Hva mener du om Homofili?

[Alvorlig]

Ja, fremdeles er det mange barnehagetanter og lærerinner. Det er forsåvidt også veldig mange politimenn og advokater. Ergo: vi trenger verken far eller mor.

La TV være barnevakt - ikke vær gammeldags!

 

Men skynd deg før alle barnehagetanter blir byttet ut med barnehageonkler, og før alle sykepleiere er homofile menn! Da må det være de kvinnelige anleggsarbeiderne som overtar morsrollene...

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Luftbor]

Tja, du har jo tanter, bestemødre, søsken, venninner, lærerinner osv osv osv... Er ikke akkurat mangel på kvinnelige rollemodeller for barn flest. Og spesielt barn av homofile foreldre vil vel gjerne kunne knytte seg sterkere til en annen kvinnelig rollemodell og dermed få den samme påvirkningen for andre?

 

Dermed sier du jo indirekte at man har skapt en situasjon som man mener man må bøte på i neste ledd.

 

Og jeg kan egentlig ikke fatte at dette er noe diskusjon, da det finnes enorme mengder med eksempler på barn som vokser opp med 1 forelder, skilte foreldre der den ene har liten kontakt, familier der faren eller moren er mye bortreist med mer. Det er utallige eksempler på hetrofile familier der barna mangler påvirkning fra mor eller far, blant annet mange jeg kjenner, og de har ikke kommet verre eller bedre ut av det enn andre...

 

Selvsagt er det en mengde forskjeller. Dog det har sine baksider også. Skoleverket prøver iherdig å skaffe mannlige lærere, barnehager ligeså. Hvorfor? Fordi man må bøte på en situasjon samfunner har kommet til, poenget da blir om man skal lage bevist flere slike situasjoner.

[Toset]

Nei, det jeg sier er at barn vil uansett få impulser fra begge kjønn, det er ikke til å unngå. Og dersom barn selv føler at de trenger mer impulser fra et bestemt kjønn, så har de mange personer de kan knytte seg til for å få det. Det de virkelig trenger fra foreldre, er kjærlighet, støtte, moralske retningslinjer mm. Og det er begge kjønn like mye i stand til å gi, uavhengig av sammensetning av foreldrepar.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Alvorlig]

Nei, det jeg sier er at barn vil uansett få impulser fra begge kjønn, det er ikke til å unngå. Og dersom barn selv føler at de trenger mer impulser fra et bestemt kjønn, så har de mange personer de kan knytte seg til for å få det. Det de virkelig trenger fra foreldre, er kjærlighet, støtte, moralske retningslinjer mm. Og det er begge kjønn like mye i stand til å gi, uavhengig av sammensetning av foreldrepar.

 

Jeg tror bare mødre kan gi pupp.

Og jeg tror det å gi pupp også er en del av det man kan kalle omsorg og kjærlighet. Og jeg tror at det er lettere for en pappa med tissefant å fortelle sønnen hva som skjer i puberteten. Men kan hende jeg tar feil.

[Luftbor]

Nei, det jeg sier er at barn vil uansett få impulser fra begge kjønn, det er ikke til å unngå. Og dersom barn selv føler at de trenger mer impulser fra et bestemt kjønn, så har de mange personer de kan knytte seg til for å få det. Det de virkelig trenger fra foreldre, er kjærlighet, støtte, moralske retningslinjer mm. Og det er begge kjønn like mye i stand til å gi, uavhengig av sammensetning av foreldrepar.

 

Selvsagt vil et menneske i dagens Norge få impulser fra begge kjønn. Problemet er om denne impulsen da kommer x antall år ute i oppveksten. Foreldre er de som står barnet nærmest og som er de daglige omsorgspersoner, det er det ingen tvil om. Dessuten om man faktisk er villig til å la skoleværket stå for oppdragelse. Jeg er sterkt motstander at barn må vente til skoleverket før man oppdager at man skal ha oppdragelse, både fra mannlig og kvinnelig perspektiv. Hvordan kjønnene definerer kjærlighet, støtte og moral er av vital betydning. Det er psykologiske studier som viser at det er noen små forskjeller mellom kjønnene på hvordan de selv oppfatter disse begrepene. Jeg hevder at noen av disse forskjellene ligger genetisk programmert i mennesker basert på det kjønn mann er. Uten blygsel, som mann, vil jeg påstå at evnen til empati er større hos kvinner enn menn.

[Toset]

...

