Hvorfor er jenter svake for "bad boys"

[stigfjel]

@yvonne2: Å hele tiden møte skuffelser setter spor. Jeg kan f.eks. dumpe folk uten å i det hele tatt bry meg, har gjort det flere ganger før. Og kan finne på å si ganske slemme ting uten å føle det minste snev av dårlig samvittighet. Er grei som bare det mot vennene mine, men hva dating angår er det nå helt slutt. Det tar rett og slett opp for mye energi. Jeg kan faktisk, før jeg har blitt kjent med en jente se om hun er den hun sier eller ikke. Får jeg en dårlig magefølelse med henne, så er det faktisk slik. Det går på hvorvidt hun handler som hun snakker. Og det har hittil vært en regel uten unntak. Det jeg gjør da, er å kutte henne ut tvert, uten anger, uten dårlig samvittighet hvis det hun sier er inkonsistent med hva hun gjør. Det var en gang hvor jeg satte magefølelsen til siden for hennes skyld og prøvde å være grei. Vi var ikke sammen, men jeg var veldig interessert i henne. Og hva førte det til? 1.5 års seigpining, mange tunge tanker osv osv. Aldri mer. Så den snillheten jeg tidligere har hatt, den kommer jeg heretter til å legge på hylla. Verden er urettferdig, det må man bare innse.

 

Edit: er positiv til det aller meste, men akkurat på dette området ser jeg ikke lyst på fremtiden.

Endret 11. mars 2009 av stigfjel

[Sitronsaft]

Har ikke sett gjennom tråden, så vet ikke om noen andre har nevnt dette:

 

Det er laget en tråd om dette på sol.no, hvor det blir diskutert nettopp om badboys for jentene fremfor de "snille" guttene. Har lest nesten hele tråden, er slett ikke verst:

 

http://debatt.sol.no/content/snille-gutter...omment-54831061

[mari-jenta]

Det er nok ganske utbredt, det er i hvert fall det jeg har fått inntrykk av. Men det verste er vel "nice guys" som faller for "bad girls". De blir så tynt psykisk at det ikke er morsomt engang. Det er mange ganger jeg har lurt på hvor i helvete de snille jentene er, for dem er det tydeligvis ikke mange av, i hvert fall ikke single. Når man begynner å komme ut i 20-årene er det slik at de fleste etablerer seg. På studentbyen deler jeg kjøkken med 3 jenter, alle 3 har kjæreste. På kontoret på skolen er jeg også den eneste single, og han ene som sitter der har til og med fått unge. Så det blir nok bare vanskeligere og vanskeligere å finne noen. Men, det er realiteten, og det må man bare takle på best mulig måte. Man kan få et rikt liv som singel også.

 

Jeg er av en annen oppfatning i alle fall,o g de jeg vet om som er sammen med bad-boys er ofte ikke et hakk bedre selv. Jeg tror problemet for dere gutter er at de aller fleste snille jenter er opptatt, eller litt vanskelige å finne, siden slike jenter ofte ikke er de som er mest ute på byen, osv. I tillegg så virker det som at dere er gutter er i overtall.

 

Men ikke vær så negativ, det dukker alltid opp noen. Kanskje det dukker opp noen i morgen - man vet aldri

[stigfjel]

Og mitt poeng var at disse kvinnene veldig ofte forklarer oppførselen sin med at den er genetisk bestemt, og at det er derfor intet de kan gjøre med det. Så det jeg forsøkte å få frem var at jeg tror det i mye større grad skyldes en ukultur som de selv bør være med på å rykke opp med roten. Kjønnsroller har tross alt vært forandret uttallige ganger før, så det er ikke umulig.

Gener har nok noe å si. Men på den andre siden er mennesker ganske forskjellig fra dyr som kun følger instinkt.

