Hva mener du om Homofili?

[Red Frostraven]

Bør homofile få lov til å adoptere?

Ja. Det er mange fler barn som trenger hjem enn det er adoptivforeldre.

Det er uendelig mye bedre å bo hos normale sivile mennesker enn på institusjon.

Dessuten er det ikke påvist at barn trenger en mor og en far annet enn for å indoktrinere kjønnsrollemønstre -- noe som egentlig burde være unødvendig, da vi angivelig forsøker å oppnå likestilling (som betyr at vi forsøker å forandre de eksisterende kjønnsrollemønstrene)

 

Bør homofile få lov til å være prester, pastorer osv?

Så lenge vi har statsreligion må statsreligionen tilpasse seg føringer for diskriminering.

Ateister, homofile, satanister og kristne må alle få være prester i statsreligionen, da alle er med på å betale for den.

Om vi avskaffer statsreligion kan de religiøse diskriminere så mye de vil i klubbene sine.

 

Hva slags forhold har du til homofile generelt?

Jeg har bare heterofile forhold.

...

Ellers så kjenner jeg 1 homofil person.

Kjæresten min, brødrene mine og de fleste i slekten min kjenner ingen...

Den homofile personen er i slekten min, og kjæresten min, brødrene mine og slekten min kjenner alle den homofile -- de kjenner bare ikke til at vedkommende er homofil.

...

Jeg tipper de absolutt fleste her kjenner homofile personer.

De kjenner bare ikke til at vedkommende er homofil fordi de FLESTE homofile ikke lufter legningen sin åpent i høyre-orienterte familier.

Vedkommende i slekten min hadde også en jente-kjæreste en stund, men er altså ikke bifil eller heterofil.

Endret 1. oktober 2009 av Andre1983

[karlh1802]

Jeg har aldri nektet på at det ikke eksisterer. Det jeg har argumentert for er hvordan du skal beskrive fobien. En liten, men akk så subtil forskjell.

 

Skal?

Hvis en person som utfører en handling jeg misliker, så skal jeg altså like personen?

Hvis vi skal ta litt mer ekstreme tilfeller av mennesker sine handlinger.

 

Prøver karl på å være eplekjekk?

Fungerer ikke. Så ja, jeg skjønte ditt spørsmål utmerket.

 

Aksept og det å like er ikke det samme. Om det jeg hadde vært den eneste hetrofile på jobb hadde ikke det brydd meg. For å ta et tenkt tilfelle i denne situasjonen så ville det da medført at jeg ikke hadde blitt "kompis" med de andre fordi de var homofile.

 

Å akseptere har jeg gjort lenge. Å like, som du har brukt tidligere, er noe annet.

 

Nei. Den er vesentlig forskjellig. For å si det slik. Jeg får ikke en stiv junior av min mor.

 

Hvis du bryr deg midt i baken om hva slags seksuell preferanser personer har, hvorfor deltar du da i en homodebatt?

 

Jaha ja. Og ditt bidrag er et slags homofilt hara-krishna?

Når du ber andre å snu 180 grader, så er det en fordel å utføre det arbeide selv engang i blant.

 

Jeg sier bare en ting: Slutt å kveruler!

 

Jeg ville nok kuttet ut ordrebruken litte grann.

 

Du kunne kanskje si hvordan jeg skal forstå fobier, og hvorfor min nåværende forståelse er gal. Kan du ikke det kan du vel bare akseptere min forståelse?

 

Ja, hvis en person utfører en handling du ikke liker, skal du allikevel like denne personen fordi vedkommende har potensial i seg til å slutte med handlingen og realisere det gode i seg. Jeg aksepterer ikke ting jeg misliker, det burde ikke andre heller. For å finne ut av hva som er riktig å mislike, må man være ærlig mot seg selv og andre.

 

La meg illustrere litt. Jeg misliker homofobi, men jeg misliker ikke homofober. Jeg tror homofober kan ha mye godt i seg, men at de sliter mer eller mindre med å like og akseptere homofili. Når jeg snakker om like i denne sammenhengen er det ikke slik at jeg elsker homofobe folk, men jeg har mer eller mindre positive følelser for dem. Dessuten vil jeg like homofober bedre, jo mindre homofobi de måtte ha. Men jeg kaster ikke bort tida mi på å hate homofober som sliter med sterk homofobi, men jeg bruker tid på å gjøre verden til et bedre sted.

 

Nei, jeg prøver å forstå hvorfor du svarte med å skrive spørsmålstegn. Av en eller annen grunn trodde jeg du ikke hadde forstått spørsmåle, men når du sier du forsto spørsmålet utmerket blir jeg litt mer usikker. Så hvorfor svarte du med et spørsmålstegn og ikke konkret med et godt motargument på spørsmålet mitt? Er det fordi det er ubehagelig å reflektere?

 

Å akseptere noe vil si at man ikke har negative følelser for noe, man trenger ikke å ha voldsomt positive følelser for noe for å akseptere noe, men man kan altså ikke ha negative følelser for det man aksepterer.

 

Hvis du hadde vært den eneste heterofile på jobb, noe som er særdeles utrealistisk, ser det ut til at det hadde brydd deg så mye at du ikke hadde hatt mot nok til å bli kompis med de homofile. Det virker på meg som du tror homofile kun tenker på homoseksuelitet, men ingen tenker på sex hele tida, men ja noen tenker mye på sex andre mindre, og det er høyst individuelt hvor mye man tenker på sex.

 

Av en eller annen grunn blander du sex inn i debatten veldig ofte. Nei, du får ikke en stiv junior av å tenke på moren din. Sannsynligvis er det fordi dere ikke har et like intenst og følelsesladd forhold som til en eventuell parner. Det er nok veldig vanlig å tenke seg at man har to typer forhold - familieforhold og partnerforhol - men det er ikke tilfelle. Man har på en måte ikke to sett med følelser. Noen har gått så langt som å innbille seg at de ikke kan få homofile følelser at de går rundt å kaller hverandre for bror. Muligens fordi de tror de bare kan få familieforhold til sitt eget kjønn. Jeg synes det er en fin ting å kalle hverandre for bror, men man må absolutt ikke innbille seg at det er noe et annet sett med følelser som ikke kan bli like sterke.

 

Nå skjønner jeg egentlig ikke helt hvorfor du blander inn religion og hare-krishna inn i debatten. Jeg spurte deg et spørsmål du ikk svarte på, og jeg synes du kan manne deg opp til å svare. Mitt bidrag i homodebatten er å få folk til å være ærlig, lære, akseptere, like og dermed bli mer lykkelige. Det er en vinn-vinn-situasjon. Man får i både pose og sekk.

 

Hvis noen hadde kommet med et skikkelig godt argument mot homofili, skal jeg selvsagt være ydmyk nok til å endre holdning så fort som mulig. Men så langt har jeg ikke sett særlig mye saklige og reflekterte argumenter, bare desperate homofober som ikke vil lære seg sannheten. Men selvsagt kan jeg ikke utelukke at et skikkelig godt motargument mot homofili kommer en dag, men jeg tror det er særdeles lite sannsynlig.

[Luftbor]

Du kunne kanskje si hvordan jeg skal forstå fobier, og hvorfor min nåværende forståelse er gal. Kan du ikke det kan du vel bare akseptere min forståelse?

 

Om du vil kalle meg ond, dum og det som er mer til. For all del. Bare forvent at du får noen karameller tilbake.

 

Ja, hvis en person utfører en handling du ikke liker, skal du allikevel like denne personen fordi vedkommende har potensial i seg til å slutte med handlingen og realisere det gode i seg. Jeg aksepterer ikke ting jeg misliker, det burde ikke andre heller. For å finne ut av hva som er riktig å mislike, må man være ærlig mot seg selv og andre.

 

Kristen moraletikk som avfeies prinsippielt.

 

Men jeg ser at du ikke aksepterer ting du ikke liker, og da blir spørsmålet om hvem av oss som faktisk er da mest liberal til menneskers levemåte. Dessuten har du forsåvidt altså også sagt at de som måtte mislike homofile har alldeles rett i det å hevde sin mislike. Om du da ikke har dobble standarder for deg selv og andre når det gjelder synet på en spesiell entitet; homofili. Ikke for å legge ord i dine munn, men jeg tror jeg har svaret ditt på det.

 

Problemet ditt er at "aksept" og "like" ikke er noe som betyr det samme i alle situasjoner.

Å akseptere homofile, betyr ikke at man må like homofile.

Å akseptere hetrofile, betyr ikke at man må like hetrofile.

osv.

 

La meg illustrere litt. Jeg misliker homofobi, men jeg misliker ikke homofober. Jeg tror homofober kan ha mye godt i seg, men at de sliter mer eller mindre med å like og akseptere homofili. Når jeg snakker om like i denne sammenhengen er det ikke slik at jeg elsker homofobe folk, men jeg har mer eller mindre positive følelser for dem. Dessuten vil jeg like homofober bedre, jo mindre homofobi de måtte ha. Men jeg kaster ikke bort tida mi på å hate homofober som sliter med sterk homofobi, men jeg bruker tid på å gjøre verden til et bedre sted.

 

Her gjør du igjen feilslutningen din;

Det jeg har sett, uten å spørt de enkelte så aksepterer de siste debattantene homofile, og homofili. Det er det samme som å akseptere at det finnes pedofile, hetrofile, bifile, transkjønnede, drag-queens,<putt inn hva du enn måtte ønske deg>, zoofile, skofetisher, blåøyde, venstrehendte, biler, brannbiler, kake,flammetårn, vindmøller,håndballspillere m.mer. Altså et materialistisk verdensbilde. Dog det er mye av dette ovenfor jeg ikke liker, og noe jeg liker.

 

Siden jeg ikke liker håndballspillere, så engasjerer jeg meg da ikke i håndball. Men håndballspillere prøver da heller ikke å forandre lover, til forskjell fra homofile.

Hva den enkelte homofile måtte gjøre i sitt eget liv får være opp til denne personen. Og denne skal selvsagt som alle andre kunne leve sitt eget liv i fred og sikkerhet. Det jeg dog ikke aksepterer alldeles, er de nevnte to saker angående homofili. Hva ellers de måtte finne på; væresegod. Det betyr ikke at jeg må like.

 

 

Å akseptere noe vil si at man ikke har negative følelser for noe, man trenger ikke å ha voldsomt positive følelser for noe for å akseptere noe, men man kan altså ikke ha negative følelser for det man aksepterer.

 

Tullball.

Å akseptere betyr bare at man inntar et matrialistisk syn på verden.

 

Hvis du hadde vært den eneste heterofile på jobb, noe som er særdeles utrealistisk, ser det ut til at det hadde brydd deg så mye at du ikke hadde hatt mot nok til å bli kompis med de homofile.

 

Det var ikke det jeg sa.

Det jeg sa var at det ikke var noe poeng å bli kompis med en som var homofili pga homofilien. Søkt eksempel selvsagt, men det var for å illustrere.

 

Det virker på meg som du tror homofile kun tenker på homoseksuelitet, men ingen tenker på sex hele tida, men ja noen tenker mye på sex andre mindre, og det er høyst individuelt hvor mye man tenker på sex.