Så hvorfor hører vi voksne mennesker som vokste opp med aleneforeldre, fortelle om savn etter en mors- eller farsfigur i oppveksten?

 

Tja, ikke noe jeg har hørt noe særlig til det der da... Hadde selv en far som jobbet mye under oppveksten og var mye bortreist, men jeg er utrolig nok blitt en ganske normal person uansett jeg

 

 

...

Jeg tror bare mødre kan gi pupp.

Og jeg tror det å gi pupp også er en del av det man kan kalle omsorg og kjærlighet. Og jeg tror at det er lettere for en pappa med tissefant å fortelle sønnen hva som skjer i puberteten. Men kan hende jeg tar feil.

 

Haha, morsmelk-erstatning fra flaske er jeg temmelig sikker på at er ganske utbredt, og selv uten noen kilder i ryggen, tør jeg påstå at selv de barna vokste opp ganske normalt. Og dagens ungdom lærer nok mer om puberteten på nettet og blant kamerater enn de gjør fra pappa. Jeg hadde aldri den far/sønn praten der, men klarte sjokkerende nok å lære meg det uansett!

 

Verden faller nok ikke i grus om noen vokser opp uten en mamma eller pappa, men jeg tror at sjansen er MYE større for at et barn får problemer dersom det vokser opp uten å ha foreldre som elsker det.

[Alvorlig]

Ja, bedre at de lærer om sex og pubertet gjennom Max Hardcore, Peter North og porno på nett. Enig der!

 

Og så er det forresten like naturlig å gi morsmelkerstatning som det er å la TV være barnevakt.

[Ducktoy]

Jeg tror bare mødre kan gi pupp.

Og jeg tror det å gi pupp også er en del av det man kan kalle omsorg og kjærlighet. Og jeg tror at det er lettere for en pappa med tissefant å fortelle sønnen hva som skjer i puberteten. Men kan hende jeg tar feil.

 

Ikke at det teller så mye men den greia med blomstrene og biene fant jeg personlig ut på egenhånd (lenge før jeg fant ut hva internett var for noe), hvordan statistikken er for resten av landet aner ikke jeg, men tipper flere og flere bruker internett og venner til research enn å henvende seg til foreldre.

[Hamnli2]

Ærlig talt, om problemet er at barna vil "mangle" en rollefigur så må vi jo forby aleneforeldre og!

[Toset]

...

 

Selvsagt vil et menneske i dagens Norge få impulser fra begge kjønn. Problemet er om denne impulsen da kommer x antall år ute i oppveksten. Foreldre er de som står barnet nærmest og som er de daglige omsorgspersoner, det er det ingen tvil om. Dessuten om man faktisk er villig til å la skoleværket stå for oppdragelse. Jeg er sterkt motstander at barn må vente til skoleverket før man oppdager at man skal ha oppdragelse, både fra mannlig og kvinnelig perspektiv. Hvordan kjønnene definerer kjærlighet, støtte og moral er av vital betydning. Det er psykologiske studier som viser at det er noen små forskjeller mellom kjønnene på hvordan de selv oppfatter disse begrepene. Jeg hevder at noen av disse forskjellene ligger genetisk programmert i mennesker basert på det kjønn mann er. Uten blygsel, som mann, vil jeg påstå at evnen til empati er større hos kvinner enn menn.

 

Ja, jeg er enig at det er forskjeller på menn og kvinner, men jeg mener at det ikke er absolutte forskjeller. Det finnes feminine menn og det finnes maskuline kvinner, uavhengig av legning. Du skal lete ganske lenge for å få et perfekt foreldrepar, noe jeg mener at barn ikke trenger. Jeg vil også tro at dersom 2 homofile har et barn sammen, er det ikke usannsynlig at de tar på seg litt forskjellige roller.

 

Det som er viktig å huske her, er at med homofile par som har barn, vil det i de aller fleste tilfellene være et veldig ønsket barn. Et slikt par får ikke barn ved et uhell, altså er det gjennomtenkt og kalkulert avgjørelse å ha det barnet. Det er slettes ikke tilfelle for alle hetrofile par. Det er litt vesentlig å ta med når man diskuterer hvor egnet diverse par er til å ha barn...

[Ducktoy]

Hamnli: som jeg nevnte for noen sider tilbake, en to-tre årig utdanning pluss noen år i praksis burde da klare å sile ut alle som er ubrukelige som foreldre.

 

En slik løsning burde klare å skape tilnærmet perfekte rollemodeller uavhengig av kjønn eller legning.

