Hva mener du om Homofili?

[karlh1802]

Vi kan vel starte med den allmenne definisjonen?

 

Hvis du veit hva den allmenne definisjonen er så klemm i vei. Argumenter gjerne også hvorfor den allmenne definisjonen av homofili er bedre enn min. Hvis du har gode nok argumenter, kommer jeg selvsagt til å endre mening.

 

Dokumenter og redegjør for at det finnes en absolutt lykke.

 

Fordi man kan bli lykkelig av ting vi vet strider med rasjonell tenking?

 

Vel, lykke vil jeg si er en sinnstilstand av velvære. Hvis man bare gjør riktige handlinger vil man oppnå en total lykke, men som du sikkert skjønner så er det ekstremt vanskelig å finne ut av hva som er rett og galt. Derfor vil sannsynligvis ingen ha opplevd en absolutt lykke, men noen kan ha vært veldig nær. De personene som har vært veldig nære å oppnå ekstrem lykke vil være særdeles interessante forskningsobjekter og gode forbilder for oss andre.

 

Nei, positive følelser for alle kan være destruktivt. Om alle hadde positive følelser ovenfor nazister og mennesker man liker å mene er onde mennesker, oppfordrer og bidrar man i bestefall til deres virksomhet. Sosiale holdninger holder mange, mange på plass og er en stor del av konsekvensetikken. Og uansett er det et ubrukelig argument, da det for det første er uoverkommelig, det er heller ingen garanti for "positive" konsekvenser.

 

Positive følelser for alle er særdeles konstruktivt, men man trenger ikke å ha sterke positive følelser for alle. Jo, mer rett en person handler, jo mer positive følelser vil man få for denne personen. En nazist skal man ha positive følelser for, men man skal ha negative følelser for nazismen denne personen lever etter. Handlingene som baserer på på nazisme vil man få negative følelser for, fordi de er gale og dermed skal man heller ikke akseptere eller respektere nazisme.

 

Som jeg har påpekt tidligere skal man ha positive følelser for alle mennesker fordi alle har mulighet til å realisere det gode. De som ikke realiserer det gode får man selvsagt mindre positive følelser for enn de som faktisk realiserer det gode. Å gjøre positive handlinger øker sannsynligheten for at andre skal gjøre positive handlinger, men noen garanti har man jo ikke. Det har du rett i.

 

Men det forutsetter at det foregår seksuell omgang mellom motsatt kjønn, noe en seksuell preferanse på mange måte reduserer. Homofili er ingen garanti for bedre reproduksjon eller større overlevelse, tvert i mot vil jeg påstå at et homofilt mangfold stagnerer reproduksjon. Det er tragisk at du ikke har tenkt på dette.

 

Jo da, men så må du huske på at homofili ikke er noen konstant følelse. Homofili opptrer i sammenhenger der man har kontakt med andre av sitt eget kjønn. Dessuten kan man være heterofil og homofil på en og samme tid. Ikke noe problem, fordi man har positive følelser for begge kjønn på en og samme tid. Det er allikevel mer vanlig at man skifter mellom å ha positive følelser for sitt eget kjønn og å ha positive følelser for motsatt kjønn.

 

Som du sikkert ser er ikke homofili på noen måter noe hinder for at det skal foregå seksuell omgang mellom personer av motsatt kjønn. Husk at motsetningen til homofili ikke er heterofili, men homofobi.

[tom waits for alice]

Det handler om hvordan jeg personlig har en innvending om folk som velger å bli homofile. Jeg mener som sagt det er utelukkende feiloppfatninger og irrasjonell adferd. Det skal dog sies at jeg (nesten) aldri gir utrykk for denne "fobien" på noen som helst måte. Det er så langt større ting å erges over.

Men det ser ut til å ta opp en vesentlig del av tiden din på forumet...?

 

Spiller det noen rolle om det er en feiloppfatning, med mindre det er til skade? Uten å ta opp diskusjonen om bevisbyrden igjen, vi kan godt holde dette på et teoretisk grunnlag. Hva vedrører det meg om to menn har sex eller kysser i parken? Hva vedrører det deg? hvorfor tar noen av oss - eller samfunnet som sådan - skade av det?