 

Tenker nok like mye på sex som det en gjennomsnittelig mannlig homofil tenker antar jeg. Hele poenget med forskjellen mellom meg og en homofil er nettopp at den homofile får en seksuell opphisselse av sitt eget kjønn. Jeg får opphisslsen av det andre kjønn. Når du da kommer trekkende med kjærlighetspseudovitenskapen din, så lider du da selvsagt av et alvorlig problem at da vil den homofile være hetrofil i det øyeblikk han viser kjærlighet ovenfor sin mor/søster/annet. Hvis så ditt eksempel med kjærlighet skulle være riktig og man skulle være 100% homofil, kunne altså ikke denne personen vise kjærlighet ovenfor sin egen mor/søster/andre kvinner. Noe som faller på sin egen urimelighet selvsagt. Dette paradokset kompenserer du med at du tilføyer egetprodusert tullete matriale om at hetrofili og homofili er på en flytbar skala som varierer ovenfor person til person man måtte møte.

Dette er selvsagt å degenerere alle menneskers evne til å være kjærlig uten seksualitet inne i bildet. Denne evnen innehar homofile og hetrofile. En hetrofil kan være glad i en homofil uten å at denne personen har et spor av homofilitet i seg. Og vica versa.

 

Å definere mennesker som aseksuelle er vel noe som man gikk bort fra etter at 70-tallsbølgen la seg. Ser at det er etterdønninger fremdeles dog.

 

Av en eller annen grunn blander du sex inn i debatten veldig ofte.

 

Ofte?

 

Nei, du får ikke en stiv junior av å tenke på moren din. Sannsynligvis er det fordi dere ikke har et like intenst og følelsesladd forhold som til en eventuell parner.

 

Javel?

Tror nok det handler faktisk om forskjellige forhold til forskjellige personer. Intesiteten har du nok ingen formeninger å kunne hevde over.

 

Det er nok veldig vanlig å tenke seg at man har to typer forhold - familieforhold og partnerforhol - men det er ikke tilfelle. Man har på en måte ikke to sett med følelser. Noen har gått så langt som å innbille seg at de ikke kan få homofile følelser at de går rundt å kaller hverandre for bror. Muligens fordi de tror de bare kan få familieforhold til sitt eget kjønn. Jeg synes det er en fin ting å kalle hverandre for bror, men man må absolutt ikke innbille seg at det er noe et annet sett med følelser som ikke kan bli like sterke.

 

Da er det et reelt spørsmål som du må svare på;

Hvorfor faller da, enten en homofil eller hetrofil, for en spesiell person?

 

Dette er selvsagt fordi det er en forskjell i forhold og type, noe du også nevner ovenfor.

Men for å avslutte dette tullet du har kommet med så ikke bring dette videre opp før du har noe seriøst å slå i bordet med.

 

 

Nå skjønner jeg egentlig ikke helt hvorfor du blander inn religion og hare-krishna inn i debatten. Jeg spurte deg et spørsmål du ikk svarte på, og jeg synes du kan manne deg opp til å svare. Mitt bidrag i homodebatten er å få folk til å være ærlig, lære, akseptere, like og dermed bli mer lykkelige. Det er en vinn-vinn-situasjon. Man får i både pose og sekk.

 

Det var med lykkefølelsen. Du antar at det ville gi meg en lykke ved å like homofile. Javel sa jeg og tok deg på ordet og sa at Hara-Krishna ga med større lovnader for lykken enn det du ga. Ergo velger jeg egoistisk selvsagt Hara-Krishna.

Ellers blir det litt for mye glad-teologi for meg det du prøver deg på.

 

Hvis noen hadde kommet med et skikkelig godt argument mot homofili, skal jeg selvsagt være ydmyk nok til å endre holdning så fort som mulig. Men så langt har jeg ikke sett særlig mye saklige og reflekterte argumenter, bare desperate homofober som ikke vil lære seg sannheten. Men selvsagt kan jeg ikke utelukke at et skikkelig godt motargument mot homofili kommer en dag, men jeg tror det er særdeles lite sannsynlig.

 

Sannheten er?

At det gir meg mer lykke hvis jeg skulle like homofile?

Hva slags argument er nå det spør jeg da, og videre spør jeg da;

tror du virkelig livet til en homofil som jeg hverken kjenner eller har sett vil vesentlig bli forskjellig om jeg skulle like homofili?

Da forventer du faktisk at jeg skal bry meg om de egoistiske følelsene den homofile som jeg hverken kjenner eller har sett.

Og så snakker du om å "manne seg opp"?

Artig du, helt uvitende, men allikevel artig.

[fuzzyboots]

Hvis du ikke aksepterer at du er homofob, kan du jo bare slutte å være det. Det er liksom så mye logikk du ikke ser, forestiller jeg meg. Du kan dessuten ikke kverulere på at du ikke er homofob, for når du gremmes over homofile/homofili må det være en grunn. Den grunnen kan ikke være noe annet en frykt og dumhet. Jeg ser at du sliter med å ta inn over deg fakta, men prøver du vil du få det bedre med deg selv, jeg vil få det bedre og hele verden vil få det bedre.

Hvor skrev jeg at jeg ikke aksepterte at jeg var homofob? Jeg har ikke gjort utrykk verken for eller i mot. Og uansett det er totalt irrelevant. Hvorvidt jeg får noe dårlig ut av fobien eller ikke, er det at verden er et bedre sted dersom alle likte hverandre et dårlig argument mot det å ikke like hverandre. For ikke bare er det totalt uoverkommelig - jeg personlig mener verden hadde vært et dårligere sted om vi hadde fortrengt alle innvendinger. Jeg liker ikke homofile av den enkle grunn at de valgte å være homofile, ikke fordi praksisen av det gremmer meg (hvilket jeg må legge til at det gjør). Men dette med at homofil adferd gremmer meg er veldig mye formet av måten det har vært et tabuu, og den siden av det er godt overkommelig, og om jeg virkelig brydde meg hadde jeg nok klart å presse gjennom. Men valgene, mistolkningene osv. disse menneskene gjør når de velger å bli homofile gremmer meg på et helt annet plan. På lik linje med dumme mennesker med relativt gode biologiske forutsetninger, kvasiorginale og ellers særegne sosiale dannelser. Hvorvidt det finnes et objektivt grunnlag til å mislike disse kan diskuteres, men det er ting som strider veldig med måten jeg mener folk bør trekke slutninger og rasjonalisere på. Disse møter ikke det "kravet" om (sosial) intelligens jeg mener alle oppegående bør ha. På samme måte som all mislik er basert på egne verdier.

 

Man hater det man frykter, noe annet er uærlighet for en selv og andre. Du har overhodet ikke fprklart hvorfor du kaller dette en vulgær slutning. Ikke kom å snakk om induksjon. Alt starter som en induksjon uansett, og så kan man bruke den hypotetisk-deduktive metoden til å finne ut om induksjonene man har gjort seg faktisk stemmer. Prøv selv, og ja du trenger ikke brife med slike høytravende ord hvis du ikke veit nok om dem. Du har heller ikke forklart hvorfor påstanden min er en logisk feilslutning. Jeg veit ikke helt om du har helt taket på vitenskapsfilosofien.

Er det nå jeg skal spørre om dokumentasjon? For det er ingen faglig underbygde doktriner, læresetninger som har konstituert at "det man frykter hater man". Det er som å forfekte karma, lix. Før fryktet jeg at kompis A skulle denge kompis B, men jeg hatet ingen av dem? Det var en intrige hvor begge parter var like mye skyldig. Jeg hatet ikke intrigen? Å si at man hater at man frykter, eller at man hater frykten i seg selv, er et bedre anslag. Men selv her varierer det, og med litt mer erfaring med diskusjon så lærer du fort at generaliseringer og induksjoner som det er håpløst - det blir alltid tilbakevist.

 

Hva så om alt starter med en induksjon? Forteller du meg at fordi man i et resonnement kan starte med en induksjon og komme til en logisk slutning, så er det greit å kaste ut induksjoner som om det var konklusjoner? Hva feiler det deg? Ta opp ex. phil igjen.

 

"Man hater ofte det man frykter" er en vulgær slutning (ikke logisk feilslutning?) fordi definisjonsmessig er hat en veldig utmerket følelse av uvilje, noe som ofte blir undertrykt når man frykter noe. Så kommer det litt an på til hvilken grad osv. Men av personlig erfaring har jeg sjeldent noe annet enn defensive og bekymrede følelser (ikke "aggresive") mens jeg frykter noe. Derfor er det en vulgær slutning. Var det så vanskelig å forstå?

 

Det er ikke noe i motsetning til, det er punktum. Les en gang til hvis du ikke skjønte meninga. Hvordan har jeg beskyldt deg på en fordekt måte at å nekte for det blir bare patetisk? Jeg tror ikke du veit helt hva du snakker om her.

Fordi påstanden blir helt uvesentlig om det ikke er i motsetning til noe.

 

Ja, helt ærlig driver jeg faenskap hver gang en fordom dukker opp i hodet mitt. Nettopp derfor gjør jeg mitt beste for å bekjempe fordommene mine, men det er overhodet ikke lett skal jeg love deg. Jeg går ut ifra at du har det på samme måten med fordommene dine mot homofile. Men det er lov å gjøre et forsøk. Det er jo en fordom av deg å kalle meg hippie. Jeg har dessuten fortalt deg hvorfor du skal slutte å mislike homofile, og jeg kan godt gjenta hvis du ennå ikke har fått det med deg: 1. du vil bli lykkeligere, 2. verden vil bli et bedre sted og 3. alle andre vil bli lykkeligere. Men allikevel tviholder du på holdningene dine som forteller deg at du skal nekter å lære. Vær mer ærlig mot deg selv nå!

Javel, deg om det.

 

1. Jeg blir ikke lykkeligere

2. Jeg utrykker ikke "homofobien", verden vil ikke forandre seg i praksis

3. Ingen andre blir påvirket av det

 

Jeg er så oppriktig jeg bare klarer med meg selv, det er du som ønsker å ty til kognitiv terapi for å fortrenges til sinns. Jeg har ingen problemer med fordommene, fobiene, hatet mitt, da det gir meg et enormt perspektiv, og fordi praktisk sannsynlighet har gjort det til et fantastisk verktøy i sosial sammenheng.

 

Kunnskap kan hjelpe folk med psykiske lidelser, og det er ikke frekt å påstå det. Fordi man ikke veit nok om psykisk helse i dag kan alle som ikke har flaks og gjør de rette handlingene få psykiske lidelser. Men man veit jo ikke hva som er rette handlinger, og at folk gjør faenskap mot hverandre hjelper i alle fall ikke på. På mange måter aksepterer jeg alle, men jeg aksepterer ikke at folk får bli for dårlige. Derfor har man også noe som heter tvungent psykisk helsevern.

Å påstå at kunnskap er kuren til psykiske lidelser er frekt. Det er som å si at god innsikt er kuren for SARS - det finner ikke grunn noe som helst sted innen erkjennelsesteori. Jeg skal få ha hvilke holdninger jeg vil. Ingen skal fortelle meg hva som er rett og galt, og spesielt ikke uten en fot innenfor god begrunnelse.

