Hvorfor er jenter svake for "bad boys"

[stigfjel]

Man føler seg kanskje trygg bak muren sin, men det er jaggu ensomt der også.

Ikke når man har gode venner man vet man kan stole på. Da går det fint å være singel. Man er så ensom man gjør det til selv. Fyller man hverdagen med forskjellige aktiviteter, har man nesten ikke tid til å føle seg ensom. Det er så mye å finne på, bare man ser seg rundt.

[TheMartine]

Ikke når man har gode venner man vet man kan stole på. Da går det fint å være singel. Man er så ensom man gjør det til selv. Fyller man hverdagen med forskjellige aktiviteter, har man nesten ikke tid til å føle seg ensom. Det er så mye å finne på, bare man ser seg rundt.

 

Jeg finner det like vanskelig å stole på venner, som på potensielle kjærester. Mennesker er mennesker. Dessuten kan ensomheten være minst like stor når man gjør ting på egenhånd, hvor man blir påminnet om at det hadde vært tusen ganger triveligere å gjøre det sammen med noen.

 

Men alle har sine metoder for å komme seg helskinnet gjennom hverdagen, og du har tydeligvis funnet din.

[stigfjel]

Jeg finner det like vanskelig å stole på venner, som på potensielle kjærester. Mennesker er mennesker. Dessuten kan ensomheten være minst like stor når man gjør ting på egenhånd, hvor man blir påminnet om at det hadde vært tusen ganger triveligere å gjøre det sammen med noen.

Selvfølgelig kan det være vanskelig å vite hvem man kan stole på eller ikke. Det er en utfordring for mange. Tillit er noe av det vanskeligste å bygge opp. Hvis tilliten til en person går istykker, er det bortimot umulig å få tillit til den personen igjen. Jeg er heldigvis så priviligert at jeg har funnet venner jeg vet jeg kan stole på, så det gjør saken enklere. Imidlertid er det ikke bare flaks, men å ha evnen til å kunne vurdere hvorvidt folk er til å stole på eller ikke. Det lærer man hvis man f.eks. går på en skole der de fleste er tvers igjennom falske, og etter å ha opplevd svik.

 

Jeg stiller faktisk høyere krav til tillit hos en potensiell kjæreste enn venner. Det er fordi man gjerne slipper kjæresten nærmere innpå enn hva som er tilfelle med venner. Derfor er det ekstra viktig at man vet at man kan stole på den personen.

Men alle har sine metoder for å komme seg helskinnet gjennom hverdagen, og du har tydeligvis funnet din.

Jada, har vært singel såpass lenge at jeg nå vet hva jeg skal gjøre for å mestre hverdagen, kombinert med at jeg har en veldig sterk vilje, og ikke lar meg kontrollere av andre på noen som helst måte. Istedet for å hele tiden sutre og klage til daglig over ting man ikke får gjort noe med, skal man heller fokusere på det man får gjort noe med. Lukker en dør seg, åpnes en annen. Det er så mye å glede seg over, og man må hele tiden ha det i bakhodet.

 

Jeg har nok virket over gjennomsnittet dyster i mine tidligere poster i denne tråden, men folk har forskjellige erfaringer. Mine erfaringer på dette området har dessverre vært blant de mer sørgelige og triste, men til daglig går det faktisk fint å være meg. Det å hele tiden møte skuffelser hva kjærligheten angår gjør noe med den enkelte som person. Man blir kaldere, hardere, mindre kompromissvillig og langt mer våken for potensielle farer. Det er noe som heter "brent barn skyr ilden".

[Gjest Guest_chucky_*]

Er ganske lik stigfjel trur eg, litt mer asosial er eg nok enn han. Enig med han og gitt. Heller venne seg til tilværelsen som kan komme.

 

Har no hatt det gøy allikavel :o)

[TheMartine]

Jeg er nok enig med deg i mye, stigfjel. I hvert fall mer etter hvert som du moderer innleggene dine litt og gir dem noe mer nyanser, sånn at man ser at du ikke har et helsvart syn på tingene.

 

Tillit er vanskelig, nesten umulig, faktisk. Jeg er sterkt skeptisk til de aller fleste, noen vil kalle det paranoia, jeg vil kalle det livserfaring. Så ja, jeg er nok litt tvetydig her. Jeg gir råd i den ene retningen, og lever selv i en annen retning. Men jeg er i hvert fall ærlig nok til å innrømme det, da.