 

Geir

[tom waits for alice]

Adminhatten på: Prøv å holde dere for gode til personangrep. Slike poster vil bli slettet, enten de ellers er on topic eller ikke. En post ble det nå.

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

 

Edit: Det ble tre innlegg før jeg kom så langt. Jeg begynner visst å bli treg på avtrekkeren...

[tom waits for alice]

Og jeg gjentar: Reaksjoner tas på PM. Tell gjerne til 10 først...

 

Det er bare internett dette, ikke liv og død.

 

Geir

[fuzzyboots]

Hvis du veit hva den allmenne definisjonen er så klemm i vei. Argumenter gjerne også hvorfor den allmenne definisjonen av homofili er bedre enn min. Hvis du har gode nok argumenter, kommer jeg selvsagt til å endre mening.

Homofili handler om utelukkende affeksjoner for ett og samme kjønn. "Positive følelser for eget kjønn" er ikke det samme som homofili. Argumentet ditt faller på at det prøver å gjøre "positive følelser for eget kjønn" hvis definisjon er diskuterbar, til homofili vi alle har følt.

 

Vel, lykke vil jeg si er en sinnstilstand av velvære. Hvis man bare gjør riktige handlinger vil man oppnå en total lykke, men som du sikkert skjønner så er det ekstremt vanskelig å finne ut av hva som er rett og galt. Derfor vil sannsynligvis ingen ha opplevd en absolutt lykke, men noen kan ha vært veldig nær. De personene som har vært veldig nære å oppnå ekstrem lykke vil være særdeles interessante forskningsobjekter og gode forbilder for oss andre..

Ja, men herregud. Du overfører bare "lykke" til begrepet "handling" som igjen er helt avhengig av hvem person som utfører handlingen. Det er ikke en absolutt lykke, da forskjellige handlinger vil gi forskjellig utfall og gevinst. Og det finnes ingen absolutt lykke, da alle som har satt seg ned og "reflektert litt" vet at lykke fungerer som yin-yang, hvor ulykke må ligge til grunn for enhver lykke. Du snakker egentlig bare ut av hatten. Hvorfor er en lykkelig persons handlinger idealer for resten av oss, da man vet at forskjellige mennesker får lykke av forskjellige ting? En som har alt får lykke av helt andre ting enn en som har ingenting osv.

 

Positive følelser for alle er særdeles konstruktivt, men man trenger ikke å ha sterke positive følelser for alle. Jo, mer rett en person handler, jo mer positive følelser vil man få for denne personen. En nazist skal man ha positive følelser for, men man skal ha negative følelser for nazismen denne personen lever etter. Handlingene som baserer på på nazisme vil man få negative følelser for, fordi de er gale og dermed skal man heller ikke akseptere eller respektere nazisme.

Rett og galt er subjektivt, ikke absolutt. Handlinger former oss mennesker, og de negative følelsene du har for det abstrakte er avhengig av spillerom i det konkrete. Det er også slik at man kan handle utelukkende etter egen intuisjon, er det da greit å ha negative følelser for den personen? Eller har du bare negative følelser for egoet hans? Du reduserer bevissthet til å ekskludere ansvar, noe som utelukkende er moralsk spikkeri fra din side. Det blir bare en tåpelig definisjonskrig, hvor du blånekter for å se menneske som helhet. Det er totalt uinteressant hvorvidt du synes det er ideologien, moralen eller bevisstheten til vedkommende som er "gal", poenget er at det er dine personlige verdier som blir trosset, ingen absolutt moral.

 

Som jeg har påpekt tidligere skal man ha positive følelser for alle mennesker fordi alle har mulighet til å realisere det gode. De som ikke realiserer det gode får man selvsagt mindre positive følelser for enn de som faktisk realiserer det gode. Å gjøre positive handlinger øker sannsynligheten for at andre skal gjøre positive handlinger, men noen garanti har man jo ikke. Det har du rett i.

"Det gode" er tull. "Positive handlinger" er tull. Det eneste som kan ligne på fornuft her er utilitarisme. "Det som kan erkjennes positivt er det som gagner flertallet", men selv her har du store problemer med å forsvare dette med det forvrengte moralsynet ditt.