 

Hvis du prøver kan du være mer oppriktig du kan, for slik jeg ser det lyver du både for deg selv og meg. Det er ikke bra for deg. Sannsynligvis debatterer du her fordi du er nysgjerrig og føler det er godt å få noen til å fortelle deg sannheten, og det er ikke noe å skamme seg over. Jeg har dessuten stor respekt for en slik instilling, men det er bare så utrolig frustrerende at du prøver å innbille deg selv at det ikke er det det handler om.

Jeg er så oppriktig jeg bare kan.

Jeg er ikke her for homoterapi.

[karlh1802]

Du svarer ikke på spørsmålet mitt om hvorfor min forståelse av fobier er gal. Istedet bruker tida di til å snakke om at jeg skal få karameller tilbake. Jeg synes det er fryktelig synd at du ikke tør å reflektere litt over spørsmålene jeg stiller deg, men heller feiger ut med elendige hersketeknikker.

 

Jeg liker heterofilitet og heterofile, og jeg aksepterer det. Homofober liker jeg også, men jeg kan ikke fordra homofobien deres. Gale ting aksepterer jeg ikke, riktige ting aksepterer jeg. Frykt for homofili og homofile er galt og dumt, derfor aksepterer jeg ikke og misliker homofobi. Å være dum er galt, og dermed aksepterer jeg ikke og misliker dumhet.

 

Av en eller annen grunn begynner du å balnde inn religion igjen. Jeg har ikke sett at det jeg har sagt er kristen moraletikk som kan avfeies prinsipielt, hvor har du det fra?

 

Så du sier at du aksepterer pedofili uten å like det? Jeg aksepterer overhodet ikke pedofili, men jeg aksepterer pedofile. Jeg har negative følelser for pedofili og ergo aksepterer jeg det ikke.

 

Hvorfor ser du ikke noe poeng i å bli kompis med en homofil person pga. homofilien? Tror du virkelig alle homofile har lyst til å ha sex med deg er du innbillsk, og hvis du tror at en homofil person bare tenker på homofili har du ikke reflektert nok. Hva tror du egentlig hadde blitt vanskelig i et kompisforhold til en homofil person?

 

Ifølge deg er å akseptere å innta et materialistisk syn på verden, og du aksepterer homofile og har ergo et materialistisk syn på verden. Ja vel, hva har det med saken å gjøre?

 

Forskjellen på deg og en homofil er at den homofile tør å innrømme for seg selv og andre at personen har homofile følelser. Igjen blander du inn sex når du snakker om homofili, noe som kan tyde på en viss opptatthet av sex. Hvis du ikke visste det, så handler homofili om den følelsesmessige tiltrekningen mellom to av samme kjønn. Homoseksualitet derimot handler om seksuelle handlinger med eget kjønn. Jeg ser ikke at det er noe problem at en mann som viser positive følelser for sin mor/søster/venninner er heterofil, mens når han viser positive følelser for sitt eget kjønn, ja da er han homofil. Ergo har alle mulighet til å være homofile, bifile og heterofile. Følelser forandrer seg, de er ikke konstante. Ingen er hundre prosent hetero eller hundre prosent homo eller hundre prosent bi. Noe jeg påpekte i et tidligere innlegg du påsto du hadde lest. Men jeg hørte ikke noen saklige motargumenter av den grunn, jeg tror du ikke tok påstanden på alvor.

 

Nei, man har ikke to sett med følelser, der det ene settet ikke kan bli like sterkt som det andre settet. Man har ett sett med følelser, og kan da bare ha forhold som varierer i styrken på negative eller positive følelser. Homofili er ikke en konstant følelse, og man faller for en spesiell person fordi man får sterke positive følelser for denne personen.

 

Igjen drar du inn religion. Ja, hare-krishna kan muligens love så mye lykke de bare vil, men hvis man lærer seg forskjellen på rett og galt vil man bli lykkelig. Det er ikke noe mer hokkus pokkus enn det. Ja, livet til homofile vil bli bedre av at du aksepterer homofili og dermed har positive følelser for homofili, fordi homofile vil vite at du ikke kommer til å oppføre deg som en dust, tulling og idiot når de går forbi hånd i hånd. Du blir lykkeligere fordi du gjør det riktige og smarte, som dermed også vil gjøre verden til et bedre sted for alle. Dessuten vil du kjenne at hatet slipper taket og kjærligheten seirer.

 

PS: Jeg skjønner at det er tøft og vanskelig å lære seg noe så krevende som forskjellen på rett og galt, men det eneste riktige er å manne seg opp til det. Som du kanskje har merket deg har jeg stilt deg en god del spørsmål, jeg håper for din skyld, min skyld og hele verdens skyld at du ikke feiger ut og prøver å vri deg unna selv om det kan oppleves ubehagelig å svare på spørsmålene mine. Jeg har tro på at du kan klare det om du vil sterkt nok, men jeg er klar over at du kan skuffe meg. Håper du er sterk nok.

[cuadro]

Jo da, man kan være i et slags balansepunkt mellom å ha positive følelser for noe og å ha negative følelser for noe. Men jeg kan ikke forestille meg at det er noe videre lett å komme i en slik tilstand.

 

Her må du gjerne begrunne dine meninger, jeg kan ikke se at du gjør det?

 

Greit nok at du skal flotte deg med ord som entitet når du like godt kunne sagt væren eller enhet. Er det en hersketeknikk? Hmm. Du kan ikke bare slenge ut om ting du ikke kan redegjøre for, det er søren meg feigt. Dessuten har du ikke redegjort for hvorfor det hjalp å bare bytte ut noen ord? Det er et ideal at man skal forklare ting på en så lett måte som mulig.

 

Jeg "flotter" meg ikke med ord. Jeg bruker de ordene som med best nøyaktighet beskriver det jeg ønsker å beskrive. Jeg ønsker ikke å gjøre mine innlegg til tungt lesestoff som strekker seg over flere A4-sider. Det er et ideal å beskrive nøyaktighet, ikke simpelhet - jeg tar utgangspunkt i at du leser deg opp om det du ikke forstår, og venter med å kommentere før du forstår, eller i det minste ber om hjelp med å forstå teksten. Og dette før du diskuterer videre.

 

Du kan også gjerne fortelle hva jeg ikke har gjort rede for, for innleggene mine har klart vist hvordan det er en forskjell fra det å ikke like noe, og det å mislike noe. Å mangle positive følelser, er ikke det samme som å ha negative - isåfall er beskrivelsen av apati umulig. Det blir, som en parallell, like galt som å påstå at de som ikke har sympati, ikke har empati. Det er en feilslutning, som kan komme fordi man ikke reflekterer over alle aspekter ved saken.

 

Jo da, man kan få negative følelser av andres ondskap, dumhet og slemhet, men man kan gjøre sitt beste for å hindre at andre skal være dumme, slemme og onde. Selvsagt er det supervanskelig, men det eneste riktige.

 

Skal dette være en respons til mitt innlegg? For det er nemlig ikke en motpol til noen av mine utsagn, og det treffer heller ikke på noe av sammenhengen. Ja, personer kan få negative følelser gjennom andre kanaler, slik jeg beskrev i mitt eget innlegg - og ja, man kan prøve å hense med andres oppførsel og holdninger, kanskje også etter sine egne subjektive moralverdier, men det er da vitterlig å spore av poenget med innlegget: Du hevdet at negative følelser kun kommer av dumhet, og jeg viste deg motsigelser til denne påstanden. Nå er det opp til deg å svare rederlig.

 

Jeg skal svare redelig for meg, fordi jeg tror det øker sjansen for at dere andre gjør det samme. Ja, jeg sier skjerpings for å understreke at det er mulig å endre seg og at man skal ta på alvor det jeg sier. Jeg prøver rett og slett å få folk til å reflektere mer. Det er nok litt en hersketeknikk også, men ikke på noen negativ måte. Personlig synes jeg det er verre å flotte seg med fine ord, og ikke anstrenge seg for å bli forstått. Dessuten er det jo litt av en hersketeknikk å snakke om å bringe fram skjeen til alle dere små. Det viser mangel på respekt, som altså kommer av dumhet.

 

Jeg ønsker å nok en gang påpeke at du ikke svarer rederlig for deg. Ja, det er mulig å endre seg og sine holdninger, men å ta for gitt at dine holdninger er bedre og mer rettskaffen er i seg selv et dårlig utgangspunkt for en diskusjon. Hold dine subjektive innfallsvinkler så lite knyttet til debatten som mulig, og reflekter mer. Du mangler selv refleksjon i debatten, ikke bare dine motdebattanter.

 

Å bringe frem t-skjeen var selvfølgelig et tilbakespark på deg og din uskikkelige debattføring. Å be sine motdebattanter om å skjerpe seg, er uhøflig, et lavmål. Når du nå i neste setning konkluderer med at det viser til mangel på respekt, så er det allerede forklart at dette ikke stemmer - det var en ironisering av din egen debattførelse - så ønsker jeg likevel å påpeke at mangel på respekt ikke dikterer dumhet. Dette er igjen begreper som du blander alt for hensynsløst; Respekt er for mange noe man gjør seg fortjent til, og deles ikke nødvendigvis likt mellom alle parter. Dette er ikke av dumhet, mangel på kunnskap e.l., men det reflekterer det samfunn vi lever i, og dets egnet venne- og familiekrets.

Endret 1. oktober 2009 av cuadro

[karlh1802]

Greit jeg skal begrunne. Som du sikkert har erfart så er det ikke spesielt vanlig å være apatisk, og folk som er apatiske mener jeg fortsatt har mange følelser bare at de ikke kommer i kontakt med dem. Det har med andre ord skjedd en endring av persepsjonen som gjør at man ikke oppfatter følelsene sine. Men jeg vil ikke si at det er vanlig å være apatisk. Ellers så er det fullt mulig å ikke ha følelser for noe, men da veit man ikke noe om det man ikke har følelser for.

 

Hvis jeg derimot f.eks. går forbi fremmede på gata vil jeg med en gang jeg ser på dem få følelser for personene. Noen ser bra ut, andre mindre bra. Jeg dømmer folk, og jeg dømmer sannsynligvis ekstremt urettferdig i mange tilfeller, ettersom jeg ikke har nok kunnskap om personene og om rett og galt til å kunne dømme objektivt og rettferdig. Likevel dømmer jeg som regel ikke for kraftig. Førsteinntrykket jeg får av andre er som regel ikke ekstremt negativt eller ekstremt positivt, men det er ekstremt sjelden jeg får et førsteinntrykk av noen som er tilnærmet nøytralt. Et hundre prosent nøytralt førsteinntrykk av noen har jeg ennå ikke fått.

 

Jeg vil si at det er et ideal å beskrive sine tanker så enkelt (simpelt) som mulig uten at det går på bekostning av nøyaktigheten (presisjonen). Jeg skjønner ikke hvorfor ordet "entitet" beskreiv det du ville ha fram så bra, og derfor gjør jeg som du sier å spørre deg om det nå. Å lese seg opp på Internett ser jeg mindre hensikt i ettersom det er du som best veit hva du vil ha fram.

 

Første gangen du skulle forklare meg at det ikke var nødvendig å ha positive følelser for noe selv om man ikke hadde negative, byttet du så langt jeg kan se bare ut noen ord. Det hjalp ikke på min forståelse, men nå¨som du har forklart deg mer i klartekst har jeg skjønt hva du mener.