 

Forresten har jeg faktisk håp ennå, om at det finnes noen der ute. Ikke at det ser lyst ut i tunellen for meg heller, men jeg blir faktisk bare mer motivert av innlegg som dine, for de irriterer meg, og jeg tenker at jeg vil i hvert fall ikke tenke sånn :b

[ahpadt]

Jenter som sier de ikke faller for bad boys = bs

Jenter som sier at alder bare er et tall = bs

 

Hva man kan karakterisere en 'bad boy' som må forøvrig være opp til en selv. Virker som om mange av jentene her har et svart/hvitt-bilde av hva det er og innebærer.

Mens jenter sier at de vil ha en snill person som tar vare på seg, så er den ukjente realiteten bittelitt annerledes.

 

</fakta>

 

Personlig så legger jeg disse jentegreiene på hylla - de har vel egentlig alltid ligget der inntil nå nylig, men det ble ikke noe av så /care - og føyer all min tid til jobbsøking/jobb/bil.

Lærte mine lekser selv angående dette med snillhet, åpenhet, ærlighet og badboyisme nå sist.

Endret 11. mars 2009 av ahpadt

[Godot]

Brent barn lukter også vondt.

 

En kvinne som putter deg i samme bås som enkelte drittsekker som tidligere har forsuret livet hennes, utelukkende basert på kjønn og enkelte tilfeldige (og vage) likheter er veldig lite attraktivt i mine øyne iallefall.

[TheMartine]

Jenter som sier de ikke faller for bad boys = bs

Jenter som sier at alder bare er et tall = bs

 

</spekulasjoner>

[Bonna86]

Jenter som sier de ikke faller for bad boys = bs

Jenter som sier at alder bare er et tall = bs

 

</spekulasjoner>

 

Signerer.

[Petrvs Romanvs]

Mye av diskusjonene rundt om her på forumet synes jeg blir kjedelig, ærligheten er ikke å være politisk korrekt, men heller ikke si ting rett ut. Ehh.. ja.. ehh.. virker som at når man trår i sirupen som gramatikken er så tenker man seg om, men det er ikke nødvendigvis sannheten..

[thai-mat]

Kanskje det er urinstinktene som spiller inn? Bad boys var sikkert bedre beskyttere før i tida...

 

Jeg vet ikke, men et tips er uansett: Bygg aldri livet ditt rundt en enkeltperson. Sørg for at ikke hele tilværelsen faller sammen dersom dama gjør det slutt.

[Godot]

Heh. Det jeg begynner å se meg lei på er PUA-tråden m. utdrag som trekkes frem som en annen bibel til det kjedsommelige.

[stigfjel]

Jeg er nok enig med deg i mye, stigfjel. I hvert fall mer etter hvert som du moderer innleggene dine litt og gir dem noe mer nyanser, sånn at man ser at du ikke har et helsvart syn på tingene.

Det har nok kanskje ikke kommet så klart frem i postene, men har aldri gitt inntrykk av at alt i livet er helsvart.

Tillit er vanskelig, nesten umulig, faktisk. Jeg er sterkt skeptisk til de aller fleste, noen vil kalle det paranoia, jeg vil kalle det livserfaring. Så ja, jeg er nok litt tvetydig her. Jeg gir råd i den ene retningen, og lever selv i en annen retning. Men jeg er i hvert fall ærlig nok til å innrømme det, da.

Etter å ha levd en stund vet man hva man skal se etter, i hvert fall hva venner angår.

Forresten har jeg faktisk håp ennå, om at det finnes noen der ute. Ikke at det ser lyst ut i tunellen for meg heller, men jeg blir faktisk bare mer motivert av innlegg som dine, for de irriterer meg, og jeg tenker at jeg vil i hvert fall ikke tenke sånn :b

Så noen av mine innlegg har irritert deg? Bra! Det var også noe av meningen med innleggene, at de skulle få folk til å gjøre seg opp en mening, og holde diskusjonen levende. Men ingenting av det jeg har sagt er fiksjon.

[ahpadt]

Jenter som sier de ikke faller for bad boys = bs

Jenter som sier at alder bare er et tall = bs

 

</spekulasjoner>

 

Bra at du kapper vekk halvparten av poengene mine da.

 

Forøvrig så koker all denne kjærlighetsgreia ned til et sentralt ord som styrer resten: selvsikkerhet.