[Bonna86]

@yvonne2: Å hele tiden møte skuffelser setter spor. Jeg kan f.eks. dumpe folk uten å i det hele tatt bry meg, har gjort det flere ganger før. Og kan finne på å si ganske slemme ting uten å føle det minste snev av dårlig samvittighet. Er grei som bare det mot vennene mine, men hva dating angår er det nå helt slutt. Det tar rett og slett opp for mye energi. Jeg kan faktisk, før jeg har blitt kjent med en jente se om hun er den hun sier eller ikke. Får jeg en dårlig magefølelse med henne, så er det faktisk slik. Det går på hvorvidt hun handler som hun snakker. Og det har hittil vært en regel uten unntak. Det jeg gjør da, er å kutte henne ut tvert, uten anger, uten dårlig samvittighet hvis det hun sier er inkonsistent med hva hun gjør. Det var en gang hvor jeg satte magefølelsen til siden for hennes skyld og prøvde å være grei. Vi var ikke sammen, men jeg var veldig interessert i henne. Og hva førte det til? 1.5 års seigpining, mange tunge tanker osv osv. Aldri mer. Så den snillheten jeg tidligere har hatt, den kommer jeg heretter til å legge på hylla. Verden er urettferdig, det må man bare innse.

 

Edit: er positiv til det aller meste, men akkurat på dette området ser jeg ikke lyst på fremtiden.

 

Jeg forstår at du tenker som du gjør, jeg gjør faktisk det, for jeg har vært der selv. Jeg har blitt avist så mange ganger før jeg fikk min første (og nåværende) kjæreste som 22 åring. Selv om jeg aldri var i et forhold, så opplevde jeg så mange utrolig teite gutter, som viste interesse, men som behandla meg som dritt. Jeg ga egentlig opp, før kjærligheten plutselig dukket opp.

 

Du har all min medfølelse, men hvis man gir opp, så tenker jeg at man har tapt alt også. Det er dog lett for meg å si, men tenk om du mot all forventning skulle treffe drømmedama, helt uventa?

 

Grunnen til at jeg sier det, er fordi jeg kastet vekk sikkert 5-6 år av mitt liv på egen usikkerhet, da drømmemannen min var der hele tida. Jeg holdt på å kaste vekk sjansen, og jeg grøsser med tanken på at det faktisk kunne gått helt annerledes, at jeg kunne gått glipp av sjansen, den sjansen til å møte en så fin mann. Han var ikke lett å finne, men så hjalp jeg ikke til selv heller. Og det er nesten det verste, at som han sier selkunne vi kanskje hatt et fem år langt forhold bak oss nå.

 

Vel, det nytter ikke å tenke på hva som kunne ha vært, men jeg er evig takknemlig for at jeg tok til vett til slutt.

Endret 11. mars 2009 av yvonne2

[stigfjel]

Jeg tror problemet for dere gutter er at de aller fleste snille jenter er opptatt, eller litt vanskelige å finne...

I de senere årene har jeg kommet til den konklusjonen, ja. Og bedre blir det ikke.

Men ikke vær så negativ, det dukker alltid opp noen. Kanskje det dukker opp noen i morgen - man vet aldri

Vær så snill, spar meg for det utsagnet der. Har hørt dem 1000 ganger tidligere.

[Coleridge]

Og mitt poeng var at disse kvinnene veldig ofte forklarer oppførselen sin med at den er genetisk bestemt, og at det er derfor intet de kan gjøre med det. Så det jeg forsøkte å få frem var at jeg tror det i mye større grad skyldes en ukultur som de selv bør være med på å rykke opp med roten. Kjønnsroller har tross alt vært forandret uttallige ganger før, så det er ikke umulig.

Gener har nok noe å si. Men på den andre siden er mennesker ganske forskjellig fra dyr som kun følger instinkt.

 

Grunnen til at jeg skriver det jeg skriver, er fordi mange bruker biologi som en forklaringsmodell og unnskyldning for absolutt alt, hvilket er feil og veldig irriterende.

[stigfjel]

Grunnen til at jeg skriver det jeg skriver, er fordi mange bruker biologi som en forklaringsmodell og unnskyldning for absolutt alt, hvilket er feil og veldig irriterende.