 

Paralellen du mener å trekke, skjønner jeg ikke helt hvordan kan henge sammen. Men så langt jeg kan se: Hvis ingen hadde hatt empati, ville heller ingen fått sympati. Men når noen lærer seg å bli empatisk, kan man gi andre sympati. Jeg vil prøve å sette meg inn i andres situasjon (empati), fordi jeg mener det fører til at jeg forstår andre som mer sympatiske. Men andre som har mer empati selv, vil selvsagt være mer sympatiske for meg enn de som har mindre empati. Grunnen til at alle andre vil framstå som mer sympatiske hvis jeg får mer kunnskap om andre, er at jeg skjønner at det er en god grunn til at noen er onde og slemme; nemlig dumhet. Hvorfor er dette evt. en feilslutning? Det begrunner du ikke.

 

Ja, negative følelser kommer av dumhet. Men som jeg prøvde å få fram kommer ikke negative følelser bare av egen dumhet, men også av andres dumhet. Det er med andre ord den samlete dumheten til alt levende i verden som avgjør hvor lykkelig man kan bli. Men de som veit hva som er riktig og dermed handler riktig vil naturligvis bli lykkeligere, enn de som ikke veit hva som er riktig og dermed ikke handler riktig. De som har flaks og handler riktig uten å vite om det blir også lykkelig. De som handler riktig vil sende positive ringvirkninger rundt seg, så de som veit hva som er riktig og handler deretter vil bli lykkelige først. Hvorfor treffer ikke responen min noe av sammenhengen?

 

For å være helt ærlig er jeg litt lei av å debattere hvem som kan mest. Det viktige må være hvem som kan mest om emnet. Jeg mener at den som har de beste argumentene og resonnementene vil få alle med seg. Jeg synes det er teit å debattere med hvem som har mest erfaring m.m., det er å debattere person og ikke sak. Du har helt rett i at jeg må reflektere mer, det må vel alle. Så la oss få fram det mest reflekterte i oss alle sammen. Jeg skal være så ydmyk som å si at hvis noen har bedre argumenter i et emne enn meg, så skal jeg selvsagt se å endre mening så fort som mulig.

 

Alle fortjener respekt, men noen fortjener mer respekt enn andre. De som kan minst fortjener minst respekt, og jo mer man kan jo mer respekt fortjener man. Jeg kan ikke se at jeg har sagt at respekt er likt fordelt. Jeg prøver ikke å blande begreper hensynsløst, men forklare hvordan de henger sammen. For er det en ting jeg er overbevist om, er det at alt henger sammen med alt.

 

Av og til er det på sin plass å be folk skjerpe seg. Noen ganger trenger jeg det selv, for å stoppe opp å reflektere mer. Når jeg får lyst til å slenge med leppa prøver jeg å si til med selv at jeg må skjerpe meg slik at jeg kan reflektere litt over om det er lurt å slenge med leppa. Det er ikke noe vondt ment, det er bare ment som et korrektiv for å endre en uheldig oppførsel, og jeg prøver å ikke slenge ut med et skjerp-deg i tide og utide. Å bringe fram t-skjeen til dere små viser jo at man tror man veit best, kanskje trengte jeg det. Men jeg vil i såfall si at vi muligens er litt av samme ulla.

 

Til slutt vil jeg bare si at blei jeg positivt overrasket, cuadro, over innlegget ditt. Dette innlegget var lettere å forstå og ga mer mening enn det du tidligere har skrevet. Du virker også litt mer nysgjerrig her, og det er bra. Kanskje det hjalp at jeg sa du skulle skjerpe deg?

[cuadro]

Greit jeg skal begrunne. Som du sikkert har erfart så er det ikke spesielt vanlig å være apatisk, og folk som er apatiske mener jeg fortsatt har mange følelser bare at de ikke kommer i kontakt med dem. Det har med andre ord skjedd en endring av persepsjonen som gjør at man ikke oppfatter følelsene sine. Men jeg vil ikke si at det er vanlig å være apatisk. Ellers så er det fullt mulig å ikke ha følelser for noe, men da veit man ikke noe om det man ikke har følelser for.

 

Å ha en apatisk holdning er ikke likesidet med å ikke ha følelser rundt spørsmål og problemer, men det å ikke adressere de spørsmål av forskjellige personlige årsaker(ofte mangel på interesse). Dette er med hensyn på apatisme(eng.: apathism).

 

Det er ikke særlig uvanlig å møte på alminnelige personer som rett og slett ikke adresserer spørsmålet om homofili, rett og slett p.g.a. mangel på interesse. Dette vil være en apatisk holdning, og trenger ikke å være bygget på hverken negative eller positive erfaringer eller følelser mot et spesielt tema - men til motsetning gjerne mangel på erfaringer, eller anerkjennelse av at saken bringer liten relevans for ens eget liv.

 

Hvis jeg derimot f.eks. går forbi fremmede på gata vil jeg med en gang jeg ser på dem få følelser for personene. Noen ser bra ut, andre mindre bra. Jeg dømmer folk, og jeg dømmer sannsynligvis ekstremt urettferdig i mange tilfeller, ettersom jeg ikke har nok kunnskap om personene og om rett og galt til å kunne dømme objektivt og rettferdig. Likevel dømmer jeg som regel ikke for kraftig. Førsteinntrykket jeg får av andre er som regel ikke ekstremt negativt eller ekstremt positivt, men det er ekstremt sjelden jeg får et førsteinntrykk av noen som er tilnærmet nøytralt. Et hundre prosent nøytralt førsteinntrykk av noen har jeg ennå ikke fått.

 

Det er en stor og vesentlig forskjell mellom å bedømme inntrykk, og det å ta stilling til et etikkgrunnlag. Dersom man likevel velger å se bort fra dette, så faller analogien sammen da det å bedømme særtrekk ved enkeltindivider er meget forskjellig fra det å bedømme en større gruppe med bare èn nødvendig likhet. De aller fleste personer vil heller ikke bedømme eller avgrense de relasjoner man kan ha til en person etter kun visuelle trekk. Dette er altså et tilfelle der man kan bedømme trekk ved personer, men likevel forstå at det er mer ved en person enn dette ene trekket, og fortsette å være like åpen.

 

Første gangen du skulle forklare meg at det ikke var nødvendig å ha positive følelser for noe selv om man ikke hadde negative, byttet du så langt jeg kan se bare ut noen ord. Det hjalp ikke på min forståelse, men nå¨som du har forklart deg mer i klartekst har jeg skjønt hva du mener.

 

Dersom du ser nærmere på innlegget mitt, dikterer det at derson noe ikke er A, så er det ikke gitt at det er B der det er flere muligheter. Dette er selvfortellende, og det ville i så tilfelle være opp til deg å beskrive hvordan avvik av A, nødvendigvis vil si B.

 

Paralellen du mener å trekke, skjønner jeg ikke helt hvordan kan henge sammen. Men så langt jeg kan se: Hvis ingen hadde hatt empati, ville heller ingen fått sympati. Men når noen lærer seg å bli empatisk, kan man gi andre sympati. Jeg vil prøve å sette meg inn i andres situasjon (empati), fordi jeg mener det fører til at jeg forstår andre som mer sympatiske. Men andre som har mer empati selv, vil selvsagt være mer sympatiske for meg enn de som har mindre empati. Grunnen til at alle andre vil framstå som mer sympatiske hvis jeg får mer kunnskap om andre, er at jeg skjønner at det er en god grunn til at noen er onde og slemme; nemlig dumhet. Hvorfor er dette evt. en feilslutning? Det begrunner du ikke.

 

Parallellen jeg prøvde å trekke, var relasjonsforholdene mellom de forskjellige begrepene:

Å fortelle at mangel på positive følelser rettet mot et eller flere trekk, er det samme som å inneha negative - sammenfaller med det å fortelle at dersom en person har sympati, så har personen empati. Begge tilfellene er gale; fordi relasjonene ikke er tatt hensyn til. Å mislike noe er ikke motpolen til å like noe - motpolen til lykke, glede og kjærlighet er apati, ikke mislike. Motpolen til hat og misnøye er òg apati, slik motpolen til sympati er ignoranse, og ignoranse òg er motpolen til empati. Selvfølgelig, dette er meget diskutabelt - det er likevel fullt ut en feilressonering å påstå at det å ikke like noe, er sammenfallende med å mislike noe.

 

Mislike => å ikke like(korrekt)

Mislike <=> å ikke like(feilslutning)

 

Empati => (ofte) sympati(korrekt)

Empati <=> (ofte) sympati(feilslutning)

 

Ja, negative følelser kommer av dumhet. Men som jeg prøvde å få fram kommer ikke negative følelser bare av egen dumhet, men også av andres dumhet. Det er med andre ord den samlete dumheten til alt levende i verden som avgjør hvor lykkelig man kan bli. Men de som veit hva som er riktig og dermed handler riktig vil naturligvis bli lykkeligere, enn de som ikke veit hva som er riktig og dermed ikke handler riktig. De som har flaks og handler riktig uten å vite om det blir også lykkelig. De som handler riktig vil sende positive ringvirkninger rundt seg, så de som veit hva som er riktig og handler deretter vil bli lykkelige først. Hvorfor treffer ikke responen min noe av sammenhengen?

 

Her kommer det tydelig frem hvor det er viktig å prioritere nøyaktighet fremfor utledende forklaringer:

- Du bruker en veldig lite avgrenset definisjon av dumhet, later det til. Dette må poengteres og begrunnes.

- Du baserer et innlegg på uttrykk om rett og galt, uten å fremlegge objektive standarder for nettopp dette.

- Du begrenser tilfellene for å passe din egen kildring; negative følelser kan også være medfødt(eller spille på annen "sjanse")

 

For å være helt ærlig er jeg litt lei av å debattere hvem som kan mest. Det viktige må være hvem som kan mest om emnet. Jeg mener at den som har de beste argumentene og resonnementene vil få alle med seg. Jeg synes det er teit å debattere med hvem som har mest erfaring m.m., det er å debattere person og ikke sak. Du har helt rett i at jeg må reflektere mer, det må vel alle. Så la oss få fram det mest reflekterte i oss alle sammen. Jeg skal være så ydmyk som å si at hvis noen har bedre argumenter i et emne enn meg, så skal jeg selvsagt se å endre mening så fort som mulig.

 

Og vi er helt åpenlagt uenige i hvilke argumenter som er gode.

 

Alle fortjener respekt, men noen fortjener mer respekt enn andre. De som kan minst fortjener minst respekt, og jo mer man kan jo mer respekt fortjener man. Jeg kan ikke se at jeg har sagt at respekt er likt fordelt. Jeg prøver ikke å blande begreper hensynsløst, men forklare hvordan de henger sammen. For er det en ting jeg er overbevist om, er det at alt henger sammen med alt.

 

Du viste til at jeg reflekterte "mangel på respekt", som om dette var en gode jeg uten videre skulle tildele deg. Det er det ikke. Alle fortjener ikke respekt heller - dette er ingen naturrett, men ditt syn på et løst brukt begrep.

 

Av og til er det på sin plass å be folk skjerpe seg.

