Møtte tidligere mobber

[Christian86]

Bærrer en så mye bitterhet og sinne mot disse menneskene?

 

Ja, og i veldig mange tilfeller er ikke det så rart heller, selv om man ikke tjener noe på å være bitter.

 

Selv tror jeg det lureste er å bare overse de man har blitt mobbet av.

 

Nei, ser jo poenget, men samtidig så får det meg til å lure om det som holder en tilbake da ikke lenger er smerten mobberne påførte, men det at en ikke kan komme videre fra der en var?

 

Jeg vet det ikke er enkelt, men samtidig så tenker jeg at hvis en tar feks Jason alvorlig da, så må jo bitterheten nesten ødelegge livskvaliteten når en kan gå til de steg....eller den andre som kastet en inn i en vegg. Ja, jeg kan brekke bena på de som gjorde meg vondt, men jeg snur heller ryggen til dem og går med vennene mine enn å høre på det de eventuelt har å si....dog venner, det blir vi nok aldri, men det er et valg jeg tar basert på hvordan jeg kjenner personen.

[Gjest Gjest]

Mobbing er utilgivelig. Ønsker alle som har mobbet, til tross for unskyldninger, et liv i gjørma, uten penger eller familie. Ingenting gjør opp for å drepe et menneske psykisk for resten av livet..

[Gnurpen]

Klør meg litt i hodet over det som skrives her; folk mobbes for flere år tilbake i tid, og gitt sjansen så kjører de over vedkommende med nærmest full styrke bare for å bevise et eller annet...hva er vitsen? Bærrer en så mye bitterhet og sinne mot disse menneskene?

 

Det har ikke noe med bitterhet eller sinne å gjøre, og det er heller ikke snakk om å kjøre over folk med full styrke. Det er snakk om å bare ikke ha noe med de å gjøre. Ikke være slem med de, ikke være snill med de, bare la livet gå videre, uten kontakt. Jeg ser virkelig ikke noe poeng i å holde kontakt med en som har mobbet meg, har ikke noe behov for det. I teorien hadde det vært kjempefint om mobber angret 100% og mobber og mobbeoffer blir venner i voksen alder, men i realiteten er det lite poeng i jobbe med å få til et sånt vennskap når det er lettere å stifte nytt bekjentskap som faktisk ikke har mobbet deg tidligere.

 

Det var en fyr på barneskolen og ungdomskolen som var ekkel mot meg som har prøvd å ta litt kontakt med meg den siste tiden. Vi bor i 2 forskjellige byer nå, jeg har mange nye venner og føler ikke noe behov for å ha et aktivt vennskap med han. Jeg ønsker han ikke noe vondt og kommer aldri til å være ekkel mot han på noen som helst måte, og jeg kommer til å si hei til han hvis jeg skulle møte han på gata, men noe mer enn det skjer ikke. Nå skal det også sies at han ikke har forandret seg noe særlig. han er grei mot meg, men han er fortsatt en idiot mot andre som faktisk er en aktiv del av livet hans.

Endret 11. mars 2009 av Gnurpen

[Christian86]

Klør meg litt i hodet over det som skrives her; folk mobbes for flere år tilbake i tid, og gitt sjansen så kjører de over vedkommende med nærmest full styrke bare for å bevise et eller annet...hva er vitsen? Bærrer en så mye bitterhet og sinne mot disse menneskene?

 

Det har ikke noe med bitterhet eller sinne å gjøre, og det er heller ikke snakk om å kjøre over folk med full styrke. Det er snakk om å bare ikke ha noe med de å gjøre. Ikke være slem med de, ikke være snill med de, bare la livet gå videre, uten kontakt. Jeg ser virkelig ikke noe poeng i å holde kontakt med en som har mobbet meg, har ikke noe behov for det. I teorien hadde det vært kjempefint om mobber angret 100% og mobber og mobbeoffer blir venner i voksen alder, men i realiteten er det lite poeng i jobbe med å få til et sånt vennskap når det er lettere å stifte nytt bekjentskap som faktisk ikke har mobbet deg tidligere.

 

Det var en fyr på barneskolen og ungdomskolen som var ekkel mot meg som har prøvd å ta litt kontakt med meg den siste tiden. Vi bor i 2 forskjellige byer nå, jeg har mange nye venner og føler ikke noe behov for å ha et aktivt vennskap med han. Jeg ønsker han ikke noe vondt og kommer aldri til å være ekkel mot han på noen som helst måte, og jeg kommer til å si hei til han hvis jeg skulle møte han på gata, men noe mer enn det skjer ikke. Nå skal det også sies at han ikke har forandret seg noe særlig. han er grei mot meg, men han er fortsatt en idiot mot andre som faktisk er en aktiv del av livet hans.