Hver enkelt har ansvar for sine egne handlinger, uavhengig om man er gutt eller jente. Jeg har hørt bortimot alle unnskyldninger før, og jeg tar ikke dårlige bortforklaringer seriøst lenger. Men det jeg mente var at hvis man blir straffet for å være en grei fyr, må man bare ta konsekvensen av det og slutte med det. Handler ikke om å endre personlighet, men å sørge for å ikke få problemer og hodebry fordi man er snill.

 

Edit:

Du har all min medfølelse, men hvis man gir opp, så tenker jeg at man har tapt alt også. Det er dog lett for meg å si, men tenk om du mot all forventning skulle treffe drømmedama, helt uventa?

Men det som er faktum er at det blir vanskeligere jo eldre man blir. Og hvis du er 22, så er du relativt tidlig ute. Jeg er i siste halvdel av 20-årene, og det blir ikke lettere med årene heller. Folk rundt meg begynner å etablere seg så det holder. Bestekameraten min giftet seg i fjor sommer. En annen kamerat har også fått seg kjæreste, og de har nå bodd sammen en god stund. Så jeg har vel på en måte gitt opp, og slått meg til ro med at jeg kan ende opp alene. Mange frykter mer enn noe annet å ende opp alene, men siden jeg har akseptert at det kan skje har jeg ikke lenger noe å frykte. Det er bedre å gjøre det beste ut av den situasjonen man er i. Jeg kommer overhodet ikke til å lete etter noen i ren desperasjon, hva er poenget med det, egentlig? Eneste man får ut av det er følelse av skam og fornedrighet. Bedre å omfavne de muligheter man har som singel og gå med rak rygg. Og så kan alle de andre jentene som falt for drittsekker eller selv var drittkjerringer bare ha det så godt.

Endret 11. mars 2009 av stigfjel

[TheMartine]

Jøje meg, stigfjel. Man blir ikke automatisk utnyttet og kontrollert hvis man er snill. Alle har godt av å lære seg kunsten å være snill, og forstå hvor grensene går. Det er absolutt ikke noe problem å være snill uten å miste selvrespekten eller la seg tråkke på av andre. Hvis noen ber deg gjøre noe du selv føler er utenfor rimelighetens grenser, så gjør du det simpelthen ikke. Da kan man gjerne fortelle hvorfor man ikke vil gjøre dette, og man kan jobbe sammen med å finne ut hvor grensene går. Snakke sammen, det er flott, vet du.

 

Jeg anser meg selv som både snill og streng. Jeg kjenner mine grenser, følger dem bestemt og sier fra når jeg føler noen tråkker over dem. Er høflig, imøtekommende, generøs og hjelpsom mot alle, helt til de eventuelt behandler meg dårlig eller respektløst. Da mister de samtidig min respekt og velvilje. Dette funker fint for meg.

 

Nå skal det sies at jeg aldri har vært i nærheten av et forhold, og har minst like dårlige erfaringer med det motsatte kjønn som deg. Idioter og drittsekker finner man flust av i begge leire.

[stigfjel]

Jøje meg, stigfjel. Man blir ikke automatisk utnyttet og kontrollert hvis man er snill. Alle har godt av å lære seg kunsten å være snill, og forstå hvor grensene går. Det er absolutt ikke noe problem å være snill uten å miste selvrespekten eller la seg tråkke på av andre. Hvis noen ber deg gjøre noe du selv føler er utenfor rimelighetens grenser, så gjør du det simpelthen ikke. Da kan man gjerne fortelle hvorfor man ikke vil gjøre dette, og man kan jobbe sammen med å finne ut hvor grensene går. Snakke sammen, det er flott, vet du.