 

Ja, men ikke i dette tilfellet. Og veldig, veldig sjeldent i diskusjonssammenheng - diskusjoner består ofte av motsatte holdninger, hvorpå begge partene vil kunne bli ansett som en som må "skjerpe" seg etter den holdning vi selv har. Dette sier da seg selv at er upassende?

 

Å bringe fram t-skjeen til dere små viser jo at man tror man veit best, kanskje trengte jeg det. Men jeg vil i såfall si at vi muligens er litt av samme ulla.

 

Nei, og atter nei. Om du ikke har forstått mitt formål med å spille nedlatende enda, foreslår jeg at vi lar dette ligge; det står allerede tydelig forklart at dette var brukt for å overraske deg med samme nedlatende debatteknikk, få deg til å reflektere over deg selv. Det er en stor forskjell mellom det å bruke retoriske metoder for å få en meddebattant til å vurdere seg selv, og det å oppriktig kreve en forbedring etter egne standarder.

 

Til slutt vil jeg bare si at blei jeg positivt overrasket, cuadro, over innlegget ditt. Dette innlegget var lettere å forstå og ga mer mening enn det du tidligere har skrevet. Du virker også litt mer nysgjerrig her, og det er bra. Kanskje det hjalp at jeg sa du skulle skjerpe deg?

 

Dette gjenspeiler en meget negativ holdning. Bl.a. har jeg ført samme debattstil gjennom alle mine innlegg i denne tråden - det er altså ingen essensielle endringer i hvordan jeg formulerer meg, eller ser dine tilbakesvar. Å be en meddebattant skjerpe seg - er uskikket, og en kortfattet løsning; en slik bemerkning har ikke hjulpet til annet enn å påpeke at du selv mangler den egenskap å forholde seg noe rimelig objektiv.

 

Jeg vil si at det er et ideal å beskrive sine tanker så enkelt (simpelt) som mulig uten at det går på bekostning av nøyaktigheten (presisjonen). Jeg skjønner ikke hvorfor ordet "entitet" beskreiv det du ville ha fram så bra, og derfor gjør jeg som du sier å spørre deg om det nå. Å lese seg opp på Internett ser jeg mindre hensikt i ettersom det er du som best veit hva du vil ha fram.

 

En entitet beskriver (jmf. filosofien) det som ér. Dette være en idè, et subjekt eller en antagelse. Og dette er nøyaktig hva jeg ønsket å beskrive - jeg ønsket ikke å begrense betydningen av formuleringen mer enn hva formålet var.

Endret 1. oktober 2009 av cuadro

[Pricks]

Argumentet at de mest homofobe må selv være homofile fordi de presser ned sine egne følelser.....vel...den fungerer sikkert på AUF sin sommerleir.

Hvilken annen grunn skulle man ha til å være homofob? Det må jo være et utslag av usikkerhet.

Liker du muslimer?

Jeg kjenner ikke alle muslimer, derfor kan jeg selvsagt ikke svare på det. Noen liker jeg, andre misliker jeg. Det er ikke at de er muslim som gjør om jeg liker eller misliker noen.

[karlh1802]

Jeg kan ikke se du har begrunnet at å like ikke er motpolen til å mislike. Nøytralitet ligger midt imellom å like og mislike noe, men som tidligere sagt er det så godt som umulig å være helt nøytral til noe. Apatisme vil si at man prøver å fortrenge følelsene sine, man kommer altså ikke i kontakt med følelsene sine og føllgelig lærer man heller ikke. I verste fall kan en apati føre til at man får det jævlig når man får kontakt med følelsene sine igjen, fordi følelsene har bygget seg opp og lagret seg i kroppen istedet for å lages i hjernen. Det er utrolig farlig og kan føre til sinneutbrudd og at man gjør andre sprø ting. I verste fall vil man være så dyktig til å fortrenge følelsene sine at følelsene tar overhånd, da blir man psyotisk. Derfor vil jeg si at det er utrolig farlig å fortrenge f.eks. positive følelser for sitt eget kjønn, og hvis jeg kan bidra til å å få en slutt på det så blir jeg litt lykkeligere.

 

Det er tvert om utrolig uvanlig å møte personer som ikke vekker følelser i en. Så hva er den stor og vesentlige forskjellen mellom å bedømme et inntrykk og å ta stilling til et etikkgrunnlag? Jeg bruker mine kunnskaper i etikk til å bedømme inntrykk jeg får. Ofte har jeg ikke kunnskaper nok i etikk til å bedømme inntrykkene jeg får rettferdig, men det er en annen sak.

 

Folk jeg kun har det visuelle inntrykket av tror jeg selvsagt at jeg ikke har nok kunnskap til å felle en riktig dom over. Men jeg har ikke forstått at dommen jeg feller ikke er riktig, fordi jeg ikke er hundre prosent sikker på at det ene inntrykket jeg har fått ikke stemmer.

 

Du kan ikke vri deg unna med å bruke det ene ordet mer uvanlig enn det andre, og lage vanskelig forståelige setninger. Jeg synes du kan prøve å være litt mer pedagogisk, slik at du forklarer vanskelige ting på en enklest mulig måte. Så langt jeg kan se har du ikke fortalt hvordan du fikk fram budskapet ditt bare ved å bytte ut noen ord med synonymer, slik at du gjentok budskapet ditt og dermed skapte en tautologi? Hvis man ikke liker, så misliker man. Men graden kan selvsagt variere. Her finnes det rett og slett ikke flere muligheter. Man har positive følelser og man har negative følelser, de er motpoler til hverandre, uansett hvordan du vrir og vender på det.

 

Du har overhodet ikke begrunnet hvorfor du mener den siste påstanden i påstandparene dine er en feilslutning.

 

- Det som ikke er smart, er dumt. De er motpoler til hverandre.

- Å finne objektive standarder for rett og galt kan man ikke gjøre før man har den totale innsikt. Derfor blir det viktig å finne ut hva som mest sannsynlig er galt og hva som mest sannsynlig er riktig. Å gjøre rett fører til lykke, og å gjøre galt fører til ulykke.

- Du bruker ord som er så uvanlige at jeg ikke finner det i Bokmålsordboka engang. Kildring har jeg aldri hørt om før, og jeg vil tro det er særdeles unødvendig å flotte seg med et slikt ord. Har du funnet på det selv forresten? Hva var vitsen med å bruke ordet hvis du vil bli forstått? Ja, negative følelser kan være medfødt, men de kan endre seg. Man er ikke født dust engang for alltid.

 

Vi vil være enige i hvilke argumenter som er gode hvis vi får 1. se dem og 2. forstå dem. For å forstå et argument, må man ha fått hele resonnementet til argumenetet. Det blir som et regnestykke, hvis jeg bare skriver svaret kan jeg selvsagt være heldig å få riktig svar, men hvis folk skal akseptere svaret mitt må jeg vise utregningene mine. Jo, mer matte noen kan, jo færre mellomregninger trenger jeg å vise for å bevise at svaret mitt er riktig.

 

Jo, alt levende fortjener respekt. Du skal gi meg respekt, og jeg skal gi deg respekt. Men man skal ha mer respekt, jo mer man kan. Så hvis du ikke synes jeg kan noe særlig, trenger du overhodet ikke å ha stor respekt for meg, men respektløs kan du ikke være. Det samme gjelder med aksept. Her prøver du igjen å vri deg unna, uten å komme med noen begrunnelse. Hvorfor er ikke respekt en naturrett? Og hvorfor fortjener ikke alt levende respekt?

 

Å ta fram skjeen viser at du har et bilde av at jeg er en liten unge som du må mate med kunnskap. Jeg skal ikke si at det er helt feil, men det viser jo en bedreviterholdning. Hvis det var brukt for å overraske meg med en nedlatende debatteknikk vil jeg si at du har mislyktes. Du gjør galt i å skrive til meg på den måten, fordi det gir meg negative følelser. Å skjerpe seg er et korrektiv som kan være på plass og gir ikke så store negative følelser som å nedlatende si at man skal ta fram skjeen til dere små. Her gjelder det å vise at man kan mest, ved å ikke synke ned til de som kan minst sitt nivå. På barneskolen lærte jeg at man ikke skal ta igjen, her tok du igjen, hvilket er barnslig, og hvis man må ta igjen for å fremme refleksjon så må man gjøre det så skånsomt som mulig. Her passer et skjerp deg utmerket. At du reagerte så kraftig på et skjerp deg kan jo tyde på at du er nærtagende.

 

Vel, da jeg slo opp på entitet i Bokmålsordboka fikk jeg ikke samme betydning som du ville ha fram her. Derfor vil jeg anbefale at du holder deg til standardisert Bokmål, og hvis du har stort behov for å bruke ord utenom er det ikke forbudt å forklare dem, slik at du blir forstått. Men du vil kanskje ikke bli forstått?

[Luftbor]

Du svarer ikke på spørsmålet mitt om hvorfor min forståelse av fobier er gal. Istedet bruker tida di til å snakke om at jeg skal få karameller tilbake. Jeg synes det er fryktelig synd at du ikke tør å reflektere litt over spørsmålene jeg stiller deg, men heller feiger ut med elendige hersketeknikker.

 

Vil du si at en som lider av fobi mot å fly er dum, idiot etc?

Selvsagt ikke. Ikke tør? hehe. Hele din "problemstilling" er tåpelig, om det kan kalles problemstilling.

 

Jeg liker heterofilitet og heterofile, og jeg aksepterer det. Homofober liker jeg også, men jeg kan ikke fordra homofobien deres. Gale ting aksepterer jeg ikke, riktige ting aksepterer jeg. Frykt for homofili og homofile er galt og dumt, derfor aksepterer jeg ikke og misliker homofobi. Å være dum er galt, og dermed aksepterer jeg ikke og misliker dumhet.

 

Her viser du jo at du drar ut etikk fra deg selv. Ofte gjøres dette, men det blir selvsagt ikke mer korrekt om man gjør det. En hendelse du mener er gal, kan for andre være riktig. Ergo så respekterer eller aksepterer du da ikke denne personen som mener at hendelsen er rett for en selv. Å være dum er verken galt eller riktig. Dessuten har dumhet en høyst subjektiv forståelse hva det inneholder og hvordan det er definert.

 

Av en eller annen grunn begynner du å balnde inn religion igjen. Jeg har ikke sett at det jeg har sagt er kristen moraletikk som kan avfeies prinsipielt, hvor har du det fra?

 

At du ikke kaller det kristen moraletikk er så, jeg identifiserer det som nettopp kristen moral/pliktetikk. Om du vil kalle denne etikken QWERTY-etikk så ville jeg avfeiet den allikevel. Det har dermed ikke noe med religion pr se.

 

Så du sier at du aksepterer pedofili uten å like det? Jeg aksepterer overhodet ikke pedofili, men jeg aksepterer pedofile. Jeg har negative følelser for pedofili og ergo aksepterer jeg det ikke.

 

Jeg akspeterer at det eksisterer pedofile og at de utfører handlinger, og alt annet av fil for den saks skyld. Dvs jeg aksepterer at dette er noe reelt, ekte og at det finnes/eksisterer. At jeg ikke liker det har ingenting å si på min aksept av at det eksisterer.

 

Hvorfor ser du ikke noe poeng i å bli kompis med en homofil person pga. homofilien?