 

For å oppsummere: underbygg at det finnes absolutter eller unngå å nevne det.

 

Jo da, men så må du huske på at homofili ikke er noen konstant følelse. Homofili opptrer i sammenhenger der man har kontakt med andre av sitt eget kjønn. Dessuten kan man være heterofil og homofil på en og samme tid. Ikke noe problem, fordi man har positive følelser for begge kjønn på en og samme tid. Det er allikevel mer vanlig at man skifter mellom å ha positive følelser for sitt eget kjønn og å ha positive følelser for motsatt kjønn.

Hvilken dekning har du for å si det? Det vi vet sålangt om kjærlighet og forelskelse er at det er kontinuerlige hormonstrøminger etc., som varer så og så lenge. Forelskelse med gjennomsnitt på 3 måneder om det ikke blir holdt ved like (handlinger som kan trigge disse hormonstrømningene igjen), og selv dette er grovt spekulativt hva generalisering angår. Du har ingen verdens dekning for å si at seksualitet først blir aktuelt når man kommer i situasjonen. Jeg mener det er en holdning, innstilling man gjør opp i en kognitiv prosess, som følgelig blir en gjennomgående definisjon av vedkommende, or whatnot.

 

Man kan IKKE være homo og hetero på samme tid, da for det første: positive følelser er et løst begrep som ikke sier til hvilken grad av affeksjon, og for det andre heter det bifili om du kom til å være tiltrukket eller "emosjonelt tilknyttet" til 2 forsjkellige kjønn på samme tid.

 

Som du sikkert ser er ikke homofili på noen måter noe hinder for at det skal foregå seksuell omgang mellom personer av motsatt kjønn. Husk at motsetningen til homofili ikke er heterofili, men homofobi.

Om man ikke på noen måte er tiltrukket etc. for vedkommende så er det sikkert mulig det. Hvordan det?

 

 

Om denne diskusjonen ikke gjør noen fremskritt tror jeg vi setter en strek. Er rett og slett trøtt av å måtte spørre etter kilder og begrunnelser du ikke har.

[karlh1802]

Homofili handler om utelukkende affeksjoner for ett og samme kjønn. "Positive følelser for eget kjønn" er ikke det samme som homofili. Argumentet ditt faller på at det prøver å gjøre "positive følelser for eget kjønn" hvis definisjon er diskuterbar, til homofili vi alle har følt.

 

Hvis du skal snakke om en allmenn definisjon så kan du ikke snakke om affeksjon, ettersom affeksjon handler om sykelig forkjærlighet for noe. Ja, alle har følt homofili og føler det jevnt og trutt. Du argumenterer ikke for definisjonen din, og jeg kan ikke se at du har noe godt poeng.

 

Vel, lykke vil jeg si er en sinnstilstand av velvære. Hvis man bare gjør riktige handlinger vil man oppnå en total lykke, men som du sikkert skjønner så er det ekstremt vanskelig å finne ut av hva som er rett og galt. Derfor vil sannsynligvis ingen ha opplevd en absolutt lykke, men noen kan ha vært veldig nær. De personene som har vært veldig nære å oppnå ekstrem lykke vil være særdeles interessante forskningsobjekter og gode forbilder for oss andre.

 

Ja, men herregud. Du overfører bare "lykke" til begrepet "handling" som igjen er helt avhengig av hvem person som utfører handlingen. Det er ikke en absolutt lykke, da forskjellige handlinger vil gi forskjellig utfall og gevinst. Og det finnes ingen absolutt lykke, da alle som har satt seg ned og "reflektert litt" vet at lykke fungerer som yin-yang, hvor ulykke må ligge til grunn for enhver lykke. Du snakker egentlig bare ut av hatten. Hvorfor er en lykkelig persons handlinger idealer for resten av oss, da man vet at forskjellige mennesker får lykke av forskjellige ting? En som har alt får lykke av helt andre ting enn en som har ingenting osv.

 

Lykke er ikke relativt, fuzzyboots. Jeg kan gjenta for deg, men jeg ønsker at du skal være litt åpen og nysgjerrig før jeg repeterer resonnementet. Du har ikke tatt utgangspunkt i resonnementet mitt, og jeg går derfor ut ifra at du ikke har fått det med deg.