Det er overhodet ikke snakk om at jeg lar meg kontrollere eller utnytte på noen som helst måte. Det finner jeg meg ikke i, og slår knallhardt ned på alle slike forsøk. Er overhodet ikke redd for å si fra om sånt. Poenget er en god del automatisk prøver å systematisk utnytte en selv hvis man blir tatt for å være en fin fyr, og det er det som er så synd. Har både sett jenter som blir behandlet som dritt av typene sine, og gutter som ligger langflate etter dem og gjør alt for dem. Vet ikke hva som er mest beklagelig og tragisk. De gutta som lar seg kontrollere har nok ikke like sterk vilje som jeg heldigvis har.

Endret 11. mars 2009 av stigfjel

[brutal_mann]

For øvrig: Hva er en feminin hjernaktivitet?

Det er hvilke deler av hjernen som er i bruk hos et våkent menneske. Om en ser på kvinner og menn som grupper tegner det seg helt klare forskjeller. Vedkommende mann som gikk fra mann til kvinne gikk fra å ha en rimelig likhet med menn i sin aktivitet, til å bli kliss lik kvinner.

[brutal_mann]

Jøje meg, stigfjel. Man blir ikke automatisk utnyttet og kontrollert hvis man er snill.

Jo, en gjør det.

Alle har godt av å lære seg kunsten å være snill, og forstå hvor grensene går. Det er absolutt ikke noe problem å være snill uten å miste selvrespekten eller la seg tråkke på av andre.

Jo, det er en utfordring.

Hvis noen ber deg gjøre noe du selv føler er utenfor rimelighetens grenser, så gjør du det simpelthen ikke.

Det er riktig.

Da kan man gjerne fortelle hvorfor man ikke vil gjøre dette, og man kan jobbe sammen med å finne ut hvor grensene går. Snakke sammen, det er flott, vet du.

Snakke sammen? Når ble det mulig?(Betydelig mer seriøst ment enn hva deet kan oppfattes som)

Jeg anser meg selv som både snill og streng. Jeg kjenner mine grenser, følger dem bestemt og sier fra når jeg føler noen tråkker over dem.

I know

Er høflig, imøtekommende, generøs og hjelpsom mot alle, helt til de eventuelt behandler meg dårlig eller respektløst. Da mister de samtidig min respekt og velvilje. Dette funker fint for meg.

Ditto! Nesten...

Nå skal det sies at jeg aldri har vært i nærheten av et forhold, og har minst like dårlige erfaringer med det motsatte kjønn som deg. Idioter og drittsekker finner man flust av i begge leire.

Og her er kjernen til mitt "nesten" over her. Etter å ha opplevd kvinner i så forbanna mangen år som jeg etter hvert har, så er ting litt motsatt slik sett for min del. Kvinner har ikke min respekt og velvilje før de har bevist at de faktisk fortjener den. Noe en ikke trenger en hel hånd med fingre for å telle en gang... Men de finnes

[TheMartine]

Det er overhodet ikke snakk om at jeg lar meg kontrollere eller utnytte på noen som helst måte. Det finner jeg meg ikke i, og slår knallhardt ned på alle slike forsøk. Er overhodet ikke redd for å si fra om sånt. Poenget er en god del automatisk prøver å systematisk utnytte en selv hvis man blir tatt for å være en fin fyr, og det er det som er så synd. Har både sett jenter som blir behandlet som dritt av typene sine, og gutter som ligger langflate etter dem og gjør alt for dem. Vet ikke hva som er mest beklagelig og tragisk. De gutta som lar seg kontrollere har nok ikke like sterk vilje som jeg heldigvis har.

 

Selvsagt er det dem som alltid vil prøve å utnytte deg. Det er ikke bare jenter som gjør sånn, det er alle. Jeg lever etter følgende regel: Alle som har noe å vinne på å lure meg, kommer til å prøve. Mange ganger har det stemt, og jeg har vært glad for å ha vært forberedt de gangene folk har prøvd seg. Men man går samtidig glipp av mange muligheter og gode relasjoner, hvis man stadig har piggene ut. Nå snakker jeg ikke om deg, for jeg kjenner deg tross alt ikke, men det er slikt jeg har lært av livet.

