Møtte tidligere mobber

[Herpeederpee]

Absolutt, men mobbeoffere sitter fortsatt igjen med noe som vil påvirke livet deres i større eller mindre grad, til tross for at mobbingen kun var en 'unge-greie'. Tanken på å tilgi noen som har ødelagt så mye som de har gjort, er veldig vanskelig.

[J@cob]

Tilgi han. En del mobbere ser i voksenhetens retrospektiv hva slags faenskap de har gjort. Brødrene mine har selv opplevd at tidligere mobbere har kommet bort og bedt åpent om unnskyldning og vist anger. Gjør man noe slikt, fortjener man en tilgivelse.

 

Tilgivelse er en ting, men det betyr ikke at du ønsker eller må ha relasjon til personen, det er fritt valg uansett

 

Selvfølgelig. Derfor valgte jeg å ikke presisere det

 

Jeg vil aldri gi mine mobbere tilgivelse for hva de har gjort, jeg sliter selv den dag i dag med hva de påførte meg for over 10 år side i 9 kontinuerlige år. Slikt tilgir man aldri, i alle fall ikke jeg. Om de sliter med fanskapen de gjorde på skolen, beklager å si det men la det være straff nok for dem. Når de har slitt i 9 år med skyldsfølelse og skam over hva de har gjort mot meg, da skal jeg vurdere å tilgi dem.

 

Jeg sier, som sagt, ikke at man automatisk skal like disse menneskene og inngå sosiale forhold med dem. Tro meg. Jeg valset ikke gjennom barne og u.skolen, men jeg har selv opplevd at noen har kommet bort til meg og bedt om unnskyldning. Det ligger ikke i min natur å gnage på bitterheten. Eller. Kansje litt, men jeg prøver å la vær. Å si noen tilgivende ord kostet meg utrolig lite, fant jeg ut. Jeg følte meg faktisk bedre etterpå. "Jøss, dette har virkelig tæret på han", desuten ble han så oppriktig glad når jeg reagerte slik som jeg gjorde. Om andre ikke vil tilgi sine tidligere mobbere, så har jeg full forståelse for det, men jeg holder, om ikke armene, eller kjeften, så i hvert fall sinnet åpent om flere av mine tidligere 'demoner', skulle komme og be om tilgivelse.

 

Har opplevd at det har gått andre veien og. Tidligere mobbere som ikke hadde forrandret seg en dritt og slengte med leppa på fylla. Samme faenskapet opp igjen. Endte med den værste fyllekvelden jeg noen gang har hatt. Masseslagsmål, drittkasting. Jeg husker ikke så mye nå, det er jeg glad for. Ikke tro at jeg sitter her og rosemaler mobbere, romantiserer dem og prøver å presentere de som noen nyfrelste engler, men alle fortjener en ny sjanse.

Endret 15. mars 2009 av J@cob

[Christian86]

Absolutt, men mobbeoffere sitter fortsatt igjen med noe som vil påvirke livet deres i større eller mindre grad, til tross for at mobbingen kun var en 'unge-greie'. Tanken på å tilgi noen som har ødelagt så mye som de har gjort, er veldig vanskelig.

 

Den er veldig vanskelig, men dog det å kunne tilgi er ikke som Jacob sier automatisk å si at alt er glemt, det er et steg for å komme seg videre.

Jeg hadde det heller ikke lett, men jeg kjenner ikke igjen noe bitterhet/sinne over det andre påførte meg, selvfølgelig tenker jeg på det, men den tanken er en som holder meg på jorden...som gjør at jeg ikke svever helt avgårde med egoet mitt.

 

Jeg er sjeleglad for kunnskapen jeg sitter med nå, den har muligens bidratt til at mange av vennene mine har det enklere med seg selv fordi de har en å gå til som sitter med dyrkjøp erfaring...samme har mine eventuelle unger om noe GUD FORBY skulle skje dem...slipper å ende slik med foreldrene mine som sliter med å snakke om følelser, jeg greier det.

 

Jeg forstår som sagt at folk kan slite, jeg sitter nå med en god vennine som jeg er veldig bekymret for pga mobbingen hun har gått gjennom.....og jeg forstår at tilgivelse er lettere sagt enn gjort, dog tror jeg helhjertet på at det er et steg på vei mot å forsones med seg selv og komme seg videre..