Om morsmål og tilegnelse av flere førstespråk.

[Lord Britishface]

Er det noen her som har erfaring med eller kunnskap omkring det å lære barn flere enn ett morsmål? Er det noen grense for mange språk et barn kan plukke opp, og kan det på noen måte hemme barnets utvikling ellers?

 

Det er noe jeg har stusset en del på, for det må jo være utrolig fordelaktig å kunne gå inn i skolesystemet med en naturlig evne til forstå opptil flere utenlandske språk. Jeg kan rett og slett ikke se noen ulemper ved å snakke for eksempel engelsk omkring barnet, og dermed gi det et heidundrande forsprang på spåkfronten.

[Potetfar]

Har tenkt tanken selv. Hvis man lærer opp barnet i både norsk og engelsk parallelt, vil det da plukke opp begge som en svamp og bli en kløpper i engelsk?

 

Det kan jo tenkes at det blir for mye å ta opp, at å lære to betydninger av alt og to sett grammatikk på én gang kan bli vanskelig. Men hvis man modererer det tror jeg man kan få en stor fordel. Jeg ble "hjernevasket" med en god del matte da jeg var yngre, og det er jeg glad for i dag. Ser ingen grunn til at ikke det samme skal kunne skje med språk. Kult hvis noen med erfaring med det kunne posta noe.

[Isbilen]

Barn vil få morsmålskompetanse på alle språk de utsettes for i tilstrekkelig grad innen de er omtrent seks år gamle. Det betyr jo at det er visse praktiske hindringer for hvor mye det er mulig å lære seg. Jeg tviler på at det er nok at folk som ikke har engelsk som morsmål lærer ungen engelsk, i hvert fall når det er snakk om uttale.

 

EDIT: Her er en fjong artikkel om temaet vi hadde på skolen for noen år siden: http://inet.dpb.dpu.dk/infodok/sprogforum/spr26/Karen.PDF

Endret 6. mars 2009 av Isbilen

[Lord Britishface]

Det var en spennende artikkel. Takk skal du ha.

 

Neida, det er klart at barnet ikke vil få perfekt kompetanse av å lære språket av noen som har det som andrespråk, og det kan kanskje bli vanskelig å i det hele tatt gi nok input, men det er morsomt å tenke på, synes jeg. Og det vil jo utvilsomt være et kjempefortrinn for noen som vokser opp i dagens samfunn.

[DJ_Dark]

Ettersom jeg jobber i barnehage ser jeg jo barn som kan begge språk (norsk + feks engelsk) da barnet har en norsk og en engelsk forelder, men som oftest snakker de norsk. Selv til foreldrene som ikke snakker så bra norsk.

[Moff]

Møtte en norsk dame som hadde en sønn med en gresk fyr. De bodde i London. Så da ble det gresk, Norsk og engelsk.

 

De sa det tok lang tid før barnet begynte å si fornuftige setninger, men det var akkurat som på rundt 5 års alderen, at han kom over ei kneik og begynte å prate perfekt. Veksla mellom de tre språka

 

Sykt artig og sykt nyttig..

 

Har ikke så mye å gjøre med språk, men det å lære tidlig . Se

 

 

Tror du det påvirker fremtida hennes i stor grad?

Endret 7. mars 2009 av Moff

[DJ_Dark]

Geografinerd

[Erik den Raude]

Er det hu som ikke husker Norge? Dårlig

 

Neida. En burde nesten begynne på skolen som treåring, med mindre av dette barnehagetullet helt til andre- og tredjeklasse. Maaaaaaaaaaaaaange flere pathways og dill og muligheter. Jeg skal i hvert fall passe på at et eventuelt barn blir stimulert fra tidlig av. Tipper det vil takke meg.

[SSSø]

Eksen min snakket flytende spansk, engelsk og norsk. Faren var fra Colombia, moren fra Norge og broren pluss litt annen familie fra USA. Hun lærte spansk og norsk parallelt fra begynnelsen, mens engelsk begynte hun å lære i 5årsalderen. For hun gikk det hvertfall kjempefint. Nå har hun lært seg fransk og kantonesisk i tillegg.

 

Så det kan altså gå helt fint, og gi ungen et kjempe fortrinn, om det er normalt vet jeg ikke noe om.

[PlatinumFlyer]

Jeg vil snakke engelsk til et eventuelt barn, forutsatt at det vokser opp i Norge. Vokser barnet opp i f.eks. USA vil det være aktuelt å snakke norsk med barnet.

[Mynotir]

Om jeg flytter til et annet land vil det være totalt uaktuelt å lære barnet norsk. Resten av slekta skal greie å snakke engelsk til barnet, det skal ikke gå den andre veien. For engelsk skal barnet kunne, uansett hvilket land det bor i.

 

Jeg er enig med Erik den Raude.

[Isbilen]

Så lenge barnet eksponeres for begge språk i ung nok alder går ikke norsk-læringen ut over det andre språket.

[Lord Britishface]

Hvordan foregår egentlig selve innlæringsprosessen i ung alder? Trenger de mye annen stimuli i tillegg til en orale for å ta til seg språk? For jeg har sett blinde barn som snakker godt norsk i relativt ung alder. Og kan de i så fall lære seg et språk ved hjelp av slike "Lær deg *språk*"-lydbøker? Kan det i det minste hjelpe?

 

Her ser jeg potensiale til å lage små språkmaskiner!