 

Rett og galt er subjektivt, ikke absolutt. Handlinger former oss mennesker, og de negative følelsene du har for det abstrakte er avhengig av spillerom i det konkrete. Det er også slik at man kan handle utelukkende etter egen intuisjon, er det da greit å ha negative følelser for den personen? Eller har du bare negative følelser for egoet hans? Du reduserer bevissthet til å ekskludere ansvar, noe som utelukkende er moralsk spikkeri fra din side. Det blir bare en tåpelig definisjonskrig, hvor du blånekter for å se menneske som helhet. Det er totalt uinteressant hvorvidt du synes det er ideologien, moralen eller bevisstheten til vedkommende som er "gal", poenget er at det er dine personlige verdier som blir trosset, ingen absolutt moral.

 

Hvorfor er rett og galt subjektivt? Jeg kan repetere min begreunnelse, men da må du være villig til å reflektere over den.

 

"Det gode" er tull. "Positive handlinger" er tull. Det eneste som kan ligne på fornuft her er utilitarisme. "Det som kan erkjennes positivt er det som gagner flertallet", men selv her har du store problemer med å forsvare dette med det forvrengte moralsynet ditt.

 

For å oppsummere: underbygg at det finnes absolutter eller unngå å nevne det.

 

Jeg har unnerbygget at det finnes absolutter. Hvis man klarer å tenke i ytterste konsekvens så blir man ulykkelig av å bare gjøre gale ting, mens gjør man det motsatt blir man lykkelig. Men fordi man ikke veit hva som er rett og galt hundre prosent, vil det bli så godt som umulig å gjøre bare gale eller bare riktige ting. Hva mer vil du egentlig vite?

 

Hvilken dekning har du for å si det? Det vi vet sålangt om kjærlighet og forelskelse er at det er kontinuerlige hormonstrøminger etc., som varer så og så lenge. Forelskelse med gjennomsnitt på 3 måneder om det ikke blir holdt ved like (handlinger som kan trigge disse hormonstrømningene igjen), og selv dette er grovt spekulativt hva generalisering angår. Du har ingen verdens dekning for å si at seksualitet først blir aktuelt når man kommer i situasjonen. Jeg mener det er en holdning, innstilling man gjør opp i en kognitiv prosess, som følgelig blir en gjennomgående definisjon av vedkommende, or whatnot.

 

Man kan IKKE være homo og hetero på samme tid, da for det første: positive følelser er et løst begrep som ikke sier til hvilken grad av affeksjon, og for det andre heter det bifili om du kom til å være tiltrukket eller "emosjonelt tilknyttet" til 2 forsjkellige kjønn på samme tid..

 

Du tar igjen ikke utgangspunkt i det jeg har skrevet. Istedet bare påstår du at jeg tar feil uten å begrunne selv. Jeg regner derfor med at du ikke har reflektert over det jeg skreiv.

 

Om man ikke på noen måte er tiltrukket etc. for vedkommende så er det sikkert mulig det. Hvordan det?

 

 

Om denne diskusjonen ikke gjør noen fremskritt tror jeg vi setter en strek. Er rett og slett trøtt av å måtte spørre etter kilder og begrunnelser du ikke har.

 

Jeg kan gjenta begrunnelsene mine i det uendelige, men så lenge du ikke vil forholde deg til dem så blir det vanskelig. Jeg synes det er frustrerende.

 

Du kan godt trekke deg fra debatten, noe som vil være synd for både meg, deg, andre på forumet og i ytterste konsekvens hele verden. Tenk litt på hvorfor du har deltatt i denne debatten, og hvorfor du burde ha deltatt i denne debatten. Jeg veit mange av motdebattantene min har sagt at de har ledd seg i hjel av argumentene mine, noe som viser mangel på respekt og at man ikke tar meg på alvor. Tenk litt på det.

[fuzzyboots]

Hvis du skal snakke om en allmenn definisjon så kan du ikke snakke om affeksjon, ettersom affeksjon handler om sykelig forkjærlighet for noe. Ja, alle har følt homofili og føler det jevnt og trutt. Du argumenterer ikke for definisjonen din, og jeg kan ikke se at du har noe godt poeng.