 

Blir jeg kompis med hetrofile fordi de skulle være hetrofile?

 

Tror du virkelig alle homofile har lyst til å ha sex med deg er du innbillsk, og hvis du tror at en homofil person bare tenker på homofili har du ikke reflektert nok. Hva tror du egentlig hadde blitt vanskelig i et kompisforhold til en homofil person?

 

Du har ikke akkurat sett eller tenkt over en liten detalj i min setning.

 

Ifølge deg er å akseptere å innta et materialistisk syn på verden, og du aksepterer homofile og har ergo et materialistisk syn på verden. Ja vel, hva har det med saken å gjøre?

 

Okai. Anbefaler deg selvsagt å lese litt videre fra wikipedialinken. Helt grei innføring.

Det dette betyr at jeg selvsagt erkjenner det faktum at homofili er noe som eksisterer. Enkelt og greit.

 

Forskjellen på deg og en homofil er at den homofile tør å innrømme for seg selv og andre at personen har homofile følelser. Igjen blander du inn sex når du snakker om homofili, noe som kan tyde på en viss opptatthet av sex.

 

Hallo. Å være homofil har en vesentlig egenskap ved seg. Samme som hetrofilitet. At man får en seksuell opphisselse av enten det samme kjønn eller det andre kjønn. Det eneste du bedriver er semantikkkverrulering ved å påstå at hetroseksuell ikke er det samme som hetrofili. Evnt homoseksuell ikke er det samme som homofili. Eneste du gjør er at du bruker det greske ordet "phile" fordi det høres penere ut. Dog, for meg er seksualitet ikke noe skittent, det er en del av å være menneske.

 

For mer artig semantikk; Her

 

Og selvsagt tenker jeg på sex. Jeg er da menneske.

 

Hvis du ikke visste det, så handler homofili om den følelsesmessige tiltrekningen mellom to av samme kjønn. Homoseksualitet derimot handler om seksuelle handlinger med eget kjønn.

 

Som om dette er to sfærer som er adskilte. Du kan da ikke på ramme alvor påstå at du kan definere f.eks ett mannlig individ som 34% homofilt og 66% hetrofilt fordi personen er kjær i 34 menn og 66 kvinner.

Men hvis du synes seksaulitet er så skitten kan jeg sikkert bruke skoledefinisjonen for bedre knusing av din "vitenskap. Når en homofil kvinne for klump i magen, og "rare" følelser av en kvinne. Kinnene blir kanskje litt røde. En følelse som hun ikke kan beskrive med skikkelig ord. Hun er ergo homoseksuell, eller som du kaller det homofil.

 

Jeg ser ikke at det er noe problem at en mann som viser positive følelser for sin mor/søster/venninner er heterofil, mens når han viser positive følelser for sitt eget kjønn, ja da er han homofil.

 

Selvsagt gjør du ikke det. Da du definerer handlingen å være kjær som basis for definisjonen på homofil.

Med din definisjon trenger man strengt tatt ikke å ha ordet homofil eller hetrofil i vokabularet fordi alle mennesker er pr def bifile.

 

Du bør nå faktisk se at du har feil på dette eksakte punktet.

 

Ergo har alle mulighet til å være homofile, bifile og heterofile.

 

Sikkert. Men faktum, de observerbare faktum, viser at så ikke er mulig. Altså din teori stemmer ikke overens med observasjonene. Dermed bør du nå snart ta konsekvensen av at det er en forskjell.

 

Følelser forandrer seg, de er ikke konstante. Ingen er hundre prosent hetero eller hundre prosent homo eller hundre prosent bi.

 

Jeg kopierer ovenfor;

Selvsagt gjør du ikke det. Da du definerer handlingen å være kjær som basis for definisjonen på homofil.

Med din definisjon trenger man strengt tatt ikke å ha ordet homofil eller hetrofil i vokabularet fordi alle mennesker er pr def bifile.

 

Du bør nå faktisk se at du har feil på dette eksakte punktet.

 

Noe jeg påpekte i et tidligere innlegg du påsto du hadde lest. Men jeg hørte ikke noen saklige motargumenter av den grunn, jeg tror du ikke tok påstanden på alvor.

 

Det er mye jeg ikke tar på alvor av dine argumenter. Noen av dem får meg til å le godt t.o.m. Takker for det dog.

 

Nei, man har ikke to sett med følelser, der det ene settet ikke kan bli like sterkt som det andre settet. Man har ett sett med følelser, og kan da bare ha forhold som varierer i styrken på negative eller positive følelser. Homofili er ikke en konstant følelse, og man faller for en spesiell person fordi man får sterke positive følelser for denne personen.

 

En seksuell preferanse betyr ikke at man kan ha et godt og kjærlig forhold til et annet mennske. Det betyr dog ikke at man er utro ovenfor sin partner. Du setter homofili==kjærlighet. Det er feil.

 

Igjen drar du inn religion. Ja, hare-krishna kan muligens love så mye lykke de bare vil, men hvis man lærer seg forskjellen på rett og galt vil man bli lykkelig.

 

Det var en lignelse, for å bruke et godt likt uttrykk blant de religiøse.

Men det er jo synd du er ulykkelig da.

 

Det er ikke noe mer hokkus pokkus enn det. Ja, livet til homofile vil bli bedre av at du aksepterer homofili og dermed har positive følelser for homofili, fordi homofile vil vite at du ikke kommer til å oppføre deg som en dust, tulling og idiot når de går forbi hånd i hånd.

 

HEYHEY

Nå påpeker du at jeg går ut å banker homofile.Hvordan i hælvete våger du?

Jeg liker like lite fjortiser som colgatekliner på gaten som to homser måtte gjøre det.

 

Du blir lykkeligere fordi du gjør det riktige og smarte, som dermed også vil gjøre verden til et bedre sted for alle. Dessuten vil du kjenne at hatet slipper taket og kjærligheten seirer.

 

Du har vel bevist rett ovenfor at du ikke akkurat innehar evnen til å bli kalt lærer av rett og galt.

 

PS: Jeg skjønner at det er tøft og vanskelig å lære seg noe så krevende som forskjellen på rett og galt, men det eneste riktige er å manne seg opp til det. Som du kanskje har merket deg har jeg stilt deg en god del spørsmål, jeg håper for din skyld, min skyld og hele verdens skyld at du ikke feiger ut og prøver å vri deg unna selv om det kan oppleves ubehagelig å svare på spørsmålene mine. Jeg har tro på at du kan klare det om du vil sterkt nok, men jeg er klar over at du kan skuffe meg. Håper du er sterk nok.

 

Wtf, hva er dette for noe?

Endret 2. oktober 2009 av Luftbor

[Pricks]

Vil du si at en som lider av fobi mot å fly er dum, idiot etc?

En som har fobi mot å fly er gjerne en som innser at dette er et problem. En som har fobi mot homofile er som regel en som enten desperat prøver å fortrenge sin egen legning, eller som er en menneskehater av rang.

[fuzzyboots]

En som har fobi mot å fly er gjerne en som innser at dette er et problem. En som har fobi mot homofile er som regel en som enten desperat prøver å fortrenge sin egen legning, eller som er en menneskehater av rang.

Eh? Underbygg? Vent, det kan du ikke.

 

Men siden tåpelige anslag allerede er relevant, så vil jeg heller påstå at homofobi er et resultat av tradisjon og kultur. Men igjen, hva har det å si? Du kan ikke virkelig underbygge at nazisme, mer enn homofili er noe å mislike. Hvorfor skal vi verne homofile noe mer enn emoer, sosser, kriminelle osv? Alle har innvendinger mot et og annet, ble dette plutselig en nyhet? Er det slik at man må være homofil for å få den særbehandlinga? Eller er det noen som kan ta seg til vettet og forstå at denne overbeskyttelsen homofile får er som følge av den politiske situasjonen homofile er og har vært i, ikke som følge av Ola Nordmanns mange innvendinger?

Endret 2. oktober 2009 av fuzzyboots

[Luftbor]

Vil du si at en som lider av fobi mot å fly er dum, idiot etc?

En som har fobi mot å fly er gjerne en som innser at dette er et problem. En som har fobi mot homofile er som regel en som enten desperat prøver å fortrenge sin egen legning, eller som er en menneskehater av rang.

 

Eller at du lider av akutt PK-het.

En som har fobi f.eks mot å fly, kan anse det som et problem. Dog, det er ikke opp til deg å avgjøre, men den enkelte.

[karlh1802]

En som lider av fobi mot å fly har ikke lært seg hvordan man skal takle å fly. Man kan være smart på utrolig andre mange områder, men man kan ikke nok på akkurat flyområdet. Sånn er det med homofobi også, tenker jeg. Man kan være utrolig smart på andre områder, men på homofiliområdet kan man ikke så mye.

 

Dumhet inneholder egentlig ingen ting. Dumhet er på mange måter en mangel, man mangler noe. Det er bare de som kan mer på ulike områder som kan se andres dumhet, man ser ikke det man mangler selv. Å være dum er det motsatte av å være smart, og det er galt å være dum fordi man det minsker sjansen for at man gjør det riktige som igjen fører til at man sannsynligvis minsker sin egen lykke tilsvarende.

 

Så du aksepterer at pedofile har sex med barn? Hvordan kan du evt. forsvare det? Jeg misliker sterkt pedoseksualitet og aksepterer det overhodet ikke, nettopp fordi jeg misliker det (negative følelser).

 

Aha, så du kan godt bli kompis med homofile, men ikke fordi de er homofile? I såfall, begynner brikker å falle på plass. Så egentlig kan du bli venner med både heterofile og homofile, men du begrunner det ikke med at de er heterofile og homofile?

 

Ja, men erkjenner du homofili bare deskriptivt, eller også normativt? Med andre ord; erkjenner du bare at homofili er tilstede i verden, eller erkjenner du at homofili bør være tilstede i verden?

 

Det er faktisk en vesentlig forskjell mellom -fili og -seksualitet. Homofili handler om den følelsesmessige tiltrekningen mellom to av samme kjønn, mens homoseksualitet handler om seksuelle handlinger mellom to av samme kjønn. Som du sikkert har -filiene fokuset på det mentale følelseslivet til folk, mens -seksualitetene drier seg om den fysiske sexen som kan finnes sted. Selvsagt kan -filiene lede over i seksuelle handlinger hvis man ikke aktivt motsetter seg det, men det er likevel en vesensforskjell. Dessuten er det forskjell på -fili og -file, hvor -fili betegner et positivefølelserfenomen mens -file betegner menneskene som deltar i positivefølelserfenomenet.

 

Man kan selvsagt bli opphisset seksuelt av mange ting, men jeg mener man bare bør ta ut følelsene sine i praktiske handlinger hvis man virkelig har sterke positive følelser for noen. Det er da man får best resultat. Det er forskjell på hvor mye man tenker på sex, og du drar inn sex litt vel ofte syns jeg. Men selvsagt skal du ha lov til det, hvis det er viktig for deg.

