eksempel enkelte afrikanske samfunn idag at mannen går rundt og gjør ingenting, mens kvinnen er dobbeltarbeidende og både forsørger og husholder.

 

Problemstillingen med rollemodeller er reell i dagens samfunn. Det betyr ikke at man kan privatisere den. Løsningen er ikke et samfunn hvor alle skal ha en mor og en far, hverken mer eller mindre. Til det har vi alt for mange skilsmisser, løse forhold og annet. Løsningen er et samfunn der barnas påvirkning i sum setter dem i stand å møte samfunnet utfordringer best mulig. Da er det nyttig at de får påvirkning fra begge kjønn. Men det er det vel så viktig at de møter i lek og i skole. Og det behøver slett ikke være i form av tradisjonelle kjønnsroller, det er forskjellen på det maskuline og det feminine som er viktig, ikke det tradisjonelle skille mellom patriarkalske og matriarkalske verdier. I den grad vi trenger mannlge barnehageassistenter så er det fordi de selv er et produkt av de eksisterende kjønnsrollene.

 

Ja, kjønnene har biologisk forskjellige roller. Men disse tar slutt etter spebarnsalderen. De sosiologiske er kulturbestemte, og dermed et sirkelargument.

 

Du har helt rett i at det bare finnes ett faktum her: At et barn må biologisk ha en far og en mor. Men vi har ingen holdepunkter for å si at dette biologiske faktum skal diktere de sosiologiske.

 

Hvordan kan avkom være kulturelt betinget?

Hvor sa jeg det hen? Det var et svar til din påstand om at, sitat: "når disse som er biologiske foreldre ikke kan eller makter å oppdra ungen skal samfunnet imitere denne entitet etter beste evne." Jeg spurte hvorfor samfunnet skal det, og argumenterte for at det finnes det bare kulturelle argumenter for. Det er ikke noe biologisk som sier at barn må vokse opp i mor-far-familier, da hadde det vært enerådende i dyreverdenen. Men der som blant menneskene ser man aleneforeldre, tilfeldig sex, kollektiver og andre praktiske måter å ordne familiestrukturene på så snart avkommet er født.

 

Avkommet er høyst biologisk betinget, ingen tvil om det. Men måten vi oppdrar dem på og organiserer familien er kulturelt betinget. Nå har altså noen av disse ordningene biologiske begrunnelser, som at det er moren som ammer og faren som bryter stein og slår folk i hodet med klubber, men nå har vi oppfunnet gravemaskinen og geværet og andre ting som gjør biologien mindre relevant. "Hadde naturen ment vi skulle fly, så hadde vi vært født med vinger", som sidemannen på flyet fra Madrid sa sist jeg reiste...

 

Skilsmisse har vel ingenting å si her. Isåfall antar du jo at når man skiller seg, så vil den ene parten bare glemme barna. Den skal du ha problemer med å konkretisere.

Nei, jeg tror ikke at man glemmer sine barn. Jeg ville ikke glemt mine om jeg ble skilt. Men du foutsetter at man vet om dem. Man kan ikke glemme noen man aldri har kjent. Og som kittiecat sier: Dersom du er far til et barn i den tro at det er ditt biologisk, vil du være like glad i det, og like mye istand til å oppdra det, selv om det faktisk ikke er det. Det finnes biologiske foreldre som ikke er glad i sine barn, og det finnes adoptivforeldre som er det.

 

Uansett så er ikke akkurat skilsmissestatistikken blant homofile og lesbiske noe særlig bedre;

Førre året blei det inngått 224 partnarskap, 134 mellom to kvinner og 90 mellom to menn. Alt i alt 43 færre enn i 2007. For tredje året på rad blei det inngått fleire registrerte partnarskap mellom to kvinner enn mellom to menn. 58 partnarskap blei oppløyst ved skilsmisse og 94 partnarpar blei separerte i 2008.