Eh? Affeksjon kommer av "påvrikning" og i overført forstand "følelsesmessig påvirket", som igjen kan bety mye, men du må se sammenhengen. Definisjonen er ikke min, den er allmenn, og kan formuleres noe som: "erotiske følelser for utelukkende ett og samme kjønn".

 

Hør da, "positive følelser" for en person av samme kjønn som deg selv betyr ikke at du er homofil der og da. Med mindre "positive følelser" betyr: "utelukkende (følelsesmessig) tiltrukket av det kjønnet", som på et pragmatisk plan blir meningsløst, da definisjonen opphøres sekundet du får denne følelsen for noen andre. Om jeg føler at jeg er tiltrukket av en mann er jeg om noe i det hele tatt bifil, da jeg allerede har en seksuell preferanse. Det er ikke slik at seksuell legning bestemmes hver gang du får følelser for en person av gitt kjønn, det er som å si at man ikke kan være massemorder, bare morder flere ganger på rad.

 

Vel, lykke vil jeg si er en sinnstilstand av velvære. Hvis man bare gjør riktige handlinger vil man oppnå en total lykke, men som du sikkert skjønner så er det ekstremt vanskelig å finne ut av hva som er rett og galt. Derfor vil sannsynligvis ingen ha opplevd en absolutt lykke, men noen kan ha vært veldig nær. De personene som har vært veldig nære å oppnå ekstrem lykke vil være særdeles interessante forskningsobjekter og gode forbilder for oss andre.

Slutt å fortell meg det om du ikke har tenkt til å begrunne! Kan du ikke gjøre rede for absolutt lykke så kan du holde det for deg selv. Blir bare svada.

 

Lykke er ikke relativt, fuzzyboots. Jeg kan gjenta for deg, men jeg ønsker at du skal være litt åpen og nysgjerrig før jeg repeterer resonnementet. Du har ikke tatt utgangspunkt i resonnementet mitt, og jeg går derfor ut ifra at du ikke har fått det med deg.

Jo, det er det. Lykken du får ut av et brød er ikke lik den jeg får, og følgelig er ikke lykken en gitt handling gir absolutt.

 

Hvorfor er rett og galt subjektivt? Jeg kan repetere min begreunnelse, men da må du være villig til å reflektere over den.

Hvorfor er rett og galt subjektivt? Virkelig? For det som er rett for deg er ikke nødvendigvis rett for meg, og den eneste som kan avgjøre hva som er rett for meg er meg selv. Ganske basic stuff dette.

 

Jeg har unnerbygget at det finnes absolutter. Hvis man klarer å tenke i ytterste konsekvens så blir man ulykkelig av å bare gjøre gale ting, mens gjør man det motsatt blir man lykkelig. Men fordi man ikke veit hva som er rett og galt hundre prosent, vil det bli så godt som umulig å gjøre bare gale eller bare riktige ting. Hva mer vil du egentlig vite?

Nei, fordi hva som er rett og galt, lykke og ulykke varierer hos mennesker.

 

Vil vite hvordan du kan tro det finnes noe essensielt objektivt.

 

Du tar igjen ikke utgangspunkt i det jeg har skrevet. Istedet bare påstår du at jeg tar feil uten å begrunne selv. Jeg regner derfor med at du ikke har reflektert over det jeg skreiv.

Jeg har begrunnet, og påstandsbyrden ligger på din side, kompis.

 

Jeg kan gjenta begrunnelsene mine i det uendelige, men så lenge du ikke vil forholde deg til dem så blir det vanskelig. Jeg synes det er frustrerende.

 

Du kan godt trekke deg fra debatten, noe som vil være synd for både meg, deg, andre på forumet og i ytterste konsekvens hele verden. Tenk litt på hvorfor du har deltatt i denne debatten, og hvorfor du burde ha deltatt i denne debatten. Jeg veit mange av motdebattantene min har sagt at de har ledd seg i hjel av argumentene mine, noe som viser mangel på respekt og at man ikke tar meg på alvor. Tenk litt på det.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til dette.. Er det ingen andre her som skal stå opp mot denne galskapen? cuadro?