 

edit: la.til.no.

Endret 18. august 2009 av Ducktoy

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Toset]

Ærlig talt, om problemet er at barna vil "mangle" en rollefigur så må vi jo forby aleneforeldre og!

Vil du kalle oppgangen i aleneforeldre for en heldig utvikling?

 

Det spørs da, hvis alternativet er barn som råtner på barnehjem, så ja...

[Luftbor]

Hamnli: som jeg nevnte for noen sider tilbake, en to-tre årig utdanning pluss noen år i praksis burde da klare å sile ut alle som er ubrukelige som foreldre.

 

En slik løsning burde klare å skape tilnærmet perfekte rollemodeller uavhengig av kjønn eller legning.

 

edit: la.til.no.

 

Vel, da er du inne på politisk styring av menneskers sine liv til minste detalj. Hvorfor også ikke bestemme når folk skal dø?

[Luftbor]

Ja, jeg er enig at det er forskjeller på menn og kvinner, men jeg mener at det ikke er absolutte forskjeller. Det finnes feminine menn og det finnes maskuline kvinner, uavhengig av legning. Du skal lete ganske lenge for å få et perfekt foreldrepar, noe jeg mener at barn ikke trenger. Jeg vil også tro at dersom 2 homofile har et barn sammen, er det ikke usannsynlig at de tar på seg litt forskjellige roller.

 

Selvsagt. Men det sier ingenting om det homofile eller lesbiske paret sine maskuline eller feminine trekk.

Du er dermed tilbake på startlinjen der man tar vekk et av kjønnene som man må bøte på senere med utenforstående.

 

Det som er viktig å huske her, er at med homofile par som har barn, vil det i de aller fleste tilfellene være et veldig ønsket barn.

 

Det er ingenting som beviser at man blir gode omsorgspersoner om man ønsker seg barn sterkt. Det er sikkert mangt et hetrofilt par som også har denne følelsen og som i senere år viser seg å ikke være akkurat mønsterforeldre. Poenget er heller ikke ønsket om barn, men om samfunnet som helhet og barnet gavner noe på å bli satt i en setting som er kunstig, ved at de ikke kan få barn sammen (i.e. genetisk en blanding av de to).

 

Et slikt par får ikke barn ved et uhell, altså er det gjennomtenkt og kalkulert avgjørelse å ha det barnet. Det er slettes ikke tilfelle for alle hetrofile par. Det er litt vesentlig å ta med når man diskuterer hvor egnet diverse par er til å ha barn...

 

Som ikke betyr noe som helst. Foster/adoptivforeldre går også igjennom strenge kriterier og har et utgangspunkt som er edelt. Det betyr allikevel ikke at man er sikret en god oppvekst. Ønsket om barn sier ingen verdensting om barnets oppvekst. Å få barn på slump/uhell kan medføre verdens beste oppvekst for alt vi vet.

[Toset]

Ja, selvsagt kan det slå ut begge veier, men et barn som er ønsket vil da vitterlig ha et bedre utgangspunkt? Jeg bare mener at det at barn er ønsket, er et argument for at de har bedre sjanse for å få en kjærlig familie, selv om det ikke nødvendigvis påvirker foreldrenes evner. Men hvis vi skal ha foreldre som holder en viss standard som foreldre, da må vi igang med den utdanningen Ducktoy nevner... Og da er det ingen skille mellom hetrofile og homofile der.

[Zapticon]

Eg meiner det er heilt greitt å vere homofil. Kjenner sjølv ein som er det, han kom ut av skapet for eit år eller to sidan, og hadde heldt det inne sidan 5. klasse. Han fortalde ein historie om då han var på tur med hunden og gjekk til eit stup der tanken "tja, kvifor ikkje berre hoppe utfor" poppa inn i hovudet grunna mobbing og venar som gjekk frå han då dei fann ut han var homofil. La homofile vere homofile!

[Ducktoy]

Hamnli: som jeg nevnte for noen sider tilbake, en to-tre årig utdanning pluss noen år i praksis burde da klare å sile ut alle som er ubrukelige som foreldre.

 

En slik løsning burde klare å skape tilnærmet perfekte rollemodeller uavhengig av kjønn eller legning.

 

edit: la.til.no.

 

Vel, da er du inne på politisk styring av menneskers sine liv til minste detalj. Hvorfor også ikke bestemme når folk skal dø?

 

da kan man spørre seg selv om hvorfor denne debatten om detaljstyringen av homofiles liv.