Men jeg har da ikke sagt at den er bedre. men den er ikke verre. Det er ikke et argument for forskjellsbehandling, men for likebehandling. Om vi ser på statistikken du linker til så er forholdt mellom inngåtte ekteskap/partnerskap og skilsmisser/separasjoner som følger:

 

Heterofile ekteskap: Skilsmisser/ekteskap = 40&, Separasjoner/ekteskap = 47%, tilsammen 87%

Homofile partnerskap: Skilsmisse/partnerskap = 26%, Separasjoner/parnerskap= 42%, tilsammen 66%

 

Men disse tallene tar ikke hensyn til at homofile har hatt en kortere tid å inngå partnerskap på. Jeg vil tippe at over tid blir tallene for homofile like høye som for heterofile.

 

Poenget er at uansett hvor mye du måtte mene at biologiske foreldre er naturbestemt til å ta seg av avkommet, er virkeligheten en helt annen. I den settingen er det ingen grunn til å favorisere heterofile adoptivforeldre, utover ditt ønske om å imitere en entitet som i beste fall er gyldig i forplantningsøyeblikket, og som primært er med på å sementere eksisterende kjønnsroller.

 

Et barn blir ikke lagd på fabrikk og solgt på Brio-leketøysbutikk. Det har altså sine biologiske foreldre ett sted.

Ja, og de er kanskje døde, kanskje bitre uvenner, kanskje i fengsel i Kina. I en ideell verden hadde vi kanskje ikke trengt adopsjoner, akkurat som vi ikke hadde trengt fengsler eller låste dører. Men slik verden er så trenger noen barn omsorg av andre enn de som laget dem, og spørsmålet er da ikke hvor disse er, men hvem som er egnet til å gi barnet en god oppvekst.

 

Du mener at det er den settingn som nærmest imiterer mor/far. Men det er det kun kulturelle argumenter for. Hadde du spurt kineserne for 30 år siden så hadde de sagt at det er flokken (som hos elefantene) om skal oppdra barna i fellesskapets ånd. Ikke dermed sagt at maoismen var noe å trakte etter, men det viser at spørsmålet er kulturellt. Hadde du spurt amerikanske godseiere for hundre år siden så hadde de sagt at det skal - paradoksalt nok - svarte barnepiker. Litt som gjøken (det vil si noen av dem), som legger sine egg i andre fuglers rede, så de selv slipper å styre med det. Ikke at det heller er noe eksempel til etterfølgelse.

 

Vårt samfunn er likhet med de fleste moderne og vestlige samfunn bygget opp omkring monogame forhold, derfor ser vi på det som den beste måten å gjøre det på. Men det er kulturellt, og selv innefor de rammene er det ikke noe grunn for at ikke et slikt monogamt forhold kan være mellom homofile partnere. Vi har allerede aksptert en semi-flokktenkning her, hvor alle barn angivelig har det bedre i barnehage enn hjemme, så de viktige er at de to strukturene - flokken og familien - komplementerer hverandre best mulig.

 

Geir

[tom waits for alice]

Selvsagt må jeg ikke det.

Nei, her på forumet, og spesielt i oppslagstavlen, trenger ingen utdype sine argumenter. Det får være opp til dem som leser å vurdere om man synes de er dype nok...

 

Ikke ta det ut av kontekst, er du snill.

Det var ren sarkasme, og det trodde jeg gikk klart frem hvis du hadde sitert hele innlegget.

Jeg skjønte det, om det er noen trøst. Men ironi fungerer som kjent dårlig på internett. Her tolkes alt slik folk ønsker å tolke det.

 

Geir

[kittiecat]

Selvsagt må jeg ikke det.

Nei du maa ikke, men det faar meg til aa undre hvor i all verden du tar det fra. Man behoever tross alt ikke gaa langt utenfor husdoeren for og faa beviset paa at kvalifikasjoner ikke er biologisk betinget.

 

Fremdeles ikke mitt barn, tror du barn er en vare som kun skal settes på "bås" til det er 18 og så sleppes fri.

Svar paa spoersmaalet; tror du at du ville vaert like kapabel til aa gi ungen en god, trygg, tilfredstillende og kjaerlighetsfylt oppvekst og det den maatte trenge til tross for at det ikke var ditt biologiske barn?

