Forelsket; finnes det håp?

[Gjest **Gjest**]

Dette har sikkert mange spurt om før, og jeg er sikker på at jeg ikke er den siste.

 

Uansett, jeg er ei 13 år gammel jente som har blitt håpløst og hodestups forelsket i en gutt i klassen. Jeg sitter med stolen mot veggen, sånn at jeg kan se han, og når han rekker om hånda, ser jeg på han som ser tilbake. Dette holdt på med litt smil av og til og snakking i noen uker (etter at jeg hadde likt ham i ca. 2 mnd). Jeg tenkte at jeg skulle spørre han om han ville bli med ut på kino elns. Jeg hadde ikke mot til å spørre IRL, så jeg spurte han på noe som heter biffit. Da han sa nei, ble jeg knust. Seinere spurte jeg hvorfor, og han svarte at han bare ikke syns jeg er rett for han. Men så snakker vi og ser på hverandre og smiler igjen.

Dette er ganske ca. nylig.

 

Noe som skjedde kanskje tre uker før, var at jeg la en lapp i hylla hans, og han viste den til bestevennen sin. Jeg fikk ikke med meg uttrykket hans, men jeg var en stund overbevist om at han var en dust som ikke syntes at det var noe spesielt eller hemmelig. Jeg hadde kun signert lappen med initialene mine, så det var ikke helt sikkert at han forsto hvem det var. Dette fant jeg ut senere at var grunnen til at han hadde vist lappen; for å spørre hvem det var. I dag spurte han meg igjen (han spurte før, og jeg sa nei, fordi jeg tenkte at jeg hadde gjort en tabbe), og jeg sa nei. Vel, ikke helt nei, men "Hvilken lapp? Hm... La meg tenke litt" det gikk noen sekunder før jeg fikk en lyspære over hodet, og sa at jeg tvilte på at det var meg... Var dette idiotisk?

 

Selv om han har sagt nei, smiler han sjenert og ser på meg.

Han prøver åpenlyst å få oppmerksomheten min, for og så smile...

 

Er det håp, eller leker han bare med meg?

[MasterOfColours]

Jeg syns du bør glemme ham.

Det er stor sjans for at han er såpass egoistisk at han er redd for å miste rang hvis han blir sammen med noen som ikke er med i boblejakke-og-uggs-kulten. Han er tydeligvis litt nysjerrig på deg, men han er ingen godgutt, tro meg.