[Isbilen]

Nei, det foregår nok på en helt annen og mye mer avansert måte enn når vi voksne lærer språk, og jeg vet ikke hvor langt vi har kommet i å gjennomskue det. Småbarns hjerner er superinnstilt på læring, det er derfor babyer smaker på alt mulig rart. Barn får et inntrykk og skaper en kategori eller plasserer det i en allerede eksisterende hvis inntrykket ligner nok på noe det har opplevd før. Hvor store forskjeller det skal være på ting før det opprettes nye kategorier varierer. For eksempel lærer norske barn ved observasjon at skarre-r og rulle-r brukes til det samme, og lydene "blir" allofoner, som det heter, under samme fonem (minste betydningsskillende enhet i talespråk). Derimot finnes det språk hvor disse to lydene brukes til forskjellige ting, de er altså hvert sitt fonem. Noen afrikanske klikkespråk har et uhyrlig antall distinkte enheter, tror det er snakk om så mye som 150 konsonanter som de klarer å skille mellom. Det sier seg selv at det er vanskelig for oss å lære sånt etter at vi har blitt voksne.

 

Jeg tror (og dette er ren synsing) at fenomener som absolutt gehør og synestesi har sitt utspring i denne kategoridannelsen. Synestesi er rett og slett at barnet ikke etablerer et skarpt nok skille mellom klasser av sanseinntrykk, slik at f.eks. en lyd kan "smake" noe.

Absolutt gehør er, har jeg lest, noe alle barn har, men som de fleste av oss mister etter hvert. Kanskje fordi det er et språklæringsverktøy vi etter hvert ikke har bruk for lenger. På den annen side stiller det spørsmål ved språkets status som sekundærfunksjon ...

Endret 10. mars 2009 av Isbilen

[sandydandy]

Om dere har bbc, så hjelper det faktisk veldig å la barnet se på engelsk barnetv. Riktig uttale, passelig nivå i forhold til at barnet ikke hører engelsk hele tiden, og dessuten interessant nok til at de gidder å se på

 

Den yngste broren min så på engelsk barnetv fra han var bitteliten, og nå som han har begynt med engelskundervisning på skolen, har han et enormt fortrinn både når det gjelder uttale, grammatikk , ordforråd og språkforståelse generelt. Han spiller også engelske data-/tv-/gameboyspill uten problemer, og er flink til å tenke seg til betydningen av ord han ikke forstår i utgangspunktet. Dette er da en gutt på 8 nå, og han kan føre helt vanlige samtaler på engelsk som folk i klassa mi (vg3) sliter med.

 

Jeg har også lagt merke til at folk i mitt nærområde (jeg bor i en nynorskkommune med en dialekt som ligger veldig nært opp til nynorsk) generelt sett er flinkere både i nynorsk og bokmål enn det ungdommer ellers i landet er. Nettopp fordi vi er vokst opp med å ha begge skriftspråkene rundt oss hele tiden (bokmål i bøker og på tv, nynorsk til daglig og på skolen).

 

Det er da også er faktum at jo flere språk man kan, jo enklere blir det å lære nye. Selv om bokmål og nynorsk ikke er ulike språk, har de likevel ulikt utgangspunkt (norrønt og dansk), og man lærer mye ved å sammenligne med språkene man skal lære seg.

 

Ettersom språkkunnskaper blir viktigere og viktigere med den globaliseringen som foregår i dag, er jeg derfor veldig for å ha to skriftspråk i den norske skolen. (Litt off topic, men relevant likevel )

[Allighiero]

Jeg har tenkt litt over dette i og med at jeg går på universitet i england, og hvis jeg blir her og får barn skal det/de definitivt lære norsk i tillegg til engelsk. Hvis jeg flytter tilbake til norge vil jeg også gi en del input på engelsk, siden jeg selv lærte engelsk fra veldig ung alder og har dratt veldig nytte av det.

[Rescue me]

Selv lærte jeg både norsk og samisk når jeg var liten og kan i dag begge deler flytende (dog en del skrivefeil på samisken da jeg ikke har lest eller skrevet samisk så veldig mye og det er et krevende språk å skrive). Faren min som er finsk har sagt at han angrer på at han ikke lærte meg finsk også med det samme .

[Cyberfrog]

Språkene må nok brukes (av folk som snakker dem naturlig) hele tiden rundt barnet det gjelder.

 

Direkte interaksjon med veldig små barn: "Baba" - "Jaaaa, brannbil" / "Yes, you are a baby" er nok bare er en liten del oppi det hele; mer sosialt givende enn det er viktig for fremtidig språklæring.

 

Mener å ha lest om forskning der foreldrene hadde forskjellige førstespråk og ønsket at barnet skulle lære begge - det var etter det jeg husker ingen nevneverdige ulemper for barnet knyttet til dette.

[Skugga]

Jeg har også lest at barn som vokser opp i "beleste og bemidlede hjem" i gjennomsnitt hører 5 millioner (eller noe sånt) flere ord enn barn fra laverestående sosiale klasser. Food for thought!

[Rescue me]

Jeg har også lest at barn som vokser opp i "beleste og bemidlede hjem" i gjennomsnitt hører 5 millioner (eller noe sånt) flere ord enn barn fra laverestående sosiale klasser. Food for thought!

Tallet kan umulig være 5 millioner, finnes nok ikke så mange norske ord. Tanmus store rettskrivningsordbok (8. utgave) har 300 000 ord .