Ditt svar her er sannsynligvis nei, men hvordan forklarer du da at realiteten i resten av samfunnet tilsier noe annet? Hvordan forklarer man dette 'avviket'?

 

Din tanke om barn og tilhørighet totalt uten biologisk link er en smule underlig.

Hvorfor er den underlig? Dette er ikke en tanke eller paastand fra min side, det er realiteten.

Det er saa utrolig mange barn, ungdom og voksne der ute i denne verden som har/vokser opp med foreldre helt uten biologisk tilknytting, og klarer seg alldeles ypperlig. Hvorfor synes du dette er saa underlig?

 

Blir litt som du og jeg skulle gå til våres respektive foreldre og si til faren; "jeg ville ha byttet deg ut med en ekstra mor", eller til mor;"jeg ville hatt to fedre".

Nei, det blir noe helt annet og en salig sammenblanding av fortid og fremtid som ikke kan sammenlignes.

[cuadro]

Følger du ikke med eller, Luftbor? Zeitgeist er da klart av den mening at adopsjon burde være godtatt på bakgrunn av kvalifikasjoner, og ikke kjønn. Da må du vel kunne forstå at han stiller spørsmål ved din påpekelse som nok en gang tar fokus på generelle kjønnsstatistikker.

 

Han tar ikke til seg den forskning som finnes, som han bruker for å argumentere for. Men utelater de mer latterlige ting i denne forskningen som finnes.

 

Han bruker ikke det som et argument. Tvert imot bruker han det for å vise at en annens argument som bygger på nettopp dette, ikke stemmer. Å vise en selvmotsigelse i et dårlig argument, er ikke det samme som å bruke en annen versjon av det samme argumentet for sin sak - det er heller ikke dette som gjøres her. Nok en gang: følger du ikke med?

 

Når du da fortsetter:

[..]Hvis man streber etter det beste så bør jo alle barn ha to "mødre", du er selvsagt ikke villig til å ta følgene av dette fordi det betyr at man fratar foreldre sine barn.

 

Så blir ikke dette annet enn morsomt. Her har du blandet argumentene og formålet med disse. Når man sier at far og mor ikke alltid er den beste løsningen, så sier man ikke at mor og mor er den beste løsningen(siden dette statistisk er slik), fordi mor og mor er heller ikke alltid den beste løsningen.

 

Selvsagt er det latterlig. Men det er forskning. Så at det skulle komme opp på Schrødingers Katt i dag også, så ta en titt. Mor-mor er visst det beste, hvem kan nekte sine barn det beste?

 

Ta å les innlegget på nytt. Innlegget ligger vekt på "det beste" ved spesiell evaluering, ikke et generelt statistisk bilde. Du bommer med din argumentasjon her.

 

Vi favoritiserer den beste løsningen, individuelt oppfølge, ikke kjønnet eller generelle trekk ved disse.

 

Gjør vi da alldeles ikke. Man følger mange trekk. Det ene er at barnet skal leve sammen med sine biologiske foreldre i størst mulig grad.

 

Glem nå ikke at uenigheten her gjelder der man påstår at homofile burde ha like adoptivrettigheter som heterofile. At man i størst grad mulig ønsker de biologiske foreldrene til å være foreldre, er litt av en digresjon å ta - det kan nesten ikke sies å være relevant engang.

 

Når man søker etter adoptivforeldre, er man ved det utgangspunktet at de biologiske foreldrene ikke er egnet, og da står det på deg å argumentere hvorfor disse adoptivforeldrene helst burde være heterofile - i fare for å virke for vitenskapelig for deg - spørsmålet er alltid "hvorfor?"

Endret 31. oktober 2009 av cuadro

[Luftbor]

....

Ja, kjønnene har biologisk forskjellige roller. Men disse tar slutt etter spebarnsalderen. De sosiologiske er kulturbestemte, og dermed et sirkelargument.

 

Her tar du en ultralettfattelig konklusjon om at biologi ikke har påvirkning på sosiologien. Ikke rart det blir sirkel når man plasserer sirkelen selv.