 

Nå beskriver jo du et reaksjonsmønster totalt ulikt det andre her utviser i sine poster, så du bommer kanskje ikke litt på det du ville motsi?

Det du beskriver er jo normalt, og samme som jeg beskrev at jeg selv gjør i siste post. Påstanden om bitterhet var jo mer rettet mot de andre postene med mer uheldig innhold kan en si.

[Gnurpen]

okei, vanskelig å vite hvilke poster du sikter til når du ikke siterer, men da er vi hvertfall enige.

[Jethrotulling]

I enkelte tilfeller har også mobberen psykiske traumer i ettertid. Jeg synes dere bør skvære opp. Han forsøker antakelig å bli venn med deg for å føle seg bedre ift. egen samvittighet, og føler at han skylder deg å være litt hyggelig.

 

For all del - det er selvfølgelig den som blir mobbet som er offeret, og den som sannsynligvis har størst problemer med mobbingen i ettertid, men mobbere kan også bli plaget av psykiske problemer. Og det er jo bare naturlig, egentlig. De burde få dårlig samvittighet. Kanskje er det likegreit. Det er jo mobberens feil.

[Bear^]

Jeg har møtt dem som tidligere mobbet meg, og jeg har snakket med dem på helt vanlig måte. Ganske enkelt fordi jeg personelig er kommet over denne tiden. Jeg gidder ikke dvæle i fortiden lengere, den tid er over. Selv om jeg aldri blir å takle dem som "venner" så synker jeg heller ikke så lavt at jeg er nede på deres nivå, jeg er et bedre menneske enn de var.

[Bikeridr]

Jeg er selv et mobbeoffer. Til det nivå at jeg flere ganger vurderte selvmord siden jeg ikke var "verdt" noenting.

 

Min personlige mening er at mobbere burde brennes langsomt ihjel i sitt eget fett. Samtidig er jeg rimelig ikkevoldelig av natur, så da får man heller bare unngå dem.

 

Det er iallefall én ting jeg står fast ved:

1.) De får aldri tilgivelse av meg. Hvorfor skal de få "reparert" samvittigheten sin etter at de ødela store deler av barndommen og ungdomstiden min?

 

Jeg er nå godt voksen og har fått et fantastisk og verdifullt liv sammen med min kone og de ekte vennene mine. Det er mulig mine meninger er "barnslige", hvilket jeg driter flatt i, jeg har det svært bra i dag og ingen trenger å ødelegge det.

 

Jeg har også truffet noen av mobberne mine som gjerne i en kameratslig tone begynner med; "Hallais der, lenge siden sist, hvordan går det?" osv.

Jeg har ett standardsvar til dem: "Jeg kan ikke på noen måte se at jeg skal trenge å føre samtale med deg."

Som regel blir de ganske målløse og kommer ikke på noe mer å si, før de etter etpar sekunder skjønner at de ser tåpelige ut og bare begynner å gå vekk..

En sjelden gang har jeg opplevd at de prøver å "beklage" seg. Da kommer mitt standard svar nr to: "Vel, det toget er gått, hadet."

Denne siste pleier å få tomskallene til å forlate åstedet.

[Gjest tidligeremobbeoffer]

Vel jeg har bestemt meg for å bare høflig avvise ham om han prøver å være kamerat. Jeg kommer kanskje til å ignorere han i fremtiden for jeg må ærlig si jeg føler det er ubehagelig hver gang jeg tenker på han og da hjelper det nok ikke å være på hils med han heller. Alikevel så føler jeg det er feil av meg og først være på hils med han og så ignorere han av ingen synlig grunn. Kanskje jeg bare er for snill..

[J@cob]

Tilgi han. En del mobbere ser i voksenhetens retrospektiv hva slags faenskap de har gjort. Brødrene mine har selv opplevd at tidligere mobbere har kommet bort og bedt åpent om unnskyldning og vist anger. Gjør man noe slikt, fortjener man en tilgivelse.

[Gjest tidligeremobbeoffer]

Jeg har tilgitt ham men jeg er ikke interessert i noe mer kontakt.

[Christian86]

Tilgi han. En del mobbere ser i voksenhetens retrospektiv hva slags faenskap de har gjort. Brødrene mine har selv opplevd at tidligere mobbere har kommet bort og bedt åpent om unnskyldning og vist anger. Gjør man noe slikt, fortjener man en tilgivelse.

 

Tilgivelse er en ting, men det betyr ikke at du ønsker eller må ha relasjon til personen, det er fritt valg uansett

[dabooo]

dette høres sikkert litt på katen ut, men jeg setter faktisk stor pris på at jeg blei mobbet som yngre, var ikke den alle rakka ned på men fikk en god del komentarer.