 

En mann som er kjær i 34 menn og 66 kvinner er altså 34% homofil og 66% heterofil, forutsatt at han er har like sterke positive følelser for alle sammen og ikke kjenner andre enn disse hundre personene. Som du sikkert ser, er det særdeles lite sannsynlig at dette eksempelet ville kunne finne sted i virkeligheten, men det er en fin illustrasjon. I virkeligheten vil følelsene dessuten forandre seg over tid, og dermed vil man kunne være mer hheterofil den ene dagen, før man neste dag er mer heterofil. Når man ikke tenker på andre og konsentrerer seg om andre ting, vil jeg si at man ikke er i noen -fil i det hele tatt.

 

Ingen mennesker vil egentlig være bifile etter min definisjon. Det vil være særdeles usannsynlig at noen kan befinne seg i en tilstand der de er akkurat like tiltrukket av begge kjønn. Dessuten er det viktig å huske på at motsetningen til homofili ikke er heterofili, men homofobi. Motsetningen til heterofili blir følgelig heterofobi.

 

Alle har mulighet til å bli både homofile, heterofile og bifile, selv om bifili vil være særdeles usannsynlig. Jeg skjønner ikke hvilke observerte faktum dette ikke stemmer for. Selv har jeg hørt om tidligere heterofile som har gått inn i homofile forhold. Det var til og med en som hadde barn og hadde vært gift med en av motsatt kjønn over lang tid. Likeledes har jeg hørt om tidligere homofile som har inngått heterofile forhold. Vil du påstå at følelser er konstante, og at hvis man får en følelse så har man den for alltid?

 

Da jeg spurte deg om du hadde lest innlegget mitt, sa du at det bare var det vanlige homoaktivister kom med. Vel, har du hørt mange homoaktivister snakke om at homofili ikke er medfødt før? Det er dessuten litt frustrerende å debattere med brukere som ikke tar meg på alvor, og bare ler av innleggene mine. Forresten: hvorfor er ikke homofili=kjærlighet? -fili-ene er ikke seksuelle handlinger, men man kan selvsagt føle for å hoppe til sengs med en man elsker.

 

Hvor har du fra at jeg er ulykkelig? Jeg kunne selvsagt vært lykkeligere, og alle gale handlinger i verden bidrar til å begrense min lykke, men alt i alt er jeg ikke spesielt ulykkelig vil jeg si og jeg har tro på at kunnskap skal forbedre verden.

 

Nettopp, du vil oppføre deg teit, fordi du ikke liker hverken fjortiser som colgatekliner eller homofile som kliner. Du veit ikke hvordan du skal håndtere de positive følelsene oppførselen vil vekke i deg, og du kan føle sjalusi og misunnelse. Men når du har blitt eksponert for fenomenene nok ganger, vil det gå over har jeg tro på, hvis du ikke gjør alt du kan for å unngå å lære da.

 

Det siste sitatet du hadde plukket ut, var sannsynligvis bare sannheten. Tro det eller ei.

[karlh1802]

Men siden tåpelige anslag allerede er relevant, så vil jeg heller påstå at homofobi er et resultat av tradisjon og kultur. Men igjen, hva har det å si? Du kan ikke virkelig underbygge at nazisme, mer enn homofili er noe å mislike. Hvorfor skal vi verne homofile noe mer enn emoer, sosser, kriminelle osv? Alle har innvendinger mot et og annet, ble dette plutselig en nyhet? Er det slik at man må være homofil for å få den særbehandlinga? Eller er det noen som kan ta seg til vettet og forstå at denne overbeskyttelsen homofile får er som følge av den politiske situasjonen homofile er og har vært i, ikke som følge av Ola Nordmanns mange innvendinger?

 

Man skal mislike det som er galt. Nazisme er galt og homofobi er galt. Hvordan får homofile særbehandling? Motsetningen til homofili er ikke heterofili, men homofobi. Forresten kan du gjerne begrunne hvorfor du kaller påslaget til Pricks tåpelig.

 

Eller at du lider av akutt PK-het.

En som har fobi f.eks mot å fly, kan anse det som et problem. Dog, det er ikke opp til deg å avgjøre, men den enkelte.

 

Hvorfor lider Pricks av PK-het. Dette er usaklig, og går på person hvis du ikke har en rimelig god begrunnelse. Ellers så må den som har mest kunnskap avgjøre hva som er et problem eller ikke. Av og til er man så redd at man ikke klarer å tenke klart selv, da er det bra at andre kan hjelpe en til å bli kvitt frykten man kan ha.

[Luftbor]

Så du aksepterer at pedofile har sex med barn? Hvordan kan du evt. forsvare det? Jeg misliker sterkt pedoseksualitet og aksepterer det overhodet ikke, nettopp fordi jeg misliker det (negative følelser).

 

Lider du av Ng i norsk?

For du kan overhode ikke ha tatt inn over deg det jeg skrev.

Jeg inntar altså et matrialistisk syn. Pedofili eksisterer, deres handlinger eksisterer. At jeg misliker det de gjør og de, har ingenting å si for min aksept at det eksister.

 

Med andre ord; erkjenner du bare at homofili er tilstede i verden, eller erkjenner du at homofili bør være tilstede i verden?

 

Bør være? Bør det være venstrehendte i verden?

Hva slags tåpelig banalt spørsmål er det klarer å lire av deg. Jeg bryr meg ikke om det er homofile i verden. Like lite som jeg bryr meg at det er andre file, foruten hetrofili selvsagt, da jeg ser at å bringe menneskeslekten videre har iallefall ett positivt trekk ved seg.

 

Om det rent hypotetisk alle homofile skulle være borte i morgen. Ville mitt liv blitt bedre eller værre?

For å si det slik, ingen av dem er korrekte. Da kan jeg se Gay Niggers From Outer Space og mimre.

 

Nettopp, du vil oppføre deg teit, fordi du ikke liker hverken fjortiser som colgatekliner eller homofile som kliner. Du veit ikke hvordan du skal håndtere de positive følelsene oppførselen vil vekke i deg, og du kan føle sjalusi og misunnelse. Men når du har blitt eksponert for fenomenene nok ganger, vil det gå over har jeg tro på, hvis du ikke gjør alt du kan for å unngå å lære da.

 

Jeg synes det ikke tar seg ut å colgatekline hverken for fjortiser eller homser, eller andre. Og det at jeg skal være homofil fordi jeg er negativ til homofili.....kan du vennligst slutte med den. Det blir ikke noe mer sant fordi du hevder det gang på gang. Jeg er trygg på min seksualitet selv om jeg vil gjøre alt for mine kompiser.

 

Så jeg skal altså bli eksponert for homofile for å kurere min altså lidelse som du hevder jeg har.

Jeg har vel et forslag til deg. Stanly Kubrick sin film A Clockwork Orange.

 

Det siste sitatet du hadde plukket ut, var sannsynligvis bare sannheten. Tro det eller ei.

 

Tja, heller mer i retning jeg hører bli lirt av når Jehovas vitner kommer på døren. Jeg ler da og jeg lo av det du skrev. Men for all del, jeg skal ikke ta fra deg plastspåkulen din.

 

Og kan du vennligst unnskylde din svinske og rasshøltendens ved å hevde at jeg går å banker homofile. Og så spør jeg igjen, hvordan i hælvete våger du å påstå noe slikt?

[cuadro]

*snip*

 

Siter det du svarer til. Dette av mange grunner:

 

- Da kan man se og vise til de åpenbare feil du eller jeg gjør i vår utledning.

- Det blir vanskeligere for deg og meg å påstå åpenbare løgner

- Det letter arbeidet med å måtte finne tilbake i teksten akkurat hva du ønsker å argumentere mot, og å se om svaret i det hele tatt er relevant eller står til påstanden.

 

 

Dette er struktur-krav som jeg stiller til deg, og er en del av det å svare rederlig. Slike tekster som dette er rett og slett dårlig i en diskusjon. Ikke bærer de særlig argumentasjon eller debatt over seg heller. Det virker på mange måter som at du ønsker å føre en monolog, der diskusjon er en dialog.

 

- Det som ikke er smart, er dumt. De er motpoler til hverandre.

- Å finne objektive standarder for rett og galt kan man ikke gjøre før man har den totale innsikt. Derfor blir det viktig å finne ut hva som mest sannsynlig er galt og hva som mest sannsynlig er riktig. Å gjøre rett fører til lykke, og å gjøre galt fører til ulykke.

- Du bruker ord som er så uvanlige at jeg ikke finner det i Bokmålsordboka engang. Kildring har jeg aldri hørt om før, og jeg vil tro det er særdeles unødvendig å flotte seg med et slikt ord. Har du funnet på det selv forresten? Hva var vitsen med å bruke ordet hvis du vil bli forstått? Ja, negative følelser kan være medfødt, men de kan endre seg. Man er ikke født dust engang for alltid.

 

O.k., nå skal jeg rolig gå gjennom alle feilslutningene dine i et slikt kort utsnitt som dette her:

 

1. Det som ikke er smart, er dumt. De er motpoler til hverandre. - Helt feil. Vi har også de entitetene som ikke adresserer dette spørsmålet om å tilhøre hverken grupperingen "smart", eller grupperingen "dum". Vi kan bl.a. si at 2+2=4. dette er hverken smart, eller dumt - ikke mer enn dette er en individuell oppfattelse.

 

2. Å finne objektive standarder for rett og galt kan man ikke gjøre før man har den totale innsikt.[..] - Du argumenterer ikke for at det finnes noe som heter "den totale innsikt", og beveger deg ikke en eneste gang inn på emnet om hva nå enn dette tåkepratet skal forestille. Like ens som du regelrett overser at jeg har påpekt at det ikke nødvendigvis eksisterer noen "objektiv standard for rett og galt". Objektiviteten i seg selv er objektiv, frarøvet all subjektivitet og kan per definisjon ikke ha en formening om rett eller galt. Dette er feilresonnemang fra ende til annen.

 

Og videre:[..]Derfor blir det viktig å finne ut hva som mest sannsynlig er galt og hva som mest sannsynlig er riktig. - Hva som er "riktig", og hva som er "galt", er preget av det samfunn vi lever i. Det er altså ikke her noen fasitsvar, som nevnt før, og det er heller ingen sannsynlighet innblandet. Du bruker også ordet "derfor", som om dette er en logisk slutning, men det er det jo aldeles ikke. Isåfall burde du begrunne tydeligere.

 

3. Å gjøre rett fører til lykke, og å gjøre galt fører til ulykke. - Dette er en falsk påstand, og verden er så full i motsigelser til denne påstanden at jeg velger å ikke gjøre annet enn å ironisere den: "Det er synd hvordan det, for en fattig kvinne, er å gi vekk sitt eget levebrød når hun leverer en gjenglemt lommebok til dens rette eier."

 

4. Du bruker ord som er så uvanlige at jeg ikke finner det i Bokmålsordboka engang. Kildring har jeg aldri hørt om før, og jeg vil tro det er særdeles unødvendig å flotte seg med et slikt ord. Har du funnet på det selv forresten? Hva var vitsen med å bruke ordet hvis du vil bli forstått? Ja, negative følelser kan være medfødt, men de kan endre seg. Man er ikke født dust engang for alltid. - O.k., du fant virkelig ikke ut at ordet "kildring" bare manglet en -"s"? Selv et tilfeldig søk på google ville løst denne krimgåten for deg.