 

Du har helt rett i at det bare finnes ett faktum her: At et barn må biologisk ha en far og en mor. Men vi har ingen holdepunkter for å si at dette biologiske faktum skal diktere de sosiologiske.

 

Igjen hopper du elegant over det man vet. Fra Batemanprinsipp til Askepotteffekten f.eks.

Blir noe krampeaktig når man totalt skiller biologi og sosiologi i to forskjellige grupper der det ikke er noen interaksjoner.

 

Hvor sa jeg det hen? Det var et svar til din påstand om at, sitat: "når disse som er biologiske foreldre ikke kan eller makter å oppdra ungen skal samfunnet imitere denne entitet etter beste evne." Jeg spurte hvorfor samfunnet skal det, og argumenterte for at det finnes det bare kulturelle argumenter for. Det er ikke noe biologisk som sier at barn må vokse opp i mor-far-familier, da hadde det vært enerådende i dyreverdenen. Men der som blant menneskene ser man aleneforeldre, tilfeldig sex, kollektiver og andre praktiske måter å ordne familiestrukturene på så snart avkommet er født.

 

Så nå tar du altså naturargumentet, finnes det generelle trekk der homofile i naturen som får avkom, og oppdrar avkommet? Hvis man snur det på denne måten vil du straks komme løpende med "mennesker er noe annet, vi har etikk". Skal man ta et generelt trekk i naturen er at det er de biologiske foreldre og nærmeste familie som står for oppdragelse og beskyttelse av sine avkom.

 

Avkommet er høyst biologisk betinget, ingen tvil om det. Men måten vi oppdrar dem på og organiserer familien er kulturelt betinget. Nå har altså noen av disse ordningene biologiske begrunnelser, som at det er moren som ammer og faren som bryter stein og slår folk i hodet med klubber, men nå har vi oppfunnet gravemaskinen og geværet og andre ting som gjør biologien mindre relevant.

 

At biologien gjøres mindre relevant er vel et ikkerelevant argument. Den betyr fremdeles noe.

 

"Hadde naturen ment vi skulle fly, så hadde vi vært født med vinger", som sidemannen på flyet fra Madrid sa sist jeg reiste...

 

Isåfall skulle vel to lesbiske også sammen skapt sitt eget avkom...

 

 

Nei, jeg tror ikke at man glemmer sine barn. Jeg ville ikke glemt mine om jeg ble skilt. Men du foutsetter at man vet om dem. Man kan ikke glemme noen man aldri har kjent. Og som kittiecat sier: Dersom du er far til et barn i den tro at det er ditt biologisk, vil du være like glad i det, og like mye istand til å oppdra det, selv om det faktisk ikke er det.

 

Med denne kan jo et barnehjem være like godt. Det eneste man bruker som argument her er å se barn som en vare, et produkt som ikke har noen biologisk binding til sine foreldre. At mennesker kan gjøre mye for andre mennesker, og spesielt barn er ikke noe nytt.

 

Det finnes biologiske foreldre som ikke er glad i sine barn, og det finnes adoptivforeldre som er det.

 

Og omvendt. Det er ikke noe argument. Så fremt du ikke alvorlig mener at et statlig kontor har funnet ut av en mirakelformel som avgjør hvem som blir gode foreldre.

 

 

Men jeg har da ikke sagt at den er bedre. men den er ikke verre. Det er ikke et argument for forskjellsbehandling, men for likebehandling. Om vi ser på statistikken du linker til så er forholdt mellom inngåtte ekteskap/partnerskap og skilsmisser/separasjoner som følger:

 

Heterofile ekteskap: Skilsmisser/ekteskap = 40&, Separasjoner/ekteskap = 47%, tilsammen 87%

Homofile partnerskap: Skilsmisse/partnerskap = 26%, Separasjoner/parnerskap= 42%, tilsammen 66%

 

Men disse tallene tar ikke hensyn til at homofile har hatt en kortere tid å inngå partnerskap på. Jeg vil tippe at over tid blir tallene for homofile like høye som for heterofile.

 

Da burde vel "skilsmisse"-argumentet ligge snart dødt.