 

Hvorfor du har gitt opp håpet aner jeg ikke, men jeg kjenner følelesen av hvor avslappende det er å ikke forvente eller håpe noe som helst.

[stigfjel]

Etter å ha opplevd kvinner i så forbanna mangen år som jeg etter hvert har, så er ting litt motsatt slik sett for min del. Kvinner har ikke min respekt og velvilje før de har bevist at de faktisk fortjener den. Noe en ikke trenger en hel hånd med fingre for å telle en gang... Men de finnes

Jada, det finnes ordentlige jenter der ute. Men det er ikke mange av dem, i hvert fall har jeg sett veldig få. Og i likhet med deg har jeg levd en stund, så har sett en god del opp igjennom årene. Verden er urettferdig, og jeg har lært meg å skille mellom ord og handling. Venner er en helt separat greie, men hvis jeg skulle komme i en dating-situasjon (lite sannsynlig slik ting er nå) så vil jeg være svært varsom. Hører på hva hun sier, men jeg følger ekstra godt med hvorvidt hun handler på grunnlag av det hun sier. Er det inkonsistens, bryt kontakten tvert. Og da snakker vi sletting av nr (eventuelt msn), ikke svare, verken tlf, sms, msn, mail osv. Kort sagt, full utradering. Som jeg sa tidligere, selvpining er ikke noe alternativ.

 

Hvis en jente absolutt vil ha en drittsekk, så la henne få ham, og finn heller på noe bedre å bruke tiden på. Hun velger selv. Og får hun problemer, vel, da er det hennes problem. Og skulle hun komme tilbake for å klage og syte over drittsekken, skyv henne ut i kulden.

[TheMartine]

Jo, en gjør det.

 

Nei, man gjør ikke det hvis man ikke lar seg utnytte og kontrollere.

 

Snakke sammen? Når ble det mulig?(Betydelig mer seriøst ment enn hva deet kan oppfattes som)

 

Det ble mulig den dagen man ble villig til å lytte, forstå, være ærlig og dele.

 

Og her er kjernen til mitt "nesten" over her. Etter å ha opplevd kvinner i så forbanna mangen år som jeg etter hvert har, så er ting litt motsatt slik sett for min del. Kvinner har ikke min respekt og velvilje før de har bevist at de faktisk fortjener den. Noe en ikke trenger en hel hånd med fingre for å telle en gang... Men de finnes

 

Javel, så kvinner (ikke menn?) må gjøre seg fortjent til din respekt. Det er helt greit det, men da synes jeg i det minste du kan ha et nøytralt utgangspunkt, og ikke et negativt og fordømmende et.

[brutal_mann]

Jo, en gjør det.

 

Nei, man gjør ikke det hvis man ikke lar seg utnytte og kontrollere.

La meg da utdype. En vil uansett bli forsøkt lurt, bedratt, løyet til og utnyttet. Så må en selv være kald nok (i hodet) til å ungå at disse forsøkene lykkes.

Snakke sammen? Når ble det mulig?(Betydelig mer seriøst ment enn hva deet kan oppfattes som)

 

Det ble mulig den dagen man ble villig til å lytte, forstå, være ærlig og dele.

 

Det har virkelig blitt prøvd... det er ikke uten grunn at det er gitt opp....

Og her er kjernen til mitt "nesten" over her. Etter å ha opplevd kvinner i så forbanna mangen år som jeg etter hvert har, så er ting litt motsatt slik sett for min del. Kvinner har ikke min respekt og velvilje før de har bevist at de faktisk fortjener den. Noe en ikke trenger en hel hånd med fingre for å telle en gang... Men de finnes

 

Javel, så kvinner (ikke menn?) må gjøre seg fortjent til din respekt. Det er helt greit det, men da synes jeg i det minste du kan ha et nøytralt utgangspunkt, og ikke et negativt og fordømmende et.