 

Som nevnt igjen, jeg "flotter" meg ikke med ord. Kanskje ditt eget vokabular er noe uvanlig lavt? Jeg kan angripe og være frekk i samme setning jeg òg. Du burde skikke din egen diskusjonsteknikk fremfor min..

 

Og ditt feilresonnemang: Noen èr faktisk født med spesielle begrensninger, hvorav mange er uoverkommelige. Vi er alle født med visse begrensninger. Å påstå at alle kan komme forbi de negative følelser man er født til å ta inn over seg, er en fornærmelse mot alle som sliter med psykiske helsetilstander. Det er tåkeprat, oppgulp, setninger som erstatter der kunnskapen strekker seg for kort.

Endret 2. oktober 2009 av cuadro

[karlh1802]

Lider du av Ng i norsk?

For du kan overhode ikke ha tatt inn over deg det jeg skrev.

Jeg inntar altså et matrialistisk syn. Pedofili eksisterer, deres handlinger eksisterer. At jeg misliker det de gjør og de, har ingenting å si for min aksept at det eksister.

 

Hisk du misliker pedoseksualitet kan du ikke akseptere det, du må prøve å forhindre det.

 

Bør være? Bør det være venstrehendte i verden?

Hva slags tåpelig banalt spørsmål er det klarer å lire av deg. Jeg bryr meg ikke om det er homofile i verden. Like lite som jeg bryr meg at det er andre file, foruten hetrofili selvsagt, da jeg ser at å bringe menneskeslekten videre har iallefall ett positivt trekk ved seg.

 

Om det rent hypotetisk alle homofile skulle være borte i morgen. Ville mitt liv blitt bedre eller værre?

For å si det slik, ingen av dem er korrekte. Da kan jeg se Gay Niggers From Outer Space og mimre.

 

Bryr du deg ikke om deg selv heller? Mest sannsynlig er du jo homofil. Hvis det kun er å bringe menneskeslekten videre skjønner jeg ikke hvorfor du bryr deg om heterofili. Da burde du kun bry deg om heteroseksualitet. Hvorfor sa du at du var opptatt av sex fordi du er menneske i stad hvis du bare ser en positiv ting med sex, nemlig befruktning? Da ville vel alt som ikke bidrar til befruktning være synd da, eller? Hvis alle homofile hadde vært borte i morgen. hadde ikke du væært her heller.

 

Jeg synes det ikke tar seg ut å colgatekline hverken for fjortiser eller homser, eller andre. Og det at jeg skal være homofil fordi jeg er negativ til homofili.....kan du vennligst slutte med den. Det blir ikke noe mer sant fordi du hevder det gang på gang. Jeg er trygg på min seksualitet selv om jeg vil gjøre alt for mine kompiser.

 

Så jeg skal altså bli eksponert for homofile for å kurere min altså lidelse som du hevder jeg har.

Jeg har vel et forslag til deg. Stanly Kubrick sin film A Clockwork Orange.

 

Du kan innbille deg så mye du bare vil at du er trygg på din egen seksualitet og legning, men hvis du er helt ærlig med deg selv så veit at det ikke stemmer. Hvorfor deltar du i en homodebatt hvis du er så revnende likegyldig til homofili? At du vil gjøre alt for dine kompiser er jo et utrolig hyggelig bevis på at du faktisk er homofil, uansett hvor provosert du måtte bli.

 

 

Tja, heller mer i retning jeg hører bli lirt av når Jehovas vitner kommer på døren. Jeg ler da og jeg lo av det du skrev. Men for all del, jeg skal ikke ta fra deg plastspåkulen din.

 

Og kan du vennligst unnskylde din svinske og rasshøltendens ved å hevde at jeg går å banker homofile. Og så spør jeg igjen, hvordan i hælvete våger du å påstå noe slikt?

 

Igjen blander du inn religion. Er du virkelig så religiøs? At du ler av det jeg skriver, kan tyde på at det jeg skriver vekker positive følelser i deg som du ikke veit hvordan du skal håndtere.

 

Hvis du er så usikker på deg selv at du ikke veit hvordan du skal håndtere positive følelser, så kan det hende du blir så desperat at du banker homofile. Men mer sannsynlig vil du oppføre deg helt dust på andre måter. Stå å glane, rømme unna eller kanskje himle med øya. Skjerp deg!

 

1. Det som ikke er smart, er dumt. De er motpoler til hverandre. - Helt feil. Vi har også de entitetene som ikke adresserer dette spørsmålet om å tilhøre hverken grupperingen "smart", eller grupperingen "dum". Vi kan bl.a. si at 2+2=4. dette er hverken smart, eller dumt - ikke mer enn dette er en individuell oppfattelse.

 

Nei, alt er ikk relativt. 2+2=4 er smart, å si at 2+1=4 er dumt, for det stemmer ikke og er ego galt. Dette har ikke noe med individuell oppfattelse å gjøre, men har rett og slett med hva som universelt sett er rett og galt. Man trenger altså ikke å tenke om man tilhører i gruppa dum eller smart, man bare er i en av gruppene på grunnlag av sitt kunnskapsnivå.

 

2. Å finne objektive standarder for rett og galt kan man ikke gjøre før man har den totale innsikt.[..] - Du argumenterer ikke for at det finnes noe som heter "den totale innsikt", og beveger deg ikke en eneste gang inn på emnet om hva nå enn dette tåkepratet skal forestille. Like ens som du regelrett overser at jeg har påpekt at det ikke nødvendigvis eksisterer noen "objektiv standard for rett og galt". Objektiviteten i seg selv er objektiv, frarøvet all subjektivitet og kan per definisjon ikke ha en formening om rett eller galt. Dette er feilresonnemang fra ende til annen.

 

Den totale innsikt har man når man veit absolutt alt som er mulig å vite i verden. Bare fordi du ikke skjønte det, trenger du ikke kalle det tåkeprat. Du kunne heller ha spurt meg hva jeg mente, så kunne jeg ha forklart deg det. F.eks. skal lærebøker være objektive, men det står jo hva som er rett i dem fordet. Rett og galt er ikke subjektivt, men menneskene har ikke oppdaget alt hva som er rett og galt ennå, og vil ikke være i stand til å være hundre prosent objektiv før man når den totale innsikt.

 

Og videre:[..]Derfor blir det viktig å finne ut hva som mest sannsynlig er galt og hva som mest sannsynlig er riktig. - Hva som er "riktig", og hva som er "galt", er preget av det samfunn vi lever i. Det er altså ikke her noen fasitsvar, som nevnt før, og det er heller ingen sannsynlighet innblandet. Du bruker også ordet "derfor", som om dette er en logisk slutning, men det er det jo aldeles ikke. Isåfall burde du begrunne tydeligere.

 

Ja, hva som regnes som rett og galt er preget av samfunnet man lever i, men hva som virkelig er rett og galt er ikke preget av noe annet enn sannheten. Det finnes faktisk fasitsvar, men fasitsvarene er ekstremt vanskelige å komme fram til. Fordi fasitsvarene er så vanskelige å komme fram til, må man ta i bruk sannsynligheten. Hva er sannsynligheten for at det man tror er riktig faktisk er riktig? Her må man bruke hodet så mye man kan.

 

3. Å gjøre rett fører til lykke, og å gjøre galt fører til ulykke. - Dette er en falsk påstand, og verden er så full i motsigelser til denne påstanden at jeg velger å ikke gjøre annet enn å ironisere den: "Det er synd hvordan det, for en fattig kvinne, er å gi vekk sitt eget levebrød når hun leverer en gjenglemt lommebok til dens rette eier."

 

Ironiseringen av påstanden din mener jeg er gal, fordi kvinnen sannsynligvis trenger levebrødet selv. Hvis det er eneste mulighet til å overleve hvis hun beholde lommeboka selv, er handlingen sannsynligvis riktig.

 

4. Du bruker ord som er så uvanlige at jeg ikke finner det i Bokmålsordboka engang. Kildring har jeg aldri hørt om før, og jeg vil tro det er særdeles unødvendig å flotte seg med et slikt ord. Har du funnet på det selv forresten? Hva var vitsen med å bruke ordet hvis du vil bli forstått? Ja, negative følelser kan være medfødt, men de kan endre seg. Man er ikke født dust engang for alltid. - O.k., du fant virkelig ikke ut at ordet "kildring" bare manglet en -"s"? Selv et tilfeldig søk på google ville løst denne krimgåten for deg.

 

Som nevnt igjen, jeg "flotter" meg ikke med ord. Kanskje ditt eget vokabular er noe uvanlig lavt? Jeg kan angripe og være frekk i samme setning jeg òg. Du burde skikke din egen diskusjonsteknikk fremfor min..

 

Og ditt feilresonnemang: Noen èr faktisk født med spesielle begrensninger, hvorav mange er uoverkommelige. Vi er alle født med visse begrensninger. Å påstå at alle kan komme forbi de negative følelser man er født til å ta inn over seg, er en fornærmelse mot alle som sliter med psykiske helsetilstander. Det er tåkeprat, oppgulp, setninger som erstatter der kunnskapen strekker seg for kort.

 

Det er galt å angripe og være frekk hvis det ikke har en pedagogisk funksjon. Det kan jeg ikke se at dine frekkiser har. Dessuten må du huske på at det er lettere å se flisa i andres øye enn bjelken i sitt eget. Ord må ha en mening, for ikke å bli meningsløse. Hvis det ikke er en veldig god grunn til å bruke uvanlige ord, kan du likesågodt unngå det. Jeg er sånn passelig fornøyd med vokabularet mitt, det kunne selvsagt vært større, men alt i alt mener jeg jeg klarer å forstå de fleste andre, i tillegg til at jeg klarer å uttrykke meg slik jeg vil. Men jeg kan selvsagt forbedre meg.

 

Man er ikke determinert til å være ulykkelig for alltid. Man kan lære seg hvordan man skal bli lykkelig, og det er ikke en fornærmelse mot de som sliter med dårlig psykisk helse. Det er faktisk et sterkt håp om at hvis man kan nok vil man kunne bli lykkelig en dag. Man er f.eks. ikke dømt til å være psykotisk hvis man skulle bli det en gang. Det jeg vil ha fram er at ingen ting er umulig, det meste er bare ekstremt vanskelig.

[Pricks]

Hvorfor skal vi verne homofile noe mer enn emoer, sosser, kriminelle osv?

Verne? Livsstil er et valg. Seksuell legning er ikke det. Seksuell legning er det samme som hudfarge: En ufrivillig egenskap det er umulig å gjøre noe med.

 

 

 

En som har fobi mot å fly er gjerne en som innser at dette er et problem. En som har fobi mot homofile er som regel en som enten desperat prøver å fortrenge sin egen legning, eller som er en menneskehater av rang.

Eller at du lider av akutt PK-het.

Ja, det må være derfor jeg stiller meg på Frps side i innvandringsdebatten. Men nå bør du kanskje legge fra deg de desperate personangrepene dine før en sinna moderator kommer og tar seg av deg.

 

En som har fobi f.eks mot å fly, kan anse det som et problem. Dog, det er ikke opp til deg å avgjøre, men den enkelte.

Fly er ikke mennesker. Å ha fobi mot mennesker er... ja, det er enten ekstremt ondskapsfullt eller ignorant.

Endret 3. oktober 2009 av Pricks