 

Poenget er at uansett hvor mye du måtte mene at biologiske foreldre er naturbestemt til å ta seg av avkommet, er virkeligheten en helt annen. I den settingen er det ingen grunn til å favorisere heterofile adoptivforeldre, utover ditt ønske om å imitere en entitet som i beste fall er gyldig i forplantningsøyeblikket, og som primært er med på å sementere eksisterende kjønnsroller.

 

Det sementerer ikke eksisterende kjønnsroller utover hva biologien tilsier. Hva du gjør videre er opp til samfunnet og foreldrene av begge kjønn. Isåfall mener du alvorlig at også at 2 homser kan gjøre homse av et barn, for å sette det på spissen, når du påpeker biologien ikke har noen effekt etter barnet er født.

 

 

Ja, og de er kanskje døde, kanskje bitre uvenner, kanskje i fengsel i Kina. I en ideell verden hadde vi kanskje ikke trengt adopsjoner, akkurat som vi ikke hadde trengt fengsler eller låste dører. Men slik verden er så trenger noen barn omsorg av andre enn de som laget dem, og spørsmålet er da ikke hvor disse er, men hvem som er egnet til å gi barnet en god oppvekst.

 

Korrekt. Og god oppvekst skal altså speile noe som et barn instektivt kan gjenkjenne. Et spedbarn vil med instinkt prøve å få tak i en pupp. Men det er kanskje bare en sosiologisk konstruksjon?

 

Du mener at det er den settingn som nærmest imiterer mor/far. Men det er det kun kulturelle argumenter for. Hadde du spurt kineserne for 30 år siden så hadde de sagt at det er flokken (som hos elefantene) om skal oppdra barna i fellesskapets ånd. Ikke dermed sagt at maoismen var noe å trakte etter, men det viser at spørsmålet er kulturellt. Hadde du spurt amerikanske godseiere for hundre år siden så hadde de sagt at det skal - paradoksalt nok - svarte barnepiker. Litt som gjøken (det vil si noen av dem), som legger sine egg i andre fuglers rede, så de selv slipper å styre med det. Ikke at det heller er noe eksempel til etterfølgelse.

 

Familien står sterkt i Kina. Også under de værste periodene under Mao. Så hvordan du får dette til å bli et argument til ditt syn blir noe spesielt. Din godseier hadde heller ikke sagt at den sorte barnepiken var hans barn sin mor heller.

 

Vårt samfunn er likhet med de fleste moderne og vestlige samfunn bygget opp omkring monogame forhold, derfor ser vi på det som den beste måten å gjøre det på. Men det er kulturellt, og selv innefor de rammene er det ikke noe grunn for at ikke et slikt monogamt forhold kan være mellom homofile partnere. Vi har allerede aksptert en semi-flokktenkning her, hvor alle barn angivelig har det bedre i barnehage enn hjemme, så de viktige er at de to strukturene - flokken og familien - komplementerer hverandre best mulig.

 

Familien er alltid biologisk. Selv for homofile.

[Luftbor]

Han bruker ikke det som et argument. Tvert imot bruker han det for å vise at en annens argument som bygger på nettopp dette, ikke stemmer. Å vise en selvmotsigelse i et dårlig argument, er ikke det samme som å bruke en annen versjon av det samme argumentet for sin sak - det er heller ikke dette som gjøres her. Nok en gang: følger du ikke med?

 

Imponerende. Du vet altså hva zeitgeist mener. Det gjør jeg heller ikke, men jeg venter isåfall på hans (eller hennes) korreksjon på mine argumenter. Ikke med deg som mellomforvalter.

Du bør være frekk med snert. Nå blir det mer patetisk og pinlig.

 

 

Ta å les innlegget på nytt. Innlegget ligger vekt på "det beste" ved spesiell evaluering, ikke et generelt statistisk bilde. Du bommer med din argumentasjon her.

 

Evalueringen er basert på statistikk. Ingen som kan si at adoptivforeldre blir gode foreldre før de har prøvd. Det eneste man kan gjøre er nettopp det man gjør i dag, man tar visse kriterium og anser disse må være oppfylte fordi man statistisk anser dette som en nødvendighet for barn skal få en god oppvekst.