Endret 11. mars 2009 av ahpadt

[TheMartine]

Så noen av mine innlegg har irritert deg? Bra! Det var også noe av meningen med innleggene, at de skulle få folk til å gjøre seg opp en mening, og holde diskusjonen levende. Men ingenting av det jeg har sagt er fiksjon.

 

Ja, de har irritert meg i den forstand at jeg synes det må være fælt å ha så lite håp, og jeg vil jo ikke ha det fælt, ergo: Jeg må bygge mer håp i meg selv.

[Petrvs Romanvs]

Kanskje det er urinstinktene som spiller inn? Bad boys var sikkert bedre beskyttere før i tida...

Ja, men å hacke noe slikt appellerer ikke til meg, er nok desillusjonert som jeg er.. som bringer meg til det neste punktet.

Heh. Det jeg begynner å se meg lei på er PUA-tråden m. utdrag som trekkes frem som en annen bibel til det kjedsommelige.

Ja, det er helt forferdelig.

[TheMartine]

Bra at du kapper vekk halvparten av poengene mine da.

 

Ikke noe problem, du!

[brutal_mann]

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke mer, jeg heller. Jeg gir opp menn. Dere er umulige å ha med å gjøre, dere er overfladiske, følelsesløse og selvsentrerte. Møter dere motgang, er det like greit å legge seg ned for godt. Ja. Sånn skal jeg også gjøre fra nå av. Ser ikke poenget i å prøve mer.

 

Skal vi starte en klubb?

Var ikke, men har blitt.

 

Så er spørsmålet hva en skal prøve på? For min del har jeg mine barn så jeg trenger ingen kvinne for reproduksjon lenger. Slik sett holder det å holde kvinner som "kjældeyr" mer en nok. Så tar jeg de tunge relasjoner med kompiser

 

For øvrig: Hva er en feminin hjernaktivitet?

Det er hvilke deler av hjernen som er i bruk hos et våkent menneske. Om en ser på kvinner og menn som grupper tegner det seg helt klare forskjeller. Vedkommende mann som gikk fra mann til kvinne gikk fra å ha en rimelig likhet med menn i sin aktivitet, til å bli kliss lik kvinner.

 

Les hele posten min en gang til. Du har åpenbart ikke skjønt hva jeg skrev.

Om jeg ikke forstod hva du skrev så må jo det bety at vi er enige? Eller?

[Coleridge]

Om jeg ikke forstod hva du skrev så må jo det bety at vi er enige? Eller?

Må det bety det? Det at du ikke skjønte hva jeg skrev betyr ikke at vi egentlig er enige, men at du rett og slett ikke skjønte hvilket poeng jeg forsøkte å få frem.

Endret 12. mars 2009 av Coleridge

[ahpadt]

Forøvrig så koker all denne kjærlighetsgreia ned til et sentralt ord som styrer resten: selvsikkerhet.

 

Quoter meg selv jeg.

 

Jeg tror jeg har fått med meg så og si det meste som har vært skrevet i denne tråden - leste veldig fort igjennom - og kan ikke se noen som nevner alder som en faktor? Med alder eller sosial gruppering så kommer selvsikkerhet inn i bildet. Selvsikkerheten er noe man enten bygger opp veldig fort ved å være i gjenger eller så er det er noe som kommer naturlig, som man må bygge opp over år. Jeg er i sistnevnte gruppe og syntes jeg har kommet ganske langt i forhold til hvordan jeg var for 5-6 år siden.

 

TheMartine, du sier at alder ikke er et tall. La meg gi deg et konkret eksempel: la oss si du er 25 år, ville du blitt sammen med en kar på 21? Nei det ville du ikke, fordi de fleste jenter naturlig tiltrekkes av mer selvsikre personer, og som oftest er de mest selvsikre enda eldre enn jenta selv. Det er ikke uvanlig at en 21-årig jente blir sammen med en type på 29, men at noe skjer motsatt vei er helt sprøtt. Da er man plutselig i forskjellige faser i livet, i forskjellige sosiale grupper, bla bla bla.

 

Som mange andre her så setter jeg dette kanskje litt på spissen - noe jeg gjør naturlig med det meste i livet, hater "grå" personer som forfølger andre og ikke tørr skape noe eget - men samtidig så prøver jeg å nyansere litt.

 

"Bad boy" = selvsikkerhet == alder