 

Føler selv den dag i dag at jeg er veldig mye sterkere sykisk en jeg ellers hadde vært, men så skal det sies at jeg aldri lot meg "knekke" av de som plaget meg.

 

Den dag i dag så er det fortsatt mange gode venner og bekjente som har alle mulige navn på meg (er feit).

Men føler at pga hva som ble sagt i yngre alder, så tenker jeg ikke over sånt lengre engang.

 

Regner ikke med at alle har det sånn akkurat, men den mobbingen som var rettet mot meg gjorde så jeg lærte meg og gi faen, som jeg kaller det.

 

Har også tidligere hørt mange venner kommentere at de sliter mentalt med stress fra folk som rakker ned på dem eller blir hærsjet med på jobben pga at de utpreger seg for og være svake, men etter en god del snakk med meg føler de at det faktisk ligger noe bak mottoet mitt: Lær deg og gi faen!

Endret 14. mars 2009 av dabooo

[TheNarsissist]

Be han dra til helvette.

[AvidGamer]

Jeg har tilgitt ham men jeg er ikke interessert i noe mer kontakt.

 

Enkelt og greit si det til han. Neste gang du treffes sier du bare "Hør, jeg tilgir deg for alt det som skjedde, men jeg har ingen ønske å holde kontakt eller være venner med deg. Håper du kan respektere det."

[Capria]

Jeg kan være hyggelig mot mobbere jeg møter nå når jeg er eldre, men jeg kommer aldri til å tilgi noen av dem, til tross for at flere av dem har spurt. Mulig jeg tenker annerledes på det når jeg blir enda eldre.

[Bear^]

Tilgi han. En del mobbere ser i voksenhetens retrospektiv hva slags faenskap de har gjort. Brødrene mine har selv opplevd at tidligere mobbere har kommet bort og bedt åpent om unnskyldning og vist anger. Gjør man noe slikt, fortjener man en tilgivelse.

 

Jeg vil aldri gi mine mobbere tilgivelse for hva de har gjort, jeg sliter selv den dag i dag med hva de påførte meg for over 10 år side i 9 kontinuerlige år. Slikt tilgir man aldri, i alle fall ikke jeg. Om de sliter med fanskapen de gjorde på skolen, beklager å si det men la det være straff nok for dem. Når de har slitt i 9 år med skyldsfølelse og skam over hva de har gjort mot meg, da skal jeg vurdere å tilgi dem.

[Kjeven]

En i klassen min skrev dette på russekortet: "Tilgi alltid dine fiender, det er ingenting som irriterer dem mer", og jeg må si vedkommende har et poeng der. Hvis han virkelig føler seg ille pga. det han har gjort, så kan faktisk en eventuell tilgivelse fra deg få ham til å føle seg enda verre.

 

Og hva er det?

 

Jo, det er bra det.

[Herpeederpee]

Tilgi han. En del mobbere ser i voksenhetens retrospektiv hva slags faenskap de har gjort. Brødrene mine har selv opplevd at tidligere mobbere har kommet bort og bedt åpent om unnskyldning og vist anger. Gjør man noe slikt, fortjener man en tilgivelse.

 

Så du mener at jeg bør tilgi de som har mobbet meg og late som at alt er greit, bare fordi de etter mange år greier å presse frem en unnskyldning? Ikke faen.

 

Min psykiske helse er såpass langt nede at jeg sliter med å gjøre daglige ting som mange tar som en selvfølge og kunne gjøre. Jeg kan ikke gjøre noe så enkelt som å for eksempel handle, gå til frisøren eller gå til en skoletime uten å måtte forberede meg mentalt på hva som kan oppstå av sosiale situasjoner. Det og føre helt vanlige samtaler med klassekamerater som jeg har "kjent" i 3 år, er utrolig vanskelig og det skjer svært sjeldent. På grunn av mobbingen jeg opplevde på barneskolen, har jeg selv satt hindringer for meg selv av hva jeg kan gjøre sosialt (og jeg ser faktisk hvor latterlig det er, men det er ikke akkurat noe man bare bestemmer seg for å slå seg fri fra.), og som resultat av dette fortsetter jeg nå et tredje år på rad i en depresjon som jeg enda ikke har greid å komme ut av.

 

Joda, tidligere mobbere fortjener virkelig å få vite at de varige skadene de har gjort kan bli tilgitt bare ved at de åpner kjeften sin i et par usle sekunder.

Endret 15. mars 2009 av Thriven

[Bytex]

De fleste kommer til sansene og slutter å mobbe når de er voksne. Det er bare en unge-greie, selv for mobberne.