Endret 3. oktober 2009 av fuzzyboots

[cuadro]

Beklager fuzzyboots, men jeg har allerede fått mine advarsler og sensur-beskjeder henhold det å "respektere" motdebattanten. Jeg vil derimot ved nærmeste anledning fullfære enda et gjennomgående innlegg som tilsyvende sist også bare vil bli feid av banen og ignorert med enda mer svada.

 

Vi sees ved neste innlegg.

[tom waits for alice]

Hvis dere snakker forbi hverandre - og det er det tydelig at dere gjør, bevisst eller ubevisst - er det lov å legge den diskusjonen død. Det er bare å slutte å svare, forutsatt selvsagt at man ikke er av dem som må ha siste ordet.

 

Når vi sier at dere skal respektere motparten er det ikke fordi han nødvendigvis "fortjener" det, subjektivt eller objektivt sett, men fordi debatten som sådan fortjener det. Er det objektivt så har man anledning til å rapportere innlegg, er det subjektivt så får man bite det i seg.

 

Fortsett gjerne den prinsipielle diskusjonen om dette i tråden som er opprettet under tilbakemeldinger: Link.

 

Andre kommentarer tas på PM, så unngår vi for mye metadiskusjon her i tråden.

 

Geir

[tom waits for alice]

Jeg har slettet et tidligere innlegg som inneholdt trollebeskyldninger. Slik skal rapporteres, ikke tas opp i tråden. Dog er det et problem her at trolling versus provokasjoner ikke er entydig dfinert. Men gjennom de tilbakmeldinger vi har fått har dere gitt oss et mandat til å reagere på trolling, om enn ikke entydig. Se gjerne sticky'en om emnet, og ta debatten der om dere ønsker: Politikk og moderering: Hva kan man si, og hvordan kan man si det?.

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[Pricks]

Pedofili er ikke en legning, iallefall ikke offisiellt.

Selvsagt er det en legning. Det beskriver hvem man er tiltrukket av. Homofili ble jo inntil nylig ansett for å være en sykdom, forøvrig.

 

 

 

Det handler om hvordan jeg personlig har en innvending om folk som velger å bli homofile.

Det er umulig å velge om man skal være homofil eller ikke.

[tom waits for alice]

Hva som er eller ikke er en legning er i grunnen ikke vesentlig her. Homofili er ikke greit fordi det er en legning, og pedofili er ikke ugreit fordi det ikke er det. Homofili er greit fordi det praktiseres av og mellom samtykkende voksne mennesker, mens pedofili ikke er det fordi den ene parten ikke er i stand til å gjøre en moden vurdering av situasjonen, enten man samtykker eller ikke.

 

Om homofili mot formodning faktisk var 100% selvvalgt, ville det fortsatt være greit.

 

Geir

[fuzzyboots]

Det er umulig å velge om man skal være homofil eller ikke.

Nok en gang spør jeg deg om å gjøre rede.

 

Hva som er eller ikke er en legning er i grunnen ikke vesentlig her. Homofili er ikke greit fordi det er en legning, og pedofili er ikke ugreit fordi det ikke er det. Homofili er greit fordi det praktiseres av og mellom samtykkende voksne mennesker, mens pedofili ikke er det fordi den ene parten ikke er i stand til å gjøre en moden vurdering av situasjonen, enten man samtykker eller ikke.

 

Om homofili mot formodning faktisk var 100% selvvalgt, ville det fortsatt være greit.

Så det handler om lovverk for din del, da? At det er moralsk uforsvarlig å ha sex med mindreårige her, men greit i Spania og Mexico hvor seksuell lavalder er 12-13 år? Homofili er ikke greit i Afghanistan etc?

 

[tom waits for alice]

Nei, jeg har da ikke nevnt lovverket med et ord. At det i ulike kulturer er ulikt syn på når man er voksen nok til å ta en beslutning om seksuell omgang er en helt annen sak. Om 14 er mer rett enn 16 eller 18 kan diskuteres, men det nok avhengig av samfunnet man vokser opp i. Sånn sett er tenårene en gråsone...