 

Igjen. Vær frekk med snært. Nå er du allerede oppe på dobbelpatetisk og dobbelpinlig.

 

Når man søker etter adoptivforeldre, er man ved det utgangspunktet at de biologiske foreldrene ikke er egnet, og da står det på deg å argumentere hvorfor disse adoptivforeldrene helst burde være heterofile - i fare for å virke for vitenskapelig for deg - spørsmålet er alltid "hvorfor?"

 

Hvorfor er besvart mange ganger. At noen forkaster biologi og at man prøver å etterligne dette får stå på ditt regnskap. Ikke mitt.

[Luftbor]

Svar paa spoersmaalet; tror du at du ville vaert like kapabel til aa gi ungen en god, trygg, tilfredstillende og kjaerlighetsfylt oppvekst og det den maatte trenge til tross for at det ikke var ditt biologiske barn?

Ditt svar her er sannsynligvis nei, men hvordan forklarer du da at realiteten i resten av samfunnet tilsier noe annet? Hvordan forklarer man dette 'avviket'?

 

Det forklarer man enkelt. Hva er det som ikke får de fleste til å gå rundt å myrde?

Er det det sosiologiske eller det biologiske eller en blanding som gjør at vi ikke gjør dette?

 

Kan de fleste oppdra en unge? Selvsagt.

Kan man ta vekk den biologiske linken mellom avkom og foreldre? Selvsagt ikke.

 

Hvorfor er den underlig? Dette er ikke en tanke eller paastand fra min side, det er realiteten.

Det er saa utrolig mange barn, ungdom og voksne der ute i denne verden som har/vokser opp med foreldre helt uten biologisk tilknytting, og klarer seg alldeles ypperlig. Hvorfor synes du dette er saa underlig?

 

Det er noe helt annet. Hvis dette skulle være en total sanning så kunne alle foreldre byttet barn seg i mellom, og barn ville ikke merket forskjell i det hele tatt siden alle foreldrene er jo kjærlige og vet hvordan man skal oppdra en unge.

 

Nei, det blir noe helt annet og en salig sammenblanding av fortid og fremtid som ikke kan sammenlignes.

 

Selvsagt selvsagt....

 

 

 

Selvsagt må jeg ikke det.

Nei, her på forumet, og spesielt i oppslagstavlen, trenger ingen utdype sine argumenter. Det får være opp til dem som leser å vurdere om man synes de er dype nok...

 

Du bør kanskje ta med det intetsigende "argumentet" som det ble besvart på.

Men...det er nok ikke dypt nok.

[Cortinarius rubellus]

"Kan man ta vekk den biologiske linken mellom avkom og foreldre? Selvsagt ikke."

 

det der kan bety ganske mye, så hvis du gidder kunne du utbrodert det litt?=)

[Luftbor]

"Kan man ta vekk den biologiske linken mellom avkom og foreldre? Selvsagt ikke."

 

det der kan bety ganske mye, så hvis du gidder kunne du utbrodert det litt?=)

 

Ment som eksakt som det er skrevet. Et barn vil alltid være et produkt av mannlige og kvinnlige gener.

Endret 1. november 2009 av Luftbor

[Cortinarius rubellus]

aaaah, trodde du mente at linken mellom barnet og moren alltid blir der.

Noe jeg mener er tull.

[Luftbor]

aaaah, trodde du mente at linken mellom barnet og moren alltid blir der.

Noe jeg mener er tull.

 

Selvsagt. En mor adopterer jo sitt barn vekk med enkelhet.

[Skurupu]

(...)

Familien er alltid biologisk. Selv for homofile.

 

Whaaaaaaaaaaaaat?

[Luftbor]

(...)

Familien er alltid biologisk. Selv for homofile.

 

Whaaaaaaaaaaaaat?

 

En homofil har foreldre, søsken.....og videre.

[Skurupu]

Sånn du mente det, ja. Den setningen er lett å missforstå.