Har gått fra positivt innstilt, til nøytralt innstilt, til "Bevis for meg at du fortjener min respekt". Wonder how that happened...

 

Sier ikke at det er slik jeg vil at verden skal være, men det er slik jeg har erfart at verden fakisk er

[TheMartine]

La meg da utdype. En vil uansett bli forsøkt lurt, bedratt, løyet til og utnyttet. Så må en selv være kald nok (i hodet) til å ungå at disse forsøkene lykkes.

 

Det kan jeg på lang vei være enig i, ja. Men det hjelper ikke å være paranoid.

 

Det har virkelig blitt prøvd... det er ikke uten grunn at det er gitt opp....

 

Gi opp kommunikasjon? Da er jo løpet kjørt, uansett hvem som skulle falle inn døra hos deg.

 

Har gått fra positivt innstilt, til nøytralt innstilt, til "Bevis for meg at du fortjener min respekt". Wonder how that happened...

 

Sier ikke at det er slik jeg vil at verden skal være, men det er slik jeg har erfart at verden fakisk er

 

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke mer, jeg heller. Jeg gir opp menn. Dere er umulige å ha med å gjøre, dere er overfladiske, følelsesløse og selvsentrerte. Møter dere motgang, er det like greit å legge seg ned for godt. Ja. Sånn skal jeg også gjøre fra nå av. Ser ikke poenget i å prøve mer.

 

Skal vi starte en klubb?

[stigfjel]

La meg da utdype. En vil uansett bli forsøkt lurt, bedratt, løyet til og utnyttet. Så må en selv være kald nok (i hodet) til å ungå at disse forsøkene lykkes.

 

Det kan jeg på lang vei være enig i, ja. Men det hjelper ikke å være paranoid.

Å være paranoid vil forkludre en god del, ja. Men det er noen av oss som snakker av erfaring. Det er dessverre slik det er. Kanskje en gang i fremtiden vil jeg være åpen. Men nå? Nei, vil fokusere på vennskap og være der for dem. Å opppleve gang på gang at man blir forsøkt utnyttet, og se at jenter man har en god tone med velger drittsekker fremfor en selv, det blir man fort lei av. Handler ikke om å legge seg ned, men å fokusere på det man kan få gjort noe med. Og får man ikke gjort noe med kjærligheten, ikke bruk tid på det.

[TheMartine]

Å være paranoid vil forkludre en god del, ja. Men det er noen av oss som snakker av erfaring. Det er dessverre slik det er. Kanskje en gang i fremtiden vil jeg være åpen. Men nå? Nei, vil fokusere på vennskap og være der for dem. Å opppleve gang på gang at man blir forsøkt utnyttet, og se at jenter man har en god tone med velger drittsekker fremfor en selv, det blir man fort lei av. Handler ikke om å legge seg ned, men å fokusere på det man kan få gjort noe med. Og får man ikke gjort noe med kjærligheten, ikke bruk tid på det.

 

Ååh, så noen her snakker av erfaring? Tror du ikke jeg gjør det samme? Tror du ikke jenter kan oppleve nøyaktig de samme svikene som gutter? Er det utenkelig for deg at jeg har mange, mange års erfaring med kyniske gutter som har såret meg gang på gang? Jeg har det, skjønner du. Jeg har erfaring, jeg også. Vonde erfaringer for det aller meste. Men det gagner absolutt ingen å ha en så negativ og paranoid holdning mot andre. Man føler seg kanskje trygg bak muren sin, men det er jaggu ensomt der også.

[Coleridge]

For øvrig: Hva er en feminin hjernaktivitet?

Det er hvilke deler av hjernen som er i bruk hos et våkent menneske. Om en ser på kvinner og menn som grupper tegner det seg helt klare forskjeller. Vedkommende mann som gikk fra mann til kvinne gikk fra å ha en rimelig likhet med menn i sin aktivitet, til å bli kliss lik kvinner.

 

Les hele posten min en gang til. Du har åpenbart ikke skjønt hva jeg skrev.