 

Men uansett aldersgrense så er det prinsipielle standpunktet det samme: Det som skjer mellom samtykkende voksne er greit, det som imvolverer barn som ikke er istand til å avgjøre det er det ikke.

 

Geir

[Pricks]

Homofili er greit fordi det praktiseres av og mellom samtykkende voksne mennesker, mens pedofili ikke er det fordi den ene parten ikke er i stand til å gjøre en moden vurdering av situasjonen, enten man samtykker eller ikke.

Pedofili og homofili beskriver tilstander, ikek handlinger. Samme type argumentasjon du bruker mot pedofili her ble brukt mot homofili tidligere: Det var ikke sunt, man tok skade av det, det var en sykdom, osv.

 

Det er umulig å velge om man skal være homofil eller ikke.

Nok en gang spør jeg deg om å gjøre rede.

Det er et velkjent vitenskapelig faktum. Det er umulig å endre på det, eller velge.

[-=CH=-]

Homofili er helt greit, ser ikke noe problem med de normale homofile. De som absolutt ikke skal begynne og beføle på deg uten og vite om du selv ser etter det samme, men enkelte er ekstreme, sånn som Jan Thomas, han har ødelagt mye av rykte til de homofile

[tom waits for alice]

Pedofili og homofili beskriver tilstander, ikek handlinger.

Det er derfor jeg sa praktisere, ikke "være".

 

Det er så tungvint å snakke om pedoseksuelle handlinger. Men jeg er enig i den prinsipielle forskjellen.

 

Geir

 

Homofili er helt greit, ser ikke noe problem med de normale homofile. De som absolutt ikke skal begynne og beføle på deg uten og vite om du selv ser etter det samme, men enkelte er ekstreme, sånn som Jan Thomas, han har ødelagt mye av rykte til de homofile

Har du blitt befølt av Jan Thomas noen gang? Jeg har truffet ham, og han gjorde da ingen fremstøt hverken på den ene eller andre måten. At han er som han er har jeg ingen problemer med, så lnge folk ikke har noe problem med at jeg er som jeg er...

 

Geir

[fuzzyboots]

Det er et velkjent vitenskapelig faktum. Det er umulig å endre på det, eller velge.

Nei, hva som er kjent er at dette ikke kom ved fødsel.

 

Så det faller på "man can do as he wills, but not will as he wills".

 

...

Poenget er jo at denne merkingen av homofili, pedofili må være opphøyd i noe høyere enn hver enkelts mening, for ellers blir enhver påstand gyldig. Hvor er det om at homofili er en legning opphøyd om ikke i et salig dokument fra en fagbevegelse or so?

Endret 7. oktober 2009 av fuzzyboots

[tom waits for alice]

Det må du spørre noen endre enn meg om. Jeg synes som sagt ikke det er så relevant om det er det ene eller det andre. Men det er uhyre få fagfolk som mener at det ikke er medfødt, enten de nå kaller det en legning eller som tidligere en sykdom er det stort sett konsensus om at homofile ikke har valgt det selv. Det betyr for ordens skyld ikke at ikke folk kan velge å leve i homofile forhold selv om de ikke er det av legning. Hadde jeg truffet en fyr som var kjekk nok i sin tid så kanskje jeg hadde prøvet jeg også. Akkurat som de som er homofile av legning kan la være å leve som det. Men det er et spørsmål om å leve ut sin legning eller ikke, de som er homofile av legning er det ikke av eget valg.

 

Geir

[ELIZER]

Hei tenkte vi kunne diskutere homofili.

Problemstillinger:

Bør homofile få lov til å adoptere?

Bør homofile få lov til å være prester, pastorer osv?

Hva slags forhold har du til homofile generelt?

Synest du at homofile skal ha like rettigheter som heterofile eller skal dei ha noen grenser?

 

Selv mener jeg: Homofile bør ikke få lov til å adobtere pga at barnet da ikke vil få den far og mors kjærligheten den trenger (eller far og mor figur)

Homofile bør ikke få lov til å være prester , pastorer osv pga at det i bibelen står at det er galt og det vil jo da bli dobbelmoral eller noe sånt.

 

Diskuter!

Jeg synes at alle må få lov til og like dem de vil og ikke bli forskjells behandlet av den grunn